Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Siv Henriette Jacobsen, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid Nøklebye
Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud og Jan Steinar Engeli Johansen, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik
Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Olaug V. Bollestad,
er av den oppfatning at ideelle private organisasjoner og stiftelser særpreges
ved at de har tydelige verdigrunnlag og samfunnsnyttige formål.
Mange ideelle organisasjoner nyter en særlig tillit i befolkningen.
De ideelle aktørene har en svært viktig rolle i å tilby behandling,
hjelp og støtte i institusjonene. En stabilitet blant tjenesteaktørene
er med på å gi rom for god omsorg. De ansatte og deres kvaliteter
vil alltid være det viktigste leddet for å tilby omsorg med høy
kvalitet og innhold.
Komiteen mener at anbudssystemet
skal sikre et godt tilbud til en fornuftig pris.
Komiteen viser til at statsråden
skriver i sin uttalelse at «regjeringen allerede har instruert helseforetakene
om at de ved kjøp av institusjonsplasser skal prioritere ideelle
aktører fremfor kommersielle aktører». Helse- og omsorgsministeren
informerer også om at «Regjeringen har fulgt opp dette med blant
annet en utredning av den rettslige anledningen til å reservere konkurranser
for ideelle etter at det nye anskaffelsesdirektivet ble gjennomført
i norsk lovgivning 1. januar 2017».
Komiteen viser til at en veileder
om hvordan oppdragsgivere kan vurdere om det er adgang til å reservere
konkurranser for ideelle virksomheter, ble publisert 20. desember
2017. Veilederen klargjør vilkårene for å reservere kontrakter for
ideelle organisasjoner.
Komiteen merker seg at helse-
og omsorgsministeren har bedt helseforetakene om, så langt det er mulig,
å reservere nye konkurranser for ideelle tjenesteleverandører innenfor
tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre stiller seg derfor bak
statsrådens vurdering om at forslaget allerede er fulgt opp.
Komiteen mener
staten som sykehuseier må endre anbudspraksiser i favør av skjermede
konkurranser for ideelle og sette en tydelig målsetting for helseforetakene. Komiteen ber
regjeringen presisere i oppdragsdokumentet til helseforetakene at
de ved kjøp av private institusjonsplasser skal prioritere ideelle
aktører fremfor kommersielle aktører.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, viser til Stortingets vedtak ved
behandling av Dokument 8:85 S (2015–2016), jf. Innst. 102 S (2016–2017):
«Stortinget ber regjeringen
fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren
som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på
egnet måte legge frem for Stortinget en plan med kortsiktige og
langsiktige tiltak for å oppnå dette.»
Flertallet viser til at det
fremgår tydelig av Stortingets vedtak at Stortingets hensikt er
at bruken av ideelle tilbydere skal øke.
Flertallet mener at en veileder
ikke er et mål i seg selv, men et middel for å nå målet om en vekst
i ideell sektor. Flertallet mener
at Stortingets vedtak må føre til at staten som sykehusenes eier
setter et tydelig krav om økt bruk av ideelle i helseforetakene,
for eksempel ved å sette krav om dette i oppdragsdokumenter. Dette kan
gjøres på ulike måter: det kan settes et prosentmål for vekst, eller
helseforetakene kan pålegges å åpne nye tjenester for skjermede
konkurranser for ideelle. Flertallet merker seg at statsråden
i svarbrevet til komiteen oppgir at han allerede i foretaksmøtene
har instruert helseforetakene om å prioritere ideelle fremfor kommersielle. Flertallet merker
seg at denne instruksen i stor grad er tilpasset det enkeltes foretaks
tradisjon for å reservere konkurranser for ideelle på enkelte fagområder,
og således er en videreføring av etablert praksis.
Flertallet registrerer at ideelle
taper anbudskonkurranser i helseforetakene. Et eksempel er da Helse Midt-Norge
i 2017 tildelte avtaler for spesialisert rehabilitering for fire
år fremover og Betania Malvik falt helt ut av listen og Klinikken
til Landsforeningen for hjerte- og lungesyke på Røros mistet avtalen
for sykelig overvekt. Tilbudene ble fordelt på andre private aktører,
de fleste kommersielle. I anbudsdokumentene ble det presisert at
det ikke var vekting og prioritering av kriterier. Flertallet er kjent med at
Betania Malvik ved årsskiftet fikk en ny avtale med Helse Midt-Norge,
men at denne var mindre, og at flere ansatte alt hadde sluttet og
så seg om etter nye jobber. Dette er et eksempel som også viser
ustabiliteten som følger av mange anbudsprosesser, og det får konsekvenser
for pasienter og ansatte. Praksis er ulik i ulike helseforetak og
innad i helseforetak. I senere tid har flere rehabiliteringsinstitusjoner som
har eksistert i mange år, tapt slike konkurranser. Kommersielle
selskap har i økende grad henvendt seg til mindre rehabiliteringsinstitusjoner
med forespørsler om oppkjøp.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener
oppbygging av kvalitet forutsetter god tid og forutsigbare rammer
å jobbe innenfor. Det gir ikke mer trygghet og bedre behandling
når nedleggelse eller kutt i driften truer. En slutt på stadige
anbudskonkurranser gjør at institusjonene i helse- og omsorgssektoren
i stedet kan bruke flere ressurser på behandling og oppfølging av
mennesker som trenger det.
Disse medlemmer mener anbudskonkurranser
har ført til at viktige behandlingstilbud legges ned på tross av
god kvalitet. Private aktører utgjør en stor del av den samlede
døgnkapasiteten for tverrfaglig spesialisert behandling, og det
er viktig å sikre trygge vilkår for drift, der stabile og gode ideelle
tilbydere prioriteres foran kommersielle tilbydere.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til statsrådens brev,
der en ikke pålegger helseforetak å prioritere ideelle innen rehabilitering
eller psykisk helsevern, men å bare vurdere muligheten for dette,
og da bare for de volum som allerede er i dag. Disse medlemmer mener dette
viser at statsrådens instruks til helseforetakene ikke er til hinder
for at ideelles andel fortsetter å synke. Instruksen setter ikke
konkrete nok krav og tar i for stor grad hensyn til etablert praksis.
Det betyr at Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge
RHF, som allerede har tradisjon for å reservere konkurranser for ideelle
innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, har fått instruks
om dette, mens Helse Nord RHF, som har en stor kommersiell tilbyder
av slike tjenester, Sigma Nord AS, ikke har fått et slikt pålegg.
Disse medlemmer viser til at
Stortingets føringer, lov om offentlige anskaffelser og forskriftene
og veilederne til denne loven, samt regjeringens instruksjon til
helseforetakene om å prioritere ideelle aktører fremfor kommersielle
aktører, er svært viktig og riktig. Disse medlemmer viser til at
dette i altfor liten grad følges opp. Andre virkemidler må i tillegg
tas i bruk for å sikre vekst for ideell sektor.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at statsrådens utspill
om å prioritere ideelle framfor kommersielle kom få dager etter
at dette forslaget ble fremsatt i Stortinget. Dette medlem mener det er godt
at statsråden ser til Stortinget for hvilke saker som bør gjennomføres
fra regjeringens side.