Svar på representantforslag
8:149 S og 8:150 S om seksårsreformen
Jeg viser til representantforslaget
fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Knut Arild Hareide, Olaug
V. Bollestad, Tore Storehaug og Geir Jørgen Bekkevold, hvor de ber
regjeringen gjennomføre en ekstern og uavhengig evaluering av konsekvensene
av seksårsreformen med vekt på målsetting, innhold, elev- og læringssyn
og organisering. Jeg viser også til representantforslaget fra stortingsrepresentantene
Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand, Geir Pollestad, Jenny Klinge og
Kjersti Toppe om en mulig evaluering av seksårsreformen med sikte
på å innrette skolen slik at den bedre ivaretar behovene til de
yngste barna.
La meg først presisere
at denne regjeringen er særlig opptatt av trivselen og opplæringen
til de yngste barna i skolen. Læringsformene i skolen må være tilpasset
barnas alder og behov, og i utgangspunktet har jeg tillit til at lærerne
bruker sitt faglige skjønn når de tilrettelegger pedagogisk praksis
og undervisningen også for de yngste barna. At små barn både lærer
og utvikler seg gjennom lek er kjent, og det er viktig at det pedagogiske
opplegget i barnehagen og læringsformen i skolen baserer seg på
den kunnskapen vi har om hvordan de yngste barna lærer.
Regjeringsplattformen
understreker at samarbeidet mellom barnehage og skole skal styrkes
slik at elevene får en bedre skolestart. Vi legger også vekt på
tidlig innsats. Vårt mål er at ingen elever skal gå ut av grunnskolen uten
å ha lært å lese, skrive og regne skikkelig. Skolen skal både utdanne
og danne, og den skal være en trygg arena for mestring. De yngste
barna skal møte en skole som tar hensyn til deres styrker og behov.
Vårt utgangspunkt
er at elevene lærer best når de er trygge og trives på skolen. Vi
har fått et solid kunnskapsgrunnlag som viser hvor viktig et godt
læringsmiljø er for elevenes faglige og sosiale utvikling. Jeg vil
understreke at lek og læring ikke står i motsetning til hverandre,
slik debatten om skole og opplæring ofte kan gi inntrykk av. Barn
og unge lærer gjennom lek, og lek har både en egenverdi samtidig
som den kan være et verdifullt pedagogisk virkemiddel i skolen.
Denne regjeringen har derfor i den overordnede delen av læreplanverket
lagt vekt på at læring foregår gjennom et bredt spekter av aktiviteter,
fra strukturert og målrettet arbeid til spontan lek. Den overordnede
delen slår fast at for de yngste barna i skolen er lek nødvendig
for trivsel og utvikling. I opplæringen som helhet gir lek muligheter
til kreativ og meningsfylt læring.
Vi har satt i gang
flere tiltak som vil tilpasse de første skoleårene bedre til barnas
behov. Jeg vil spesielt trekke fram innføringen av en femårig forskningsbasert
grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7. Studentene på denne utdanningen
skal bli eksperter på de yngste elevenes læring og utvikling. De
skal blant annet ha inngående kunnskap om sammenhengen i utdanningsløpet
mellom barnehage og skole, om overgangen fra barnehage til skole
og om begynneropplæring. De skal også være i stand til å skape inkluderende
og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale
og estetiske læringsprosesser. Alle som tar den femårige grunnskolelærerutdanningen
for 1. til 7. trinn skal ha praksis fra barnehagen.
Vi har også styrket
regelverket og tydeliggjort kommunenes plikt til å samordne samarbeidet
mellom barnehagene og skolene. Videre har vi utviklet en lærerspesialistutdanning
innen begynneropplæring. Begynneropplæring forutsetter blant annet
at læreren kjenner elevenes ulike utgangspunkt som skolestartere,
og at de kjenner barnehagens lærings- og arbeidsformer slik at barnas
læringsprosesser knyttes til noe som er kjent.
Det er viktig for
meg å minne om at vi de siste årene har fått tydelige tilbakemeldinger
på at mye går riktig vei i norsk skole, spesielt for de yngste elevene.
De siste resultatene fra TIMSS og PIRLS viser at de yngste barna har
gode resultater i matematikk, naturfag og lesing. I TIMSS 2015 er
de norske elevene på 5. trinn blant de beste i Europa i matematikk.
Elevene på 4. og 5. trinn har også hatt framgang i lesing og ligger
langt over gjennomsnittet i den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS
2016.
Debatten om de yngste
barna i skolen tar tidvis utgangspunkt i en mistanke om at disse
barna ikke trives i skolen. La meg slå fast at det ikke er noe faglig
belegg for slike påstander. Det er generelt ikke gjennomført så mange
omfattende undersøkelser på trivsel og læringsmiljø spesifikt for
denne gruppen. Men enkeltundersøkelser finnes. En kartleggingsundersøkelse
av læringsmiljø for de yngste elevene som er gjennomført i Hedmark,
viser at elevene på 1. – 4. trives godt på skolen, de har venner
og ikke minst liker de fagene.
Disse resultatene
henger godt sammen med resultater fra Elevundersøkelsen, som baserer
seg på svar fra elever fra 5. trinn til Vg3. Denne viser at ni av
ti elever på 5. trinn trives svært godt eller godt på skolen. Kun
åtte prosent trives litt, mens to prosent oppgir at de ikke trives
på skolen. Trivselen holder seg noenlunde stabil gjennom hele skoleløpet,
med unntak av 9. og 10. trinn, der trivselen er litt lavere. Trivselen
blant norske elever har også vært stabil over tid.
Forslagsstillerne
ber regjeringen evaluere en reform som skjedde for 20 år siden.
Det vil være svært krevende å evaluere effekter av en reform så
lenge etter at den ble iverksatt. Vi har ikke et godt nok grunnlag
for å si noe om hvordan seksåringer hadde det før reformen, og det har
skjedd mye i norsk skole siden Reform 97 og skolestart for seksåringer
ble innført. Skolen og samfunnet har endret seg så mye at det vil
være vanskelig å si noe om hva som skyldes innføringen av seksårsreformen
og hva som skyldes andre endringer og senere reformer.
Jeg er imidlertid
enig med forslagsstillerne i at vi skal fortsette å utvikle skolen
basert på forskning og kunnskap. Vi har fått mer kunnskap om hva
som skaper en bedre skole for elevene. Når vi vet hvor viktig årene
i barnehage og de første skoleårene er for barnas faglige og sosiale
utvikling, må vi også sørge for å ha kunnskap om hvordan barna opplever
denne tiden. Det er viktig at vi undersøker den pedagogiske praksisen
i de første skoleårene, og ser den i sammenheng med hva forskning
forteller om god begynneropplæring. Det vil også være viktig å se
innhenting av ny kunnskap i tett forbindelse med forskningsprosjekter
og evalueringer som allerede er satt i gang. Det er for eksempel
allerede satt i gang flere prosjekter som vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag
om de yngste elevene. Blant annet vil en studie under Folkehelseinstituttets
"Mor-Barn-Undersøkelse" undersøke sammenhenger mellom barns erfaringer
fra barnehage og deres trivsel, læring og utvikling i skolen. Dette
forskningsprosjektet har fulgt barn fra fødsel, gjennom tiden i
barnehage og frem til barna fylte 8 år. Dette prosjektet vil gi
mer kunnskap om sammenhengen mellom barnehagens arbeid med et godt
omsorgs- og læringsmiljø og hvordan dette påvirker læring, læringsmiljø
og mobbing i skolen. I tillegg vil Stoltenbergutvalget også se på
problemstillinger knyttet til de yngste barna, og spesielt betydningen
av kjønn.
Jeg er opptatt av
at vi i den videre utviklingen av barnehage- og skolesektoren kan
ta kunnskapsbaserte beslutninger. For å sikre at vi i pågående prosesser,
som eksempelvis Fagfornyelsen, ivaretar de yngste barnas behov på
en god måte, er det behov for mer kunnskap om nettopp denne gruppen.
Et godt alternativ
til å evaluere seksårsreformen 20 år etter at den ble innført, vil
være å gå grundig til verks for å få vite mer om hvordan de yngste
barna har det i dagens skole. På kort sikt vil det være hensiktsmessig
å bestille en kunnskapsoversikt om forskning på de yngste barna
i skolen. Videre vil vi sette i gang et eksternt og uavhengig forskningsoppdrag
om hva som kjennetegner lærernes pedagogiske praksis overfor de
minste, forventninger til barna, tilbudet barna får, organisering
av skoledagen og læringsmiljøet deres.
Det er en betydelig
større andel av barna som går i barnehage nå enn i 1997, og en sentral
del av en slik undersøkelse kan også være å se på hvordan overgangen fra
barnehagen til skolen oppleves. Så kan regjeringen på egnet måte
komme tilbake til Stortinget med resultatene fra både forskningsoppdrag
og kunnskapsoversikt.