Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Mazyar Keshvari og Ulf Leirstein, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke,
fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Kristelig
Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til Dokument 12:11
(2015–2016).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det i Dokument 12:25 (2011–2012) ble fremsatt et helhetlig
og gjennomarbeidet forslag til grunnlovstekst på tidsmessig bokmål
og nynorsk. Forslaget var basert på et utkast fra utvalget presidentskapet
nedsatte for å utarbeide tekstversjoner av Grunnloven på tidsmessig
nynorsk og bokmål, det såkalte Grunnlovsspråkutvalget, jf. Dokument
19 (2011–2012).
De grunnlovsversjonene
som ble vedtatt av Stortinget våren 2014, hadde imidlertid sitt
utspring i ulike utkast. Nynorskversjonen var basert på Grunnlovsspråkutvalgets
utkast og bokmålsversjonen på et utkast utarbeidet av professor
Finn-Erik Vinje. De to versjonene er ikke harmoniserte. Dette innebærer
visse språklige forskjeller, og i en del tilfeller forskjeller i
oppbygging av paragrafer og ledd.
Flertallet anser dette som
svært uheldig og vil anbefale at Dokument 12:11 (2015–2016) – Grunnlovsforslag
fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard,
Bård Vegar Solhjell, Karin Andersen og Per Olaf Lundteigen om vedtak
av Grunnloven på tidsmessig bokmål – bifalles. Når det gjelder forslaget
til § 75, støtter flertallet alternativ
2, slik at § 75 b får ordlyden «å åpne lån på rikets kreditt».
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til utfallet av grunnlovsbehandlingen den 6. mai 2014. Da vedtok
Stortinget en bokmålsversjon av Grunnloven basert på forslaget til
Vinje og en nynorskversjon basert på forslaget fra Grunnlovsspråkutvalget. Stortinget
vedtok bokmålsversjonen til Vinje med overveldende flertall: 165
stemmer for og 4 imot.
Disse medlemmer viser til
at det var en grundig og gjennomarbeidet behandling av grunnlovsforslaget før
vedtaket ble gjort i Stortinget. Selv om det er noe forskjell i
oppbyggingen av paragrafer og ledd og visse språklige forskjeller
i de to målformene, skaper det ingen tolkningsmessige problemer
for dem som skal anvende Grunnloven, verken når det gjelder språk
eller versjoner. Disse
medlemmer viser til at Grunnloven er det øverste rettslige
grunnlag i Norge. Både vanlige vedtak og lovvedtak som fattes i
Stortinget, blir iblant prøvet rettslig mot Grunnloven.
Disse medlemmer er av den
oppfatning at man bør ha respekt for det vedtaket Stortinget gjorde
i 2014, og ikke endre på det. Grunnloven bør ikke forandres med
så korte mellomrom. Disse
medlemmer vil understreke at Grunnloven har en symbolverdi
og er et slags klenodium, noe som henger sammen med Grunnlovens
tilknytning til 1814 og Norges selvstendighet.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn ikke bifalle forslaget i Dokument 12:11 (2015–2016).
Disse medlemmer støtter forslaget
i Dokument 12:15 og 12:20 (2015–2016) om å endre formuleringen «ta
opp lån på rikets kreditt» i den nynorske versjonen av Grunnloven
§ 75 til ordlyden «opne lån på rikets kreditt». Da blir meningsinnholdet
likt i de to målversjonene.