2.1 Generelle merknader

Komiteen viser til Stortingets vedtak 8. juni 2017 om sammenslåing av tretten fylkeskommuner til seks fylkeskommuner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at vedtakene fattet av stortingsflertallet ble gjort etter en prosess hvor de fleste berørte fylkeskommunene gikk imot sammenslåing. Navn på de nye fylkeskommunene var derfor i begrenset grad gjort til gjenstand for diskusjon før Stortingets vedtak.

Komiteen viser til at departementet i proposisjonen foreslår å ta inn en ny bestemmelse i inndelingslova § 29 som fastslår navnevalget for de seks nye fylkene. Med henvisning til Grunnloven § 108 om plikt for statlige myndigheter til å legge forholdene til rette for at samiske folkegrupper kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv, foreslås det fastsatt offisielle navn også på samisk og kvensk for de berørte fylkene.

Komiteen viser til at departementet fremmer forslag om å oppheve bispedømme- og fylkesloven. Forslaget er begrunnet med at det etter dagens lovgivning ikke lenger er nødvendig med en særskilt lov, da dette er regulert i kirkeloven. Lov om forandring av rikets inddelingsnavn § 1 har ikke lenger selvstendig rettslig betydning, og departementet foreslår derfor å oppheve lov 14. august 1918 nr. 1 om forandring av riktets inddelingsnavn. Komiteen har ikke merknader til dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at departementet i arbeidet med Prop. 65 L (2017–2018) har lagt vekt på å støtte lokale beslutninger. I det pågående arbeidet med valg av fylkesnavn for nye sammenslåtte fylker har det vært en grundig og åpen prosess i de respektive fylkeskommunene for å sikre en god forankring av navnevalgene. Departementet har mottatt et stort antall henvendelser med synspunkter fra privatpersoner og organisasjoner om alternative navnevalg. Språkrådets uttalelse har også vært gjenstand for offentlig debatt, og navnespørsmålet har vært grundig referert både i nasjonale medier og i lokalpressen.

Disse medlemmer vil peke på at navneprosessene har vært debattert nasjonalt, regionalt og lokalt i lang tid, og posisjonene til de ulike aktørene er kjent. I tråd med utredningsinstruksens bestemmelser om at høring kan utelates dersom det må ansees åpenbart unødvendig, mener disse medlemmer at alle parter har fått ytre seg, og at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har lagt opp til en god prosess og et godt beslutningsgrunnlag i Prop. 65 L (2017–2018). Disse medlemmer viser videre til at ved sammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag fylker, og endring i lov om forandring av rikets inndelingsnavn i den forbindelse, ble heller ikke vedtaket om navn på nytt fylke sendt på høring. Det samme gjelder navnene på nye kommuner og de nærmere reglene for kommunesammenslåingene som ble fastsatt i kongelige resolusjoner og forskrifter. På den bakgrunn mener disse medlemmer at en alminnelig høring ikke var nødvendig.

Disse medlemmer vil understreke at navn er viktig for å bygge kultur og identitet. Fylkeskommunene er allerede i gang og bruker navnene de selv har vedtatt, aktivt i sitt sammenslåingsarbeid, selv om de ikke bruker navnene formelt. Å utsette vedtaket om fylkesnavn vil kunne være kostbart og vil utsette deler av kulturbyggingsarbeidet for de nye fylkeskommunene.

2.2 Prosessen for navnevalg

Komiteen viser til departementets understreking av at fylkeskommunene er selvstendige forvaltningsorganer, og at departementet har lagt vekt på at fylkestingene selv kommer fram til navneforslag. Det heter at departementet også har lagt vekt på at nye fylkesnavn skal være mest mulig samlende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at utredningsinstruksen ikke er fulgt. Etter instruksen pkt. 3.3. skal forslag til lovendringer normalt sendes på alminnelig høring. Departementet viser til at høring kan unnlates dersom den ikke vil være praktisk gjennomførbar, kan vanskeliggjøre gjennomføring av tiltaket eller må anses som åpenbart unødvendig. Departementets begrunnelse for at utredningsinstruksen ikke er fulgt, er at valg av fylkesnavn har vært en lang og åpen prosess i de respektive fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at utredningsinstruksen inneholder unntaksregler for når alminnelig høring kan unnlates, og at det derfor ikke er dekkende å si at proposisjonen inneholder en begrunnelse for at utredningsinstruksen ikke er fulgt. Disse medlemmer viser til at departementet mener instruksen er fulgt, og at det i dette tilfellet var grunnlag for unntak fra kravet om høring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet har bedt Språkrådet om å vurdere navnespørsmålet ved flere av fylkessammenslåingene. I varierende grad har de berørte fylkeskommunene bedt om Språkrådets uttalelse før fylkestinget har fått navnespørsmålet til behandling. Dette burde vært gjennomført. Flertallet mener det ville vært en fordel om Språkrådet hadde blitt gitt mulighet til å komme inn i behandlingen av nye fylkesnavn i en så tidlig fase at deres vurderinger hadde kunnet bli en del av saksbehandlingen i alle fylkeskommunene.

Flertallet mener behandlingen av navnevalg for fylkeskommunene ville fått en bedre forankring om departementet hadde sendt forslagene til nye fylkesnavn på ordinær høring. Valg av fylkesnavn berører ikke bare de fylkene som omfattes av sammenslåingsvedtakene. Navn på fylker er spørsmål med betydning sett fra både et historisk og et kulturelt perspektiv og involverer mange som ikke har fått delta i den gjennomførte prosessen. Flertallet har også merket seg at navnevalgene som er foreslått, har vakt reaksjoner fra omliggende fylkeskommuner.

Komiteen merket seg statsrådens uttalelser i Stortinget 25. april under muntlig spørretime, hvor hun viste til at departementet først og fremst har lyttet til de involverte – de fylkestingene som har behandlet dette, som er folkevalgte, og som er de som har ansvar for sine regioner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har forståelse for statsrådens henvisning til at fylkestingene i de berørte fylkene har ansvar for sine regioner, men konstaterer at forslaget til nye fylkesnavn har vakt debatt og reaksjoner som er relevante for Stortingets vedtak i saken. Språkrådets vurderinger har ikke blitt trukket inn i alle fylkenes saksbehandling, og det er ikke gitt rom for andre interessenters medvirkning i prosessen. Flertallet mener det gir behov for en bredere tilrettelagt prosess før Stortinget fatter sine vedtak om navnevalg for nye fylker.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget sender Prop. 65 L (2017–2018) tilbake til regjeringen. Stortinget ber regjeringen innhente en samlet vurdering fra Språkrådet til valg av nye fylkesnavn og sende saken på alminnelig høring i samsvar med utredningsinstruksen, før saken fremmes for Stortinget til endelig behandling.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at alle fylkeskommunene har vært kjent med Språkrådets vurderinger og derfor har hatt anledning til å foreta en ny vurdering av navneforslagene i lys av disse, slik det for eksempel ble gjort med forslaget «Vestlandet» som ble endret til «Vestland», etter at de øvrige berørte fylkeskommunene hadde fremmet motforestillinger mot navnet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I

I lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser gjøres følgende endringer:

Kapittel VII overskriften skal lyde: Fylkesnamn

§ 29 skal lyde:

§ 29 Fylkesinndeling og fylkesnamn

Rikets fylke skal ha desse namna:

• 1. Viken.

• 2. Oslo.

• 3. Innlandet.

• 4. Vestfold og Telemark.

• 5. Agder.

• 6. Rogaland.

• 7. Vestland.

• 8. Møre og Romsdal.

• 9. Trøndelag eller Trööndelage.

• 10. Nordland.

• 11. Troms og Finnmark eller Romsa ja Finnmárku eller Tromssa ja Finmarkku.

I nytt kapittel VIII med §§ 30 og ny 31 skal overskriften lyde: Iverksetjing. Overgangsreglar, oppheving av andre lover

Nåværende §§ 29 og 30 blir §§ 30 og ny 31.

II

Lov 14. august 1918 nr. 1 om forandring av rikets inddelingsnavn oppheves.

III

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.»

2.3 Sammenslåing av Akershus fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune og Østfold fylkeskommune

Komiteen viser til at departementets forslag om Viken som felles navn på sammenslåingen av Akershus, Buskerud og Østfold har tilslutning fra alle de berørte fylkeskommunene. Språkrådet, som ga sin uttalelse etter at saken var behandlet i fylkestingene, er enig i navneforslaget, men mener at stedsnavnlovens prinsipper tilsier at skriftformen Vika bør brukes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at alle de berørte fylkeskommunene har fattet vedtak om Viken som nytt fylkesnavn, og til den kjensgjerning at dette ikke har vakt sterke reaksjoner. Språkrådet er enig i at navneforslaget er bra, men er uenig i den foretrukne skrivemåten og mener den moderne skriftformen Vika bør brukes.

Disse medlemmer støtter departementets vurdering av at når alle de tre fylkeskommunene har ønsket å benytte Viken, i stedet for Vika, så legges det avgjørende vekt på deres valg av rettskrivning.

2.4 Sammenslåing av Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune

Komiteen viser til at departementets forslag om Innlandet som felles navn på sammenslåingen av Hedmark og Oppland har tilslutning fra begge fylkene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Språkrådets uttalelse, som ble avgitt etter drøfting av navn i felles fylkestingsmøte, mener navnet betegner den indre delen av et område generelt sett, og slik sett ikke er navn som omfatter de to fylkene spesielt. Som forslag til navn peker Språkrådet på Opplanda, Eidsiva eller Hedmark og Oppland.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at begge fylkestingene er enige om navnevalget, og at Innlandet de siste tiårene har blitt brukt som felles betegnelse i mange sammenhenger. Språkrådet har påpekt at navnet også har en allmenn betydning som beskrivelse av den indre delen av et område, og har derfor ikke foretrukket dette navnevalget.

Disse medlemmer støtter departementets vurdering av at dette ikke er et avgjørende argument for å sette til side de to fylkeskommunenes navnevalg.

2.5 Sammenslåing av Telemark fylkeskommune og Vestfold fylkeskommune

Komiteen viser til at departementets forslag om Vestfold og Telemark fylkeskommune som felles navn ved sammenslåing av de to fylkene, har tilslutning gjennom vedtak i begge fylkesting. Språkrådet har ikke innvendinger til dette navnevalget.

2.6 Sammenslåing av Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune

Komiteen viser til at begge fylkestingene har fattet likelydende vedtak om at Agder skal være navn på ny fylkeskommune. Språkrådet har ikke vært konsultert. Komiteen viser til at Agdernavnet allerede inngår i de to eksisterende fylkesnavnene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det derfor ikke har vært behov for å forelegge fylkeskommunenes navnevedtak for Språkrådet.

2.7 Sammenslåing av Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune

Komiteen viser til departementets forslag om at Vestland skal være navn ved sammenslåing av Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at fylkestingene i de to fylkene først fattet vedtak om at navnet på den nye fylkeskommunen skal være Vestlandet, men etter at dette vakte sterke reaksjoner i de andre vestlandsfylkene, er det gjennomført drøftinger som har ført til at fylkesutvalgene i de to fylkene har sluttet seg til navnet Vestland.

Flertallet merker seg at Språkrådet advarte mot bruk av Vestlandet siden det er en felles omtale av fire fylker. Som alternative forslag fremmet de Bergenshus, Bjørgvin eller noe som bygger på det gamle lagtingsnavnet Gulating.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til prosessene i de to fylkeskommunene, som i to omganger har fattet like vedtak. Først i fylkestingene. Etter innvendinger fra Språkrådet, som mente navnet Vestlandet i seg selv er godt, men at det ville være uheldig å bruke det om bare to av de fire vestlandsfylkene, ble navnevalget justert. Begge fylkesutvalgene vedtok Vestland som nytt navn. Disse medlemmer mener at den lokalt ønskede endringen av navnet til Vestland i ubestemt form, til forskjell fra landsdelsbetegnelsen Vestlandet i bestemt form, er et bedre alternativ og støtter dette.

2.8 Sammenslåing av Finnmark fylkeskommune og Troms fylkeskommune

Komiteen viser til departementets forslag om at navnet på de sammenslåtte fylkeskommunene Finnmark og Troms skal være Troms og Finnmark fylkeskommune. Det foreslås videre at navnet skrives på norsk, samisk og kvensk. Samisk navn blir Romsa ja Finnmárku og kvensk navn blir Tromssa ja Finmarkku.

Komiteen har merket seg at det er uenighet mellom de to fylkeskommunene om hva felles navn skal være. Språkrådet har uttalt seg etter en henvendelse fra Finnmark fylkeskommune og uttalt seg om navneforslagene på norsk, samisk og kvensk. Sametinget er konsultert. Forslaget om dobbeltnavn støttes, uten at Språkrådet tar stilling til rekkefølgen på navnene, da dette vil være en politisk beslutning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Finnmark fylkesting har gjennomført folkeavstemning om fylkessammenslåingen 14. mai.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at forhandlingsdelegasjonene fra begge fylkeskommunene i utgangspunktet, i avtale av 15. februar 2018, var enige om navnet Troms og Finnmark. Disse medlemmer viser også til stortingsvedtak av 8. juni 2017 om sammenslåing (vedtak 844). Språkrådet støtter ønsket om dobbeltnavn. Disse medlemmer støtter departementets forslag til Troms og Finnmark som navn på det nye fylket.

2.9 Samisk navn på Trøndelag fylke

Komiteen viser til at sammenslåing av Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag er gjennomført fra 1. januar 2018. Fylkestinget i Trøndelag har vedtatt å be om at det sørsamiske navnet på fylket skal være Trööndelagen fylhke. Spørsmål om riktig stavemåte på navnet har vært forelagt Sametinget og stedsnavnkonsulent for sørsamiske stedsnavn. Forslaget gis støtte fra departementet.