1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova). Bakgrunnen er Stortingets vedtak 8. juni 2017 om sammenslåing av tretten fylkeskommuner til seks fylkeskommuner, jf. Prop. 84 S (2016–2017) og Innst. 385 S (2016–2017).

Departementet foreslår å ta inn en ny bestemmelse i inndelingslova § 29 som fastslår at rikets seks nye fylker skal ha følgende navn: Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark, Agder, Vestland og Troms og Finnmark eller Romsa ja Finnmárku eller Tromssa ja Finmarkku.

Departementet foreslår videre et samisk navn for Trøndelag fylke: Trööndelage.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmer videre forslag om å oppheve lov 14. august 1918 nr. 1 om forandring av rikets inddelingsnavn (bispedømme- og fylkesloven).

Endringer i andre lover som følge av nye fylkesnavn vil bli lagt fram for Stortinget etter at navnene er vedtatt.

1.2 Gjeldende rett

1.2.1 Grunnloven

Det kommunale selvstyret ble grunnlovfestet i 2016, jf. Grunnloven § 49 andre ledd.

Grunnloven § 108 etablerer en plikt for statlige myndigheter til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

1.2.2 Internasjonale forpliktelser

Det vises i proposisjonen til at Norge har enkelte forpliktelser som særlig har betydning for fylkesnavn på samisk eller nasjonale minoriteters språk. Samene har status som urfolk i Norge, mens kvenene har status som nasjonal minoritet. I proposisjonen omtales forholdet til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter i 1999, Den europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk og UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven.

Selv om det ikke kan utledes en plikt fra folkeretten om to- eller trespråklige administrative inndelingsnavn, mener departementet at en slik løsning for aktuelle fylkeskommuner vil kunne sees på som en lojal oppfølging av Norges internasjonale forpliktelser på dette området.

1.2.3 Bispedømme- og fylkesloven

Fylkene er navngitt i § 2 nr. 2 i bispedømme- og fylkesloven. Nummereringen av fylkene følger et geografisk prinsipp.

1.2.4 Kommuneloven

Etter lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 3 nr. 4 skal fylkeskommunen ha samme navn som fylket.

1.2.5 Inndelingslova

Det følger av inndelingslova § 25 bokstav a at det som hovedregel skal avholdes et felles fylkestingsmøte hvor blant annet navneforslag på det nye fylket skal drøftes.

1.2.6 Sameloven

Etter lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) § 1-1 skal forholdene legges til rette for at den samiske folkegruppen i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Etter sameloven § 1-5 er samisk og norsk likeverdige språk, og samisk og norsk skal være likestilte språk etter bestemmelsene i sameloven kapittel 3. Hovedhensikten med flerspråklige kommunenavn er å likestille navneformene.

Lovens kapittel 3 har bestemmelser om samisk språk. § 3-1 gir Kongen fullmakt til ved forskrift å fastsette hvilke kommuner som skal inngå i forvaltningsområdet for samisk språk etter loven.

Sameloven har ikke direkte betydning for spørsmålet om to- eller trespråklige navn på fylkeskommuner, men lovens formålsbestemmelse og Norges internasjonale forpliktelser gjennom folkeretten kan likevel sies å gi støtte til en slik løsning.

1.2.7 Stadnamnlova

Formålet med lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn (stadnamnlova) er «å ta vare på stadnamn som språklege kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk, og som ikkje skyggjer for meiningsinnhaldet i namnet, og medverke til kjennskap til og aktiv bruk av namna», jf. § 1 første ledd. Loven skal videre sikre hensynet til samiske og kvenske stedsnavn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtaler og konvensjoner, jf. § 1 andre ledd.

Loven gjelder når organ for stat, fylkeskommune og kommune skal fastsette stedsnavn eller skrivemåten av disse eller bruke dem i tjenesten.

Administrative enheter som kommuner og fylkeskommuner regnes som navneobjekt etter loven, jf. § 2 bokstav a.

Det følger av § 9 andre ledd at «samiske og kvenske stadnamn som blir nytta blant folk som bur fast på eller har næringsmessig tilknyting til staden, skal til vanleg brukast av det offentlege t.d. på kart, skilt, i register saman med eventuelt norsk namn».

Når det foreligger en offisiell samisk eller kvensk versjon av fylkeskommunenavnet, taler dette for at det er et navn som benyttes på stedet, og at det foreligger en plikt til å benytte dette navnet parallelt med det norske navnet.

Der det av praktiske grunner er særskilt vanskelig å bruke flere navn, skal det i valget mellom norsk, samisk og kvensk legges vekt på hvilket navn som har lengst tradisjon og er best kjent på stedet.

1.3 Prosessen for navnevalg

1.3.1 Overordnete prinsipper

Det går fram av proposisjonen at det har vært et mål for departementet at fylkestingene selv kommer fram til et navneforslag med god lokal forankring. Departementet har også lagt vekt på at det nye fylkesnavnet skal være mest mulig samlende, ettersom fylkesnavnet og prosessen for fastsetting av nytt navn er viktig når en skal bygge et nytt fylke og en felles identitet.

1.3.2 Språkrådets rådgivning

Dersom fylkeskommunene ønsker et navn som ikke er i bruk i dag, eller dersom fylkeskommunene er uenige om navnevalget, skal navnespørsmålet forelegges Språkrådet. Språkrådets tilråding vil være en del av den samlede vurderingen når navnet skal fastsettes. Språkrådet gir råd i spørsmål om stedsnavn med bistand fra Stedsnavntjenesten, som består av navnekonsulenter innenfor ulike geografiske områder.

Departementet har bedt Språkrådet om å vurdere navnespørsmålet ved flere av fylkeskommunesammenslåingene. Rådet viser i flere uttalelser til det sentrale prinsipp i stadnavmnlova § 1 første ledd om å ta vare på tradisjonelle stedsnavn.

Språkrådet foreslår i flere tilfeller også nye tradisjonsbundne navn som ikke tidligere har vært fylkesnavn.

Departementet har også bedt fylkeskommunene vurdere om det er ønskelig å ha et offisielt samisk eller et kvensk parallellnavn på den nye fylkeskommunen. Hvis en fylkeskommune vil ha et samisk navn eller et kvensk navn, skal henholdsvis den samiske eller den kvenske stedsnavntjenesten uttale seg om navnevalget.

1.3.3 Sametinget

Sametinget har avgitt en tilråding om skrivemåten for Troms og Finnmark og om genitivsformen. Sametinget har også avgitt en uttalelse om sørsamisk navn på Trøndelag fylke.

1.3.4 Høring

Etter utredningsinstruksen pkt. 3-3 skal forslag til lovendringer normalt sendes på alminnelig høring. Høring kan unnlates dersom den ikke vil være praktisk gjennomførbar, kan vanskeliggjøre gjennomføringen av tiltaket eller må anses som åpenbart unødvendig.

Departementet legger til grunn at en alminnelig høring ikke er nødvendig. Se proposisjonen for redegjørelse.

1.4 Sammenslåing av Akershus fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune og Østfold fylkeskommune

1.4.1 Prosess, behandling og vedtak i fylkeskommunene

Fylkestingene i Akershus, Buskerud og Østfold har fattet likelydende vedtak:

«Stortinget bør fastsette 'Viken' som navn på det nye fylket, bestående av Østfold, Buskerud og Akershus.»

1.4.2 Språkrådets uttalelse

Departementet refererer i proposisjonen pkt. 4.2 Språkrådets vurdering av navnet av 22. desember 2017.

1.4.3 Departementets vurdering

Fylkestingene i de tre fylkeskommunene Akershus, Buskerud og Østfold ber i likelydende vedtak Stortinget fastsette Viken som navn på det nye fylket. Språkrådet ble ikke konsultert i forkant av vedtakene om navnevalget, og departementet ba derfor rådet om en vurdering av dette forslaget.

Språkrådets vurdering gjelder først og fremst Viken fordi fylkeskommunene er enige om navnet.

Departementet er ikke kjent med at valget av Viken som nytt fylkesnavn har vakt sterke reaksjoner. Det er heller ingen andre fylkeskommuner eller kommuner som har bestridt at den nye fylkeskommunen kan hete Viken. Språkrådet er enig i at navneforslaget er bra, men er uenig i den foretrukne skrivemåten og mener at stedsnavnlovens prinsipper tilsier at den moderne skriftformen Vika bør brukes.

Departementet tar Språkrådets vurdering av stedsnavnloven til etterretning. Stedsnavnloven begrenser ikke lovgivers adgang til å fastsette navn på fylker ved nyere lov. Departementet mener imidlertid at stedsnavnloven er et relevant moment.

For departementet har det i arbeidet med nye fylkeskommuner vært et mål at alle berørte fylkeskommuner skal bli enige om navnevalget. Det nye navnet blir viktig når fylkeskommunene skal bygge en ny felles identitet. Hensynet til det kommunale selvstyret står sterkt.

Når alle de tre fylkeskommunene har ønsket å benytte Viken i stedet for Vika, legger departementet avgjørende vekt på deres valg av rettskrivning. Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår derfor at navnet og skriftformen på det nye fylket blir Viken.

1.5 Sammenslåing av Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune

1.5.1 Prosess, behandling og vedtak i fylkeskommunene

Fylkestingene i Hedmark og Oppland har fattet likelydende vedtak:

«[Hedmark fylkesting][Fylkestinget i Oppland] foreslår at navnet på den nye fylkeskommunen blir Innlandet fylkeskommune.»

1.5.2 Språkrådets uttalelse

Departementet viser i proposisjonens pkt. 5.2 til Språkrådets uttalelse av 16. november 2017.

1.5.3 Departementets vurdering

Departementet viser til at begge fylkestingene er enige om navnet Innlandet. Språkrådets primære kandidat til nytt navn er Opplanda og subsidiært Eidsiva. Når det gjelder Innlandet, viser Språkrådet til at navnet de siste tiårene har blitt brukt i flere sammenhenger, men at det er nytt som et offisielt inndelingsnavn. Språkrådet mener at navnet også har en allmenn betydning som beskrivelse av den indre delen av et område, og foretrekker derfor ikke dette navnet. Departementet kan ikke se at dette er noe vesentlig argument mot fylkeskommunenes navneønske, og mener det derfor bør legges avgjørende vekt på hensynet til det fylkeskommunale selvstyret. Departementet foreslår derfor at navnet på den nye fylkeskommunen blir Innlandet.

1.6 Sammenslåing av Telemark fylkeskommune og Vestfold fylkeskommune

1.6.1 Prosess, behandling og vedtak i fylkeskommunene

Fylkestingene i Telemark og Vestfold har fattet likelydende vedtak om navn:

«Navnet på den nye fylkeskommunen skal være Vestfold og Telemark fylkeskommune.»

1.6.2 Språkrådets uttalelse

Departementet viser i proposisjonens pkt. 6.2 til Språkrådets uttalelse 23. oktober 2017.

1.6.3 Departementets vurdering

Departementet viser til at begge fylkeskommuner er enige om at navnet på den nye fylkeskommunen bør være Vestfold og Telemark, og til at Språkrådet støtter dette. Videre viser Språkrådet til at det allerede er etablert praksis med dobbeltnavn for fylker. For øvrig har ikke Språkrådet noen sterk formening om det ene eller andre navnet bør stå først. På denne bakgrunn foreslår departementet at navnet på den nye fylkeskommunen skal være Vestfold og Telemark.

1.7 Sammenslåing av Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune

1.7.1 Prosess, behandling og vedtak i fylkeskommunene

Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder har fattet likelydende vedtak om navn:

«Den nye fylkeskommunens navn skal være Agder fylkeskommune.»

1.7.2 Språkrådets uttalelse

Da Agdernavnet allerede inngår i de to fylkesnavnene har det ikke vært behov for å forelegge fylkeskommunenes navnevedtak for Språkrådet.

1.7.3 Departementets vurdering

Departementet viser til at Agdernavnet allerede inngår i de to eksisterende fylkesnavnene, og at begge fylkeskommunene ønsker dette navnet. På denne bakgrunn foreslås det at navnet på det nye fylket blir Agder.

1.8 Sammenslåing av Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune

1.8.1 Prosess, behandling og vedtak i fylkeskommunene

Fylkestingene i Hordaland og Sogn og Fjordane fattet 27. oktober 2017 likelydende vedtak om navn:

«Den nye fylkeskommunen sitt namn skal vere Vestlandet fylkeskommune.»

På bakgrunn av reaksjoner i nabofylkene innkalte kommunal- og moderniseringsministeren Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Rogaland fylkeskommuner til møte 19. januar 2018 for å drøfte navnet på den nye fylkeskommunen.

I etterkant av dette møtet har fylkesutvalgene i Hordaland og Sogn og Fjordane avgitt nye uttalelser om navnet på ny fylkeskommune:

«Fylkesutvalet tilrår at namnet til det nye samanslåtte fylket [Hordaland/Sogn og Fjordane] [Hordaland og Sogn og Fjordane] vert 'Vestland'.»

1.8.2 Språkrådets uttalelse

Departementet viser i proposisjonens pkt. 8.2 til Språkrådets uttalelse av 19. oktober 2017.

1.8.3 Departementets vurdering

Fylkeskommunene Hordaland og Sogn og Fjordane har behandlet spørsmålet om navn på den nye sammenslåtte fylkeskommunen to ganger. Begge fylkestingene vedtok 27. oktober 2017 at navnet skulle være Vestlandet. Dette navnevalget vakte sterke reaksjoner, og særlig har de to nabofylkene, Møre og Romsdal og Rogaland, vært negative. De mener at det er uheldig at landsdelsnavnet Vestlandet bare skal brukes om to av dagens fylker.

Språkrådet mener navnet Vestlandet i seg selv er godt, men at det ikke passer fordi «berre om lag halvparten av vestlendingane kjem til å bu» i det nye storfylket. Språkrådet mener at dette bryter med tradisjonell språkbruk og kan skape forvirring. Språkrådet foreslår flere alternative navn: Bergenhus, Bjørgvin og Gulatinget og drøfter også muligheten for dobbeltnavnet Hordaland og Fjordane.

Departementet har mottatt mange navneforslag, både fra privatpersoner og organisasjoner. Denne saken har også vært gjenstand for stor mediedekning, både lokalt og nasjonalt. Departementet ønsket derfor å ha et møte med alle de fire berørte fylkeskommunene, Møre og Romsdal, Rogaland, Sogn og Fjordane og Hordaland, for å diskutere navn på det nye sammenslåtte fylket. Fylkesutvalgene i Hordaland og Sogn og Fjordane har i etterkant av møtet fattet nye vedtak om at navnet isteden skal være Vestland.

Når de to fylkeskommunene har valgt navnet Vestland i stedet for landsdelsbetegnelsen Vestlandet i bestemt form, mener departementet at dette er et bedre alternativ. Faren for navneforveksling mellom den nye fylkeskommunen og landsdelen er mindre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår derfor at navnet på den nye fylkeskommunen blir Vestland.

1.9 Sammenslåing av Finnmark fylkeskommune og Troms fylkeskommune

1.9.1 Prosess, behandling og vedtak i fylkeskommunene

Fylkestingene i Finnmark og Troms drøftet navn på det nye fylket i felles fylkestingsmøte 31. oktober 2017. Fylkeskommunene forhandlet deretter om sentrale punkter i sammenslåingen, herunder navn på det nye fylket. Fylkeskommunene forhandlet i flere runder, uten å oppnå enighet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppnevnte 9. februar 2018, i samråd med fylkeskommunene, påtroppende fylkesmann Knut Storberget som mekler. 15. februar 2018 ble forhandlingsdelegasjonene enige om en avtale for sammenslåingen. Av avtalen framgår det følgende om navnet på fylkeskommunen:

«Den nye fylkeskommunen skal hete Troms og Finnmark fylkeskommune.

Navnet skal skrives på norsk, samisk og kvensk.

Samisk egennavn: Dávvin (lengst nord)

Kvensk egennavn: Ruija (nordlyslandet/ 'det nordligste')

Alternativt Troms og Finnmark fylkeskommune på henholdsvis samisk og kvensk.»

Fylkestinget i Troms godkjente 14. mars 2018 avtalen med forhandlingsdelegasjonen fra Finnmark. Den 15. mars 2018 fattet fylkestinget i Finnmark vedtak om ikke å godkjenne avtalen. Fylkestinget fattet heller ingen vedtak om navneønske.

1.9.2 Språkrådets uttalelse

Departementet viser i proposisjonens pkt. 9.2 til Språkrådets uttalelse 11. januar 2018.

1.9.3 Departementets vurdering

1.9.3.1 Norsk navn

Forhandlingsdelegasjonene fra begge fylkeskommunene ble i avtale av 15. februar 2018 enige om navnet Troms og Finnmark. Språkrådet støtter ønsket om et dobbeltnavn, Finnmark og Troms eller Troms og Finnmark, og rådet ser ingen grunn til å framheve hvilket av navnene som bør stå først. Fylkestinget i Finnmark godkjente ikke avtalen mellom forhandlingsdelegasjonene fra Troms og Finnmark. Det ble heller ikke fattet noe nytt vedtak om navneønske. Departementet viser til at det foreligger et vedtak fra Stortinget av 8. juni 2017 om sammenslåing (vedtak 844). Videre vises det til at Språkrådet ikke har noen innvendinger mot navnet Troms og Finnmark. På denne bakgrunn foreslår departementet Troms og Finnmark som navn på det nye fylket.

1.9.3.2 Samisk navn

Avtalen av 15. februar 2018 inneholdt to alternativer til samisk navn på den nye fylkeskommunen. Det første alternativet var Davvin (feilstavet Dávvin i avtalen). Det andre alternativet var en samisk parallell til navnet Troms og Finnmark.

I Sametingets uttalelse av 18. desember 2017 støttes forslaget om en samisk parallell til Troms og Finnmark, Romsa ja Finnmárku. Etter anmodning fra departementet har Sametinget/samisk stedsnavntjeneste i brev av 20. februar 2018 vurdert navnet Davvin. Sametinget avviser navnet Davvin med begrunnelsen i proposisjonen pkt. 9.3.2.

Departementet er enig med Sametinget i at det administrative navnet bør være likest mulig når et fylke skal ha to eller flere offisielle navn. Ettersom Troms og Finnmark allerede i dag har hvert sitt velkjente samiske navn, bør dette videreføres. Departementet foreslår derfor at det samiske navnet for Troms og Finnmark blir Romsa ja Finnmárku.

1.9.3.3 Kvensk navn

Avtalen mellom Troms og Finnmark fylkeskommune av 15. februar 2018 inneholdt også to alternativer til kvensk navn på den nye fylkeskommunen. Det ene alternativet var Ruija (nordlyslandet/«det nordligste»). Det andre alternativet var en kvensk parallell til navnet Troms og Finnmark.

Også kvensk stedsnavntjeneste støtter forslaget om en kvensk parallell til det norske navnet. Etter anmodning fra departementet har kvensk stedsnavntjeneste i e-post av 23. februar 2018 vurdert det kvenske navnet Ruija. Den kvenske navnetjenesten avviser navneforslaget. Se begrunnelsen i proposisjonen pkt. 9.3.3.

I tråd med forslaget til samisk navn foreslår departementet at det kvenske navnet på Troms og Finnmark blir Tromssa ja Finmarkku.

1.10 Samisk navn på Trøndelag fylke

1.10.1 Bakgrunn

Departementet fikk i e-poster 22. januar, 25. januar og 12. februar 2018 oversendt Trøndelag fylkeskommunes søknad om sørsamisk navn på fylket. Fylkestinget i Trøndelag vedtok 14. desember 2017 enstemmig at sørsamisk navn på Trøndelag skal være Trööndelage. Fylkestinget vedtok samtidig at Trøndelag fylke på samisk skal være Trööndelagen fylhke og Trøndelag fylkeskommune Trööndelagen fylhkentjīelte. Spørsmålet om riktig skrivemåte av det sørsamiske navnet har vært forelagt Sametinget og stedsnavnkonsulent for sørsamiske stedsnavn og er i tråd med den tidligere skrivemåten.

Fylkeskommunen ønsker et offisielt vedtatt sørsamisk navn på Trøndelag fylke. Et slikt vedtak er et viktig signal om at Trøndelag tar sitt ansvar som fylke i forvaltningsområdet for samisk språk alvorlig.

1.10.2 Departementets vurdering

Trøndelag fylkesting har enstemmig gått inn for en endring til tospråklig fylkesnavn (norsk og samisk). Fylkeskommunen viser til at det samiske navnet for tidligere Nord-Trøndelag fylkeskommune har vært brukt både av statlige myndigheter og forskjellige organisasjoner de siste årene.

Intensjonsplanen for samling av Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune ble lagt ut til offentlig høring i perioden 3. desember 2015 til 5. februar 2016. Det ble ikke registrert noen vesentlige innvendinger til spørsmålet om samisk navn på fylkeskommunen. Departementet anser at spørsmålet om tospråklig navn på Trøndelag fylkeskommune må sies å ha vært en del av sammenslåingsprosessen og således tilstrekkelig belyst gjennom denne.

Trøndelag utgjør den største delen av det sørsamiske området som strekker seg fra Helgeland i nord og til Engerdal i sør. Trøndelag fylkeskommune har således et stort ansvar og handlingsrom for utvikling av samisk språk, kultur og næringsliv. Fylkeskommunen er en del av forvaltningsområdet for samisk språk, og Sametinget bevilger et fast tilskudd til tiltak i språkområdet.

Norges internasjonale forpliktelser, Grunnloven § 108, Stortingets vedtakelse av sameloven og opprettelsen av Sametinget er alle signal om nasjonale myndigheters vilje til likestilling av samisk og norsk språk og bevaring av etnisk identitet. Departementet ser det derfor som naturlig at samisk og norsk språk likestilles i den kommunale, fylkeskommunale og statlige forvaltning. Det kulturvernet som ligger i bruk av samiske betegnelser, er viktig når det gjelder å hevde samisk språk og bevare etnisk identitet.

Tidligere Nord-Trøndelag fylkeskommune og fylke har gjennom lengre tid brukt både et norsk og et samisk navn. Det er naturlig og viktig at denne praksisen også utvides til å gjelde den nye, sammenslåtte fylkeskommunen. Departementet er på denne bakgrunn kommet til at Trøndelag bør gis tospråklig norsk og samisk fylkesnavn.

Navneformene er likestilte. I offisiell skriftlig og muntlig kommunikasjon skal den norske navneformen tas med der norsk språk brukes, mens den samiske navneformen skal tas med der samisk språk brukes. Ved offentlig skilting, i logoer og på offentlige organers brevpapir mv., skal derimot begge navneformer benyttes.

Fylkesnavn er egennavn. Begreper som fylke, fylkeskommune og lignende inngår ikke i selve navnet. Fylkesnavnet fastsettes derfor i kasusformen nominativ.

Hensikten med tospråklige kommunenavn har vært å likestille samisk og norsk i denne sammenheng. Det samme er tilfelle med tospråklige fylkesnavn.

Når det gjelder rekkefølgen på den samiske og norske formen av fylkesnavnet, har fylkestinget satt opp den norske formen først. Departementet mener at dette bør legges til grunn ved fastsettingen av fylkesnavnet.

1.11 Oppheving av bispedømme- og fylkesloven

Det vises i proposisjonen til at lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) § 2 femte ledd fastsetter at endringer i den kirkelige inndeling og navn på kirke, sokn, prosti og bispedømme fastsettes av Kongen. Dette innebærer at kirkelovens regulering er tilstrekkelig, og at lov om forandring av rikets inddelingsnavn § 1 ikke lenger har selvstendig rettslig betydning. Loven kan derfor oppheves.

1.12 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det vises i proposisjonen til at forslaget gjelder endring av navn på fylkene som administrativ enhet. Dette innebærer utgifter til blant annet nye logoer, navn på brevhoder, skilt på bygninger og veiskilt. Departementet antar likevel at det her er snakk om mindre beløp. Skilting som henviser til fylkesnavnet i andre sammenhenger, antas også å ha et forholdsvis beskjedent omfang.

Når det gjelder samiske navn på Trøndelag og Troms og Finnmark, viser departementet til at fylkeskommunene allerede i stor grad har tilpasset seg dobbeltspråklig benevnelse.

Lovendringen vil derfor ikke medføre nevneverdige kostnader eller administrativt merarbeid for forvaltningen eller for samfunnet for øvrig. Utgiftene dekkes derfor innenfor gjeldende budsjettrammer.