Plikt
til å tilby intensiv opplæring
Departementet skriv
at det grunnleggjande problemet i Skole-Noreg er at læringsutfordringar
som oppstår tidleg, i for stor grad får utvikle seg og forsterke
seg over tid. Dugleikar i lesing, skriving eller rekning er viktig
for den framtidige læringa og meistringa til elevane i skole og
utdanning, men dei er òg særs viktige for seinare deltaking i arbeids-
og samfunnsliv. At det oppstår læringsutfordringar, kan ha samanheng
med at eigna tiltak ikkje er sette i gang raskt nok.
Departementet peikar
på at det er store skilnader mellom kommunane på kor stor del av
elevene som har vedtak om spesialundervisning, og korleis spesialundervisninga
blir organisert. Dette kan tyde på at kommunane praktiserer grenseoppgangen
mellom ordinær opplæring og spesialundervisning ulikt. Departementet meiner
det er behov for ei presisering av forventningane til korleis skolane
jobbar med tilpassa opplæring. Departementet meiner derfor det er
behov for å forsterke den tidlege innsatsen i skolane.
Departementet foreslår
å ta inn ei ny føresegn i opplæringslova og friskolelova om tidleg
innsats på 1.–4. trinn. Forslaget inneber at skolen på 1.–4. årstrinn
skal sørgje for at elevar som står i fare for å bli hengande etter i
lesing, skriving eller rekning, raskt får eigna intensiv opplæring
slik at dei når den forventa progresjonen. Intensiv opplæring er
meint å inngå som ein del av den ordinære tilpassa opplæringa, men
er kjenneteikna av kortvarig og målretta innsats frå skolen i lesing,
skriving eller rekning for elevar som har behov for det. Det overordna
målet med intensiv opplæring er at elevane raskt får eigna støtte
og oppfølging om dei treng det, slik at problema ikkje får høve
til å utvikle seg. Elevar som har behov for avvik frå kompetansemåla,
eller som ikkje får tilfredsstillande utbytte av opplæringa trass
den ekstra innsatsen, vil ha rett til spesialundervisning. Dette
betyr òg at det ved intensiv opplæring ikkje skal gjerast enkeltvedtak
på grunnlag av sakkunnig vurdering.
Departementet foreslår
elles å ta inn eit vilkår i den nye føresegna om at dersom omsynet
til eleven sitt beste taler for det, kan den intensive opplæringa
i ein kortare periode bli gitt som eineundervisning. Bortsett frå dette
gjeld dei alminnelege reglane for organisering av elevane i grupper
òg den intensive opplæringa.
Eit fleirtall av
høyringsinstansane støttar forslaget om intensiv opplæring, men
nokre meiner at det ikkje er behov for ytterlegare lovregulering
fordi det allereie gjeld eit krav om tidleg innsats. Nokre høyringsinstansar
uttrykkjer at dei meiner forslaget er uklart, og at det kan føre
til fleire dokumentasjonskrav, meir byråkrati og ei uheldig ressursforskyving
frå andre trinn
Departementet har
teke omsyn til nokre av synspunkta frå høyringsinstansane ved å
ta inn enkelte presiseringar i premissane til lovforslaget og har
justert forslaget til lovtekst, som legg barnet sitt beste til grunn som
ein føresetnad for å kunne gi elevane eineundervisning. For å skape
klarleik og for å bidra til at kravet til tidleg innsats ikkje skal
bli unødig komplisert, foreslår departementet å oppheve dagens føresegner
om tidleg innsats i opplæringslova og friskolelova.
Komiteen viser til at regjeringen foreslår
å innføre en plikt for skolen til å gi tilbud om intensiv opplæring
til elever som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving
eller regning. Plikten er knyttet til elever på 1.–4. trinn, ettersom
funn fra forsking viser at det er behov for å forsterke innsatsen
de første årene i grunnskolen. Komiteen viser til at det i
den intensive opplæringen kan benyttes ulike metoder og pedagogiske opplegg,
og at skolene og lærerne er nærmest til å vurdere hvordan den intensive
opplæringen best kan organiseres og gjennomføres.
Komiteen mener tidlig innsats
er avgjørende for at barna skal oppleve mestring i skolehverdagen.
Mestring gir trygghet og selvtillit, mens mangel på mestring kan
gi grunnlag for utenforskap og dårlig helse. Elever som har behov
for ekstra oppfølging, må få den hjelpen de trenger, så tidlig som
mulig.
Komiteen viser til Utdanningsforbundets
innspill til komiteen angående denne saken, hvor det står:
«Utdanningsforbundet
meiner framlegget er lite forpliktande og ber preg av ei noko snever
tilnærming når tiltaket er avgrensa til elever som strever med «lesing,
skriving og rekning». Det er ofte samansette årsaker til at elevar
strevar i skulen. Det kan skuldast ulike sosiale, emosjonelle, psykiske
og fysiske faktorar. Vi meiner at ein her grip fatt i symptoma meir
enn årsaka til at nokre elevar strevar på skulen.»
Komiteen viser
til at skolen skal se hele eleven, og at forslagene fra regjeringen
i Prop. 52 L (2017–2018) ikke skal svekke dette.
Komiteen merker seg også Utdanningsforbundets
bekymring for at disse lovendringene kan føre til mer standardiserte
tiltak, og at aktivitetsplikten vil kunne gå utover kommunenes prioritering
av lærertetthet på 1.–4. trinn. Utdanningsforbundet uttrykker videre bekymring
for at dette vil føre til at ressurser flyttes fra de eldste trinnene
til de yngste.
Komiteen vil også understreke
at skolen, særlig i de første skoleårene, har et viktig oppdrag
i å sikre at elevene har en skolehverdag tilpasset små barns måte
å lære på. Komiteen mener
derfor at det må det legges bedre til rette for at de minste barna
i skolen kan lære i sitt eget tempo og få opplæring tilpasset deres
alder og utvikling.
Komiteen viser til at læreren
er skolens viktigste ressurs, og at det viktigste er å sikre at
alle elever har tilgang til gode og kvalifiserte lærere som kan
se den enkelte elev og gi tilpasset opplæring.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti støtter
regjeringens forslag om å sikre mer tilpasset og intensiv opplæring
i lesing, skriving og regning i de første skoleårene. En lovfesting
av plikten til å tilby intensiv opplæring vil være en tydeliggjøring
av skolens ansvar for raskt å sette inn tiltak overfor elever som
strever. Flertallet viser
til at barn er ulike, og at de både lærer og utvikler seg i ulikt
tempo. Det er derfor viktig at både skolene og lærerne får nødvendig
handlingsrom til å vurdere hvordan den intensive opplæringen skal
organiseres og gjennomføres i hvert enkelt tilfelle.
Flertallet viser til at det
som følge av budsjettenigheten for Statsbudsjettet 2018
mellom de fire partiene innføres en lærernorm fra høsten 2018 som
gjelder på hovedtrinn. Dette vil sikre at skolene ikke i for stor grad
prioriterer ned ressursinnsats på høyere skoletrinn som følge av
lovfestet rett til intensiv opplæring på 1.–4. trinn.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
understreke den store betydningen av at alle elever skal få hjelpen
de trenger for å oppleve mestring og god læring fra første skoleår
av, fremfor at de først får hjelp etter år med lærevansker og nederlag.
Slik kan tidlig innsats bidra til bedre mestring, læring, trivsel og
ikke minst til at flere gjennomfører videregående opplæring, og
dermed at skolen lykkes bedre med å gi alle elever gode muligheter
videre i livet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet er glade for at regjeringen omsider vil
innføre systematisk bruk av tidlig innsats i norsk skole i form
av intensivopplæring. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har foreslått systematisk
satsing på tidlig innsats med en lese-, skrive- og regnegaranti,
herunder intensivundervisning seks ganger siden regjeringen Solberg
tiltrådte i 2013.
Disse medlemmer vil understreke
at flere lærere for de yngste elevene er en forutsetning for å lykkes med
tidlig innsats, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative
budsjett for 2018 foreslo å innføre en lærernorm og å bevilge penger
til 1 000 nye lærere for de yngste elevene. Det forslaget fikk ikke
flertall, men disse
medlemmer er glad for at Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag
for å innføre en lærernorm som vil gi flere lærere for de yngste
elevene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at regjeringen satser på flere lærere
i skolen, samtidig som den forsterker den tidlige innsatsen ved
å tydeliggjøre skolenes ansvar for å tilby intensiv opplæring til
elever som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving
eller regning. Disse
medlemmer viser til at den intensive opplæringen skal inngå
i den ordinære tilpassede undervisningen, men at den skal sikre
at elevene som trenger det, raskt får nødvendig støtte og oppfølging.
Disse medlemmer vil understreke
at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring,
og at det derfor er viktig å sikre at alle elever har tilgang til gode
og kvalifiserte lærere som kan se den enkelte elev og gi tilpasset
opplæring. Disse
medlemmer viser til budsjettenigheten for statsbudsjettet
2018, hvor de fire ikke-sosialistiske partiene er enige om at det
skal innføres en lærernorm som vil bidra til nettopp dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at forslaget
i proposisjonen ble varslet i stortingsmeldingen «Lærelyst» som
ble behandlet i Stortinget våren 2017. Disse partiene sluttet seg
da til intensjonen i forslaget, men foreslo i tillegg en utvidelse
til å gjelde alle fag og på alle trinn.
Disse medlemmer er enige i
at tidlig intervenering er spesielt viktig i de første årstrinnene,
men mener samtidig at skolens plikt til raskt å sette inn særskilt
innsats også må gjelde for elever med manglende progresjon utover
i opplæringsløpet. Ved å begrense plikten til å gjelde kun basisfagene
mener disse medlemmer at
forslaget vil virke ytterligere styrende på bekostning av de andre
fagene, og med det stå i motsetning til skolens helhetlige kompetanseoppdrag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Opplæringslova
§ 1-4 og friskolelova § 3-4 b skal lyde:
Skolen skal sørgje
for at elevar som står i fare for å bli hengande etter i fag, raskt
får eigna intensiv opplæring slik at forventa progresjon blir nådd.
Om omsynet til eleven sitt beste talar for det, kan den intensive
opplæringa i ein kort periode givast som eineundervisning.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er kritisk til forslaget regjeringen
fremmer om å innføre en plikt til intensiv opplæring for elever som
står i fare for bli hengende etter i lesing, skriving eller regning. Dette medlem vil
hegne om en inkluderende fellesskole, som gir alle barn like gode
muligheter til å lære, lykkes og trives. Gjeldende lovverk sikrer
barn rettigheter og gir skolen et ansvar dersom barnet av ulike
grunner har lærevansker eller på annet vis ikke får utbytte av den
ordinære undervisningen. Skolen er dessuten forpliktet til tidlig
innsats. Stortinget har med dette gitt skolene et stort oppdrag,
og det er ikke vanskelig å forstå hvor krevende dette kan være når
en lærer skal evne å se og følge opp hvert enkelt barn i en stor elevgruppe.
En nasjonal norm for økt lærertetthet som sikrer maksimalt 15 elever
pr. lærer på 1.–4. trinn og 20 elever pr. lærer på 5.–10. trinn
på hver skole, har derfor vært en viktig sak for Sosialistisk Venstreparti
og som Stortinget nå enstemmig har vedtatt. Dette medlem forventer at regjeringen
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legger fram forslag
til finansiering som fullt ut kompenserer skolene og kommunene for
de økte utgiftene en slik norm utløser, samt snarest legger fram
offensive tiltak for å bøte mangelen på kvalifiserte lærere, som
har økt med 40 pst. under regjeringen Solberg. Dette medlem viser i den forbindelse
til Sosialistisk Venstreparti sine merknader og forslag i Innst. 243
S (2017–2018). Forskning viser dessuten at når det gjelder sosial,
emosjonell og kognitiv utvikling, kan det i en 1. klasse være et
spenn på hele to år mellom barna. Dette utgjør en forskjell i modenhet
på fem–seks år når det også regnes med at elevenes fysiske alder
kan skille et helt år ut fra om de er født i januar eller desember.
En slik variasjon gir åpenbart pedagogiske utfordringer og viser
dessuten at rigide lovkrav og standardiserte vurderingssystemer
kan bidra til en altfor snever forståelse av et barns normale utvikling.
Dette medlem er bekymret for
at regjeringens forslag om plikt til intensivopplæring fører til
overdreven testing og måling, økt prestasjonspress og at flere elever
blir ekskludert. I et system der skolen skal kunne dokumentere at
en slik plikt er innfridd, vil dette også kunne føre til ytterligere
byråkratisering, som stjeler tid som lærerne kunne brukt på elevene. Dette medlem mener
regjeringen undergraver målet om en inkluderende fellesskole med
sitt lovforslag, og at det vitner om lav forståelse for de utfordringene
skolene har. Evalueringen av Kunnskapsløftet viste dessuten en tydelig
økning i bruken av ulike former for organisatorisk nivådifferensiering.
Basert på eksisterende forskning om organisatorisk nivådifferensiering
er det lite som tyder på at bedre muligheter for å organisere elever
i grupper etter faglig nivå vil ha positiv effekt på elevenes læringsutbytte
eller ha andre positive effekter av betydning. Organisatorisk differensiering
etter faglig nivå har negativ eller liten positiv effekt for elever
med lave og middels prestasjoner. Elever med høye prestasjoner kan
ha noe fordel av ulike typer nivådifferensiering, men effektene
er ikke spesielt store. Det er andre pedagogiske virkemidler som
har langt større effekter på elevenes læringsutbytte enn å etablere
nivåbaserte elevgrupper. Det er dessuten risiko for feilplassering
av elever i de ulike nivåbaserte gruppene og økte sosiale forskjeller
i læringsutbytte som følge av slik feilplassering. Dette medlem vil på denne bakgrunn
sterkt advare mot å gi skolene en plikt til intensivopplæring, som dette medlem mener
vil legitimere og stimulere til ytterligere nivådifferensiering
i norsk skole. Derimot mener dette medlem at skolens økonomiske
og faglige handlingsrom må styrkes, og viser dessuten til Utdanningsforbundets
høringsinnspill, der de skriver:
«Utdanningsforbundet
meiner betre observasjon, tidleg og tett oppfølging av einskildeleven
best vert oppnådd gjennom ein nasjonal norm for lærartettleik, krav om
spesialpedagogisk kompetanse i alle lærarkollegium knytt til begynnaropplæring
og å sikre større ressursar til sosialpedagogisk rådgjeving i lov/forskrift.»
Dette medlem støtter
dette og viser for øvrig til representantforslaget fra Sosialistisk
Venstreparti, Dokument 8:132 S (2016–2017) om styrket spesialpedagogisk
oppfølging i en inkluderende skole. Lærerne trenger støtte for sitt
krevende oppdrag, og skolene må gis bedre rammevilkår, slik at alle
barn kan få god og tilrettelagt undervisning, fortrinnsvis innenfor
rammen av det ordinære læringsfellesskapet.