Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Mazyar Keshvari og Ulf Leirstein, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke,
fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Kristelig
Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til Dokument 12:6 (2015–2016)
om endring i § 25 (nytt tredje ledd) om forbud mot atomvåpen på
norsk jord.
Komiteen viser til at det helt
siden 1950-tallet har vært etablert norsk sikkerhetspolitikk at
vi ikke tillater utplassering av atomvåpen eller etablering av utenlandske
baser på norsk territorium i fredstid. Denne politikken har hatt
en stabil og bred politisk oppslutning og har stått seg gjennom
ulike sikkerhetspolitiske epoker gjennom snart 60 år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener at et
eksplisitt og detaljert forbud mot produksjon, innføring, bruk og
utplassering av en spesiell våpentype vil utgjøre et brudd med norsk
konstitusjonell praksis. Det ville også reise spørsmål om presedens
gjennom grunnlovfesting av forbud mot andre typer masseødeleggelsesvåpen
og våpentyper som må oppfattes som spesielt inhumane eller skadelige
for sivilbefolkningen.
Flertallet mener at det ikke
bør herske tvil om at norsk politikk på dette feltet ligger fast,
og at det derfor er unødvendig å opprette rettslige rammer gjennom
en grunnlovsendring.
På dette grunnlag
vil flertallet tilrå
at forslaget ikke bifalles.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at bruk av atomvåpen
har humanitære konsekvenser som overgår alle andre våpen. Våpenet
skiller seg også fra konvensjonelle våpen ved at det i bruk først
og fremst rammer uskyldige sivile, ikke stridende. Det var om lag
350 000 mennesker i Hiroshima da atombomba ble sluppet over byen.
Få måneder senere, i desember 1945, hadde rundt 140 000 mennesker
mistet livet.
Dette medlem understreker at
det ikke er noen god grunn til at atomvåpen skal være tillatt. Mens
verden har forbudt kjemiske våpen og biologiske våpen, er den tredje
typen masseødeleggelsesvåpen – atomvåpen – fortsatt tillatt. Dette
skjer på tross av at atomvåpen kan være det mest ødeleggende av
dem alle.
Dette medlem viser til at atomvåpen
i bruk vil føre til massiv irreversibel menneskelig og miljømessig ødeleggelse.
De fleste av dagens våpen har mange ganger mer sprengkraft enn atombombene
som ble sluppet over Japan i 1945. Kun ett av verdens grovt regnet
14 000 atomvåpen kan drepe millioner av mennesker i løpet av få
sekunder. Enhver bruk av disse våpnene vil også føre til uopprettelig
skade på miljøet.
Dette medlem vil videre peke
på at de katastrofale effektene av atomvåpen også vil gjøre det
tilnærmet umulig for redningsarbeidere og internasjonale organisasjoner
å gi humanitær hjelp. Dette gjør atomvåpen til en av vår tids største
humanitære utfordringer.
Dette medlem viser til risikoen
for ulykker, feil eller andre hendelser knyttet til atomvåpen, og
videre til at det å inneha atomvåpen kan gjøre et land til mål for andre
lands atomvåpen. Norges geografiske plassering gjør det særlig nødvendig
å ivareta en rolle som sikrer forutsigbarhet for at vi ikke vil
inneha atomvåpen. Samtidig er det urovekkende at ekspertene i Bulletin
of the Atomic Scientists, som stiller den såkalte «dommedagsklokken»,
mener at vi aldri har vært nærmere «midnatt», fordi sannsynligheten
for bruk av atomvåpen har økt. Norge bør gjøre alt for å dempe denne
spente situasjonen.
Dette medlem viser til den
tverrpolitiske, norske støtten til arbeidet for en verden fri for
atomvåpen, blant annet fordi full avskaffelse av atomvåpen vil gi
en tryggere verden. På bakgrunn av dette fremmet en enstemmig utenriks-
og forsvarskomité følgende forslag i Innst. 199 S (2015–2016):
«Stortinget ber regjeringen
arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen og bidra til gjennomføring
av Ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser, innta en aktiv rolle
som pådriver for ikke-spredning og for nedrustning med sikte på
en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse
av atomvåpen, og på dette grunnlaget arbeide langsiktig for et rettslig
bindende rammeverk for å sikre dette målet.»
I juli 2017 vedtok
122 stater et FN-forbud mot atomvåpen som forbyr stater å tillate
at andre land stasjonerer, installerer eller setter ut atomvåpen
på deres territorium eller under deres jurisdiksjon eller kontroll. Så
langt har 57 land signert og sju land ratifisert traktaten, og antallet
vil stige i tida framover. Et flertall i Stortinget har vedtatt
at det nå skal utredes hvilke konsekvenser dette forbudet har for
Norge, og blant annet gi en vurdering av mulig norsk tilslutning
til traktaten.
Dette medlem viser i denne
sammenheng også til at NATOs strategiske konsept forplikter alliansen
til målet om å legge til rette for en verden uten atomvåpen. NATO-landene
Island og Litauen har allerede gått et skritt lenger enn Norge ved
ikke å tillate atomvåpen på sitt territorium, uten distinksjon mellom
krigstid og fredstid. Litauen har også grunnlovfestet et forbud
mot stasjonering av atomvåpen.
Dette medlem viser til at Norge
har hatt et tydelig standpunkt mot atomvåpen på norsk jord siden Einar Gerhardsen
proklamerte sitt «ingen atomvåpen på norsk jord i fredstid» på NATO-toppmøtet
i Paris i 1957. Denne politikken har ikke bare unison politisk støtte
i Norge, men også tydelig aksept blant våre allierte. Dette medlem understreker
at den norske politikken om ikke å tillate atomvåpen i fredstid
medfører at atomvåpen vil kunne føres inn i riket i krigstid og
på den måten gjøre Norge til et mål for atomangrep. Et utvetydig
forbud mot utstasjonering av atomvåpen på norsk område ville støtte
Stortingets uttrykte ambisjon om et langsiktig forbud mot atomvåpen.
Dette medlem mener det vil
være en styrke for Norge med en bestemmelse som tydelig slår fast
at produksjon, introduksjon, utplassering eller bruk av atomvåpen
i Norge er uaktuelt.
Dette medlem vil på denne bakgrunn
tilrå at forslaget bifalles.
Dette medlem viser til Dokument
12:45 (2015–2016), der det fremmes forslag om endring i Grunnloven
§ 25 om bruk av rikets forsvarsmakt på fremmed jord. I Dokument
12:6 (2015–2016), jf. innstillingen her, fremmes det forslag til
§ 25 nytt tredje ledd (alternativ 1), alternativt § 25 nytt fjerde
ledd (alternativ 2), tilpasset utfallet av behandlingen av grunnlovsforslaget
om bruk av rikets forsvarsmakt på fremmed jord.
Bestemmelsen vil
på bokmål og nynorsk lyde:
«Atomvåpen
må ikke produseres, innføres, brukes eller utplasseres i riket.»
–
«Atomvåpen må ikkje
produserast, førast inn, brukast eller setjast ut i riket.»