Svar på Representantforslag
148 S (2017-2018)
Jeg viser til brev
fra komiteen av 7. mars 2018 der det bes om en vurdering av Representantforslag
148 S (2017–2018). Svaret er utformet i samarbeid med finansministeren
og justis-, beredskaps- og innvandringsministeren.
Arbeidslivskriminalitet
er en betydelig utfordring i deler av arbeidslivet. Kriminelle aktører
utvikler stadig nye metoder for å kunne fortsette sine ulovlige
aktiviteter. Det er derfor viktig å bekjempe ulovlig virksomhet med
målrettede tiltak, økt kontroll og samarbeid mellom myndigheter
og arbeidslivets parter. Regjeringen prioriterer innsatsen mot arbeidslivskriminalitet
høyt og det er satt i gang en rekke tiltak. I 2015 ble det lagt fram
en strategi mot arbeidslivskriminalitet. Strategien ble oppdatert
og videreutviklet i 2017. Jeg registrerer at det er bred enighet
mellom partene i arbeidslivet om innretningen av innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.
Arbeidstilsynet
skriver i sin årsrapport for 2017:
"Det er all grunn til å tro at det
er vanskeligere å operere som kriminell i arbeidslivet i dag, enn
før regjeringens strategi ble iverksatt. Oppdagelsesrisikoen har
økt, felles kunnskapsbygging gjør det lettere å komme på sporet
av de viktigste aktørene, og sammen har kontrolletatene en større
verktøykasse å møte de kriminelle med".
De enkelte
tiltakene i regjeringens strategi følges opp av en rekke berørte
departementer og etater. Det er gjort nærmere rede for oppfølgingen
i en egen statusrapport som er tilgjengelig på regjeringens nettsider: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/status-for-oppfolging-av-revidert-strategi-mot-arbeidslivskriminalitet/id2591281/.
Som et særlig viktig
tiltak i strategien mot arbeidslivskriminalitet har regjeringen
etablert et særskilt samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Arbeids-
og velferdsetaten og Arbeidstilsynet. Etatene utarbeider felles handlingsplaner
for innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og har et bredt samarbeid
på alle nivåer.
Etatenes innsats
mot arbeidslivskriminalitet bygger på den kunnskap de har om kriminelle
aktører i arbeidslivet. Dette danner grunnlag for deres felles prioriteringer.
Regjeringen legger til grunn at det er etatene selv som er best
i stand til å vurdere hvordan kontrollinnsatsen skal innrettes.
Enkelte av forslagene i representantforslaget går langt inn i områder
som det etter min vurdering bør være opp til etatene selv å beslutte.
Kommentarer til enkelte av forslagene:
Videreutvikling av etatssamarbeidet
mot arbeidslivskriminalitet
For å bekjempe arbeidslivskriminalitet
er det blant annet etablert syv sentre hvor etatene er samlokalisert. Etatene
har i tillegg til disse sentrene etablert et operativt samarbeid
mot arbeidslivskriminalitet flere steder i landet. Ut over dette
legges det også ned en betydelig ressursinnsats i etatenes oppfølging
av sakene, og i det arbeidet de gjør sammen og hver for seg i oppfølgingen av
saker som gjelder arbeidslivskriminalitet. Gjennom de styringssignaler
som er gitt i statsbudsjettet og tildelingsbrevene er politiet,
den høyere påtalemyndigheten og kontrolletatene gitt klare føringer
om prioritering av innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Det er
viktig at innsatsen settes inn der det etter etatenes vurdering
er størst behov, ikke minst for å sikre nødvendig oppfølging av
de saker som avdekkes gjennom samarbeidet i blant annet arbeidslivskriminalitetssentrene.
Etatene har i fellesskap
utarbeidet en styringsmodell for arbeidslivskriminalitetssentrene
som legges til grunn for de respektive etatenes ressursinnsats.
Det arbeides nå med å utvikle felles mål- og styringsparametere
som skal inngå i den enkelte etats mål- og resultatstyring. Dette
vil også bli fulgt opp med relevant rapportering fra etatene.
Arbeidstilsynet,
Arbeids- og velferdsetaten, politiet og Skatteetaten har utarbeidet
en felles handlingsplan for innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.
En rekke andre offentlige myndigheter deltar i tillegg i det operative samarbeidet,
blant annet Tolletaten og de kommunale skatteoppkreverne. Statens
vegvesen har opprettet en egen enhet mot arbeidslivskriminalitet.
Etatenes innsats
ved arbeidslivskriminalitetssentrene førte til betydelige resultater.
De anslår selv at 56 aktører ble satt ut av stand til å fortsette
sin virksomhet, og at 425 aktører fikk sin kapasitet redusert. Om
lag 3 400 virksomheter ble kontrollert. Ut over dette er det lagt
ned en betydelig innsats fra hver enkelt etat utenom arbeidslivskriminalitetssentrene.
Jeg legger til grunn
at etatene selv er nærmest til å velge den mest effektive tilnærmingen
i kontrollarbeidet. De sakene som avdekkes gjennom arbeidslivskriminalitetssentrene
skal i hovedsak følges opp i linjen i hver enkelt etat. Samarbeidet
gir etatene anledning til å finne egnede sanksjoner som kan medvirke
til å sette de kriminelle aktørene ut av spill eller redusere deres
kapasitet vesentlig.
Samarbeid med andre aktører
Skatteetaten har
inngått egne samarbeidsavtaler med store utbyggere innen offentlig
og privat virksomhet. Her bistår Skatteetaten med opplysninger til
innkjøperne hos de offentlige utbyggerne slik at de kan forbedre
sin internkontroll i forbindelse med inngåelse av kontrakter. Også
Arbeidstilsynet har en særskilt oppfølging av blant annet større
infrastrukturprosjekter.
Etatene som samarbeider
om innsatsen mot arbeidslivskriminalitet legger stor vekt på dialog
med partene i arbeidslivet, lokale fagforeninger, næringsforeninger
mv. Det er innført en ordning med egne næringslivskontakter i alle
politidistrikter som skal bidra til å forebygge arbeidslivskriminalitet
og kriminalitet rettet mot næringslivet og ha kontakt med blant
annet arbeidslivets parter.
Tiltak for å forebygge
arbeidslivskriminalitet er en viktig del av innsatsen. Gjennom Samarbeid
mot svart økonomi arbeider Skatteetaten og partene i arbeidslivet holdningsskapende
og forebyggende. Innsatsen retter seg mot forbrukere, næringsliv
og ungdom under utdanning. Andre eksempler er «Tett på Trondheim»,
der Skatteetaten ringer forbrukere som har kjøpt bolig eller meldt
inn byggesak, før de skal velge håndverker, og et samarbeid i regi
av Vestfold fylkeskommune der offentlige etater, partene i arbeidslivet
og byggebransjen samarbeider om å gjennomføre ulike tiltak for å
blant annet bevisstgjøre forbrukere og elever i videregående opplæring
på hvordan de kan handle "hvitt".
Taushetsbestemmelsene
Styrket informasjonsdeling
mellom etatene er et sentralt tiltak i strategien mot arbeidslivskriminalitet. Arbeidet
følges nå opp gjennom flere prosesser. ØKOKRIM reviderte i 2017
en veileder som er utarbeidet i samarbeid med berørte etater. Veilederen
bidrar til å gjøre medarbeidere i etatene mer oppmerksomme på hvilke
muligheter de har for å dele taushetsbelagte opplysninger seg imellom.
Det arbeides med forslag til endringer i særlovgivningen for de
etater som har slike bestemmelser. Arbeids- og sosialdepartementet
tar sikte på å få på plass endringer i Arbeids- og velferdsetatens regelverk
for å legge til rette for økt deling av informasjon fra Arbeids-
og velferdsetaten til de andre etatene som deltar i samarbeidet
mot arbeidslivskriminalitet. Finansdepartementet vil sende på høring
et forslag til lovhjemler som blant annet gir Skatteetaten og Tolletaten
større adgang til å dele informasjon med de andre etatene.
Det er i tillegg
til dette igangsatt et arbeid mellom berørte departementer for å
kartlegge eventuelle behov for ytterligere tiltak for å sikre nødvendige
muligheter for informasjonsdeling.
Politiets oppfølging
Kampen mot arbeidslivskriminalitet
tas på stort alvor av politiet og påtalemyndigheten. I tildelingsbrev
til Politidirektoratet og Riksadvokaten er det gitt tydelige signaler
om at kampen mot arbeidslivskriminalitet skal prioriteres. Riksadvokaten
har i sitt årlige mål- og prioriteringsskriv understreket betydningen
av en aktiv og målrettet innsats mot kriminalitet som rammer arbeidslivet.
Som nevnt tidligere
er det fastsatt en felles styringsmodell for arbeidslivskriminalitetssentrene
som legges til grunn for de respektive etatenes ressursinnsats.
Dette innebærer også etablering av regionale styringsgrupper for
etatenes samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. På denne måten kan
oppfølgingen av de mer alvorlige sakene styrkes. Politiets etterretningsdoktrine
skal legges til grunn også for arbeidslivskriminalitetssentrenes
etterretningsarbeid.
Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet
vil også styrkes gjennom de øvrige endringene som gjøres knyttet
til politireformen. Av særlig betydning er etableringen av større
fagmiljøer innen etterretning, etterforskning og forebygging. Den
nye organiseringen av politiet skal både styre samarbeidet internt
og mellom ulike etterforskningsmiljøer. Dette vil være viktige tiltak
i kampen mot organisert kriminalitet som begås på ulike arenaer som
genererer økonomisk profitt.
De enkelte etaters
ressurser og sanksjonsmuligheter må ses i sammenheng slik at disse
utnyttes på den totalt sett beste måte. Det er viktig at politiets
og påtalemyndighetens ressurser kan rettes inn mot de alvorlige sakene
og at man kan bruke administrative reaksjoner mot andre lovbrudd.
Nasjonalt tverretatlig
analyse- og etterretningssenter har utarbeidet en oversikt over
etatenes samlede sanksjonsmuligheter. Med utgangspunkt i denne rapporten
skal Riksadvokaten i samarbeid med Økokrim og de respektive etatene
se nærmere på bruken og potensialet, herunder grensegangen mellom
bruk av administrative sanksjoner og påtale/straff.
Skattekriminalitet
Skattesystemet er
det finansielle hovedgrunnlaget for offentlig virksomhet. Det er
viktig for legitimiteten til skattesystemet og tilliten til Skatteetaten
at bevisste skatteunndragelser avdekkes og anmeldes – og ikke minst
at den grove og alvorlige skattekriminaliteten straffeforfølges.
For en mest mulig effektiv bekjempelse av arbeidslivskriminalitet,
er det derfor viktig at både politiet og kontrolletatene bruker
hele spekteret av virkemidler bedre enn i dag. Dette vil blant annet
bli fulgt opp i tilknytning til oppfølgingen av den nevnte rapporten
fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter. Det
er ikke hensiktsmessig å vurdere enkeltforslag, løsrevet fra denne
helhetlige gjennomgang av bruken og potensialet av kontrolletatenes
sanksjonsmidler.
Behov for videre innsats
Utviklingen i kriminalitetsbildet
innen arbeidslivet gjør avdekking og oppklaring utfordrende. Derfor
er det av avgjørende betydning med den brede tilnærmingen som ligger
til grunn for regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet.
Det kreves et nært samarbeid mellom offentlige myndigheter og det
organiserte arbeidslivet for å gjøre det så vanskelig som mulig
for de kriminelle aktørene å fortsette sin virksomhet. Arbeidslivskriminalitet
kan være grenseoverskridende. Regjeringen har derfor tatt initiativ
til styrket samarbeid på europeisk nivå og mellom tilsynsmyndighetene
i Norge og blant annet land i Sentral- og Øst-Europa.