Dokument 8:113 S (2017-2018)
- Representantforslag om lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene
Det vises til oversendelse
fra helse- og omsorgskomiteen 30. januar 2018, vedrørende Dokument
8: 113 S (2017-2018) fra stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol,
Tore Hagebakken, Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland og Siv Henriette
Jacobsen.
Komiteen ber om
statsrådenes uttalelse til følgende representantforslag:
-
1. Stortinget ber
regjeringen sørge for at det etableres lavterskel psykisk helsetilbud
til barn, unge og familier i alle kommuner. Tiltakene kan realiseres
gjennom etablering av familiens hus og/eller andre lett tilgjengelige
tjenester. Tjenestene må være flerfaglige og tverretatlige, slik
at man sikrer barn, unge og familier gode og helhetlige tjenester.
-
2. Stortinget ber
regjeringen sikre barn og unge bedre tilgang til psykisk helsehjelp
fra kvalifiserte fagfolk gjennom å etablere forebyggende og oppsøkende team,
sørge for mer helhetlige pasientforløp, utvide det ambulante tilbudet
i barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og gjennomføre
forsøk med åpne lister hos BUP, samt sørge for et tilgjengelig døgnbasert
tilbud tilpasset barn og unge.
Til forslag
1:
Jeg viser til likelydende
representantforslag hvor innstilling ble avgitt i mars 2017. Som
jeg også la vekt på da, er jeg som helseminister opptatt av tidlig
innsats og god og tilgjengelig helsehjelp. Grunnlaget for god psykisk
helse legges i oppveksten, og det å komme tidlig inn kan gi kortere
og mindre alvorlige sykdomsforløp og være et viktig bidrag til å
forebygge utenforskap.
Siden da er Mestre
hele livet, Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017-2022)
lansert. Strategien omhandler hele befolkningen og inkluderer både
de helsefremmende, forebyggende og kurative aspekter for alle aldersgrupper,
men har særskilt fokus på barn og unge. Strategien danner grunnlaget
for den kommende opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.
Norge har en av
verdens friskeste barn- og ungebefolkninger, og ungdoms selvrapporterte
opplevelse av helse og sosialt miljø i UNGDATA-undersøkelsen viser at
ungdomsgenerasjonen generelt sett er veltilpasset og ved god helse.
Likevel er det, som representantene peker på, åpenbart grunn til
årvåkenhet når det gjelder barn og unges psykiske helse.
Når en av fem jenter
i 10.-klasse opplever betydelige stressrelaterte og depressive symptomer
er det bekymringsverdig. At psykiske lidelser er den viktigste årsaken til
uførhet blant unge under 30 år er alvorlig. Vi har ikke har råd
til å overse de mange positive effektene som følger av å få tidlig
og riktig hjelp: for enkeltmennesker handler det om økt livskvalitet,
mestring og mening, mens det for samfunnet er store besparelser
å finne i å forhindre unødvendig sykdom og utenforskap.
Dette er et bakteppe
vi må ha med oss når regjeringen nå arbeider med en opptrappingsplan
for barn og unges psykiske helse, som skal dekke både helsefremmende,
forebyggende og kurative tiltak. Etter vår vurdering må vi først
og fremst legge opp til en opptrapping av den helsefremmende og
forebyggende innsatsen, og sikre tidlig, god og riktig behandling
for barn og unge som trenger det.
Barn og unges helse
skapes i stor grad på andre arenaer enn i helsetjenesten, og den
forebyggende innsatsen må rettes inn mot de arenaene hvor barn og
unge befinner seg: i familien, i barnehagen, på skolen, i nærmiljøet
og gjennom fritidsaktivitetene barn og unge deltar i. Opptrappingsplanen
for barn og unges psykiske helse vil gå nærmere inn på problemstillingen
som dette representantforslaget tar opp, best mulig forebygging og
behandling gjennom gode, tverrfaglige lavterskeltilbud.
Et slikt tilbud
er helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tilbudet når alle barn
og unge i Norge, derfor har det vært viktig for regjeringen å øke
kapasitet, kompetanse og tilgjengelighet for å styrke disse lavterskeltjenestene.
I perioden 2014-2017
ble det bevilget over 1. mrd. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten
gjennom en kombinasjon av økning i kommunenes frie inntekter og
øremerket tilskudd. Med bedre tilgjengelighet og større kompetanse
i disse tjenestene senker vi terskelen for å søke hjelp. Først når
hjelpen er tilgjengelig der barn og unge bor til tidspunkter hvor
barn og unge kan bruke den, slik at elever for eksempel ikke må
ta fri fra skolen, først da kan vi snakke om et virkelig lavterskeltilbud.
I Mestre hele livet,
regjeringens strategi for god psykisk helse (2017-2022), er det
bestemt at regjeringen nå skal vurdere om formålet til helsestasjons-
og skolehelsetjenesten bør utvides til også å omfatte behandling
og oppfølging for både psykiske og somatiske tilstander. Det vil
kunne senke terskelen for å få hjelp ytterligere.
Vi mener det er
viktig å videreutvikle allerede eksisterende tjenester som helsestasjons-
og skolehelsetjeneste og organisasjonsformer som familiens hus.
Over halvparten av norske kommuner har allerede familiens hus eller
liknende strukturer på plass, og samlokalisering er et godt grep
på veien mot tverretatlige og mer helhetlige tjenester. Gode eksempler
som Ung Arena i Oslo er det flere kommuner som nå ønsker å lære
av, hvor nøkkelen har vært en lav terskel inn uten timebestilling,
og en mer sømløs overgang til spesialisthelsetjenesten for de som
trenger behandling her. Interessen er positiv og det finnes flere
gode modeller i andre norske kommuner.
Stortinget har anmodet
regjeringen om å utarbeide en opptrappingsplan for barn og unges
psykiske helse. Stortinget la et viktig premiss for arbeidet da
anmodningsvedtaket ble fattet, nemlig at barn og unge skulle høres
og involveres i arbeidet. Jeg mener derfor det er mest hensiktsmessig
at spørsmålene om utvikling av lavterskeltjenester for barn og unge
inngår i vårt arbeid med en opptrappingsplan. Da sikrer vi at utviklingen
av slike tjenester skjer på brukernes premisser, samtidig som vi
kan se psykisk helsefeltet i sammenheng -fra det brede, befolkningsrettede
folkehelsearbeidet til det høyspesialiserte behandlingstilbudet.
Til forslag
2:
Representantene
foreslår at regjeringen skal sikre barn og unge bedre tilgang til
psykisk helsehjelp fra kvalifiserte fagfolk gjennom å etablere forebyggende
og oppsøkende team, sørge for mer helhetlige pasientforløp, utvide
det ambulante tilbudet i barne- og ungdomspsykiatrisk
poliklinikk (BUP) og gjennomføre forsøk med åpne lister hos BUP,
samt sørge for et tilgjengelig døgnbasert tilbud tilpasset barn
og unge.
Jeg er enig i at
det er viktig å lykkes med å skape mer helhetlige forløp, styrke
det ambulante tilbudet og sikre bedre tilgang til god hjelp for
barn og unge. Dette vil inngå i arbeidet med en opptrappingsplan,
og vi ser allerede en positiv utvikling. Tilskuddsordningen til
personer med langvarige og sammensatte tjenestebehov har som mål
å styrke tilbudet til denne gruppen gjennom å etablere helhetlige,
samtidige og virksomme tjenester fra ulike nivåer og sektorer.
Lavterskeltilbud
og utvikling og utprøving av modeller for tverrfaglig oppsøkende
behandlings- og oppfølgingsteam for barn og unge vil bli prioritert
i ordningen.
Når det gjelder
mer helhetlige pasientforløp, er hovedformålet med pakkeforløpene
å unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging,
samt sikre likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig
av hvor i landet de bor, sikre medvirkning og gi sammenhengende
og individuelt tilpassede pasientforløp. Pakkeforløp for utredning
i psykisk helsevern for barn og unge var på høring i fjor, mens
pakkeforløpene for behandling i psykisk helsevern for barn og unge
og spiseforstyrrelser hos barn og unge er på høring nå. I oppfølgingen
av Mestre hele livet er det også foreslått andre tiltak som skal
bidra til bedre samordning og koordinering av hjelpetjenester til
barn og unge. Blant annet skal det utredes hvorvidt det skal vurderes
en lovplikt for kommunen til å utpeke en instans eller opprette
en funksjon som skal ha koordineringsansvar for hjelpetjenester
til barn og unge.
Psykisk helsehjelp
til barn og unge er høyt prioritert. Kommunene rapporterte om totalt
14 633 årsverk i psykisk helse- og rusarbeid, mot 13 936 årsverk
i 2016. Størst prosentvis økning fra 2016 ser vi innenfor tjenester
rettet mot barn og unge (+7,9 %). Regjeringen har innført et lovkrav
om psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020. Vi ser at rekrutteringen
øker, og fra utgangen av 2013 frem til 2017 har antall psykologer
i norske kommuner økt fra 130 til over 440. Det kommer også barn
og unge til gode.
Antall barn og unge
som årlig får hjelp hos barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk
(BUP) er nærmere tredoblet siden opptrappingsplanen for psykisk
helse startet i 1998, og BUP har lang tradisjon for tett samarbeid
med kommunale helsetjenester, skole og barnehage. Det er likevel
behov for å utvikle samarbeidsmodeller hvor BUPs kompetanse blir
enda bedre tilgjengelig for kommunale tjenester. Dette vil opptrappingsplanen for
barn og unges psykiske helse komme nærmere inn på.
BUP har fra starten
av vært utformet som en åpen tjeneste, dvs med vekt på poliklinisk
arbeid og samarbeid med familier, skoler og kommunene generelt.
Antall døgnplasser har vært relativt stabilt på om lag 300 plasser.
Videre utvikling og tiltak, samt vurdering av åpne lister, vil bli
vurdert i tilknytning til den varslede opptrappingsplanen for barn
og unges psykiske helse.