Dokument 8:213 S (2017-2018)
- Representantforslag om å utrede fjerning av 350-kronersgrensen
for varesendinger fra utlandet
Jeg viser til brev
20. april 2018, hvor det bes om min uttalelse til forslaget i Dokument
8:213 S (2017-2018) om å utrede fjerning av 350-kronersgrensen for
varesendinger fra utlandet.
Som forslagsstillerne
viser til skal det ikke svares toll, merverdiavgift eller særavgifter
ved vareforsendelser fra utlandet med verdi under 350 kroner. Frakt-
og forsikringskostnader skal medregnes i vareverdien. Fritaket gjelder
ikke alkoholholdige produkter eller tobakksprodukter. Slike varer
er fritatt fra deklareringsplikten ved innførselen. Disse varene
er også fritatt i avsenderlandet, så varene kommer inn på markedet
i Norge uten avgifter.
Jeg er godt kjent
med utfordringene knyttet til dagens avgiftsfritak og at det medfører
en ulik skattemessig behandling av varer som selges i det innenlandske
markedet og varer som bestilles fra utlandet. Skatte- og avgiftssystemet
bør generelt utformes så nøytralt som mulig. Målsetningen om nøytralitet
må imidlertid også balanseres mot andre viktige hensyn. Fordi varer med
lav verdi kan unntas fra plikten til deklarering, sikrer fritaket
at å importere varer med lav verdi ikke medfører uforholdsmessig
høye kostnader sammenliknet med varens verdi. Uten et slik unntak
kan avgiftsregelverket bli en barriere mot internasjonal handel
i dette varesegmentet.
Innførsel av varer
til Norge utløser plikt til deklarering. Dette legger til rette
for kontroll med vareførselen inn og ut av landet, og for innkreving
av statens inntekter fra blant annet merverdiavgiften. Staten oppkrever ingen
gebyrer knyttet til tollekspedering. Det er imidlertid vanlig at
transportørene som deklarerer varene på vegne av privatpersonene
tar seg betalt for dette. Dette er en pris for en tjeneste på lik
linje med at kunden må betale for transport og lagerhold.
Kostnadene knyttet
til tollekspedering avhenger i praksis blant annet av prisen på
den importerte varen. En av Norges største speditører tar seg betalt
ca. 350 kroner for å tollekspedere varer som følger de ordinære
fortollingsprosedyrene. For å legge til rette for kostnadseffektiv
innførsel, gis transportørene etter søknad tillatelse til såkalt
periodisk samlefortolling. Dette innebærer at transportøren kan
samle flere enkeltforsendelser på én deklarasjon og levere for en
periode. Hos samme speditør var prisen for deklarering etter en
slik fortollingsprosedyre ca. 160 kroner.
Varer med verdi
under 350 kroner er som nevnt fritatt for deklareringssplikten og
det påløper derfor ingen kostnader knyttet til tollekspederingen.
Frakt og eventuelle lagerkostnader mv. blir priset på vanlig måte.
Dersom avgiftsfritaket for småforsendelser fjernes, må slike varer
på vanlig måte tollekspederes. Dette vil igjen medføre kostnader
knyttet til tollekspederingen. Tolletaten har opplyst meg at Posten
Norge innførte totalt 45 mill. brev og pakker til Norge fra utlandet
i 2016, hvorav 1 mill. var pakker med verdi over 350 kroner som
ble deklarert. De resterende 44 mill. er hovedsakelig brev, men omfatter
også vareforsendelser med verdi under 350 kroner som ikke er deklarasjonspliktige.
Tolletaten vet ikke hvordan de 44 mill. fordeler seg mellom brev
og pakker. Omfanget av innførsel av varer med verdi under 350 kroner
er usikker, men tallene over skisserer noen av utfordringene det
å avvikle dagens avgiftsfritak vil medføre. Dersom avgiftsfritaket
for småforsendelser skal avvikles, må det gjennomføres på en måte
som hensyntar behovet for kostnadseffektiv innførsel av varer i dette
prissegmentet.
Forslagsstillerne
trekker i forslaget frem den finske egenfortollingsløsningen. Jeg
vil understreke at det også i Norge er etablert en slik elektronisk
egenfortollingsløsning som hovedsakelig har samme innretning som den
finske løsningen. I både Norge og Finland innebærer egenfortollingsløsningen
at privatpersoner som importerer varer til Norge, kan deklarere
varene på egen hånd via en elektronisk portal. I slike tilfeller
kan transportøren ikke kreve betalt for tollekspederingen. I Norge
har det i praksis vist seg at transportørene - dersom forbrukeren
velger å deklarere varene på egen hånd - i stedet krever et lagringsgebyr
mv. Slik prissettingen foregår blant aktørene i dette markedet i
dag, er det derfor lite å tjene på å deklarere varene på egen hånd
i Norge. Dette synes jeg er lite tilfredsstillende.
Det er viktig at
Norge følger med på utviklingen internasjonalt når det gjelder regelverket
for deklarering. Som også forslagsstillerne trekker frem, har EU
nylig vedtatt å avvikle sitt avgiftsfritak fra 2021. Selgere som driver
virksomhet fra tredjeland - eksempelvis Norge - vil fra 2021 kunne
la seg registrere i en forenklet registreringsløsning og betale
merverdiavgift før varene sendes til mottakerlandet i EU. Varene
vil da kunne innføres etter en forenklet vareførselsprosedyre. I
EU pågår det nå et arbeid med å utvikle det nødvendige regelverket
for å implementere en slik løsning. Også i OECD pågår det arbeid
knyttet til dette, et arbeid som representanter fra Finansdepartementet
deltar aktivt i.
En avvikling av
350-kronersfritaket forutsetter grundige utredninger. Det er ikke
realistisk å etablere en forenklet fortollingsløsning for utenlandske
tilbydere allerede i 2019. Jeg vil imidlertid arbeide for å finne
gode løsninger på dette området som balanserer de ulike hensynene.