Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Morten Stordalen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Siv Mossleth og Ivar Odnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Ivar Odnes, Geir Pollestad, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Sigbjørn Gjelsvik om mindre bompenger gjennom statlig overtakelse av garanti på bompengelån.

Komiteen viser videre til brev fra samferdselsministeren med kommentarer til representantforslaget.

Komiteen er opptatt av at innkrevings-, administrasjons- og finansieringskostnader knyttet til bompenger skal være så lave som mulig, og merker seg at det er gjennomført viktige reformer for å effektivisere bompengesektoren. Komiteen merker seg også at veksten i Nasjonal transportplan 2018–2029 kommer i form av statlige midler og at den relative bompengeandelen går ned.

Komiteen merker seg den betydelig økte aktiviteten i vegbyggingen og at det er mange store prosjekter som skal gjennomføres de kommende årene. Samtidig registrerer komiteen at det er flere fylkeskommuner som uttrykker bekymring for det samlede garantiansvaret og eventuelle konsekvenser dette kan ha for finansiering av fylkeskommunenes øvrige aktiviteter. Komiteen merker seg at dette hensynet har utløst en ny diskusjon om fylkeskommunenes garantiansvar for bompengelån på riksveg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at bompengefinansiering av vegprosjekt skal ha en lokal forankring gjennom prinsippvedtak i kommuner og fylkeskommuner. Ordningen med å stille fylkeskommunale garantier for bompengelån har vært en langvarig praksis både for fylkes- og riksvegprosjekter, både for å gi legitimitet til den norske bompengemodellen, men også for å oppnå så gunstige lånevilkår som mulig. Flertallet merker seg også svaret fra statsråden, der det vises til at kommunale- og fylkeskommunale garantier blir regnet som svært sikre og at det ikke kan forventes vesentlig bedre lånebetingelser med statlig garanti.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at fylkeskommunale garantier for bompengelån har vært en etablert ordning helt siden bompenger ble tatt i bruk som finansieringskilde for utbygging av veg, og at dette har vært gjeldende under ulike politiske flertall. Dette flertallet viser videre til at garantiordningen har vært viktig for å sikre lokal forankring av prosjektene, og at delfinansiering ved bruk av bompenger etter hvert har blitt en mer etablert del av Nasjonal transportplan. Dette flertallet merker seg at fylkeskommunene er bekymret for det samlede garantiansvaret som følge av den omfattende vegutbyggingen, og at dette kan få betydning for fylkeskommunens lånebetingelser. Dette flertallet er derfor av den oppfatning at det bør gjøres en ny vurdering av om det er hensiktsmessig at fylkeskommunene fortsatt skal garantere for bompengelån på riksveg, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig at fylkeskommunene fortsatt skal stille garanti for bompengelån på riksveg, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet syner til at fylkeskommunar og kommunar må stille garanti for låneopptak ved bygging av riksveg. Desse medlemene meiner det er urimeleg, og at det har uheldige konsekvensar for fylke og kommunar då dei samla låneråmene blir reduserte, og at ein blir sitjande med eit garantiansvar for noko ein ikkje eig. Desse medlemene syner vidare til at samferdsleministeren opplyser på skriftleg spørsmål (dokument nr. 15:688 (2017–2018)) at samla låneopptak knytt til riksvegar, bypakkar og fylkesvegprosjekt som inngår i bypakkar, vil vere om lag 57 mrd. kroner ved utgangen av 2018. Vidare at det i Nasjonal transportplan er lagt til grunn 133 mrd. kroner i ekstern finansiering av prosjekt og tiltak i planperioden. Dette er i all hovudsak bompengar. Ifylgje statsråden vil forventa bompengebidrag etter 1. januar 2019 vere om lag 125 mrd. kroner etter at forventa bompengebidrag for 2018 er trekt i frå. Desse medlemene meiner desse tala syner at bompengefinansiering har fått eit svært stort omfang dei seinare åra, og at det stadfestar at bompengeinnkrevjing er ein del av vegfinansieringa, uavhengig av kven som sit i regjering.

Desse medlemene meiner at med det store omfanget som bompengefinansiering har fått ved bygging av statlege vegar, så er det urimeleg at fylke, og kommunar skal garantere for låna til desse vegane. Det skjer aldri, eller svært sjeldan, at garantiansvaret vert utløyst. Dette fordi finansieringsopplegget er solid grunna store tryggleiksmarginar i anslaga for trafikkmengd og rentekostnader. Det er òg mogleg gjennom stortingsvedtak å auke innkrevjingsperioden og/eller justere takstane dersom ein kjem i fare for å løyse ut garantien. Derimot vil ei utløysing av garantien ha store negative konsekvensar for garantisten, som er fylke og kommunar i dag. Staten har større moglegheit til å løyse ut garantien utan at det påverkar tenestetilbodet til folk, enn det regionale og lokale forvaltningsnivået har.

Vidare meiner desse medlemene det er naturleg at den som vedtek bompengeinnkrevjinga, reglane for innkrevjinga og som er eigar av prosjektet, også har garantiansvaret.

Desse medlemene meiner det er rimeleg å anta at ein statleg garanti vil gje betre lånevilkår enn ein fylkeskommunal eller kommunal garanti, og at ein slik kan redusere bompengeinnkrevjinga.

Desse medlemene fremjar difor desse forslaga:

«Stortinget ber regjeringa sørgje for at staten overtek garantiansvaret for eksisterande bompengeprosjekt på riksveg.»

«Stortinget ber regjeringa i framtidige bompengeprosjekt leggje til grunn statleg garanti for bompengelån på riksvegprosjekt.»

«Stortinget ber regjeringa sørgje for at reduserte lånekostnader som følgje av statleg garanti kjem dei vegfarande til gode.»

Disse medlemmer viser til statsrådens vurdering av representantforslaget, datert 23. mars. Samferdselsministeren skriver at det nå er en positiv balanse mellom det bilistene betaler inn i bilrelaterte avgifter, og det offentliges bevilgninger til veiformål. Disse medlemmer mener dette blir å omskrive de faktiske forhold, og at bilistene ikke vil kjenne seg igjen i den beskrivelsen. Når andelen bompenger skal beregnes, er det slik at bilistene også betaler bompenger på fylkesveier. Dette er bomvegprosjekter som er godkjent av denne regjeringen og dagens samferdselsminister. Bare i denne stortingsperioden har Stortinget vedtatt 4 bompengeproposisjoner på fylkesveier, og ytterligere 4 ligger til behandling. Videre mener disse medlemmer at det er skjevheten og totalitetene i bompengebelastningen som eventuelt må vurderes.

Videre henviser statsråden til en langvarig etablert praksis vedrørende fylkeskommunal garanti, og at dette gjør at lokale/regionale myndigheter tar ansvar for finansieringsplanen som legges frem for Stortinget, og bidrar med grundige vurderinger av hvilke prosjekter som bør prioriteres først. Disse medlemmer vil peke på at dette ansvaret tar fylkeskommunene selv om staten stiller garanti for statens veger.

Disse medlemmer minner om at fylkeskommunen gjør sine prioriteringer i innspill til Nasjonal transportplan. Flere søker også om å få forskuttere viktige vegprosjekt i egen region. De nye vegprosjektene som nå er under oppstart, har en så stor total kostnadsramme at fylkeskommunens likvidet og lånerente er under sterkt press.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti deler komiteens vurdering av at innkrevings-, administrasjons- og finansieringskostnader knyttet til bompenger skal være så lave som mulig. Dette medlem merker seg at statsråden i sitt svarbrev peker på at regjeringen har utredet statlig garanti og andre ordninger for å redusere kostnadene en rekke ganger. Dette medlem merker seg at resultatet av disse utredningene er at det sannsynligvis ikke er noe å tjene på lavere rentekostnader eller andre innsparinger ved at staten overtar garantiansvaret fra fylkene. Dette medlem støtter vurderingen om at fylkeskommunal garanti bidrar til å forsterke den lokale forankringen til veiprosjektene, og til at fylkeskommunene prioriterer og gjør grundige vurderinger av hvilke prosjekter som bør prioriteres, og dermed får en ytterligere egeninteresse i at prosjektene som finansieres, skal være lønnsomme. Dette medlem merker seg også at det i de siste månedene har versert en diskusjon om fylkeskommunal garanti for bompengelån i forbindelse med bygging av prosjektet Fergefri E39. Dette medlem har stor forståelse for at det er utfordrende for lokale myndigheter å stå som garantist for et gigantprosjekt som Rogfast, når det er flere faktorer som peker i retning av at det er en dårlig investering. Dette medlem mener imidlertid at løsningen i dette, og i lignende tilfeller, ikke er å la staten ta over ansvaret, men heller gjøre en ny vurdering av lønnsomheten og fornuften i hele prosjektet. Dette medlem ønsker derfor å opprettholde dagens ordning med fylkeskommunal garanti inntil det er sannsynliggjort store gevinster ved overføringen av ansvaret til staten.