Faglig dyktige lærere er en forutsetning for kvalitet i skolen. Gjennom Lærerløftet har vi derfor jobbet systematisk med å styrke lærernes kompetanse, status og kvaliteten på lærerutdanningene. Vi har innført en 5-årig mastergradsutdanning for lærere, vi har en rekordsatsing på videreutdanning, vi satser på flere karriereveier for lærere og vi har stilt strengere krav til hvem som får bli lærer. Dette vil på sikt føre til at vi får både bedre og flere lærere. Vi gjennomfører disse tiltakene fordi vi har høye ambisjoner for norsk skole og for alle elever.

Samtidig ser vi at tilgangen til kvalifiserte lærere kan bli en utfordring noen steder i landet i årene som kommer. Innføringen av en lærernorm fra skoleåret 2018–19 vil kunne forsterke dette. Vi vil derfor følge utviklingen i rekrutteringen av lærere nøye, og sørge for tiltak tilpasset de utfordringene vi står overfor.

Forslagstillerne peker på usikre og sprikende tall og beregninger av rekrutteringsbehovet fremover. Det finnes i dag flere kilder som direkte eller indirekte viser rekrutteringsbehovet for ulike typer lærere. Jeg er enig i at det kan være utfordrende å holde oversikten over hva slags informasjon vi kan hente fra hvilke kilder og se disse i sammenheng. Likevel gir de kildene vi har et ganske utfyllende bilde av rekrutteringsbehovet. Jeg vil derfor begynne med å gi en oversikt over de områdene forslagsstillerne peker på som problematiske, og hvilke datakilder som foreligger.

Framskrivinger

Forslagsstillerne påpeker at ulike framskrivinger har vist svært ulik framtidig lærermangel, og refererer til SSBs framskriving fra oktober 2014 ("Framskrivinger av befolkning og arbeidsstyrke etter utdanning med alternative forutsetninger for innvandring") og framskrivingene fra oktober 2015 ("Tilbud og etterspørsel for ulike typer lærere mot 2040: Framskrivinger basert på LÆRERMOD"). Det stemmer at disse gir et svært ulikt bilde på behovet for lærere framover, men det er viktig å være klar over at disse to er basert på ulike modeller, som ikke er direkte sammenlignbare.

Rapporten fra 2014 legger modellene MODAG og MOSART til grunn for å beregne tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning. Disse modellene er imidlertid ikke spesielt finmasket, og er derfor best egnet for å se de store linjene i hele arbeidsmarkedet. For å få et bedre, mer treffsikkert og mer nyansert bilde av tilbud og etterspørsel etter lærere spesifikt, har SSB utviklet modellen LÆRERMOD. Jeg mener denne bør legges til grunn for framskrivinger av behovet for lærere. SSB skriver selv følgende om hvilke utslag det gir når de bruker ulike modeller:

• Ulikt datagrunnlag i modellene gir ulike framskrivingsresultater

• Selve modelleringen av tilbud og etterspørsel er forskjellig i modellene, slik at like oppdaterte modeller heller ikke gir samme framskrivningsresultater

• Modellen LÆRERMOD ser bare på spørsmål knyttet til personell som først og fremst er utdannet for å jobbe i barnehage- og skolesektoren

• Modellen MOSART ser på alle utdanninger, og modellerer i tillegg overganger inn i/ut av utdanning og sysselsetting, og overganger til arbeidsledighet, trygd, død, med videre. Modellen MOSART brukes ikke i beregninger av detaljerte lærergrupper.

Rapporten fra 2015 bruker LÆRERMOD-modellen, og viser et annet bilde enn framskrivingene fra 2014. Den viser at det kun er blant grunnskolelærere det vil være en mangel framover, mens den for andre lærertyper – PPU, PPU-Y, og faglærere og andre lærere viser et overskudd.

Høsten 2016 ble 2015-framskrivingen oppdatert med tall fra den nyeste befolkningsframskrivingen, hvilket resulterte i at den framskrevne mangelen på grunnskolelærere ble redusert (grunnet lavere barnetall). Resultatene fra denne oppdateringer er gjengitt i tabellen under, der kolonnen "Differanse" viser beregnet under-/overskudd for de ulike lærertypene. Tabellen nedenfor viser framskrivinger før beslutningen om å innføre en lærernorm ble tatt, tallene tar følgelig ikke høyde for økt behov for lærere som følge av denne.

SSB lager framskrivinger ved bruk av LÆRERMOD hvert tredje år. Neste framskriving vil komme høsten 2018. Da vil behovet for lærere framskrives med utgangspunkt i den nye lærernormen.

SSB skriver selv at framskrivingene må tolkes med forsiktighet, og at de bygger på gitte forutsetninger som det ikke er sikkert at vil bli oppfylt. Det er i denne sammenheng viktig å huske på at hensikten med framskrivingene heller ikke er at de skal treffe nøyaktig. Framskrivingene viser en fremtidig tilstand gitt at alt fortsetter som før, og deretter legges det til beregninger for å ta hensyn til mulige scenarier som for eksempel økt innvandring eller en lærernorm. Dersom fremskrivningene viser en framtidig ubalanse, vil det være mulig å innføre tiltak for å motvirke ubalansen. Dermed kan framskrivinger være en god kilde for politikkutvikling, men de vil ikke kunne vise hvordan framtiden reelt sett vil bli.

Kilde: Trude Gunnes og Pål Knudsen: "LÆRERMOD:

Forutsetninger og likninger", 2016

I mai 2017 ble Kompetansebehovsutvalget (KBU) nedsatt. Formålet med utvalget er å frembringe den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov som grunnlag for nasjonal og regional planlegging og for den enkeltes og arbeidslivets strategiske kompetansebeslutninger. Selv om KBU ikke har et eget mandat for å se spesielt på læreryrket, vil arbeidet herfra bidra til bedre framskrivinger, dimensjonering og utdanningsvalg.

Rekrutteringsbehov for yrkesfaglærere

Forslagsstillerne sier videre at når det gjelder videregående opplæring, så har vi mangelfulle og usikre beregninger. De viser til en analyse fra HiOA og NIFU som fant at det var behov for å rekruttere 2 000 nye yrkesfaglærere i årene fram mot 2020, men at det ikke finnes tilsvarende beregninger for årene mellom 2020 og 2030. Vi står imidlertid ikke uten informasjonskilder her. SSBs framskrivinger viser et overskudd av lærere med PPU-Y (som utgjør hovedvekten av yrkesfaglærerne) på omtrent 2 300 lærere i 2020, og antallet øker til omtrent 5 700 i 2040. Hovedutfordringene når det gjelder yrkesfaglærere kan se ut til å ligge i fordelingen mellom ulike yrkesfag heller enn i det totale antallet. Departementet har bestilt en undersøkelse av lærernes kompetanse i videregående opplæring som SSB vil publisere denne våren. Denne undersøkelsen vil bl.a. kartlegge hvor mange yrkesfagslærere som mangler formelle kvalifikasjoner, og aldersprofilen til lærerne, fordelt på studieprogram.

Samtidig som det er viktig med en god oversikt over behovene vi kan identifisere i dag, må vi huske at det vanskelig å vite hvilke yrkefag som vil være aktuelle og i vekst lenger frem i tid. I tillegg til solid grunnutdanning vil også gode muligheter for etter- og videreutdanning være svært viktig. Kunnskapsdepartementet har derfor utarbeidet strategien Yrkesfaglærerløftet – for fremtidens fagarbeidere. Strategien skal bidra til økt rekruttering og kvalifisering av yrkesfaglærere, god kvalitet og relevans i yrkesfaglærerutdanningene og gode muligheter for kompetanseutvikling.

Ukvalifiserte lærere

Forslagsstillerne viser til tall for bruken av ukvalifiserte lærere i grunnskolen, at det er utfordringer knyttet til å rekruttere nok kvalifiserte lærere til grunnskolen, og at disse vil øke med innføringen av lærernormen. Jeg vil på ingen måte underslå at dette er utfordrende, men det er også her viktig å være bevisst på hva de ulike datakildene faktisk sier oss. Hvis vi starter med den kilden som viser den høyeste andelen ukvalifiserte, KOSTRA, så inkluderer denne kortvarige vikariater i tillegg til de som har lengre tilsettingsforhold. Dette omfatter også vikarer som bare har en time eller to ved plutselig sykefravær.

Den andre kilden vi har over lærere i grunnskolen, er GSI. Det er denne vi primært bør benytte for å få oversikten over antall og andel ukvalifiserte i skolen. GSI inkluderer lengre vikariater, men ikke kortvarige, slik at de som bare underviser noen få timer holdes utenfor. GSI opererer videre med flere størrelser – antall personer ansatt i undervisningsstillinger uten å oppfylle kravene for tilsetting, og antall årsverk og undervisningstimer gitt av disse. Det er slik at de ukvalifiserte i norsk skole i gjennomsnitt underviser mindre enn de kvalifiserte. Antallet ukvalifiserte personer i undervisningsstillinger i ulike omfang ligger på omtrent 3 800, eller 5,6 prosent av alle lærere for skoleåret 2017–18. Ser vi på antallet årsverk som disse utfører, ligger dette på omtrent 2 300, noe som tilsvarer 4,4 prosent av årsverkene brukt til undervisning. Ettersom det er i undervisningssituasjonen elevene trenger kvalifiserte lærere, er det dette vi bør legge til grunn når vi vurderer lærermangelen i grunnskolen i dag.

Ser vi på utviklingen i bruk av ukvalifisert undervisningspersonell i grunnskolen, finner vi at det var en økning i andelen ukvalifiserte i perioden 2013–2016 fra 3,2 pst. til 4,4 pst.. Denne utviklingen flatet ut i 2017, da andelen forble på 4,4 pst.. Dette tilsvarer en økning i andelen ukvalifiserte på 38 pst., mens hvis vi ser på økningen i antallet ukvalifiserte, var økningen på 40 pst., ettersom det totale antallet lærere også økte i perioden. Sammenligner vi dette med perioden fra 2005–2012, økte andelen ukvalifiserte fra 2,1 pst. til 3,6 pst. Dette tilsvarer en økning i andelen ukvalifiserte på omtrent 70 pst., og en økning i antall ukvalifiserte på nesten 80 pst..

SSB vil på oppdrag fra departementet kartlegge den formelle kompetansen blant både lærere og de som er tilsatt i undervisningsstillinger uten å være kvalifiserte. Resultatene fra denne undersøkelsen vil være klare i 2019, og den vil gi en god oversikt over hvilken kompetanse de ansatte har.

Forslagsstillerne viser også til et gitt antall kvalifiserte lærere som må rekrutteres dersom vi skal dekke opp dagens mangel og behovet som vil følge av lærernormen. Jeg vil her påpeke at behov som følge av lærernormen ikke er endelig beregnet ennå, selv om det har vært gjort noen tidlige og foreløpige anslag over årsverksbehov etter at normen ved vedtatt. Utdanningsdirektoratet arbeider med endelige beregninger nå, og resultatene vil bli presentert så snart de foreligger. Vi kan ikke nå slå fast hvor mye behovet for lærere vil øke som følge av lærernormen.

Rekruttering til lærerutdanningene og frafall fra studiene

Søkningen til grunnskolelærerutdanningen for trinnene 1–7 gikk noe ned etter innføringen av karakterkravet i matematikk. Det er likevel ikke grunnlag for å si at dette kravet har utløst en vedvarende nedgang, eller at noe reduksjon i søkertallene entydig er en konsekvens av dette kravet. Grunnskolelærerutdanningen 5–10 og lektorutdanningen har hatt høyere søkertall enn tidligere og ved for eksempel UiT er det ingen negativ sammenheng mellom skjerpede karakterkrav, og søkertall. Da spesielle opptakskrav til allmennlærerutdanning første gang ble innført i 2005, så vi en midlertidig nedgang i antall kvalifiserte søkere. Søkningen tok seg raskt opp til et nivå som høyere enn før innføringen av spesielle opptakskrav.

Vi vet fra forskning at studenter med gode karakterer fra videregående skole i større grad gjennomfører høyere utdanning. Etter innføringen av karakter- og poengkrav i 2005, har andelen studenter som gjennomfører lærerutdanning innen seks år gått opp. Bedre gjennomføring av lærerutdanning vil på sikt gi flere lærere.

Frafall i yrket

Om lag 65 prosent av alle lærerutdannede jobber i skolen. Lærere som ikke arbeider i skolen arbeider ifølge KS hovedsakelig i barnehagesektoren, offentlig administrasjon, helse- og sosialsektoren, varehandel og hotell- og restaurantbransjen. Størst andel utenfor skolen finner vi blant de som har PPU, PPU-Y og yrkesfaglærerutdanning, mens de som har en grunnskolelærer- eller integrert lektorutdanning i større grad jobber i skolen.

Kunnskapsdepartementet har også undersøkt turnover i skolen. Lenge har det vært en oppfatning av at en tredjedel av lærerne sluttet i løpet av de første årene i yrket. Dette var basert på en beregning KS gjorde blant nyansatte i deres sektor i 2012. Nye tall fra SSB viste imidlertid et annet bilde: Blant grunnskolelærere er det bare om lag ti prosent som forlater skolen i løpet av de første fem årene. KS' tall for lærermassen som helhet viser også en relativt liten turnover. Sammenliknet med andre grupper som er ansatt i kommuner og fylkeskommuner, har lærerne lavest turnover. Når det gjelder frafall mellom studier og yrke, altså andel som ikke begynner å jobbe i skolen etter endt utdanning, ligger denne på omtrent ti prosent for grunnskolelærere.

Den nye femårige lærerutdanningen vil gi en bedre praksistilknytning og en sterkere profesjonsidentitet for studentene. Dette vil i større grad sette dem i stand til å bidra til profesjonsutvikling og påvirke kulturen ved eget arbeidssted. Dette kan motivere kandidatene til å velge læreryrket i enda større grad, og også forebygge turnover.

Lærermangel som følge av omlegging til femårig grunnskolelærerutdanning

Forslagsstillerne viser til at omleggingen til en femårig masterutdanning vil føre til at det ikke vil bli uteksaminert grunnskolelærere i 2021, og at dette ytterligere vil forsterke lærermangelen. Når varigheten på lærerutdanningen øker med ett år vil det føre til at de som begynte på studiene i 2017 ikke vil være ferdige før i 2022. Legger vi dagens antall kandidater til grunn, vil dette kullet være på ca. 1 600 lærere. Med dagens antall lærere utgjør det omtrent 2,4 prosent av den totale mengden lærere i grunnskolen. Det vil likevel bli uteksaminert noen grunnskolelærere også i 2021. Erfaringsmessig vet vi at noen studenter bruker lengre tid enn normert på studiene, og det vil også være studenter som har hatt permisjon i løpet av studiet. Det kan også være studenter som får avkortet studietid som følge av innpasning av tidligere studier.

Faktagrunnlag og politiske grep

Representantene gir uttrykk for at nye opptakskrav til lærerutdanningene, kompetansekrav, forskyvning av ferdigutdannede lærere på grunn av innføring av femårig utdanning og innføring av lærernorm fører til en uoversiktlig og uheldig rekrutteringssituasjon for skolen, og dernest at regjeringen mangler en samlet oversikt over konsekvensene og sammenhengene mellom disse forslagene. Forslagsstillerne uttrykker også at det er alvorlig at regjeringen mangler et tilstrekkelig faktagrunnlag som utgangspunkt for videre politikkutforming. På bakgrunn av dette fremmer de følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen om å legge fram en egen stortingsmelding om rekruttering av lærere med tiltak for å sikre kvalifiserte lærere i hele grunnopplæringen.

Regjeringens tiltak, som et flertall i stortinget har sluttet seg til, hever ambisjonene for skolen og viser at vi satser på lærerne. Dette vil øke statusen og over tid kunne gjøre læreryrket enda mer attraktivt. Jeg er også uenig i at vi mangler et tilstrekkelig faktagrunnlag. Oversikten over viser at vi har mange kilder til informasjon om situasjonen blant lærere. Dersom de brukes riktig og konsekvent, supplerer disse kildene hverandre godt, slik at vi både kjenner til dagens utfordringer og hvilke problemstillinger vi vil stå overfor framover. Der vi mangler informasjon, har vi initiert undersøkelser for å dekke informasjonsbehovet.

Vi har god oversikt over endringene som skjer i sektor, både med tanke på kompetansekrav, utvidelse til femårig grunnskolelærerutdanning, ukvalifiserte i skolen og innføring av lærernorm, og hvordan disse kan virke inn på hverandre. Vi følger utviklingen kontinuerlig slik at vi er forberedt på å møte utfordringer som kommer, og vurdere hvorvidt vi fra sentralt hold skal komme med kompenserende tiltak.

Regjeringen har sammen med KrF (og Venstre i forrige periode) gjennomført mange viktige tiltak for å øke rekrutteringen til læreryrket, og en historisk satsing på videreutdanning av lærere. Vi har også innført avskriving av studielån for grunnskolelærerstudenter som fullfører på normert tid. Dette er en ordning som særlig tilgodeser 1–7-studenter. Videre får lærere som jobber i Nord-Norge, og lærere som tar samisk eller kvensk som del av studiene, ytterligere nedskriving. Dette kommer i tillegg til eksisterende avskrivingsordninger for språk og realfag. Vi har videre innført utdannings- og rekrutteringsstipend for personer med arbeidserfaring som ønsker å bli lærere og vil jobbe med å legge til rette for fleksible og tilgjengelige utdanningsmuligheter. Gjennom videreutdanningssatsingen, yrkesfaglærerløftet og lærerspesialistordningen gir vi lærere bedre muligheter til å oppdatere seg faglig, noe som kan motivere til å bli værende i yrket.

Å løfte lærerutdanning til mastergrad og skjerpe opptakskravene mener vi vil bidra til at flere studenter gjennomfører lærerutdanningen, og på sikt, til bedre rekruttering. Masterutdanning gir også høyere lønn. Begynnerlønnen i skolen i dag er ca. 70 000 kroner høyere for de med master sammenlignet med de som har en fireårig utdanning. For å bidra til at nyutdannede lærere møtes på en best mulig måte når de begynner å jobbe i skolen, og for å hindre eventuelt frafall fra sektoren tidlig i yrkeskarrieren, jobber vi sammen med partene om nasjonale rammer for en veiledningsordning og tiltak som skal bidra til at alle får veiledning.

Det gjøres mye godt rekrutteringsarbeid også regionalt. Det er skoleeier og lærerutdanningene som først og fremst har kunnskap om hvordan man best kan jobbe med rekruttering i sin region og som må iverksette målrettede tiltak. Det arbeides nå med etablering av partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner og skoleeiere. Rekruttering til lærerutdanning er et av ansvarsområdene til partnerskapene. Vi må støtte opp under, heller enn å legge føringer for hvordan rekrutteringsarbeidet lokalt bør foregå.

Vi skal følge opp utviklingen og utfordringer i rekrutteringen av lærere fra sentralt hold, men jeg mener at en stortingsmelding ikke er rett format for dette arbeidet. Vi vil i stedet ha en løpende oppfølging i nær dialog med aktørene i sektor. Vi er blant annet i ferd med å opprette et nytt Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling hvor rekruttering til lærerutdanningene vil være et viktig tema.