Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Arild Grande, Eigil Knutsen og Hadia Tajik,
fra Høyre, Margret Hagerup, Mats Kirkebirkeland og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og lederen Erlend
Wiborg, fra Senterpartiet, Sigrid Simensen Ilsøy, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Venstre, Terje Breivik,
viser til Representantforslag 97 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene
Solfrid Lerbrekk og Nicholas Wilkinson om videreføring og utvidelse
av forsøk med tettere oppfølging ved sykefravær og egenmelding ved
sykdom i opptil ett år, og til statsrådens svarbrev av 22. januar
2018. Komiteen viser
videre til at forsøksprosjektet «Egenmelding 365» pågikk i perioden
fra våren 2013 til sommeren 2016. Formålet med forsøksprosjektet
var å se om mulighetene for en utvidet egenmeldingsperiode lik varighetsbegrensningen
i sykepengeordningen kunne bidra til redusert sykefravær. 12 virksomheter
deltok i forsøket, hvor det ble prøvd ut to virkemidler. Det viktigste
var at ansatte kunne bruke egenmelding ved sykdom i inntil 365 dager.
Fire av virksomhetene prøvde også ut virkemidlet iBedrift, som gir
ansatte informasjon om muskel- og skjelettplager og lettere psykiske
plager, for å skape trygghet for å jobbe med slike plager (jf. Proba-rapport
2016–14).
Komiteen viser også til omtale
av forsøksprosjektet «Egenmelding 365» i statsbudsjettet for 2018,
Prop. 1 S (2017–2018) Arbeids- og sosialdepartementet, der det fremgår
at prosjektet ble avsluttet i 2016. Proba samfunnsanalyse og Arbeidsforskningsinstituttet
(AFI) har evaluert forsøket (Proba-rapport 2016–14). Hovedkonklusjonen
var at ordningen i seg selv ikke har påvirket sykefraværet, men
at oppfølgingen og dialogen ble tettere og med mer vekt på tilrettelegging
og gradering av sykefravær. På den annen side ble det som følge
av forsøket påvist en svak negativ effekt på samarbeidsforhold og
tillit i virksomhetene. Evalueringen viste videre til besparelser
i form av frigjorte lege- og helsepersonellressurser, beregnet til
minst 192 mill. kroner på landsbasis om ordningen hadde erstattet
dagens sykmelding.
Komiteen viser til at regjeringens
beslutning om ikke å gå videre med å vurdere endringer i dagens
egenmeldingsordning ble tatt til orientering uten innvendinger fra
partene i møte 15. juni 2017 i IA-oppfølgingsgruppen. Stortinget
hadde heller ingen innvendinger til avviklingen av forsøksprosjektet
«Egenmelding 365» i sin behandling av statsbudsjettet for 2018 (jf.
Innst. 15 S (2017–2018)).
Statsråden viser
i sitt svarbrev av 22. januar 2018 spesielt til «Tillitsprosjektet»
i Mandal kommune, som ligger til grunn for forslaget i Representantforslag
97 S (2017–2018). Evalueringen av prosjektet i Mandal kommune tyder
på at det var oppfølgingsprosedyrene, og ikke den utvidete egenmeldingsordningen,
som var årsaken til nedgang i sykefraværet blant kommunens ansatte.
Evalueringen av «Egenmelding 365» peker i samme retning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, finner på
denne bakgrunn ikke grunnlag for at Stortinget skal vedta å gå videre med
forsøket, motsatt av konklusjonen i IA-oppfølgingsgruppen.
Komiteen viser
til «Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 4. mars
2014 – 31. desember 2018» og forutsetter at partene har merket seg
de positive erfaringene av tettere oppfølging og dialog, mer vekt på
tilrettelegging på arbeidsplassen og gradert sykmelding.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker også
at regjeringen bruker de positive erfaringene med tettere oppfølging
i forhandlinger om ny IA-avtale.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vektlegge de positive erfaringene med tettere oppfølging
av sykefravær i forhandlinger om ny IA-avtale.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil fremheve at forsøksprosjektene
med utvidet egenmeldingsrett har hatt positive effekter når det kommer
til å redusere sykefraværet. Dette på grunn av følgeeffekter ved
at ansvaret for sykefraværet flyttes til arbeidsgiver, og viser
til svarbrev fra Arbeids- og sosialdepartementet v/statsråd Anniken
Hauglie:
Kjernen i forsøk
med utvidet egenmeldingsrett er at ansvar for sykefraværsarbeidet
flyttes fra sykmelder til arbeidsplassen, og spesielt relasjonen
ansatt-leder. En utvidet egenmeldingsordning kan på denne måten støtte
oppom hovedprinsippet i IA-avtalen om at det er arbeidsplassen som
er den viktigste arenaen for et inkluderende arbeidsliv.
Dette medlem viser
også til at utvidet egenmeldingsrett kan lette trykket hos fastlegene,
som allerede er i en sterkt presset situasjon, og at offentlige
midler på denne måten kan anvendes mer effektivt.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen forlenge og utvide forsøket med egenmelding ved
sykdom i opptil ett år, med tettere oppfølging fra ledere på arbeidsplassen
ved sykdom, for å samle mer kunnskap og vurdere muligheten for å
innføre ordningen på landsbasis. Stortinget forutsetter at det kommer
finansiering til grundig følgeforskning etter forsøket.»