Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, frå Høgre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og leiaren Helge Orten, frå Framstegspartiet, Tor André Johnsen,
Morten Stordalen og Bengt Rune Strifeldt, frå Senterpartiet, Siv
Mossleth og Ivar Odnes, frå Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra,
og frå Venstre, Jon Gunnes, syner til at stortingsrepresentantane
Siv Mossleth, Steinar Ness og Ivar Odnes har fremma forslag om å
be regjeringa om å gjennomføra ein samla gjennomgang av flyavgiftene
for fly med låg setekapasitet. Hensikta med gjennomgangen skal vera
å endra avgiftene slik at dei flya med låg setekapasitet og låg
vekt får eit meir rettferdig avgiftssystem som vil føra til ei anna
fordeling av avgiftene, men ikkje slik at inntekta til Avinor vert svekka.
Komiteen har merka seg at forslagsstillarane
syner til at det er høgare avgifter per passasjer tur-retur Stokmarknes–Bodø,
enn det er på strekninga Oslo–London. Forslagsstillarane meiner
ein må endra avgiftene, slik at systemet sikrar at mindre fly ikkje
har høvesvis større avgifter per passasjer enn store fly.
Komiteen har òg merka seg at
forslagsstillarane syner til at elfly er i uttestingsfasen, og at
fleire har peika på at kortbanenettet er veleigna for utprøving
av denne teknologien, då ein her raskast vil få mindre fly på marknaden.
Difor må òg avgiftssystemet vere i forkant av ein slik teknologiutvikling,
der mindre, utslippsfrie fly ikkje har høgare avgifter enn større
fly. Forslagsstillarane meiner ei endring av systemet må gjerast
slik at den samla inntekta til Avinor ikkje vert endra i negativ
retning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
forslaget og minner om at Stortingets flertall allerede har vedtatt
gjennomgang av luftfartsavgiftene ved budsjettbehandlingen for 2018,
Innst. 2 S (2017–2018):
«Stortinget ber regjeringen
å vurdere en omlegging av dagens flypassasjeravgift, slik at den
får en miljøprofil, for eksempel differensiering etter flyreisens
lengde.»
Flertallet viser
også til regjeringens Jeløya-erklæring:
«Vurdere hvordan
luftfartsavgiftene kan restruktureres med sikte på økt konkurransekraft
for norsk luftfart.»
Flertallet anser dermed at
regjeringspartiene, med støtte fra Kristelig Folkeparti, allerede
har erkjent og ivaretatt behovet for gjennomgang av luftfartsavgiftene.
Flertallet er opptatt av at
vi skal ha et godt flytilbud i hele landet, og viser til at staten
kjøper flyruter i distriktene for ca. 750 mill. kroner årlig for
å legge til rette for dette. Utfordringen for flytilbudet på kortbanenettet
oppleves i første rekke å være svak lønnsomhet og konkurranse på
kommersielle flyvninger, med det materiell og de rammebetingelser
som nå foreligger.
Flertallet anser at avgifts-
og brukerfinansiering til drift av flyplasser og luftfartstjenester
er godt forankret gjennom skiftende politisk flertall over tid gjennom
utjevning i Avinor-modellen. Kun noen av de større flyplassene går
med overskudd, blant annet gjennom innmatingen av passasjerer fra
kortbanenettet. Taxfree-salget er også en viktig inntektskilde for
driften av alle flyplassene.
Flertallet viser til at kortbanenettet
for mange i Distrikts-Norge er eneste alternative kollektivtilbud,
på linje med toget i mer sentrale områder, men at også lengre innenlands
flyreiser oppleves som et viktig kollektivtilbud. Endring av flyavgiftene,
for eksempel etter flyreisens lengde, må ta hensyn til dette.
Flertallet viser til en rivende
teknologisk utvikling i flybransjen. Utvikling av elektriske fly
og bruk av andre energikilder vil om kort tid revolusjonere luftfartens
miljø og klimaavtrykk i transportsektoren, samt øke konkurransekraften
til flyselskapene. Å legge til rette for denne utviklingen med et
fremtidsrettet avgiftssystem og helhetlige strategier for luftfarten
blir en viktig oppgave for regjeringen.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet ser at slik avgiftene
no er lagt opp, slår det uheldig ut for ein del ruter. Desse medlemene meiner
det er viktig at ein ved gjennomgang av luftfartsavgiftene må leggja
stor vekt på at avgiftene ikkje slår uheldig ut for dei innbyggjarane
som er avhengige av å reise imellom landsdelane . Innbyggjarane i
Nord-Noreg er ofte avhengige av å reisa langt for å koma kort. Eit
slik døme kan vera ei reise frå Kirkenes til Trondheim. Den må gjerast
om Oslo og kan difor verta dyrare enn i dag. Det kjem av at rutetilbodet
i landsdelen er avgrensa, og at flytilbodet i dei nordlegaste landsdelane
og Midt-Noreg er å betrakta som kollektiv reisemåte.
Desse medlemene syner til at
ein i dag har system for luftfartsavgifter som skal finansiere drift
av lufthamnene, og som skal gje incentiv til reduserte utslepp frå
luftfart. Desse
medlemene meiner systemet har ei skeiv innretning, då det
ikkje er samsvar mellom reiseavstand og avgift. Eit av problema
med dagens system er at korte ruter med små fly har ei mykje høgare
avgift enn både korte og lengre ruter med store fly. Dette medfører
at dei kommersielle rutene som tener store delar av Distrikts-Noreg,
ikkje har ei høvesvis avgiftsbelastning. Nokre av avgiftene er delt
inn i vektklassar per fly, og andre har lik avgift per seteplass.
Dette gjer at mindre fly med lågt setetal får ei høgare avgift per
seteplass enn store fly sjølv om dei er tyngre. Konsekvensen av
dette er høge billettprisar som igjen svekkjer konkurranseevna overfor
andre transportformer. Dette kunne vore eit bra klimatiltak der
andre transportformer var konkurransedyktige på reisetid, men slik
er ikkje tilhøva i store deler av landet. Desse medlemene meiner det
er urimeleg at det er høgare avgifter per passasjer tur-retur Stokmarknes–Bodø
enn til dømes Oslo–London.
Desse medlemene meiner ein
må endre avgiftssystemet for luftfarten slik at mindre fly ikkje
har høvesvis høgare avgifter per passasjer enn store fly. Avgifter
som er innførte av miljøomsyn, må òg differensierast slik at reiseavstand
påverkar storleiken på avgifta. På dette viset kan ein ta i vare
prinsippet om at forureinar skal betale.
Desse medlemene syner til at
elektriske fly er i uttestingsfasen, og fleire har peika på det
norske kortbanenettet for vidare utprøving av denne teknologien,
då det er mindre fly som først vil kome på marknaden. Avgiftssystemet
bør òg vere i forkant av ei slik teknologiutvikling der mindre,
utsleppsfrie fly har fordelar i avgiftssystemet.
Desse medlemene vil understreke
at endringane i avgiftssystemet ikkje må svekke dei samla inntektene
til Avinor.
Med bakgrunn i dette
fremjar desse medlemene følgjande
forslag:
«Stortinget
ber regjeringa gjennomføre ein samla gjennomgang og endring av luftfartsavgiftssystemet
for å sikre at fly med liten setekapasitet ikkje har høgare avgifter
per seteplass enn større fly, og slik styrkje tilbodet på kortbanenettet.
Endringane må ikkje redusere Avinor sine samla inntekter.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti understreker at det er en viktig
oppgave å sikre kortbanenettet for fly der tog ikke er et alternativ og
avstandene er lange. Dette
medlem mener det er viktig at avgiftssystemet for fly ikke
underminerer denne målsetningen. Samtidig understreker dette medlem at
det er viktig å ha et avgiftssystem for flytrafikk som gir incentiver
til mest mulig miljøvennlig adferd. Dette medlem viser til at noen
av Europas mest trafikkerte flystrekninger er innad i Norge, og
at flytrafikk utgjør en betydelig andel av utslippene fra transportsektoren
i Norge. Dette
medlem viser også til at flytrafikken mellom Norge og utlandet
er i vekst. Dette medlem understreker
at å redusere flytrafikk generelt er et viktig bidrag til å nå våre
klimamål. Derfor må enhver avgiftsendring i flytrafikken også vektlegge
klimaeffektene en slik endring vil ha, og sikre innfasingen av mer
energieffektive fly. Dette
medlem er positiv til intensjonen i forslaget til forslagsstillerne
om å unngå urimelig forskjellsbehandling, og at de flyreisene som forurenser
mest, skal avgiftsbelegges mest. Men dette medlem er skeptisk til
å be regjeringen gjennomføre en slik endring uten å vite hvilke
avgifter som skal endres på hvilken måte, og uten utredninger om
hvilke effekter disse endringene vil ha. Dette medlem mener en fornuftig
fremgangsmåte er å utrede endringer i flyavgiftene, som både tar
hensyn til prisene på kortbanenettet og ser på hvordan avgiftssystemet
kan forbedres for å redusere miljøfiendtlig flytrafikk. Dette medlem mener
det i denne sammenheng også er naturlig å se på mulighetene for
å miljødifferensiere flypassasjeravgiften, også for flyturer til
utlandet, slik som i Sverige og Storbritannia.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede en samla endring av luftfartsavgiftssystemet.
Utredningen skal se på muligheten for å endre avgiftene slik at
kortbanenettet styrkes samtidig som miljøeffekten av avgiftene styrkes. Utredningen
skal i den forbindelse se på mulighetene for å miljødifferensiere
flypassasjeravgiften, også for flyturer til utlandet, slik som i
Sverige og Storbritannia. Endringene skal ikke redusere Avinors
samlede inntekter.»