Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Siv Henriette Jacobsen, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid Nøklebye
Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud og Jan Steinar Engeli Johansen, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik
Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Olaug V. Bollestad,
viser til at Stortinget i 2015 foretok endringer i pasient- og brukerrettighetsloven
når det gjaldt regelverket for dekning av utgifter til pasientreiser,
jf. Innst. 302 L (2014–2015) og Prop. 77 L (2014–2015). Det ble
innført en standardsats, færre dokumentasjonskrav og mulighet for
elektronisk innsending av refusjonskrav. Frem til da var pasientreiseordningen
innrettet slik at pasientene måtte ta vare på kvitteringer og annen
dokumentasjon og måtte sende disse inn manuelt. Ny ordning skulle
forenkle dette. Det ble innført en felles kilometertakst til erstatning
for systemet med dekning av billigste rutegående transport.
Komiteen viser til at med ny
ordning trenger ikke pasienten å dokumentere reiseutgifter. I stedet
må reisens startsted og behandlingssted dokumenteres. Deretter vil
avstand og stønadsutbetaling bli beregnet automatisk. Hensikten
er at refusjonen skal bli den samme uansett hvilken transportmåte
pasienten velger.
Komiteen er kjent med at det
har vært flere tilfeller med pasienter som har måttet vente altfor
lenge før drosje har kommet, og på å fly hjem, og viser i den anledning
til at de regionale helseforetakene, på bakgrunn av de erfaringer
man nå har i organiseringen av pasientreiser, må se nærmere på hvordan
de planlegger, inngår og følger opp avtaler om pasienttransport.
Avtalene må sikre at pasienttransporttilbudet ivaretas på en forsvarlig
måte, blant annet når det gjelder ventetid. Videre må avtalene inneholde
virkemidler for å sikre at transportørene utfører sitt oppdrag i
henhold til avtale. Komiteen vil
understreke at det er uakseptabelt at pasienter, ofte svært syke,
skal få en tilleggsbelastning med å måtte vente uforholdsmessig
lenge på transport.
Komiteen mener også at det
er viktig å være klar over at geografiske forhold og den spredte
bosetningen vi har i Norge, kan gi særskilte utfordringer for de
regionale helseforetakene ved gjennomføring og oppfølging av avtaler
om pasienttransport. I tillegg har vi et blandet og stedvis begrenset
leverandørmarked som gjør det vanskelig å gjennomføre anbudskonkurranser.
Dette krever lokalt tilpassede løsninger.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, vil peke på at erfaringene med denne
endringen, og de erfaringene mange har i forbindelse med ulike former
for pasienttransport, viser at det er grunn til å foreta en bred gjennomgang
av både helseforetakenes anbudspraksis og organisering av pasientreiser
for å få til en ordning som fungerer bedre for pasientene.
Flertallet viser til at det
er Stortingets ansvar å sørge for en pasientreiseordning som ivaretar
det overordnede målet i norsk helsevesen, som er å gi gode og likeverdige
helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det. Flertallet mener
dette ansvaret innebærer å gjøre forenklinger og forbedringer i
pasientreiseordningen når det er nødvendig. Flertallet mener at staten
som sykehusenes eier må pålegge helseforetakene en anbuds- og avtalepraksis
som ivaretar deres sørge-for-ansvar på en god måte for pasientene. Flertallet mener
at de svært mange tilbakemeldingene fra hele landet om at pasientreiseordningen
ikke fungerer godt for pasientene, viser at det nå er nødvendig
å handle. For mange pasienter har det Stortinget mente skulle bidra
til forenkling, snarere hatt motsatt effekt, og da må Stortinget
ta konsekvensen av dette.
Flertallet viser til at særlig
eldre mennesker og personer med svekket allmenntilstand melder om
at pasientreiseordningen er en belastning. Skjemaet for refusjon
oppleves som svært byråkratisk, og for flere pasientgrupper er utfylling
av et slikt skjema noe de vegrer seg for. I tillegg kritiseres kilometersatsen
for å være for lav. Der for eksempel lite hensiktsmessige bussruter
er billigste reisemåte, dekkes ikke ferjebilletter, bompenger, parkeringsavgift
osv. Flertallet mener
det er nødvendig å se ordningen med billigst mulig reisemåte opp mot
en rimelig vurdering av reisetid og ulemper ved reisen. Flertallet viser
til at pasienter som skal til poliklinisk undersøkelse eller dagbehandling,
og som bor langt unna og må overnatte, selv må betale for overnatting
og søke refusjon i etterkant. Kostnader over satsen på 565 kroner
(fra 1. januar 2018) dekkes ikke.
Flertallet mener alle forhold
ved ordningen for pasientreiser må gjennomgås med sikte på å rette
opp feil, mangler og urettferdige sider ved systemet og for å sørge
for et system som gjør pasientreisen minst mulig problematisk for
pasientene. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser
og fremme en sak for Stortinget med tiltak for å forenkle og forbedre
ordningen.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ber
om at gjennomgangen spesielt vurderer helsekonsekvenser ved lang
ventetid og hvordan man kan lage nasjonale retningslinjer som sikrer
at pasientens beste i større grad legges til grunn ved innhenting av
anbud og tilbud for pasientreiser.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, mener at erfaringene etter lovendringen
ikke bare viser behovet for å gjennomgå helseforetakenes anbudspraksis
og helseforetakenes organisering av pasientreiser, men at det også
er behov for en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser
og tiltak for å forenkle og forbedre ordningen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at pasientreiser
er en viktig del av pasientens helsetjeneste, og viser til at regjeringen
er opptatt av å ha en god og velfungerende pasientreiseordning.
Med dette som utgangspunkt ble nytt regelverk for pasientreiser utarbeidet
og iverksatt 1. oktober 2016. Regelverket har fokus på forenkling,
digitalisering og effektivisering.
Disse medlemmer ser at det
etter en viss tid kan være behov for å vurdere om det nye regelverket
har hatt utilsiktede konsekvenser. Tilbakemeldinger fra pasienter/brukere,
pårørende og helsetjenesten vil være viktige innspill og bidrag
i en slik evaluering. Det er viktig at også pasientenes behandlere
aktivt ivaretar sitt ansvar for å vurdere hvorvidt den enkelte pasient
ut ifra et forsvarlighetshensyn bør gis en særlig prioritet eller
et særskilt transporttilbud når det er helsemessige grunner til
dette.
Disse medlemmer viser videre
til at helse- og omsorgsministeren i sitt brev av 13. februar 2018
ikke ser det nødvendig med en bred gjennomgang av regelverket for
pasientreiser nå, dette fordi ordningen tidligere er gjennomgått
av helseforetakene selv og av Riksrevisjonen, og fordi blant annet
Pasientreiser HF har løpende kontakt med brukerorganisasjonene for
å utvikle ordningen videre, spesielt med hovedfokus på digitale løsninger.
Videre viser disse medlemmer til
at departementet tar sikte på å evaluere regelverket etter at det
har fått virke en tid, spesielt der det er forhold som tyder på at
regelverksendringene har hatt utilsiktede konsekvenser.
Disse medlemmer viser til helse-
og omsorgsministerens brev, hvor han viser til at det er viktig
at Pasientreiser følger opp inngåtte avtaler for å se at leverandørene
leverer i tråd med det etterspurte og avtalte kvalitetsnivået. Viktig
er det også at anbudsdokumentene til enhver tid gjenspeiler den
ønskede kvaliteten på tjenestene.
Disse medlemmer forutsetter
at gjennomgang av anbudsdokumenter og avtaler gjøres fortløpende
av avtalepartnerne.
Videre viser disse medlemmer til
at de alle er blitt kontaktet av pasienter, pårørende og fagpersoner som
forteller om egenopplevde utfordringer - utfordringer med lite fleksibelt
og sømløst regelverk som ikke åpner for skjønn, ventetider og uforståelige
økonomiske vurderinger sett i forhold til hva som er best for pasienten. Disse medlemmer vil
også oppfordre Pasientreiser til å ha større fokus på disse områdene
i fremtiden.
Disse medlemmer viser til at
administreringen av pasientreiser i Norge er organisert gjennom 17 pasientreisekontor
og et nasjonalt selskap, Pasientreiser HF. Mens pasientreisekontorene
har ansvaret for planlegging og bestilling av reiser med rekvisisjon,
har det nasjonale foretaket, Pasientreiser HF, ansvar for saksbehandling
og refusjon av pasientreiser uten rekvisisjon. Etter hva disse medlemmer kjenner
til, gjennomføres også anbudskonkurranser ved hvert lokalkontor. Disse medlemmer mener
at en slik fordeling av ansvar og oppgaver vanskeliggjør en helhetlig tjeneste,
og ønsker at regjeringen ved neste korsvei ser på muligheten for
at Pasientreiser HF overtar alt ansvar for pasienttransport.
Disse medlemmer er enige med
helse- og omsorgsministeren i at det er for tidlig med en bred gjennomgang
av regelverket for pasientreiser nå. Pasientreiseforskriften trådte
i kraft 1. oktober 2016 og har ikke fått virke i mer enn i overkant
av ett år.
Komiteen ønsker
i tillegg å tydeliggjøre behovet for en slik gjennomgang og evaluering
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen starte evalueringsprosessen av pasientreiseforskriften
i løpet august 2019.»
«Stortinget
ber regjeringen i sitt oppdragsdokument be de regionale helseforetakene
gå gjennom organiseringen av pasientreiseordningen. Denne gjennomgangen bør
foretas parallelt med evalueringen av pasientreiseforskriften.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
hadde følgende merknad ved behandlingen av lovendringen i 2015,
jf. Innst. 302 L (2014–2015):
«Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
mener den foreslåtte endring for pasientreiser representerer en
viktig forbedring og forenkling for pasientene. Disse medlemmer
er imidlertid bekymret over tilbakemeldinger om at mange finner
ordningene som gjelder for pasientreisene, tungvint og belastende.
Særlig eldre mennesker og pasienter med svekket allmenntilstand
melder at regelverk og praktisering av dette ofte representerer
en ekstra byrde når man trenger sykehusbehandling. Disse medlemmer
mener regjeringen bør ta en bredere gjennomgang av hele regelverket
for pasientreiser, for eventuelt å endre på bestemmelser som kan
føre til urimelig belastning for pasientene når det gjelder bestilling,
reisemåte og ventetider.»
Disse medlemmer viser til at
partienes bekymring i merknaden har vist seg å stemme.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til den
pågående regionreformen og tildeling av nye oppgaver til fylkene. Disse medlemmer ber
om at det i gjennomgangen av regelverket vurderes om det er noe
av ansvaret for pasienttransport som kan overlates til de nye fylkene,
som fra før av har ansvaret for kollektivtransport, transport av
skoleelever, spesialskyss og taxiløyver. Vurderingen bør
også se på hvorvidt et tettere samarbeid mellom de regionale helseforetakene
og fylkene kan være hensiktsmessig for å forenkle og forbedre pasienttransporten.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser
til at det er et lovfestet ansvar for helseforetakene å sørge for
pasienttransport. Disse
medlemmer mener at sykehusenes sørge-for-ansvar for pasientene
ikke stopper i døren til poliklinikken, men at behandleransvaret
også må gjelde for pasienttransporten hjem. Pasientreiseordningen
med forhåndsbetalte reiser handler om de pasientene som har så dårlig
helse at de får rett på forhåndsbetalte drosjer/annen transport. Disse
må kunne være trygge på at transporten fremstår som forsvarlig.
Det er det mange pasienter som ikke er trygge på i dag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil avvikle foretaksmodellen
og innføre folkevalgt styring av spesialisthelsetjenesten,
som også vil inkludere ansvar for pasientreiser.
Disse medlemmer viser til at
pasienter med reiseavstander over 300 kilometer, og som må ta fly,
ofte opplever svært mange timer med venting fordi de av pasientreisekontorene
blir bedt om å vente på flyavganger med de billigste billettene.
Dette er et vanlig problem for pasienter i Nord-Norge og fører til
unødvendig belastning for syke mennesker. Disse medlemmer mener at hovedregelen
må være at pasienter kan reise med et av de første flyene etter
at behandlingen er avsluttet. Helseforetakene må få i stand avtaler
med flyselskapene som sikrer dette.
Disse medlemmer viser til at
målet for regjeringen er å skape pasientens helsetjeneste. Disse medlemmer forutsetter
at dette også gjelder for nødvendige pasientreiser i offentlig regi.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
også til at helseforetakenes praksis med samkjøring av pasienter
og kjeding av turer er en viktig årsak til at pasienter opplever
ekstra lang reisetid. Dette
medlem registrerer at helse- og omsorgsministeren forsvarer
dagens praksis. Dette
medlem mener det trengs en gjennomgang som vurderer helseforetakenes
og pasientreisekontorenes praktisering av samkjøring målt opp mot
konsekvensene dette har for pasienter.