Redegjørelse om ambulansefly
i nord – svar på spørsmål
Jeg viser til brev
fra Helse- og omsorgskomitéen datert 24. mai 2018, der komitéen
ber om svar på 16 spørsmål i forbindelse med min redegjørelse i
Stortinget 15. mai 2018. Spørsmålene besvares nedenfor.
Svar:
Helse Nord RHF har
informert meg om at AMK Tromsø, da situasjonen oppstod, styrket
sykepleierbemanningen knyttet til luftambulansefunksjonen. Dette innebærer
at det på dag- og kveldstid er to sykepleiere i stedet for en. Dette
er en funksjon som krever spesialopplæring, og følgelig
er det en begrenset personellgruppe som kan utøve den på overtid/ekstravakt.
Dette er derfor etablert som en fleksibel ordning, avhengig av prognose
for tilgjengelig ambulanseflykapasitet og noen ganger i forhold
til tilgang på kvalifisert personell. I den situasjonen som har
utviklet seg, er hensynet til arbeidsbelastning og arbeidsmiljøloven
også viktig.
Funksjonen «AMK-lege»
er styrket med ekstra lege (100 pst.) på dag og senkveld. Også her
er det en viss fleksibilitet i forhold til beredskapssituasjonen
for flyene.
Antall oppdrag har
ikke økt. Tilgangen på luftambulanseressurser har i perioder vært
bedre enn normalt.
Svar:
Luftambulansetjenesten
HF opplyser at Flykoordineringssentralen (FKS) er samlokalisert
med AMK Tromsø, som har den medisinske koordineringen av flyoppdragene.
Det er den medisinske koordineringen som er styrket. FKS har ansvaret
for den operative koordineringen og er bemannet med to flykoordinatorer
på dag og kveld - og én på natt og helg. Dette er normal bemanning,
og det har så langt ikke vært nødvendig med forsterkninger ut over
at det er blitt økt belastning på leder av FKS og Luftambulansetjenesten
HF.
Under sommeravviklingen
er det normalt mindre planlagte flyprogram grunnet lavdrift på sykehusavdelingene.
Da bemannes FKS med bare én flykoordinator på kveldsvakter. Situasjonen
nå medfører en del økt belastning for de som arbeider i sentralen
og det kan bli aktuelt å styrke bemanningen i enkelte perioder,
spesielt i sommer. Ekstratiltak som krever andre rutiner og arbeidsverktøy
krever mye fokus fra de som arbeider ved sentralen. Behovet for
å styrke bemanningen vurderes løpende av Luftambulansetjenesten
HF.
Svar:
Babcock har i epost
til Helse- og omsorgsdepartementet datert 14. mai 2018 opplyst om
følgende knyttet til vedlikehold og arbeidsplasser i Nord-Norge:
"Det har vært hevdet at BSAA skulle
gjennomføre vedlikeholdet i Sverige. Vi kan informere om at BSAA
har besluttet å gjennomføre vedlikeholdet av ambulanseflyene i Nord-Norge,
og ser på muligheten for å gjøre dette i Tromsø som i dag. Vi har
hatt første møte med Avinor for å finne løsninger. Det er blant
annet behov for en stor hangar. Får vi en løsning for dette i Tromsø
vil vi også utforme anlegget slik at omlasting av pasienter kan
skje innendørs under kontrollerte forhold. I dag foregår omlastingen
fra luftambulanse til bilambulanse utendørs i all slags vær. Får
vi opp denne omlastingsterminalen kan alle overførsler skje innendørs
i 20 varmegrader hele året. Det fører til økt sikkerhet og kvalitet
for både pasient og mannskap.
I tillegg vil BSAA ha en desentralisert
vedlikeholdsstruktur, som sørger for at basene i Kirkenes, Alta,
Bodø, Brønnøysund og Ålesund vil være bemannet av lokalt ansatte
24 timer i døgnet. I tillegg vil det være servicepersonell på Gardermoen,
hvor det nye jetflyet blir stasjonert."
Det går fram av
e-posten fra Babcock at denne orienteringen ble sendt til de parlamentariske
lederne og Helse- og omsorgskomitéen på Stortinget 13. mai 2018.
Luftambulansetjenesten
HF har opplyst om at ledelsen i Babcock i e-post datert 25. mai
2018 igjen har bekreftet at vedlikeholdet vil bli utført i Norge.
Svar:
Av avtalen går det
fram hva Forsvaret kan bistå med. "Forsvaret kan yte bistand til
sivile helsemyndigheter med de til enhver tid tilgjengelige ressurser
eller kapasiteter som er pålagt beredskap."
I denne saken gjelder
bistandsbehovet "Kapasiteter for luftevakuering med helikopter".
Helsedirektoratet har etter anmodning fra Helse Nord RHF bedt Forsvaret om
bistand i form av to helikoptre stasjonert i Finnmark. Avtale om
bistand gjelder foreløpig fram til 5. juni 2018.
De to Bell helikoptrene
som er satt til disposisjon for helsetjenesten er stasjonert i Kirkenes
og i Lakselv / Banak. Det er etablert varslingslinjer fra AMK Tromsø. De
har full medisinsk utrustning og er oppsatt med bl.a. anestesilege
og anestesisykepleier («medic»). Disse helikoptrene har 15 minutters
responstid.
Avtalen mellom Helsedirektoratet
og Forsvaret ved Forsvarets operative hovedkvarter vedrørende gjensidig
bistand ble signert 7. desember 2011. Avtalen legger til rette for
rask avklaring av bistandsanmodninger ved å regulere hvem som skal
fremsette slik anmodning (FOH og Helsedirektoratet), kontaktinformasjon,
hva en anmodning skal inneholde av informasjon, avklaring av kostnadsmessige
spørsmål mv.
Anmodning om bistand
avgjøres på relevant nivå i hhv Forsvaret og i Helsesektoren. I
ytterste konsekvens er det regjeringen som beslutter prioritering
og disponering av nasjonale ressurser.
Svar:
Her viser jeg til
mitt svar på spørsmål nr. 1 til Stortingets spørretime 23. mai 2018
fra representanten Moxnes.
Jeg har bedt Luftambulansetjenesten
HF og Helse Nord RHF redegjøre for kostnadene for hastetiltakene som
er satt inn så langt.
Luftambulansetjenesten
HF har oppgitt følgende tiltak og kostnader hos dem:
Det er innleid et
Beech 250 ambulansefly fra Sverige. Flyet står i beredskap mandag
til fredag i Tromsø. Prisen vil variere noe avhengig av bruken,
men ligger i størrelsesorden 600 000 kroner per uke. Etter mitt
svar til Moxnes er innleien utvidet med to uker (til 15. juni),
slik at det nå er avtalt leie i seks uker, til en samlet kostnad
på om lag 3,6 mill. kroner. Det er innleid bistand fra Sykehusinnkjøp
HF. Dette med en kostnad på 250 000 kroner. Det er også kjøpt juridisk
kompetanse for 250 000 kroner.
Luftambulansetjenesten
har også en mulighet til å leie ytterligere et fly, et jetfly fra
Sverige. Dette betales i så fall per time og kostnaden vil da være
avhengig av bruk. Prisen er 31 000 kroner per time. Øvrige tiltak
under planlegging er foreløpig ikke kostnadsberegnet.
Helse Nord RHF har
også iverksatt flere avhjelpende tiltak. De har oppgitt følgende
kostnader knyttet til disse:
Leie av to helikopter
fra Forsvaret, for mellom 350 000 – 500 000 kroner per uke per helikopter.
Det er foreløpig avtalt fire uker, noe som innebærer en kostnad på
inntil fire millioner kroner. Det er også iverksatt flere tiltak
på bakken for å styrke beredskapen. Det har vært en oppbemanning
av Regional AMK ved Universitetssykehuset i Nord-Norge til en kostnad
på omtrent 70 000 kr per uke. Det har blitt etablert ekstra beredskap for
ortopeditjeneste i Lofoten og Vesterålen som koster 150 000 kr per
uke. Finnmarkssykehuset har hatt styrking av bilambulansetjenesten
på enkeltvakter. Beregnet kostnad er 30-50 000 kroner.
Ut over dette har
selvfølgelig egne administrativt ansatte, både i Luftambulansetjenesten
og i Helse Nord, hatt en økt beredskap i perioden.
Når det gjelder
kostnader for kompenserende tiltak hos henholdsvis Luftambulansetjenesten
HF og Helse Nord RHF, så må disse på kort sikt håndteres fra disse. Det
har vært stilt spørsmål ved om Lufttransport AS skal dekke deler
av kostnadene for kompenserende tiltak. Dette er et forhold mellom
avtalepartene og må håndteres i tråd med avtale.
Jeg er imidlertid
nå mest opptatt av å sikre en tilstrekkelig beredskap i luftambulansetjenesten.
Svar:
Tilbakeføring av
pasienter med ambulansefly er bestillinger som gjøres dagen før
og det settes opp et program for neste dag. Ofte ivaretas disse
pasientene på returer og gjerne «samkjørte» (to pasienter samtidig
i flyet). Disse pasientene er ivaretatt av sykehusene i påvente
av transport - altså ikke pasienter med høy hastegrad. Utfordringer
kan oppstå dersom disse pasientene ikke kan transporteres ut. Dette
kan medføre kapasitetsproblemer i berørt avdeling (for eksempel
inntaksstopp i avdelingene)
Da denne situasjonen
oppstod (fly på bakken eller få fly i beredskap), var det antydning
til at tilbakeføringspasienter ikke kunne prioriteres. Dette endret
seg raskt og har fungert som normalt de siste ukene. Det er ikke
rapportert at situasjonen har medført uheldige situasjoner verken
for pasienter eller sykehus.
-
7. De regionale
helseforetakene (RHF) har et overordnet sørge-for-ansvar for ambulansetjenesten
24/7. Hvilke grep gjorde Helse Nord, som nå har oppfølgingsansvaret,
da det i vår viste seg at Luftambulansetjenesten HF ikke klarte
å ivareta beredskapen på vegne av de regionale helseforetakene?
Svar:
Helse Nord RHF ble
varslet på ettermiddagen 27. april 2018 om at ambulanseflyene i
Norge var satt på bakken. Luftambulansetjenesten HF etablerte stab
og ble satt i RØD beredskap. Beredskapsleder RHF informerte Helse-
og omsorgsdepartementet og administrerende direktør umiddelbart,
og fagdirektør informerte alle helseforetakene i regionen ved fagsjefene
om situasjonen og mulige konsekvenser for pasientlogistikk og behandlingsstrategi.
Fylkeslegen i Troms
(kontaktfylkeslege i Nord-Norge) ble informert samme kveld. Alle
regionale helseforetak ved fagdirektørene ble informert slik at
pasientlogistikk og behandlingsstrategi kunne justeres etter den situasjonen
som oppstod.
Situasjonen ble
fulgt nøye fra beredskapsleder og fagdirektør gjennom de første
timene. Den 28. april 2018 ble etter hvert de fleste basene meldt
inn på beredskap. Ambulanse-helikopterressursene i hele Norge samt
redningstjenestens helikoptre var operative slik at prioritert transport
til sykehus og mellom sykehus kunne avvikles der ambulansefly ikke
var tilgjengelig. Transportbehov med mindre hastegrad kunne bruke
alternativ transport som for eksempel ambulansebil.
Helse Nord RHF etablerte
GRØNN beredskap der tilgjengelighet for ambulansefly ble kontinuerlig
registrert. Den 6. mai 2018 ble beredskapsnivået hevet til GUL ettersom
prognosen var bekymringsfull, og spesielt døgnene 7. og 8. mai ble
utfordrende. I disse to døgnene var det kun to fly i beredskap i
Nord-Norge. Det oppstod heldigvis ingen dramatiske hendelser som
ikke lot seg løse med god kreativ organisering i en situasjon med
alvorlig svekket beredskap.
I Nord Norge er
spesielt Finnmark sårbar for svekket beredskap. For å kompensere
for dette, anmodet Helse Nord RHF om bistand fra Forsvaret.
Et Bell 412 helikopter
rigget for ambulansetransport med anestesilege og anestesisykepleier
ble satt på 15 minutters beredskap i Kirkenes fra 8. mai 2018. Et
tilsvarende helikopter ble stasjonert på samme beredskap i Lakselv/Banak
fra 10. mai 2018. Varslings- og kontrolllinjer ble avklart med AMK
Tromsø, Flykoordineringssentralen og Forsvarets Operative Hovedkvarter.
Disse helikoptrene har fram til 16. mai gjennomført 11 til dels krevende
oppdrag som har sikret hensyn til liv og helse for befolkningen
i Finnmark.
Finnmarkssykehuset
HF og Helgelandssykehuset HF har tatt høyde for økt beredskap på
bilambulanse og økt antall tilgjengelige bilambulanser på strategiske
lokalisasjoner.
Nordlandssykehuset
HF har økt ortopedisk kirurgisk beredskap ved Nordlandssykehuset
Vesterålen og Lofoten for å kunne operere flere akutte skader lokalt, og
dermed skape mindre behov for lufttransport mot Nordlandssykehuset
Bodø fra Lofoten og Vesterålen.
Luftambulansetjenesten
HF har leid inn et ambulansefly Beech 250 med besetning fra Babcock
med stasjonering i Tromsø. På kort sikt er det gjort avtale til medio
juni 2018. Ved behov kan dette flyet leies ut året 2018. Flyet kan
benyttes på flyplasser med lang rullebane. Flyet er i beredskap
på dagtid alle hverdager. Dette flyet har tilsvarende medisinsk
utrustning som Lufttransport FW AS sine fly og kan også fly kuvøseoppdrag. I
tillegg kan et jetfly av typen Learjet med stasjonering på Arlanda
benyttes for lange transportoppdrag.
Helse Nord RHF har
siden 6. mai 2018 hatt GUL beredskap med daglige planlagte koordineringsmøter med
regional AMK, Flykoordineringssentralen og Luftambulansetjenesten
HF. Helse Nord RHF koordinerer daglig rapportering i HelseCIM (beredskaps
IKT-verktøy) fra Luftambulansetjenesten HF, helseforetakene i Helseregion
Nord og de andre helseregionene. Det har vært spesiell oppmerksomhet
på forhold som kunne ha vært truende for liv og helse. Helse Nord
RHF sammenfatter daglig en rapport som sendes Helse- og omsorgsdepartementet
og fylkesmennene.
Helse- og omsorgsdepartementet,
styret i Helse Nord RHF, styreledere i helseforetakene i Helseregion Nord
samt de andre regionale helseforetakene har vært forløpende informert
gjennom planlagte møter og daglig rapportering i HelseCIM. På hjemmesiden
til Helse Nord RHF legges det løpende ut informasjon om oppdatert
status for samtlige ambulansefly i landet.
Svar:
Det jeg her viser
til, er dialogen som har vært med Helse Nord RHF etter situasjonen
som oppsto 27. april 2018, og det ble klart at Helse Nord RHF fulgte
opp saken på vegne av de regionale helseforetakene.
Jeg hadde blant
annet møter med administrativ ledelse i Helse Nord RHF og ledelsen
i Luftambulansetjenesten HF 4. og 5. mai 2018. Det har etter dette
også blitt etablert et rapporteringsregime hvor departementet mottar
daglige rapporteringer om beredskapen.
Jeg har hatt samtaler
med tidligere styreleder Telle om hennes vurdering av egen habilitet
og da hun informerte meg om sitt ønske om å fratre som styreleder.
Jeg har ikke hatt dialog med Telle omkring de beredskapsmessige
utfordringene vi har hatt de senere ukene.
Jeg vil igjen understreke
at det ikke foreligger opplysninger som tilsier at Telle har deltatt
i anskaffelsesprosessen på en slik måte at det har påvirket prosessen, eller
har fått informasjon som har gitt henne fordeler i hennes lederstilling.
Når det gjelder
styresak 67-2017 Anskaffelse
av ambulanseflytjenester – forankring av anskaffelsen og fullmakt
til adm.direktør ble behandlet i styremøte i Helse Nord RHF
23. mai 2017, går det fram av protokoll fra styremøtet at daværende
styreleder Telle var til stede i møtet.
Svar:
Bemanningssituasjonen
vil være avgjørende for beredskapen framover. Helse Nord har utarbeidet
en plan med tiltak både på kort og lang sikt. Den inneholder flere
kompenserende tiltak som kan iverksettes ved bortfall av ambulansefly.
Planen må nødvendigvis videreutvikles og oppdateres etter hvert
som situasjonen utvikler seg, ikke minst hvis det skjer endringer
i Lufttransport sin evne til å levere tjenester. Det kan her bemerkes at
pilotene i Lufttransport har en oppsigelsetid på tre måneder.
Lufttransport har
igangsatt tiltak for å bedre tilgangen på piloter i tiden fremover.
Ti til tolv nye piloter vil være klar for tjeneste i juni eller
juli. Fra 1. juni i år iverksettes ny kontrakt for ambulansehelikopter.
Det gir mulighet for etter hvert å sette inn ytterligere to reservehelikoptre
i drift, utover den ordinære beredskapen.
Luftambulansetjenesten
har i sin mer langsiktige plan sett på mulighetene for innleie av
flere fly fra eksterne leverandører, herunder har de pekt på muligheten
for at Babcock kan overta ansvaret for enkelte baser før 1. juli
2019. Dette hvis Lufttransport ikke evner å levere tilstrekkelige
tjenester ut deres avtaleperiode.
Jeg har i brev til
Helse Nord RHF datert 28. mai 2018 bedt om en orientering knyttet
til to forhold:
-
1. Hvilke planer
de regionale helseforetakene har lagt for å håndtere en situasjon
der mange fly er ute av beredskap samtidig, og i ytterste konsekvens
alle (jf. situasjonene som oppstod natt til 28. april).
-
2. Hvilke planer
de regionale helseforetakene har lagt for å håndtere situasjonen
hvis det viser seg at Lufttransport over tid ikke evner å levere
tjenester som avtalt.
Jeg har
bedt om en tilbakemelding på det første punktet så snart som mulig.
Når det gjelder punkt 2 er det naturlig å avvente resultatet av
forhandlingene mellom Norsk Flygerforbund og Babcock som starter
denne uken, da dette vil kunne ha stor betydning for personellsituasjonen
og dermed risikobildet framover.
-
10. Kan statsråden
redegjøre for hvorvidt RHF og Luftambulansetjenesten HF
har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser ved operatørbytte,
inkludert beredskapskonsekvenser som et tap av nøkkelpersonell vil
kunne gi, og om dette er lagt til grunn i anbudsprosessen?
Svar:
Luftambulansetjenesten
HF har informert meg om at risikoanalyse knyttet til operatørbytte
ikke ble gjennomført spesifikt i arbeidet med ambulanseflyanskaffelsen.
Dette temaet var behandlet av Luftambulansetjenesten HF i arbeidet
med helikopteranskaffelsen, og det ble sett hen til de vurderingene
som ble gjort i den forbindelse. Temaet om ivaretakelse av personell
ble imidlertid grundig drøftet av ambulanseflyprosjektet og det
ble gjort flere grep som er beskrevet under, for å ivareta personellet
og kompetansen i tjenesten. Sett i lys av den situasjonen tjenesten
nå står overfor, kan en likevel i ettertid se at Luftambulansetjenesten
HF burde gått grundigere inn for å analysere risikobildet spesifikt
ved bytte av operatør.
For å redusere utfordringene
med operatørbytte ligger det inne krav i avtalen om samarbeid ved
eventuell avslutning av tjenesten. Dette kravet ligger inne i gjeldende
avtale med Lufttransport FW AS og i ny avtale med Babcock SAA. Kravet
er formulert slik i avtalen med Lufttransport FW AS, Avtale – kjøp
av ambulanseflytjenester:
"13. Avslutning av Avtalen
Operatøren plikter å tilrettelegge
sin avslutning av tjenesten på en slik måte at beredskapen ikke
forringes i avslutningsperioden eller at en eventuell ny Operatør ikke
blir forhindret fra å oppfylle sine forpliktelser. Dersom Operatøren
ikke treffer rimelige tiltak for å begrense kostnadene ved oppsigelsen,
skal det endelige vederlag reduseres tilsvarende. Operatøren skal
i tillegg oppfylle de krav som følger av dette punktet."
På bakgrunn
av krav i de to kontraktene er det også opprettet samarbeidsavtaler
mellom de to flyselskapene (Service Level Agreement (SLA)), blant
annet for å sikre at den nye operatøren ikke henter over nøkkelpersonell
fra dagens operatør på en slik måte at det skaper problemer for
å gjennomføre dagens kontrakt.
Flyselskapene er
også pålagt å ha kvalitetsstyringssystem som tilfredsstiller krav
i EASA-forskriftene. I tillegg
skal alle flyselskap ha egne risikoanalyser som beskriver kjente
farer eller trusler for flysikkerheten og beskrive tiltak for å
redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Luftambulansetjenesten
HF har også lagt føringer for denne type analyse og risikohåndtering
i kontraktene med dagens flyselskap, samt krav til varsling om det er
forhold som kan true selskapenes leveranse og beredskap.
Avslutningsvis kan
det også nevnes at Sykehusinnkjøp HF utførte en enkel risikoanalyse
av risikoelementer knyttet til selve gjennomføringen av anskaffelsesprosjektet.
Luftambulansetjenesten HF har opprettet et eget mottaksprosjekt
knyttet til overgangen fra gammel til ny operatør. I dette prosjektet
er det gjennomført en egen risikoanalyse knyttet til oppstart av
ny avtale. Et av kravene til ny tilbyder var også at det skulle
gjennomføres og fremlegges en egen risikoanalyse knyttet til implementeringsfasen.
Dette ble utført av Babcock.
Det ble i anbudsdokumentene
satt svært strenge obligatoriske krav til pilotenes erfaring og
kompetanse (altså ikke evaluerbare krav). Kravene var av en slik
art at ny tilbyder med stor sannsynlighet ville få behov for en del
av personellet fra eksisterende operatør.
Ingen potensielle
tilbydere har gitt innspill til prosjektet om at det var behov for
et krav om virksomhetsoverdragelse. Lufttransport FW AS, som er
dagens operatør, ga heller ikke dette innspillet.
Svar:
Flysikkerhet er
avgjørende og det er viktig at tjenesten har kompetent personell
som tilfredsstiller kravene som er satt i konkurransegrunnlaget
og øvrige myndighetskrav. Kravene må knyttes til kompetanse hos
alle piloter, men det er likevel åpenbare fordeler ved å kunne benytte
personell fra Lufttransport som har den kompetansen som kreves.
Svar:
Helseforetaksloven
fastsetter hvilke styrings- og beslutningsorganer foretakene skal
ha og hvilken myndighet som er lagt til det enkelte organ. Helseforetaksloven bygger
på en klar rollefordeling mellom eier, styre og daglig leder. Den
politiske styringen følger de lovfestede ansvarslinjene.
Styrene i helseregionene
er helse- og omsorgsministerens redskap for å gjennomføre regjeringens
helsepolitikk. På samme måte er styrene i helseforetakene de regionale
helseforetakenes redskaper for å gjennomføre deres ansvar for å
sørge for spesialisthelsetjenester til befolkningen.
Fra 2013 ble det
gjennom endringer i helseforetaksloven gitt adgang til at de regionale
helseforetakene kunne eie helseforetak sammen. Bakgrunnen for dette var
forslagene til endringer i helseforetaksloven i Prop. 120 L (2011–2012).
Det ble her også åpnet for at virksomhet som ikke er spesialisthelsetjeneste,
men som er nødvendige og sentrale forutsetninger for utøvelse av spesialisthelsetjeneste,
også kan organiseres som helseforetak. Luftambulansetjenesten HF
ble som en oppfølging av dette organisert som et helseforetak fra
2017. Luftambulansetjenesten har imidlertid allerede fra 2004 vært
et felleseid datterselskap til de regionale helseforetakene, men
da organisert som ansvarlig selskap.
Helseforetaksloven
gir styret og daglig leder myndighet til å fatte beslutninger. Alle
beslutninger som fattes på vegne av virksomheten skal derfor fattes
enten av styret eller daglig leder selv, eller av den som har fått
fullmakt.
De regionale helseforetakene
behandlet høsten 2015 likelydende styresak om styringen av de felles
eide selskapene, og etablerte med dette blant annet felles prinsipper
for styring og eieroppfølging av selskapene. Det framgikk av saken
at eierstyringen og oppfølgingen av virksomheten i de felleseide
selskapene skulle ivaretas av de administrerende direktørene i de
fire regionale helseforetakene.
I likelydende styresaker
som ble fremmet for styrene i de regionale helseforetakene i mai
2017 (i Helse Nord styresak 67-2017) heter det at "På grunn av kontraktens samlede
verdi, har de fire adm. direktører i RHFene ønsket å innhente en
særskilt fullmakt fra styret i eget RHF for å kunne inngå kontrakt.
Det utarbeides derfor en felles styresak, der hvert RHF-styre bes
om å gi fullmakt til sin adm. direktør innenfor de rammer som skisseres
i saken."
Det følger av dette
at den enkelte administrerende direktør ble gitt fullmakt fra eget
styre til å fatte beslutning, og som ble formidlet i forbindelse
med AD-møtet.
På bakgrunn av dette
mener jeg denne saken er håndtert i tråd med de ansvarsforholdene
som følger av helseforetaksloven.
Svar:
Luftambulansetjenesten
HF har opplyst at samarbeidsorganet har sin bakgrunn i følgende
krav i konkurransegrunnlaget:
«Tilbyder skal etablere et samarbeidsorgan
for å sikre god overgang, forutsigbarhet og dialog med alle helseforetak
i etableringsfasen. Dette skal sikre en best mulig dialog frem til
oppstart, og at dagens drift opprettholdes».
Følgende
mandat er gitt til samarbeidsorganet:
«Samarbeidsorganet er rådgivende
og skal bidra til å utvikle sterke samarbeidsrelasjoner mellom aktørene
i ambulanseflytjenesten. Organet skal bidra til at kontakten med
helseforetak ivaretas på en god måte. Organet skal bidra til at
helheten i tjenesten blir levert sikkert og trygt, og at helseforetakene
er godt informert i hele prosessen. Organet informeres i forkant
ved betydelige endringer, komplikasjoner eller risikoelementer slik
at et «føre var» – prinsipp etterleves.
Organet drøfter saker av felles
interesse for alle baser og helseforetak hvor hensikten er å utvikle
et godt og resultatorientert samarbeid. Alle deltakere har et særlig
ansvar for å bringe saker av felles interesse opp til drøfting så tidlig
som mulig. BSAA ved prosjektleder har ansvar for innkalling, dagsorden
og referat samt tilrettelegging for at det etableres en møteplan.
Om ønskelig kan det organiseres befaring. Samarbeidsorganet konstituerer
seg selv med leder og nestleder.»
Samarbeidsorganet
møtes hver tredje måned for å drøfte:
-
Kommunikasjon internt
og eksternt
-
Status på implementeringsplanen
-
Ivaretakelse av
personell
-
Samkjøring av prosesser,
styringssystemer og strukturer
-
Plan for og gjennomføring
av trening og opplæring
-
Etablering på basene
og planlegging av oppstart og drift
-
Samarbeidskultur
og potensielle samarbeidsproblemer
Samarbeidsorganet
har følgende medlemmer:
-
Babcock: prosjektledelsen
-
Luftambulansetjenesten
HF: Pål Madsen, Willy Strandkleiv + andre ved behov
-
Helse Nord: Klinikksjef
Jørgen Nilsen, Finnmarkssykehuset HF
-
Helse Midt-Norge:
Avdelingssjef Kristen Rasmussen, Sykehuset Møre & Romsdal HF
-
Helse Vest: Avdelingsoverlege
Bjarne H. Vikenes
-
Helse Sør-Øst: Avdelingssykepleier
Tone Raasok, OUS HF
-
Vernetjenesten:
Flysykepleier Svein Harald Enge, Kirkenes
Samarbeidsorganet
har i møter hittil lagt vekt på gjensidig informasjon med fokus
på forbedringsområder i samspillet mellom flyoperatør og helseforetakets personell,
utvikling av nasjonale prosedyrer, for eksempel knyttet til smitteprosedyrer
og transport av psykiatripasienter. Organet har også startet planlegging
av opplæring og utsjekk av flysykepleierne før oppstart av ny kontrakt.
Sett i lys av den
aktuelle situasjonen skal rollen til samarbeidsorganet forsterkes
for å sikre overgangen til nytt selskap.
Svar:
I min redegjørelse
til Stortinget 15. mai informerte jeg om at kontrakten med Babcock
bidrar til å heve kvaliteten på tjenesten. Dette er i forhold til
dagens tjenesteavtale, og følger av høyere kvalitetskrav satt i
anbudskonkurransen.
Fra 1. juli 2019
blir det blant annet nye kortbanefly på alle baser. Disse flyene
vil ha bedre navigasjonsutstyr og bedre sikkerhetsutstyr om bord,
og fly raskere enn i dag. De nye flyene vil ha en medisinsk innredning
som gir muligheter for mer spesialisert behandling om bord. Tjenesten
får et mellomstort jetfly på Gardermoen, som erstatter et av dagens
propellfly. Dette kan nå Svalbard og Nord-Norge med mye utstyr og
flere leger og sykepleiere om bord.
Det settes inn en
besetning i bakvakt som kan hentes inn ved sykdom og fravær. Dette
er nytt og gir tjenesten økt tilgjengelighet og bedre beredskap.
En uttømmende liste
finnes her: http://www.luftambulanse.no/forbedringer-i-ambulanseflytjenesten-fra-2019.
Svar:
Anbudsdokumentene
ble ikke utformet slik at bare en tilbyder oppfylte minstekrav til
beredskap. Dette ville være i strid med grunnleggende prinsipper
i anskaffelsesregelverket. Alle de fire tilbudene fra de to tilbyderne
som ble levert, oppfylte de obligatoriske kravene til beredskap.
Det var en sammenstilling
av pris og kvalitet som lå til grunn for tildelingen. Kvalitet ble
i denne konkurransen vektet 60 prosent, mens pris ble vektet 40
prosent. Kvalitet ble evaluert ut fra flere underkriterier, blant
annet krav til beredskap, krav til kompetanse, krav til kvalitet,
krav til medisinsk innredning etc. Totalt ble det stilt 376 krav
til kvalitet i konkurransegrunnlaget, fordelt på de ulike underkriteriene.
Av disse var det 95 evalueringskrav, som leverandørene ble evaluert
på og som avgjorde tilbudenes kvalitetsscore. Det er grundig redegjort
for hvordan de ulike kriteriene ble vektet og hvordan evalueringen
ble gjennomført i notatene fra Luftambulansetjenesten
HF og Sykehusinnkjøp HF, som ble sendt Helse- og omsorgskomitéen
22. mai.
Resterende krav
var obligatoriske krav og kontraktskrav. Innfris ikke
disse kravene av tilbyderen, vil leverandørene bli avvist fra konkurransen.
Det er viktig å påpeke at summen av og innholdet i de obligatoriske
krav og kontraktskrav som er stilt i denne konkurransen alene gir
en veldig høy kvalitet på tjenesten som skal leveres, det er ikke
«minstekrav» slik det omtales her. De er satt som obligatoriske
krav, nettopp fordi beredskapsnivået anses som så viktig at dette
ikke er noe en tilbyder skal kunne avgjøre nivået på.
Oppsummert:
-
Tre firedeler (¾)
av alle krav i denne konkurransen var obligatoriske – disse måtte
alle tilbydere levere på – det er her det meste av beredskap og
tilgjengelighet på fly ligger.
-
På den siste en
firedel (¼) av kravene konkurrerte de to flyselskapene om å levere
best på kvalitet og kom hakk i hel på en skala fra 0 til 10. Bare
et halvt poeng skilte. Denne delen ble vektet 60%.
-
Så konkurrerte flyselskapene
på pris. Prisen ble vektet 40%.
-
Med nesten identisk
skåre på kvalitet og stort sprik i pris vant Babcock.
Det er
ikke ulike beredskapsnivå på tilbudene da dette er regulert av de
obligatoriske kravene til beredskap. Påkrevd beredskapsstruktur
ved alle ambulanseflybaser var beskrevet i konkurransegrunnlaget,
og lagt til grunn for hvordan leverandørene skulle dimensjonere
sine tilbud. Det skal stilles ambulansefly og operativ besetning
i beredskap på baser i henhold til spesifikasjoner gitt i tabellen
nedenfor:
Base
|
Timer/Dager
|
Aktiveringstid/Vakttype
|
Vaktbyttetidspunkt
|
Kirkenes
|
24/7 - 365
|
20 min /døgn
|
07.30 og 19.30
|
Alta
|
24/7 - 365
|
20 min/ døgn
|
06.00 og 18.00
|
Tromsø 1
|
24/7 - 365
|
20 min/ døgn
|
09.00 og 21.00
|
Tromsø 2
(jetfly)
|
24/7 - 365
|
20 min, 08.00 til
22.00 alle hverdager
60 min på natt/lør/søn/helligdager
|
08.00 og 20.00
|
Bodø
|
24/7 - 365
|
20 min/døgn
|
06.00 og 18.00
|
Brønnøysund
|
24/7 - 365
|
20 min, 08.00 til
22.00 alle hverdager
60 min på natt/lør/søn/helligdager
|
08.00 og 20.00
|
Ålesund
|
24/7 - 365
|
20 min, 08.00 til
20.00 alle hverdager
60 min på natt/lør/søn/helligdager
|
06.00 og 18.00
|
Gardermoen 1
(jetfly)
|
24/7 - 365
|
20 min, 08.00 til
20.00 alle hverdager
60 min på natt/lør/søn/helligdager
|
06.00 og 18.00
|
Gardermoen 2
|
11/5
|
20 min, 08.00 til
19.00 alle hverdager
|
-
|
Det er med andre
ord ikke to ulike beredskapsnivå i tilbudene fra hhv. Babcock og
Lufttransport FW AS. Alle tilbud er dimensjonert for å levere det
samme beredskapsnivået, fastsatt av Luftambulansetjenesten HF. Babcock
er i kontraktsperioden forpliktet til å utføre tjenesten i henhold
til de krav til beredskap som Luftambulansetjenesten HF har stilt.
Dersom det oppstår forhold som gjør at Babcock ikke overholder kravene
til beredskap i kontraktsperioden, plikter selskapet å treffe nødvendige
tiltak for snarest mulig å gjenopprette avtalt beredskapsnivå. Slik
avtalen er bygd opp vil det altså innebære at det er Babcock som
må iverksette tiltak på egen regning dersom de ikke har nok fly
eller piloter til å ivareta den påkrevde beredskapen.
Kravene til faktisk
levert beredskap i kommende kontraktsperiode er for øvrig skjerpet,
og skiller seg fra dagens kontrakt på følgende punkter:
Krav til reservefly
Det skal settes
inn reservefly ved alle baser ved planlagt vedlikehold. Det legges
begrensninger på hvor mye planlagt vedlikehold som kan utføres på
basene uten at det settes inn reservefly. Flybytter skal foretas
på aktuell base.
Krav til vaktordninger
Det stilles krav
til vaktordning for både flygende og teknisk personell, både ved
personellmessige planlagte og uforutsette årsaker. Dette for å sikre
at det er tilstrekkelig personell for å opprettholde avtalt beredskap.
Det knyttes avkortninger til manglende oppfyllelse av beredskapskravene.
Krav til personellbehov
Leverandør skal
planlegge behov for personell ut fra gjeldende regelverk, og ta
høyde for bakvakt, nyansettelser, avganger, utdanning, kurs, permisjoner,
ferie, sykdom og øvrige personellmessige forhold som har innvirkning
på driften. Slike forhold skal ikke ha medføre beredskapsavbrudd.
Krav til beredskapsstruktur
Det innføres nye
vaktbyttetider ved flere baser for å sikre at det alltid er fly
i beredskap og at disse kan benyttes uten påfølgende nedetid dagen
etter.
Det stilles også
krav om at vaktbytte skal skje på aktuell base. Dette for å sikre
at påtroppende personell i større grad er klar for flygning og har
høyere beredskap.
Avkortning
Det knyttes avkortninger
til manglende oppfyllelse av beredskapskravene, både på personell
og materiell.
Ambulanseflytjenesten
vil fra 2019 årlig koste ca. 100 mill. kroner mer enn den gjør i
dag. Det innebærer at de regionale helseforetakenes utgifter stiger
fra ca. 400 mill. kroner i året, til ca. 500 mill. kroner årlig.
-
16. I debatten etter
redegjørelsen 15. mai 2018 ble det uttalt fra stortingsrepresentanter
fra regjeringspartiene at ambulanseflyene sto 27/4 fordi pilotene hadde
meldt seg «not fit for flight», og videre at dette skyldes en konflikt
mellom pilotene og den nye operatøren. Kan statsråden redegjøre
for om det som har skjedd er i tråd med gjeldende flysikkerhetsinstrukser?
Svar:
Det er et faktum
at flere piloter meldte seg "not fit for flight" den 27. april 2018
og at alle Lufttransports fly ble satt på bakken i ca. ett døgn.
Det at piloter kan melde seg "not fit for flight" baserer seg på
internasjonale luftfartsbestemmelser for å ivareta flysikkerhet,
og jeg har ikke grunnlag for å si at det som skjedde 27. april var
i strid med gjeldende flysikkerhetsinstrukser.