Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Tone Merete Sønsterud, fra Høyre, Marianne
Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet,
Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Olav Urbø, fra
Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre,
Grunde Almeland, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold,
viser til Dokument 8:162 S (2017–2018) og forslag fra stortingsrepresentantene
Freddy André Øvstegård og Nicholas Wilkinson om å be regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om nedleggelse av Kringkastingsrådet,
distriktsprogramrådene og det samiske programrådet i forbindelse
med at det legges fram forslag til ny kringkastingslov.
Komiteen viser videre til at
Kringkastingsrådets mandat er fastsatt i kringkastingsloven § 7-1,
der det heter at rådet skal drøfte og uttale seg om hovedlinjene for
programvirksomheten i NRK og de programsaker som kringkastingssjefen
forelegger for det eller som rådet selv finner grunn til å ta opp.
Komiteen viser videre til at
Kulturdepartementet i Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst drøftet
rammevilkårene for allmennkringkasting, blant annet Kringkastingsrådet.
Departementet konkluderte med at Kringkastingsrådet bør videreføres,
men at reglene for oppnevning vil bli vurdert i en kommende revisjon av
kringkastingsloven. En samlet stortingskomité sluttet seg ved behandlingen
av meldingen til forslaget om å videreføre Kringkastingsrådet, jf.
Innst. 178 S (2015–2016), men ba samtidig i to anmodningsvedtak
regjeringen om:
-
å foreslå avgrensing
av Kringkastingsrådets mandat, samt endring i oppnevnelse av medlemmer
til Kringkastingsrådet.
-
å utrede alternative
modeller for å ivareta publikums klageadgang og kontakt med NRK.
Komiteen tar
til orientering at departementet i januar 2018 la ut på alminnelig
høring et forslag til endringer i kringkastingsloven som blant annet
omfatter oppfølging av de to anmodningsvedtakene, og at regjeringen
har varslet Stortinget om at det tas sikte på å legge frem et lovforslag
om endringene i kringkastingsloven i juni 2018. Forslaget vil i
samsvar med anmodningsvedtakene gjengitt ovenfor blant annet omfatte en
drøfting av alternativer til Kringkastingsrådet, herunder en ordning
der NRK selv håndterer klager fra publikum på programvirksomheten.
Komiteen bemerker at en samlet
stortingskomité ved behandlingen av Meld St. 15 (2016–2017) sluttet
seg til at NRK-plakaten skal inneholde færre og mer overordnede
punkter, jf. Innst. 332 S (2016–2017).
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at NRK som allmennkringkaster både
skal være en folkeopplyser, ha en bred og representativ dekning
og ha et særlig ansvar for beredskap. Det skal være enkelt å gi
tilbakemeldinger, lufte engasjement eller klage på NRKs evne til
å fylle rollen som allmennkringkaster. Det bør derfor, ifølge dette medlem,
finnes et effektivt klageorgan som kan ivareta befolkningens behov
for dialog med allmennkringkasteren.
Dette medlem mener imidlertid
NRKs klageorgan ikke bør være organisert slik det er i dag. Både Redaktørforeningen
og Norsk Journalistlag har pekt på at det er knyttet store prinsipielle
utfordringer knyttet til en allmennkringkaster med et politisk oppnevnt
råd. Den bekymringen deler dette medlem. Når Kringkastingsrådet
uttaler seg om NRKs redaksjonelle valg, er det et brudd med prinsippet
om at medieeiere ikke skal blande seg inn i de daglige journalistiske
valg og prioriteringer. Dette
medlem viser til at det i forslaget til endringer i kringkastingsloven
som departementet sendte ut på høring i januar 2018 kun var satt
av 33 linjer til å diskutere alternative løsninger til dagens kringkastingsråd.
I forslaget vurderer departementet å etablere enten et internt ombud
eller et statlig oppnevnt organ. Dette medlem mener at NRK selv
bør finne en intern løsning som sikrer et klageorgan uten
politiske bindinger, og at dette kan pålegges NRK gjennom redaktørplakaten. Dette medlem viser
videre til at departementet i lovforslaget ikke kommer med forslag
til avgrensning av Kringkastingsrådet, til tross for den svært tydelige
teksten i anmodningsvedtak 502:
«Stortinget ber regjeringen
foreslå avgrensing av Kringkastingsrådets mandat, samt endring i
oppnevnelse av medlemmer til Kringkastingsrådet.»
Dette medlem viser til at regjeringen
har mulighet til å rette opp dette når lovforslag om endring i kringkastingsloven
legges fram for Stortinget høsten 2018, og foreslår derfor:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om nedleggelse
av Kringkastingsrådet, distriktsprogramrådene og det samiske programrådet
i forbindelse med at det legges fram forslag til ny kringkastingslov.
Samtidig bes regjeringen om å legge fram et forslag til endring
i NRK-plakaten, der NRK pålegges å sikre et klageorgan uten politiske bindinger,
og der offentligheten har innsyn i behandlingen. Dette organet må
gjenspeile dagens ordning med nasjonale, regionale og samiske hensyn.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, peker på
at Sosialistisk Venstreparti med dette forslaget forskutterer behandlingen
som et samlet Storting ba om i Innst. 178 S (2015–2018), jf. Meld.
St. 38 (2014–2015) Open og opplyst — Allmennkringkasting og mediemangfald.
Flertallet ser betenkeligheten
som Sosialistisk Venstreparti påpeker; at Kringkastingsrådet uttaler
seg om NRKs redaksjonelle valg. Flertallet mener at det innebærer
et brudd med prinsippet om at medeiere ikke skal blande seg inn
i de daglige journalistiske valg og prioriteringer. Når det er sagt,
er Kringkastingsrådet først og fremst til for lisensbetalerne. Gitt
NRKs særstilling og samfunnsoppdrag, trenger vi et klageorgan som har
legitimitet i befolkningen. Den digitale mediehverdagen innebærer
nye kanaler hvor publikum kan komme frem med sine klager. Hvordan
klageadgangen skal utformes krever en grundig vurdering, og flertallet imøteser
denne vurderingen i den bebudete proposisjonen.