Sammendrag

Europarådets ministerkomité vedtok 12. juli 2007 en konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk (CETS 201). Konvensjonen ble åpnet for undertegning på den europeiske justisministerkonferansen på Lanzarote 25. oktober 2007. Formålet med konvensjonen er å forebygge og bekjempe alle former for seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn, å beskytte rettighetene til barn som er utsatt for slike overgrep, og å fremme nasjonalt og internasjonalt samarbeid mot slike overgrep.

Norge undertegnet konvensjonen da den ble åpnet for undertegning 25. oktober 2007. Konvensjonen trådte i kraft 1. juli 2010 og er per 4. januar 2018 undertegnet av 47 stater, hvorav 42 stater også har ratifisert den.

Reglene i konvensjonen kan deles inn i syv hovedkategorier: 1) forebyggende tiltak, 2) krav til nasjonal samordning og samarbeid, 3) tiltak for å beskytte og bistå ofre, 4) behandlingstilbud og andre tiltak overfor seksuallovbrytere (omtalt som intervensjonsprogrammer og intervensjonstiltak), 5) materielle straffebestemmelser, 6) prosessuelle regler og 7) bestemmelser om internasjonalt samarbeid.

På undertegningstidspunktet ble det lagt til grunn at gjennomføringen av konvensjonen ville kreve enkelte lovendringer, noe som igjen har ført til at man fra norsk side har måttet vente med ratifikasjon. De nødvendige lovendringene er nå gjennomført. For det første ble det ved ikraftsettingen av straffeloven (1. oktober 2015) gjennomført endringer slik at konvensjonens krav på den materielle strafferettens område er oppfylt, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008–2009). For det andre er det foretatt lovendringer for å oppfylle konvensjonens krav til etterforsking, strafforfølgning og prosessuelt regelverk, jf. Ot.prp. nr. 11 (2007–2008). Konvensjonsforpliktelsene for øvrig angår flere departementers områder, og alle relevante departementer har blitt trukket inn i arbeidet med å vurdere om forpliktelsene er oppfylt. Norge antas å oppfylle de øvrige forpliktelsene som følger av konvensjonen. Konvensjonen kan dermed ratifiseres uten at det krever ytterligere lovendringer.

Konvensjonen antas å være en sak av særlig stor viktighet, slik at Stortingets samtykke til ratifikasjon er nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

Ratifikasjon av konvensjonen antas ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning, idet konvensjonen ikke vil kreve lovendringer eller andre tiltak ut over dem som allerede er iverksatt.

Konvensjonen etablerer et omfattende og helhetlig regelverk for å forebygge og bekjempe seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn. Konvensjonsforpliktelsene er ikke begrenset til overgrep som typisk skjer i kommersiell sammenheng. Seksuelle aktiviteter med mindreårige, voldtekt, incest mv. også utenfor kommersiell sammenheng er omfattet. Ellers etablerer konvensjonen utvidede kriminaliseringsforpliktelser sammenlignet med andre instrumenter på området som Norge er bundet av. Gjennom nokså vidtrekkende jurisdiksjonsbestemmelser skal konvensjonen også kunne bidra til å bekjempe såkalt sexturisme. Det nevnes også at konvensjonen inneholder et bredt spekter av forebyggende tiltak og hjelpe- og støttetiltak for ofrene og tiltak overfor seksuallovbrytere.

Norge antas å oppfylle alle konvensjonens krav. Det er viktig at Norge støtter innsatsen mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn ved å ratifisere konvensjonen.

Justis- og beredskapsdepartementet tilrår at Norge ratifiserer Europarådets konvensjon av 25. oktober 2007 om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

Merknader fra utenriks- og forsvarskomiteen

Justiskomiteen sendte utkast til innstilling til utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse 12. april 2018. Utenriks- og forsvarskomiteen opplyste i brev av 18. april 2018 at den sluttet seg til innstillingen og ikke hadde ytterligere merknader.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud fra Høyre, Peter Frølich, Guro Angell Gimse og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til Prop. 38 S (2017–2018) Samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon av 25. oktober 2007 om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk.

Komiteen viser til at konvensjonen omhandler beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk. Formålet med konvensjonen er å forebygge og bekjempe alle former for seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn, å beskytte rettighetene til barn som er utsatt for slike overgrep, og å fremme nasjonalt og internasjonalt samarbeid mot slike overgrep.

Komiteen viser til at Norge underskrev konvensjonen 25. oktober 2007, og at den trådte i kraft 1. juli 2010. Komiteen viser til at ratifikasjonen har latt vente på seg på grunn av at den krevde lovendringer, blant annet endringer i straffeloven av 2005 som av ulike årsaker først trådte i kraft 1. oktober 2015. Komiteen merker seg at det likevel er over to år mellom ikrafttredelsen av ny straffelov og at forslaget om ratifikasjon kommer til Stortinget.

Komiteen viser til at departementet mener at Norge antas å oppfylle alle konvensjonens krav, og at det er viktig at Norge støtter innsatsen mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn. Komiteen støtter dette og går inn for at Stortinget samtykker til ratifikasjon av konvensjonen.