Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva
Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid
Nøklebye Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre,
Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen
Olaug V. Bollestad, viser til forslaget og deler forslagsstillernes
bekymring for om vold, overgrep og menneskerettighetsbrudd er utbredt
i norsk eldreomsorg. Kunnskap om årsak og omfang er avgjørende for
å jobbe med problematikken.
Komiteen ser med bekymring
på at Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i
desember 2017 publiserte en undersøkelse som indikerer at rundt
65 000 eldre over 65 år er utsatt for vold i Norge. Komiteen vil
understreke at dette er et høyt tall som må tas på alvor, og at
det kreves systematisk arbeid for å få redusert tallene. Vold mot
eldre må bekjempes, enten eldre bor hjemme i egen bolig eller i
institusjon.
Komiteen viser til svarbrev
fra eldre- og folkehelseministeren av 22. mars 2018 og ser alvorlig
på at forskning på overgrep i sykehjem er svært begrenset. Det er
positivt at Forskningsrådet har tildelt midler til en multimetodestudie
om vold og overgrep mot eldre pasienter i norske sykehjem. Prosjektet
tar sikte på å utvikle ny kunnskap om omfanget og typen av overgrep, samt
identifisere hva som fører til vold og overgrep. Komiteen imøteser gjerne informasjon
om resultatene når de foreligger.
Komiteen viser til statsrådens
brev der det påpekes at «god ledelse er helt avgjørende både for
å gi gode tjenester og for å forbedre tjenester som ikke er gode nok». Komiteen vil
legge til at heltidskultur også vil lette arbeidet med god ledelse
i helsesektoren. Kvalitetsarbeid og ledelse av ansatte betinger
at ansatte har store nok stillinger til at de har treffpunkter med
egen leder, og at de får ta del i informasjon, opplæring og kompetansehevende
tiltak på egen arbeidsplass.
Komiteen viser til innspill
fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Komiteen understreker at menneskerettighetene
gjelder alle uansett helse og livssituasjon, men vil særlig trekke
fram at mennesker med demensdiagnose har en særlig sårbarhet og
risiko for rettighetskrenkelser, fordi sykdommen blant annet rammer kommunikasjonsferdigheter
og fører til avhengighet av andres hjelp. Komiteen deler Nasjonalforeningen
for folkehelsen sitt syn på at systematisk brukermedvirkning er
avgjørende for å ivareta menneskerettigheter i eldreomsorgen. Ledere
og ansatte må ha verktøy og kompetanse slik at alle brukere og pårørende
har reell medbestemmelse i sin hverdag.
Komiteen mener at vold mot
eldre ikke skal forekomme, og støtter forslagsstillerne i at vold
og overgrep mot eldre må bekjempes, blant annet gjennom kartlegging
av voldsepisoder og avdekking av svikt i helse- og omsorgstjenestene.
Komiteen viser til at Kompetanseløft
2020 følger opp både Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste,
jf. Innst. 40 S (2015–2016), og regjeringens plan for omsorgsfeltet,
Omsorg 2020, som er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse
og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Formålet med
planen er å bidra til en faglig sterk tjeneste og legge til rette
for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig
og kompetent bemanning.
Komiteen viser videre til at
i opplæringsmateriellet Eldreomsorgens ABC og Demensomsorgens ABC settes
vold og overgrep mot eldre på dagsorden, blant annet gjennom «Vern
for eldre» sine to videoer om overgrep i hjem og i sykehjem. Samtidig
legger flere kommuner opp til kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering,
og flere kommuner prioriterer lederutdanninger.
Komiteen vil påpeke at alle
godkjente helseutdanninger i Norge tar utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn
og inneholder kunnskap om menneskerettigheter.
Komiteen vil også påpeke at
regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal utrede behov for endringer
i tvangslovgivningen i helse- og omsorgssektoren, og viser til statsrådens
brev av 22. mars 2018:
«Utvalget skal foreta
en samlet gjennomgang og utrede behov for revisjon og modernisering
av regelverket om tvang i helse- og omsorgssektoren. Utvalgets mandat
omfatter en vurdering av tvangsregelverk som er særlig relevant
for eldre, herunder reglene i pasient- og brukerrettighetsloven
kapittel 4A (tvungen somatisk helsehjelp til blant annet personer
med demens).»
Komiteen viser
videre til at utvalget skal levere sin innstilling i juni 2019.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil også berømme
Sosialistisk Venstreparti for år etter år å sette omsorgssvikt og
overgrep i eldreomsorgen på agendaen og med det gi regjeringen mulighet
til å legge frem en samlet oversikt over alle de viktige og gode
tiltak og løsninger som er satt inn i arbeidet mot overgrep mot
eldre.
Videre vil disse medlemmer hevde
at regjeringen gjennom utnevnelsen av en egen eldreminister viser
at omsorg for eldre tas på største alvor.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser videre til at en statlig
undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten er under etablering.
Undersøkelseskommisjonen skal først og fremst undersøke alvorlige
hendelser og andre alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten
for å bedre pasient- og brukersikkerheten, herunder også omsorgssvikt og
overgrep i eldreomsorgen. Hensikten er å få mer kunnskap om årsaker
til hendelsene, slik at kunnskap kan bidra til læring og endring
og nye alvorlige hendelser kan forebygges.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, mener det i for liten grad rettes
søkelys mot vold i nære relasjoner blant eldre mennesker, det være
seg i institusjoner eller i hjemmene. Dette flertallet mener det
er viktig å foreta en omfangsundersøkelse for i større grad å få kunnskap
om omfanget av vold mot eldre, for så å iverksette treffsikre tiltak
for å bekjempe dette. Dette
flertallet er kjent med at i de kommunene hvor man har hatt
kurs og opplæring blant ansatte i eldreomsorgen, meldes det om økt
avdekking av saker hvor eldre er utsatt for vold fra partner eller
ansatte. Dette
flertallet mener kunnskap og kompetanse er helt avgjørende for
ansatte i eldreomsorgen, og at det er svært viktig at regjeringen
sørger for bedre kunnskap om vold mot eldre i kommunene og blant
alle som arbeider med eldre. Dette flertallet mener også
det er viktig at regjeringen sørger for mer tilgjengelig informasjon
– rettet mot eldre – om vold mot eldre og om eksisterende hjelpetiltak.
Dette flertallet viser til
at det er tredje gangen dette forslaget fremmes for Stortinget på
få år. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter konkluderte
i sin rapport fra 2014 om menneskerettigheter i norske sykehjem
med at behandlingen i norske sykehjem neppe er i overensstemmelse
med Norges menneskerettslige forpliktelser. Dette flertallet registrerer
at på tross av en slik alvorlig beskyldning har det skjedd få endringer i
tjenestene. Det er uakseptabelt, særlig fordi eldre på sykehjem
ofte er svært sårbare og forsvarsløse, siden de har skrøpelig helse
og gjerne ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Dette flertallet mener
at det ikke bare er kartlegging av menneskerettighetssituasjonen
i norske sykehjem som er viktig, men at beboere i sykehjem faktisk
kan være trygge på at de blir beskyttet mot mishandling og nedverdigende
behandling og inngrep i sin personlige integritet. Dette flertallet mener at det fremdeles
er for lite kunnskap om og fokus på dette i tjenestene. Dette flertallet vil
understreke at selv om norsk eldreomsorg får kritikk, er det viktig
å understreke at det også gjøres en stor innsats både på profesjonell og
frivillig basis. Mange jobber imidlertid under krevende forhold,
som kan vanskeliggjøre de mange etiske valgene som tas vis-à-vis
den enkelte. Dette
flertallet vil også understreke at det å sikre beboere ved
sykehjem mot overgrep og omsorgssvikt, og sikre en kultur for etisk
forsvarlige tjenester i tråd med grunnleggende menneskerettslige
prinsipp, er et ledelsesansvar. I tillegg til tilstrekkelig grunnbemanning
trengs også økt kompetanse på dette området.
Dette flertallet mener det
trengs mer åpenhet om kvaliteten i eldreomsorgen. Det må bli lettere
for beboere, pårørende og ansatte å påvirke tjenestene og si ifra
om kritikkverdige forhold.
Dette flertallet viser til
at kunnskapen om brudd på eldres menneskerettigheter ikke er ny,
og at disse partiene ved flere anledninger har løftet denne problematikken.
Det er alvorlig at det fortsatt kommer saker om brudd på menneskerettigheter
i eldreomsorgen. I årsmeldingen fra Norges nasjonale institusjon
for menneskerettigheter for 2017 står følgende:
«Også vold og overgrep
mot eldre er en menneskerettsutfordring. Vi anbefaler at myndighetene
iverksetter effektive tiltak på systemnivå for å forebygge og forhindre
dette.»
Å sikre
at brukere i eldreomsorgen ikke utsettes for menneskerettighetsbrudd
som vold og overgrep, er en viktig del av en slik systematisk satsing.
Dette flertallet viser til
rapporten Nasjonal institusjon for menneskerettigheter
la frem i 2014, «Menneskerettigheter i norske sykehjem», og at det
fortsatt ikke er foretatt en grundig kartlegging med løsninger for å
sikre menneskerettighetene til de eldre. Rapporten avdekket grove
tilfeller, der omsorgssvikt og overgrep førte til dødsfall, seksuell
utnyttelse, grov tvang og neglisjering, men også en bruk av ulegitimert
tvang og tvangsmedisinering. Det finnes omfattende systemer for
kontroll med situasjonen i institusjoner der mennesker er sårbare
for overgrep, men det fremsettes få klager om situasjonen i sykehjem,
og det er uklart om Helsetilsynets virksomhet fører til en faktisk
bedring av situasjonen for beboerne. Dette flertallet mener derfor
det er behov for en gjennomgang av kontrollordningene for å se på
hvorfor det fremsettes så få klager, om Helsetilsynet har tilstrekkelige
virkemidler, og om flere saker bør prøves rettslig.
Overmedisinering
er utbredt i eldreomsorgen, og omfanget er så stort at dette flertallet mener
det må sees i et menneskerettsperspektiv. Én av tre sykepleiere
oppgir at de minst én gang i måneden deler ut beroligende og angstdempende
medisin pasienten ikke trenger, grunnet tidspress, ifølge en undersøkelse
bestilt av tidsskriftet Sykepleien. Mange eldre har fått utskrevet for
omfattende resepter. Mange eldre flytter også mellom ulike leger
og får med det ikke en samlet vurdering over tid. Dette flertallet mener det
mangler forskning på eldrehelse og medisinbruk, og at det må gjøres
mer arbeid på dette feltet.
Dette flertallet viser til
at den langsiktige løsningen på brudd på menneskerettigheter i eldreomsorgen
er høyere grunnbemanning. Flere fagfolk på jobb vil gi mer tid til
omsorg og forsvarlig behandling av alle pasienter. Det vil også
være lettere å oppdage omsorgssvikt og overgrep. Videre er manglende
kompetanse i dag en utfordring i sykehjemmene og et hinder for å
sikre grunnleggende rettigheter.
Dette flertallet fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere konkrete tiltak for å forebygge overgrep
i sykehjem gjennom god grunnbemanning, bedre ledelse og opplæring
av ansatte i sykehjem.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest mulig igangsette en kartlegging av menneskerettighetssituasjonen
på norske sykehjem og i hjemmetjenesten, der også beboere og brukere
selv, og deres pårørende, er kilder. Regjeringen bes rapportere
til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Stortinget
1. juni 2017 behandlet Dokument 8:56 S (2016–2017), jf. Innst. 279
S (2016–2017), om å sikre menneskerettighetene i eldreomsorgen.
Et enstemmig storting vedtok å be regjeringen inkludere forholdene
ved norske sykehjem i sine rapporter til internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner.
Regjeringen på sin side har fulgt opp dette anmodningsvedtaket i
Prop 1. S (2017–2018) for Helse- og omsorgsdepartementet (del III
kap. 14), hvor det heter at departementet ved rapportering til internasjonale
menneskerettighetsorganer vil rapportere om forholdene ved norske
sykehjem og om den eldre andelen av befolkningen der det er naturlig.