Jeg viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Knut Arild Hareide, Olaug V. Bollestad, Tore Storehaug og Geir Jørgen Bekkevold, hvor de ber regjeringen gjennomføre en ekstern og uavhengig evaluering av konsekvensene av seksårsreformen med vekt på målsetting, innhold, elev- og læringssyn og organisering. Jeg viser også til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand, Geir Pollestad, Jenny Klinge og Kjersti Toppe om en mulig evaluering av seksårsreformen med sikte på å innrette skolen slik at den bedre ivaretar behovene til de yngste barna.

La meg først presisere at denne regjeringen er særlig opptatt av trivselen og opplæringen til de yngste barna i skolen. Læringsformene i skolen må være tilpasset barnas alder og behov, og i utgangspunktet har jeg tillit til at lærerne bruker sitt faglige skjønn når de tilrettelegger pedagogisk praksis og undervisningen også for de yngste barna. At små barn både lærer og utvikler seg gjennom lek er kjent, og det er viktig at det pedagogiske opplegget i barnehagen og læringsformen i skolen baserer seg på den kunnskapen vi har om hvordan de yngste barna lærer.

Regjeringsplattformen understreker at samarbeidet mellom barnehage og skole skal styrkes slik at elevene får en bedre skolestart. Vi legger også vekt på tidlig innsats. Vårt mål er at ingen elever skal gå ut av grunnskolen uten å ha lært å lese, skrive og regne skikkelig. Skolen skal både utdanne og danne, og den skal være en trygg arena for mestring. De yngste barna skal møte en skole som tar hensyn til deres styrker og behov.

Vårt utgangspunkt er at elevene lærer best når de er trygge og trives på skolen. Vi har fått et solid kunnskapsgrunnlag som viser hvor viktig et godt læringsmiljø er for elevenes faglige og sosiale utvikling. Jeg vil understreke at lek og læring ikke står i motsetning til hverandre, slik debatten om skole og opplæring ofte kan gi inntrykk av. Barn og unge lærer gjennom lek, og lek har både en egenverdi samtidig som den kan være et verdifullt pedagogisk virkemiddel i skolen. Denne regjeringen har derfor i den overordnede delen av læreplanverket lagt vekt på at læring foregår gjennom et bredt spekter av aktiviteter, fra strukturert og målrettet arbeid til spontan lek. Den overordnede delen slår fast at for de yngste barna i skolen er lek nødvendig for trivsel og utvikling. I opplæringen som helhet gir lek muligheter til kreativ og meningsfylt læring.

Vi har satt i gang flere tiltak som vil tilpasse de første skoleårene bedre til barnas behov. Jeg vil spesielt trekke fram innføringen av en femårig forskningsbasert grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7. Studentene på denne utdanningen skal bli eksperter på de yngste elevenes læring og utvikling. De skal blant annet ha inngående kunnskap om sammenhengen i utdanningsløpet mellom barnehage og skole, om overgangen fra barnehage til skole og om begynneropplæring. De skal også være i stand til å skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser. Alle som tar den femårige grunnskolelærerutdanningen for 1. til 7. trinn skal ha praksis fra barnehagen.

Vi har også styrket regelverket og tydeliggjort kommunenes plikt til å samordne samarbeidet mellom barnehagene og skolene. Videre har vi utviklet en lærerspesialistutdanning innen begynneropplæring. Begynneropplæring forutsetter blant annet at læreren kjenner elevenes ulike utgangspunkt som skolestartere, og at de kjenner barnehagens lærings- og arbeidsformer slik at barnas læringsprosesser knyttes til noe som er kjent.

Det er viktig for meg å minne om at vi de siste årene har fått tydelige tilbakemeldinger på at mye går riktig vei i norsk skole, spesielt for de yngste elevene. De siste resultatene fra TIMSS og PIRLS viser at de yngste barna har gode resultater i matematikk, naturfag og lesing. I TIMSS 2015 er de norske elevene på 5. trinn blant de beste i Europa i matematikk. Elevene på 4. og 5. trinn har også hatt framgang i lesing og ligger langt over gjennomsnittet i den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2016.

Debatten om de yngste barna i skolen tar tidvis utgangspunkt i en mistanke om at disse barna ikke trives i skolen. La meg slå fast at det ikke er noe faglig belegg for slike påstander. Det er generelt ikke gjennomført så mange omfattende undersøkelser på trivsel og læringsmiljø spesifikt for denne gruppen. Men enkeltundersøkelser finnes. En kartleggingsundersøkelse av læringsmiljø for de yngste elevene som er gjennomført i Hedmark¹, viser at elevene på 1. – 4. trives godt på skolen, de har venner og ikke minst liker de fagene.

Disse resultatene henger godt sammen med resultater fra Elevundersøkelsen, som baserer seg på svar fra elever fra 5. trinn til Vg3. Denne viser at ni av ti elever på 5. trinn trives svært godt eller godt på skolen. Kun åtte prosent trives litt, mens to prosent oppgir at de ikke trives på skolen. Trivselen holder seg noenlunde stabil gjennom hele skoleløpet, med unntak av 9. og 10. trinn, der trivselen er litt lavere. Trivselen blant norske elever har også vært stabil over tid.

Forslagsstillerne ber regjeringen evaluere en reform som skjedde for 20 år siden. Det vil være svært krevende å evaluere effekter av en reform så lenge etter at den ble iverksatt. Vi har ikke et godt nok grunnlag for å si noe om hvordan seksåringer hadde det før reformen, og det har skjedd mye i norsk skole siden Reform 97 og skolestart for seksåringer ble innført. Skolen og samfunnet har endret seg så mye at det vil være vanskelig å si noe om hva som skyldes innføringen av seksårsreformen og hva som skyldes andre endringer og senere reformer.

Jeg er imidlertid enig med forslagsstillerne i at vi skal fortsette å utvikle skolen basert på forskning og kunnskap. Vi har fått mer kunnskap om hva som skaper en bedre skole for elevene. Når vi vet hvor viktig årene i barnehage og de første skoleårene er for barnas faglige og sosiale utvikling, må vi også sørge for å ha kunnskap om hvordan barna opplever denne tiden. Det er viktig at vi undersøker den pedagogiske praksisen i de første skoleårene, og ser den i sammenheng med hva forskning forteller om god begynneropplæring. Det vil også være viktig å se innhenting av ny kunnskap i tett forbindelse med forskningsprosjekter og evalueringer som allerede er satt i gang. Det er for eksempel allerede satt i gang flere prosjekter som vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag om de yngste elevene. Blant annet vil en studie under Folkehelseinstituttets "Mor-Barn-Undersøkelse" undersøke sammenhenger mellom barns erfaringer fra barnehage og deres trivsel, læring og utvikling i skolen. Dette forskningsprosjektet har fulgt barn fra fødsel, gjennom tiden i barnehage og frem til barna fylte 8 år. Dette prosjektet vil gi mer kunnskap om sammenhengen mellom barnehagens arbeid med et godt omsorgs- og læringsmiljø og hvordan dette påvirker læring, læringsmiljø og mobbing i skolen. I tillegg vil Stoltenbergutvalget også se på problemstillinger knyttet til de yngste barna, og spesielt betydningen av kjønn.

Jeg er opptatt av at vi i den videre utviklingen av barnehage- og skolesektoren kan ta kunnskapsbaserte beslutninger. For å sikre at vi i pågående prosesser, som eksempelvis Fagfornyelsen, ivaretar de yngste barnas behov på en god måte, er det behov for mer kunnskap om nettopp denne gruppen.

Et godt alternativ til å evaluere seksårsreformen 20 år etter at den ble innført, vil være å gå grundig til verks for å få vite mer om hvordan de yngste barna har det i dagens skole. På kort sikt vil det være hensiktsmessig å bestille en kunnskapsoversikt om forskning på de yngste barna i skolen. Videre vil vi sette i gang et eksternt og uavhengig forskningsoppdrag om hva som kjennetegner lærernes pedagogiske praksis overfor de minste, forventninger til barna, tilbudet barna får, organisering av skoledagen og læringsmiljøet deres.

Det er en betydelig større andel av barna som går i barnehage nå enn i 1997, og en sentral del av en slik undersøkelse kan også være å se på hvordan overgangen fra barnehagen til skolen oppleves. Så kan regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med resultatene fra både forskningsoppdrag og kunnskapsoversikt.