Jeg viser til brev fra Arbeids- og sosialkomiteen av 16. mars 2018 der det bes om en vurdering av Representantforslag 160 S (2017–2018). Svaret er utformet i samarbeid med finansministeren og justis-, beredskaps- og innvandringsministeren.

Jeg viser videre til brev til komiteen av 4. april 2018 med svar på Representantforslag 148 S (2017–2018) for en mer utfyllende redegjørelse om hvordan offentlige myndigheter innretter innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.

Kommentarer til enkelte av forslagene:

Etatenes muligheter til å benytte sanksjoner

En rekke av tiltakene som nevnes i Representantforslaget berører ulike offentlige etaters adgang til å be om opplysninger og ilegge sanksjoner. Jeg viser til at samarbeidet mellom Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten, politiet og andre offentlige myndigheter er et sentralt tiltak i regjeringens strategi. En grunnleggende motivasjon for dette samarbeidet er at de enkelte etaters ressurser og sanksjonsmuligheter skal ses i sammenheng slik at disse utnyttes på den totalt sett beste måte. Dette gir en mer effektiv bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.

Som nevnt i svaret på Representantforslag 148 S (2017–2018) har Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter nylig utarbeidet en oversikt over etatenes samlede sanksjonsmuligheter. Med utgangspunkt i denne rapporten skal Riksadvokaten i samarbeid med Økokrim og de respektive etatene se nærmere på bruken og potensialet, herunder grensegangen mellom bruk av administrative sanksjoner og påtale/straff.

For en mest mulig effektiv bekjempelse av arbeidslivskriminalitet er det viktig at både politiet og kontrolletatene bruker hele spekteret av virkemidler bedre enn i dag. Dette vil blant annet bli fulgt opp i tilknytning til oppfølgingen av den nevnte rapporten fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter. Det er ikke hensiktsmessig å vurdere enkeltforslag, løsrevet fra denne helhetlige gjennomgang av bruken og potensialet av kontrolletatenes sanksjonsmidler.

Arbeidstilsynets reaksjoner mot virksomheter som bryter opplysningsplikten

Forslag nr. 4 omtaler Arbeidstilsynets muligheter til å reagere mot virksomheter som ikke framlegger de opplysninger som Arbeidstilsynet ber om. Arbeids- og sosialdepartementet har allerede bedt Arbeidstilsynet om å utrede en endring av arbeidsmiljøloven § 18-6 slik at manglende oppfølging av opplysningsplikten kan håndheves med Arbeidstilsynets virkemidler. Arbeidstilsynet skal nå drøfte saken med partene i arbeidslivet og tar sikte på å gjennomføre en alminnelig høring av et slikt forslag i løpet av våren. Denne høringen vil også omfatte til dels tilsvarende problemstillinger etter allmenngjøringsloven.

Deling av taushetsbelagt informasjon

Forslag nr. 8 gjelder deling av taushetsbelagt informasjon mellom forskjellige etater/myndigheter, med henvisning til svensk lov: Lag (2016:774) om uppgiftskyldighet vid samverkan mot viss organiserad brottslighet.

Som nevnt i svaret på Representantforslag 148 S (2017–2018) er styrket informasjonsdeling mellom etatene et sentralt tiltak i strategien mot arbeidslivskriminalitet. Arbeidet følges nå opp gjennom flere prosesser. ØKOKRIM reviderte i 2017 en veileder som er utarbeidet i samarbeid med berørte etater. Veilederen bidrar til å gjøre medarbeidere i etatene mer oppmerksomme på hvilke muligheter de har for å dele taushetsbelagte opplysninger seg imellom. Det arbeides med forslag til endringer i særlovgivningen for de etater som har slike bestemmelser. Arbeids- og sosialdepartementet tar sikte på å få på plass endringer i Arbeids- og velferdsetatens regelverk for å legge til rette for økt deling av informasjon fra Arbeids- og velferdsetaten til de andre etatene som deltar i samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Finansdepartementet har nylig sendt på høring forslag til lovhjemler som blant annet gir Skatteetaten og Tolletaten større adgang til å dele informasjon med de andre etatene for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Forvaltningslovutvalget er bedt om å vurdere forvaltningslovens regler om taushetsplikt opp mot etatenes behov for informasjon fra andre myndigheter for å bekjempe kriminalitet. Utvalget skal komme med sin innstilling 1. februar 2019.

Det er i tillegg til dette igangsatt et arbeid mellom berørte departementer for å kartlegge eventuelle behov for ytterligere tiltak for å sikre nødvendige muligheter for informasjonsdeling. Det er i den sammenheng også aktuelt å se nærmere på erfaringene fra Sverige, som nevnes særskilt i Representantforslaget.

Utlendingsloven

Forslag nr. 9 gjelder endringer i utlendingsloven slik at den som utnytter utlendingers situasjon på en utilbørlig måte kan straffes. Forslaget er knyttet til utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav b, som retter seg mot utilbørlig utnyttelse gjennom bl.a. å formidle arbeid eller bolig. Forslagsstillerne ønsker at straffebestemmelsen ikke bare skal ramme «formidling» av arbeid eller bolig, men også den som utnytter utlendingen direkte.

Jeg viser i denne forbindelse til høringsnotat fra Justis- og beredskapsdepartementet av 22. september 2017, som nettopp gjelder endring av utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav b ut fra samme formål som forslagsstillerne her viser til. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider nå med oppfølging av høringen, og vil komme tilbake til Stortinget med et forslag til lovendring så snart dette er ferdig forberedt.

Tilsyn med regler om pensjonssparing

Forslag nr. 10 omtaler tilsyn med regler om pensjonssparing for ansatte. I samsvar med lov om obligatorisk tjenestepensjon har foretak plikt til å ha obligatorisk tjenestepensjon som sikrer arbeidstakere i foretaket alderspensjon i samsvar med kravene i loven. I samsvar med loven er det Finanstilsynet som har tilsynsmyndighet med ordningen. Finanstilsynet kan pålegge foretak som ikke har pensjonsordning i samsvar med loven å rette opp forholdet og bestemme at foretaket skal betale en løpende mulkt til forholdet er rettet. Dersom det avdekkes manglende ordning vil riktig framgangsmåte være å sende et varsel til Finanstilsynet som rette myndighetsorgan.