Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid Nøklebye Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Olaug V. Bollestad, viser til forslaget og deler forslagsstillernes bekymring for om vold, overgrep og menneskerettighetsbrudd er utbredt i norsk eldreomsorg. Kunnskap om årsak og omfang er avgjørende for å jobbe med problematikken.

Komiteen ser med bekymring på at Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i desember 2017 publiserte en undersøkelse som indikerer at rundt 65 000 eldre over 65 år er utsatt for vold i Norge. Komiteen vil understreke at dette er et høyt tall som må tas på alvor, og at det kreves systematisk arbeid for å få redusert tallene. Vold mot eldre må bekjempes, enten eldre bor hjemme i egen bolig eller i institusjon.

Komiteen viser til svarbrev fra eldre- og folkehelseministeren av 22. mars 2018 og ser alvorlig på at forskning på overgrep i sykehjem er svært begrenset. Det er positivt at Forskningsrådet har tildelt midler til en multimetodestudie om vold og overgrep mot eldre pasienter i norske sykehjem. Prosjektet tar sikte på å utvikle ny kunnskap om omfanget og typen av overgrep, samt identifisere hva som fører til vold og overgrep. Komiteen imøteser gjerne informasjon om resultatene når de foreligger.

Komiteen viser til statsrådens brev der det påpekes at «god ledelse er helt avgjørende både for å gi gode tjenester og for å forbedre tjenester som ikke er gode nok». Komiteen vil legge til at heltidskultur også vil lette arbeidet med god ledelse i helsesektoren. Kvalitetsarbeid og ledelse av ansatte betinger at ansatte har store nok stillinger til at de har treffpunkter med egen leder, og at de får ta del i informasjon, opplæring og kompetansehevende tiltak på egen arbeidsplass.

Komiteen viser til innspill fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Komiteen understreker at menneskerettighetene gjelder alle uansett helse og livssituasjon, men vil særlig trekke fram at mennesker med demensdiagnose har en særlig sårbarhet og risiko for rettighetskrenkelser, fordi sykdommen blant annet rammer kommunikasjonsferdigheter og fører til avhengighet av andres hjelp. Komiteen deler Nasjonalforeningen for folkehelsen sitt syn på at systematisk brukermedvirkning er avgjørende for å ivareta menneskerettigheter i eldreomsorgen. Ledere og ansatte må ha verktøy og kompetanse slik at alle brukere og pårørende har reell medbestemmelse i sin hverdag.

Komiteen mener at vold mot eldre ikke skal forekomme, og støtter forslagsstillerne i at vold og overgrep mot eldre må bekjempes, blant annet gjennom kartlegging av voldsepisoder og avdekking av svikt i helse- og omsorgstjenestene.

Komiteen viser til at Kompetanseløft 2020 følger opp både Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste, jf. Innst. 40 S (2015–2016), og regjeringens plan for omsorgsfeltet, Omsorg 2020, som er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Formålet med planen er å bidra til en faglig sterk tjeneste og legge til rette for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning.

Komiteen viser videre til at i opplæringsmateriellet Eldreomsorgens ABC og Demensomsorgens ABC settes vold og overgrep mot eldre på dagsorden, blant annet gjennom «Vern for eldre» sine to videoer om overgrep i hjem og i sykehjem. Samtidig legger flere kommuner opp til kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering, og flere kommuner prioriterer lederutdanninger.

Komiteen vil påpeke at alle godkjente helseutdanninger i Norge tar utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn og inneholder kunnskap om menneskerettigheter.

Komiteen vil også påpeke at regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal utrede behov for endringer i tvangslovgivningen i helse- og omsorgssektoren, og viser til statsrådens brev av 22. mars 2018:

«Utvalget skal foreta en samlet gjennomgang og utrede behov for revisjon og modernisering av regelverket om tvang i helse- og omsorgssektoren. Utvalgets mandat omfatter en vurdering av tvangsregelverk som er særlig relevant for eldre, herunder reglene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A (tvungen somatisk helsehjelp til blant annet personer med demens).»

Komiteen viser videre til at utvalget skal levere sin innstilling i juni 2019.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil også berømme Sosialistisk Venstreparti for år etter år å sette omsorgssvikt og overgrep i eldreomsorgen på agendaen og med det gi regjeringen mulighet til å legge frem en samlet oversikt over alle de viktige og gode tiltak og løsninger som er satt inn i arbeidet mot overgrep mot eldre.

Videre vil disse medlemmer hevde at regjeringen gjennom utnevnelsen av en egen eldreminister viser at omsorg for eldre tas på største alvor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser videre til at en statlig undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten er under etablering. Undersøkelseskommisjonen skal først og fremst undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten for å bedre pasient- og brukersikkerheten, herunder også omsorgssvikt og overgrep i eldreomsorgen. Hensikten er å få mer kunnskap om årsaker til hendelsene, slik at kunnskap kan bidra til læring og endring og nye alvorlige hendelser kan forebygges.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det i for liten grad rettes søkelys mot vold i nære relasjoner blant eldre mennesker, det være seg i institusjoner eller i hjemmene. Dette flertallet mener det er viktig å foreta en omfangsundersøkelse for i større grad å få kunnskap om omfanget av vold mot eldre, for så å iverksette treffsikre tiltak for å bekjempe dette. Dette flertallet er kjent med at i de kommunene hvor man har hatt kurs og opplæring blant ansatte i eldreomsorgen, meldes det om økt avdekking av saker hvor eldre er utsatt for vold fra partner eller ansatte. Dette flertallet mener kunnskap og kompetanse er helt avgjørende for ansatte i eldreomsorgen, og at det er svært viktig at regjeringen sørger for bedre kunnskap om vold mot eldre i kommunene og blant alle som arbeider med eldre. Dette flertallet mener også det er viktig at regjeringen sørger for mer tilgjengelig informasjon – rettet mot eldre – om vold mot eldre og om eksisterende hjelpetiltak.

Dette flertallet viser til at det er tredje gangen dette forslaget fremmes for Stortinget på få år. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter konkluderte i sin rapport fra 2014 om menneskerettigheter i norske sykehjem med at behandlingen i norske sykehjem neppe er i overensstemmelse med Norges menneskerettslige forpliktelser. Dette flertallet registrerer at på tross av en slik alvorlig beskyldning har det skjedd få endringer i tjenestene. Det er uakseptabelt, særlig fordi eldre på sykehjem ofte er svært sårbare og forsvarsløse, siden de har skrøpelig helse og gjerne ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Dette flertallet mener at det ikke bare er kartlegging av menneskerettighetssituasjonen i norske sykehjem som er viktig, men at beboere i sykehjem faktisk kan være trygge på at de blir beskyttet mot mishandling og nedverdigende behandling og inngrep i sin personlige integritet. Dette flertallet mener at det fremdeles er for lite kunnskap om og fokus på dette i tjenestene. Dette flertallet vil understreke at selv om norsk eldreomsorg får kritikk, er det viktig å understreke at det også gjøres en stor innsats både på profesjonell og frivillig basis. Mange jobber imidlertid under krevende forhold, som kan vanskeliggjøre de mange etiske valgene som tas vis-à-vis den enkelte. Dette flertallet vil også understreke at det å sikre beboere ved sykehjem mot overgrep og omsorgssvikt, og sikre en kultur for etisk forsvarlige tjenester i tråd med grunnleggende menneskerettslige prinsipp, er et ledelsesansvar. I tillegg til tilstrekkelig grunnbemanning trengs også økt kompetanse på dette området.

Dette flertallet mener det trengs mer åpenhet om kvaliteten i eldreomsorgen. Det må bli lettere for beboere, pårørende og ansatte å påvirke tjenestene og si ifra om kritikkverdige forhold.

Dette flertallet viser til at kunnskapen om brudd på eldres menneskerettigheter ikke er ny, og at disse partiene ved flere anledninger har løftet denne problematikken. Det er alvorlig at det fortsatt kommer saker om brudd på menneskerettigheter i eldreomsorgen. I årsmeldingen fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter for 2017 står følgende:

«Også vold og overgrep mot eldre er en menneskerettsutfordring. Vi anbefaler at myndighetene iverksetter effektive tiltak på systemnivå for å forebygge og forhindre dette.»

Å sikre at brukere i eldreomsorgen ikke utsettes for menneskerettighetsbrudd som vold og overgrep, er en viktig del av en slik systematisk satsing.

Dette flertallet viser til rapporten Nasjonal institusjon for menneskerettigheter la frem i 2014, «Menneskerettigheter i norske sykehjem», og at det fortsatt ikke er foretatt en grundig kartlegging med løsninger for å sikre menneskerettighetene til de eldre. Rapporten avdekket grove tilfeller, der omsorgssvikt og overgrep førte til dødsfall, seksuell utnyttelse, grov tvang og neglisjering, men også en bruk av ulegitimert tvang og tvangsmedisinering. Det finnes omfattende systemer for kontroll med situasjonen i institusjoner der mennesker er sårbare for overgrep, men det fremsettes få klager om situasjonen i sykehjem, og det er uklart om Helsetilsynets virksomhet fører til en faktisk bedring av situasjonen for beboerne. Dette flertallet mener derfor det er behov for en gjennomgang av kontrollordningene for å se på hvorfor det fremsettes så få klager, om Helsetilsynet har tilstrekkelige virkemidler, og om flere saker bør prøves rettslig.

Overmedisinering er utbredt i eldreomsorgen, og omfanget er så stort at dette flertallet mener det må sees i et menneskerettsperspektiv. Én av tre sykepleiere oppgir at de minst én gang i måneden deler ut beroligende og angstdempende medisin pasienten ikke trenger, grunnet tidspress, ifølge en undersøkelse bestilt av tidsskriftet Sykepleien. Mange eldre har fått utskrevet for omfattende resepter. Mange eldre flytter også mellom ulike leger og får med det ikke en samlet vurdering over tid. Dette flertallet mener det mangler forskning på eldrehelse og medisinbruk, og at det må gjøres mer arbeid på dette feltet.

Dette flertallet viser til at den langsiktige løsningen på brudd på menneskerettigheter i eldreomsorgen er høyere grunnbemanning. Flere fagfolk på jobb vil gi mer tid til omsorg og forsvarlig behandling av alle pasienter. Det vil også være lettere å oppdage omsorgssvikt og overgrep. Videre er manglende kompetanse i dag en utfordring i sykehjemmene og et hinder for å sikre grunnleggende rettigheter.

Dette flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere konkrete tiltak for å forebygge overgrep i sykehjem gjennom god grunnbemanning, bedre ledelse og opplæring av ansatte i sykehjem.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig igangsette en kartlegging av menneskerettighetssituasjonen på norske sykehjem og i hjemmetjenesten, der også beboere og brukere selv, og deres pårørende, er kilder. Regjeringen bes rapportere til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Stortinget 1. juni 2017 behandlet Dokument 8:56 S (2016–2017), jf. Innst. 279 S (2016–2017), om å sikre menneskerettighetene i eldreomsorgen. Et enstemmig storting vedtok å be regjeringen inkludere forholdene ved norske sykehjem i sine rapporter til internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner. Regjeringen på sin side har fulgt opp dette anmodningsvedtaket i Prop 1. S (2017–2018) for Helse- og omsorgsdepartementet (del III kap. 14), hvor det heter at departementet ved rapportering til internasjonale menneskerettighetsorganer vil rapportere om forholdene ved norske sykehjem og om den eldre andelen av befolkningen der det er naturlig.