2.7 Folkevalgte organer og administrasjonen
Komiteen er enig med departementet
i at kommunene skal ha stor frihet til etablere de organer de trenger,
og stor frihet til å organisere sin virksomhet slik de ønsker, ved
at loven peker på en rekke ulike organer. Komiteen mener dette vil
styrke det lokale selvstyret.
Når det gjelder
hvem som skal være å anse som folkevalgte, viser komiteen til departementets
vurdering i punkt 9.2.4 i Prop. 46 L (2017–2018). Som utgangspunkt
er alle medlemmer i et folkevalgt organ, folkevalgte. De vil være
valgt av kommunestyret eller et annet folkevalgt organ. I tillegg
til slike folkevalgte organer vil den nye kommuneloven regulere
enkelte andre kommunale organer. Der det unntaksvis gis egne oppnevningsregler
for disse, vil det kunne være anledning for andre enn kommunestyret
til å oppnevne eller utpeke medlemmer av organet. Det følger av
proposisjonen at medlemmer av et organ som er valgt inn av andre
enn et folkevalgt organ, som for eksempel ansattes representanter
i partssammensatte utvalg, ikke vil være å anse som folkevalgte
etter kommuneloven.
Komiteen er enig i denne
vurderingen. Komiteen mener
at utgangspunktet for hvem som anses for å være folkevalgt, må være
hvem som har valgt personen inn i organet. Dersom det er innbyggerne
eller et folkevalgt organ som har valgt personer inn i et organ, blir
disse i utgangspunktet å anse som folkevalgte.
Den samme vurderingen
må ligge til grunn når det gjelder medlemmer i andre kommunale organer
etter komiteens forslag til ny § 5-2. Hvis det ikke er et folkevalgt
organ som har valgt personen inn i et slikt organ, vil medlemmet
heller ikke være å anse som folkevalgt. Dette betyr for eksempel
at personer som er oppnevnt av øverste administrative leder i kommunen
eller fylket til å være medlem av styret for en institusjon, jf.
§ 5-2 andre ledd bokstav b, ikke er å anse som folkevalgt.
Dette er, slik komiteen oppfatter
det, i tråd med departementets forslag til § 5-1 fjerde ledd. At
enkelte av disse organene nå foreslås endret fra å være «folkevalgte
organer» til å bli «andre kommunale organer», jf. forslaget til
ny § 5-2, endrer ikke på dette. Medlemmer av andre kommunale organer
som ikke er valgt inn av folkevalgte organer, blir ikke å anse som
folkevalgte.
Komiteen mener videre at
det må gjøres unntak fra hovedregelen om at personer som et folkevalgt
organ har valgt inn i et folkevalgt organ, er å anse som folkevalgte.
Etter regjeringens lovforslag vil for eksempel en kommunedirektør
som velges av representantskapet i et kommunalt oppgavefellesskap
til å være medlem av et underordnet styringsorgan, være å anse som
folkevalgt. Komiteen mener
at selv om det er et folkevalgt organ – representantskapet – som
har valgt kommunedirektøren, er det lite naturlig å anse vedkommende som
folkevalgt. Man må legge til grunn at vedkommende er valgt inn i
styringsorganet i kraft av sin stilling.
Komiteen tilrår derfor å
presisere dette i § 5-1 fjerde ledd.
Så vidt komiteen kan
se, er det ikke andre tilfeller hvor det er aktuelt for et folkevalgt
organ å velge inn personer fra den administrative ledelsen i et
folkevalgt organ. Lovforslaget bygger på at personer fra den administrative
ledelsen i kommunen som regel ikke skal kunne velges inn i folkevalgte
organer og heller ikke inn i andre kommunale organer. Dersom det
skulle være andre organer hvor lovteksten ikke eksplisitt forbyr
å velge noen fra den administrative ledelsen inn i et folkevalgt
eller et annet kommunalt organ, er det komiteens klare mening at
disse ikke skal anses som folkevalgte. Komiteen mener det ikke er
ønskelig at den administrative ledelsen i kommunen i enkelte sammenhenger
skal kunne opptre som folkevalgte.
Komiteen tilrår at kommuneloven
§§ 5-1 og 5-2 første ledd, andre ledd bokstav a-d og tredje ledd
skal lyde:
Ǥ 5-1 Folkevalgte organer
Folkevalgte organer
skal opprettes etter bestemmelsene i denne loven eller etter bestemmelser
om slike organer i andre lover.
Folkevalgte organer
etter denne loven er
-
a) kommunestyre
og fylkesting
-
b) formannskap
og fylkesutvalg
-
c) kommuneråd og
fylkesråd
-
d) utvalg, inkludert
kommunedelsutvalg og kontrollutvalg
-
e) arbeidsutvalg
-
f) felles, folkevalgt
nemnd i vertskommunesamarbeid
-
g) kommunestyre-
og fylkestingskomiteer
-
h) styret for deler
av den kommunale eller fylkeskommunale virksomheten i parlamentarisk
styrte kommuner eller fylkeskommuner
-
i) representantskap
og andre styringsorganer for et interkommunalt politisk råd
-
j) representantskap
for et kommunalt oppgavefellesskap
-
k) et kommunalt
eller fylkeskommunalt folkevalgt organ hjemlet i særlov.
Folkevalgte organer
som er nevnt i andre ledd bokstav a til d og g, skal ha navn som
inkluderer den betegnelsen som er brukt om organet der. I navnet
kan betegnelsen by eller herad brukes i stedet for betegnelsen kommune.
Med folkevalgte
menes i denne loven medlemmer av kommunestyret og fylkestinget og
personer som et folkevalgt organ har valgt inn i et folkevalgt organ
eller et annet kommunalt organ etter § 5-2. Personer nevnt i § 7-3
første ledd bokstav b og c og som er valgt inn i underordnet styringsorgan
i kommunalt oppgavefellesskap, er likevel ikke å anse som folkevalgte.
§ 5-2 Andre kommunale organer
Andre kommunale
organer skal opprettes etter bestemmelsene i denne loven.
Andre kommunale
organer etter denne loven er
-
a) partssammensatte
utvalg
-
b) styret for en
institusjon
-
c) underordnete
styringsorganer for et kommunalt oppgavefellesskap
-
d) styret for et
kommunalt eller fylkeskommunalt foretak
For øvrig gjelder
de samme bestemmelsene som for folkevalgte organer etter § 5-1.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, viser til flertallets tilråding til
§ 5-12 og tilrår at § 5-2 andre ledd bokstav e) skal lyde:
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at for å fange opp
at også annen medvirkningsordning for ungdom enn et ungdomsråd skal
være et «kommunalt organ» på linje med ungdomsråd, fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Kommuneloven
§ 5-2 andre ledd bokstav e skal lyde:
Komiteen viser til
at som følge av at komiteen tilrår en ny § 5-2 sammenliknet med
forslaget i proposisjonen, endres de etterfølgende bestemmelsene
i lovforslagets kapittel 5, slik at § 5-2 blir § 5-3 osv. Som følge av
disse endringene tilrår komiteen også enkelte henvisningsendringer
i andre bestemmelser.
Komiteen mener
det er riktig at stillingstitler er mest mulig kjønnsnøytrale, men
har merket seg at regjeringen ikke viderefører utvalgets anbefaling
om pålegg på dette punkt.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at betegnelsen «rådmann» er en
godt innarbeidet tittel på kommunenes øverste administrative leder.
Det er også andre titler med kjønnshenvisning, som jordmor og fylkesmann,
som ut fra lang tradisjon er innarbeidet som stillingsbetegnelser,
og som fortsatt er ønsket benyttet.
Komiteen støtter
at personalansvar og myndighet for kommunens tilsatte tillegges
kommunens øverste administrative leder.
Komiteen har merket seg regjeringens
syn på at enkeltpersoner ikke bør kunne delegeres myndighet til å
treffe vedtak i saker som har prinsipiell betydning, og støtter
regjeringens syn om at prinsipielle saker skal behandles av folkevalgte
organer, og at vedtaket i saken treffes der.
Komiteen støtter forslaget
om å lovfeste at delegeringsadgangen til andre rettssubjekter bare
kan benyttes «så langt lovgivingen åpner for det» for saker som gjelder
lovpålagte oppgaver.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, mener at kommunene skal opprette
ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom på linje med
eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse. Det vises til
at spørsmålet om lovfesting av lokale ungdomsråd er utredet i NOU
2011:20 Ungdom, makt og medvirkning, og at Kommunal- og regionaldepartementet,
i samarbeid med Arbeidsdepartementet og Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet høsten 2013 sendte ut et høringsnotat
om lovfesting av medvirkningsordning for ungdom. Flertallet mener
det er viktig at barn og unge gis mulighet til å medvirke, påvirke,
reise egne saker og delta i demokratiske prosesser i lokaldemokratiet
gjennom et eget organ hvor medlemmene blir valgt av kommunestyret
eller fylkestinget.
Flertallet viser til at barn
og unges rett til å bli hørt er tydelig i barneloven §§ 31-33, i
Grunnloven § 104 og i FNs barnekonvensjon artikkel 12. FNs barnekomité
i Genève skriver også om viktigheten av at barn og unge blir hørt
i ungdomsråd i sin generelle kommentar om artikkel 12 i barnekonvensjonen. Flertallet mener
disse forpliktelsene og den åpenbare fordelen det er for samfunnet
at barn og unge engasjerer seg, tar ansvar, deltar og blir hørt,
gjør at det derfor ikke kan være opp til den enkelte kommune om
en vil sikre dette eller ikke.
Flertallet mener det er avgjørende
at ungdomsrådene eller medvirkningsorganene gis reell innflytelse
og arbeidsvilkår som må til for å gjøre en god jobb på vegne av
kommunenes barne- og ungdomsbefolkning. Dette vil forutsette at
ungdomsrådene eller medvirkningsorganene sikres økonomiske ressurser
til sitt arbeid, at kommunene tar ansvar for at de unge får informasjon
om hvilke saker og hvilke prosesser som er i gang i kommunene, og
at kommunene legger til rette for aktiv medvirkning i saker på et
tidspunkt i behandlingen som gjør påvirkning mulig.
Flertallet viser til merknader
og forslag ved behandlingen av Prop. 65 L (2016–2017), jf. Innst.
319 L (2016–2017) og Representantforslag 131 (2014–2015) i Innst.
54 S (2015–2016) om å lovfeste ungdomsråd. På den bakgrunn fremmer flertallet forslag
om at ungdomsrådene skal opprettes på lik linje med eldreråd og råd
for personer med funksjonsnedsettelse.
Flertallet tilrår derfor
flere endringer i lovforslaget § 5-11 – som endres til § 5-12 –
slik at den skal lyde:
«§ 5-12 Eldreråd, råd for
personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan
for ungdom
Kommunestyret og
fylkestinget skal selv velge et eldreråd, et råd for personer
med funksjonsnedsettelse og et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan
for ungdom.
Flertallet av medlemmene
i eldrerådet skal på valgtidspunktet ha fylt 60 år.
Ungdomsrådet eller
annet medvirkningsorgan for ungdom skal ha en valgperiode på inntil
to år. Medlemmene i ungdomsrådet eller annet medvirkningsorgan for
ungdom skal på valgtidspunktet ikke ha fylt 19 år.
Rådene eller annet
medvirkningsorgan for ungdom er rådgivende organer for kommunen
eller fylkeskommunen og har rett til å uttale seg i saker som gjelder
henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom.
Departementet gir
forskrift om oppgaver, organisering og saksbehandling for rådene
eller annet medvirkningsorgan for ungdom.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener barns og ungdoms medvirkning
er viktig for demokratiutvikling og for å utvikle barne- og ungdomspolitikken
i kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer viser til
at de aller fleste kommuner i dag har medvirkningsordninger, som for
eksempel barne- og ungdomsråd. Situasjonen i fylkeskommunene er
i hovedsak som for kommunene.
Disse medlemmer mener det
betydelige omfanget av lokale medvirkningsordninger for ungdom viser
at norske kommuner og fylker ønsker ungdoms innspill og engasjement
velkommen. Det at et mindretall av kommuner og fylkeskommuner ikke
har formaliserte ordninger, kan ha ulike årsaker og trenger heller
ikke bety at ungdom i disse lokalsamfunnene ikke blir hørt. Etter disse medlemmers oppfatning
er det uansett lite som tilsier at det er behov for å pålegge kommunene en
lovfestet etablering av ungdomsråd, uavhengig av de vurderingene
både ungdom og andre gjør lokalt. Disse medlemmer har tillit
til at hvis ungdommen selv og/eller de «voksne» i en kommune eller
et fylke ser behov for å formalisere ungdoms medvirkning, vil dette
komme på plass, noe den omfattende utbredelsen av ungdomsråd, uten
forutgående lovfesting, faktisk viser.
Disse medlemmer mener denne
tilnærmingen gir gode rammer for medvirkning samtidig som handlingsrom
for lokaldemokratiet ikke innsnevres. Disse medlemmer mener av
samme grunner at medvirkningsorgan for ungdom ikke bør
lovfestes.
Disse medlemmer støtter lovforslaget
i proposisjonen og fremmer derfor følgende forslag:
«Kommuneloven
§ 5-12 skal lyde:
§ 5-12 Eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse
og ungdomsråd
Kommunestyret og
fylkestinget skal selv velge et eldreråd og et råd for
personer med funksjonsnedsettelse. Flertallet av medlemmene i eldrerådet
skal på valgtidspunktet ha fylt 60 år.
Kommunestyret eller
fylkestinget kan selv velge et ungdomsråd. Ungdomsrådet skal ha
en valgperiode på inntil to år. Medlemmene i ungdomsrådet skal på
valgtidspunktet ikke ha fylt 19 år.
Rådene er rådgivende
organer for kommunen eller fylkeskommunen og har rett til å uttale
seg i saker som gjelder henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse
og ungdom.
Kommunestyret eller
fylkestinget kan selv etablere en annen medvirkningsordning for
ungdom enn et ungdomsråd. Andre ledd andre og tredje punktum og tredje
ledd gjelder tilsvarende for funksjonstiden og oppgavene til en
slik annen medvirkningsordning og valgperioden for representanter
til ordningen.
Departementet gir
forskrift om oppgaver, organisering og saksbehandling for rådene
og annen medvirkningsordning for ungdom.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener det er viktig at rådene gis rett til å ta politiske initiativ
som kommunen må besvare, og mulighet til møte-, tale- og forslagsrett
i kommunestyret. Flertallet viser
til at det vil være behov for nasjonale retningslinjer som sikrer
viktige overordnede hensyn som rett til informasjon til riktig tid,
tilgang til sakspapirer og struktur på hvordan rådets syn skal framkomme
og følge med i sakspapirer. Innenfor disse nasjonale minimumsretningslinjene
er det viktig at barn og unge lokalt kan påvirke arbeidsform, hvordan rådet
skal fungere, og hvilke saker de skal engasjere seg i.
Flertallet fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utforme nasjonale retningslinjer for ungdomsråd.»