NOKUTs myndighet og oppgaver

Departementet viser til at det gjennomføres en omorganisering av den sentrale forvaltningen under Kunnskapsdepartementet. I den forbindelse ønsker departementet å overføre oppgaver og ansvar til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Det foreslås derfor en endring som tydeliggjør NOKUTs todelte oppgaveportefølje med oppgaver NOKUT ikke kan gis pålegg eller instruks om, samt ordinære forvaltningsoppgaver. Lovforslaget skal legge til rette for overføring av oppgaver fra departementet samtidig som den nødvendige uavhengigheten sikres et tydelig vern gjennom loven.

Eksamen

Departementet fremmer en rekke forslag til endringer av bestemmelsene om eksamen og klage på eksamen. Flere av forslagene er oppfølging av forslag Stortinget ga sin tilslutning til ved behandlingen av Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Kvalitetsmeldingen), jf. Innst. 364 S (2016–2017). Forslagene er:

• Det skal utarbeides sensorveiledning til alle eksamener for å ivareta studentenes rettssikkerhet med hensyn til sensurering av eksamener.

• Utdanningsinstitusjonen, og ikke den enkelte sensor, skal bestemme om begrunnelse for karakter skal gis muntlig eller skriftlig.

• Dersom det er gitt en samlet karakter for skriftlig og muntlig prøve, og hvor den skriftlige delen er påklaget, må det avholdes ny korrigerende muntlig prøve ved endret karakter på den skriftlige delen.

• Dersom karakteren ved ny sensur etter klage over eksamenskarakteren er endret to karakterer eller mer, pålegges utdanningsinstitusjonen å foreta en ytterligere vurdering av hvorvidt sensurene er gjort i samsvar med fastsatte retningslinjer og prinsipper, før endelig karakter fastsettes.

• Studenter vil få individuell klagerett ved gruppeeksamen. En eventuell endring av karakter ved klage på gruppeeksamen vil kun få virkning for den eller dem som har klaget.

Institusjonens adgang til å stille tilleggskrav ved opptak

Det ble i Kvalitetsmeldingen blant annet lagt frem forslag om at universitetene og høyskolene selv bør kunne stille andre «utfyllende spesielle opptakskrav» til enkeltstudier enn de som følger av dagens universitets- og høyskolelov med tilhørende nasjonal opptaksforskrift.

Bakgrunnen for forslaget er blant annet en høy andel som stryker i sentrale emner, og en oppfatning om at generell studiekompetanse for enkelte studier ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å gjennomføre enkelte studier. For at institusjonene skal ha mulighet til å sette spesielle og strengere krav for opptak til enkeltstudier, foreslår departementet en endring i loven som åpner for denne muligheten når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig.

Politiattest

Departementet foreslår å endre loven slik at det ikke bare er ved dom, men også ved vedtatt forelegg for de overtredelsene som kan fremkomme av en politiattest, at det er grunnlag for utestengning fra praksisstudier eller klinisk undervisning. Hensynene som ligger bak kravet til politiattest, gjør seg gjeldende uavhengig av om en straffesak er avgjort ved dom eller ved vedtatt forelegg.

Personvern

Departementet viser til den nye personvernforordningen og foreslår noen nye bestemmelser i loven for å imøtekomme nye krav om rettsgrunnlag ved behandling av personopplysninger. Dette er hjemler for behandling av personopplysninger i forbindelse med det samordnede opptaket, studieadministrative systemer og Vitnemålsportalen.

Videre foreslås det en hjemmel for å rapportere individdata til database for statistikk for høyere utdanning (DBH). Individdata om studenter, stipendiater og ansatte ved universiteter og høyskoler legger til rette for statistikk, utredning og forskning. Departementet viser til at et godt datagrunnlag med data på individnivå er nødvendig for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for departementets styring av sektoren. Videre vil et godt datagrunnlag legge til rette for forskning om utdanningssystemet og om hvordan utdanning virker inn på andre viktige samfunnsområder som arbeid, helse, livskvalitet og deltakelse i samfunnslivet.

Departementet har vurdert om rapporteringen av individdata kan være basert på samtykke, men har kommet til at samtykke er et lite egnet behandlingsgrunnlag. Det vil vær uforholdsmessig tid- og arbeidskrevende å innhente samtykke fra hver enkelt ansatt og student, og en reservasjonsrett vil gi et svekket datagrunnlag i DBH.

Endring som følge av ny lov om statens ansatte

Departementet viser til at den nye statsansatteloven fører til at det er nødvendig å foreta enkelte endringer i universitets- og høyskoleloven. Det foreslås at vikarer for arbeidstakere som har permisjon fordi vedkommende er valgt til, eller åremålsansatt som, leder, fratrer uten oppsigelse selv om ansettelsestiden overstiger tre år. Før fratreden må arbeidsgiver vurdere om det kan tilbys annen passende stilling ved utdanningsinstitusjonen, og vikar med mer enn tre års ansettelsestid får også fortrinnsrett til annen stilling i staten. Departementet foreslår også enkelte justeringer i bestemmelsene om hvor lenge arbeidstakere kan være ansatt på kvalifiseringsvilkår.

Videre arbeid med universitets- og høyskoleloven

I proposisjonene varsler regjeringen at den har besluttet å starte et arbeid med en helhetlig gjennomgang og revisjon av regelverket som gjelder for universiteter og høyskoler. Det er lagt opp til at dette arbeidet gjennomføres i to faser. Først gjennomføres det en innspillrunde og kartlegging av hvordan regelverket i dag virker og oppleves av dem som regelverket retter seg mot. På bakgrunn av kartleggingen vil regjeringen fastsette mandat og sammensetning av et utvalg som skal gjennomgå regelverket og utrede forslag til endringer. Det tas sikte på at et lovutvalg blir oppnevnt i første halvdel av 2018.