Forslag om en stortingsmelding om psykisk helsevern

Komiteen ser at forslagstillerne peker på viktige perspektiver og utfordringer innen psykisk helsevern. Det vises til konkrete områder som bør styrkes og omstilles, herunder barne- og ungdomspsykiatri (BUP), distriktspsykiatriske sentre (DPS), samhandling, prioritering, utredning, alderspsykiatri, tiltak mot tvang, forebygging av selvmord, målrettede tilbud, sikkerhetspsykiatri og kommunale tilbud.

Komiteen sier seg enig i at dette er viktige områder i utviklingen av et godt psykisk helsevern. Oppmerksomheten rundt psykisk helse har økt de senere år. Dette mener komiteen er svært positivt og nødvendig for å kunne møte de samfunnsutfordringene som følger av at psykiske plager og lidelser ser ut til å utgjøre den vesentligste årsaken til sykdomsbelastningen i vestlige land frem mot 2020.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at psykisk helsevern ikke har vært underlagt en overordnet behandling i Stortinget, på tross av at det er et stort behov for å løfte feltet opp til helhetlig politisk diskusjon.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om psykisk helsevern.»

Disse medlemmer mener det er behov for en stortingsmelding som omfatter organisering og ledelse, dimensjonering, oppgavefordeling og samarbeid med kommunene. Den må omfatte både det spesialiserte sykehustilbudet, distriktspsykiatriske sentre, barne- og ungdomspsykiatrien og tilbudene i fengsel og sikkerhetspsykiatrien. Disse medlemmer mener det må legges til grunn at ingen pasienter som blir henvist til psykisk helsevern, skal kunne avvises uten vurdering. Disse medlemmer mener det må fremmes tiltak for å hindre unødvendig og ulovlig tvangsbruk, og at selvmord må forebygges bedre enn i dag. Disse medlemmer viser til at behov for faglige retningslinjer og for rekruttering av helsepersonell må inngå i en helhetlig plan for sektoren. Disse medlemmer mener stortingsmeldingen må legge til grunn at sektoren må rammefinansieres, og at drift av DPS fortsatt skal være spesialisthelsetjenestens ansvar.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, understreker viktigheten av at den psykiske helsehjelpen ses som en del av en integrert helhetlig helsetjeneste. Flertallet ønsker at psykisk helsevern skal behandles som en del av de meldinger og planer som gjelder for spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, og mener at en egen stortingsmelding ikke vil fremme, men snarere bidra til å fragmentere, den helhetlige helsetjenesten og tilbudet til psykisk syke.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er bekymret for utviklingen i psykisk helsevern i Norge. Psykisk helsevern har ikke fått den nødvendige politiske oppmerksomhet etter at opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet i 2008.

Dette flertallet viser til at det i Norge har vært en stor og planlagt omlegging av det psykiske helsevernet i retning av mer ambulant og poliklinisk behandling. Dette har til nå vært en ønsket retning, hvor målet har vært riktig behandling på lavest mulig nivå, og der man unngår unødvendige sykehusinnleggelser.

Dette flertallet mener det er tydelig at denne målsettingen ikke er nådd. Halvering av døgnplasser i psykisk helsevern de siste 20 årene (tall fra Helsedirektoratet) og raskere utskrivning fører til økt press på kommunene og på sikkerhetspsykiatrien og et dårligere pasienttilbud. Døgnkapasiteten har blitt redusert i sykehusene uten at den er bygd opp tilsvarende i kommunene.

Dette flertallet viser til at Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen (Dokument 3:5 (2015–2016), jf. Innst. 374 S (2015–2016)) viser at antallet heldøgnplasser til rusbehandling og psykiatri i spesialisthelsetjenesten ble redusert med nesten 10 prosent fra 2010 til 2014. Rapporten viser at reduksjonen i antallet heldøgnplasser i spesialisthelsetjenesten ikke har blitt kompensert med en tilsvarende styrking av tilbudet i kommunene. Ifølge Riksrevisjonens rapport har nesten 70 prosent av kommunene bare i liten grad økt antall årsverk på rus- og psykiatriområdet, og bare hver sjette kommune har i stor grad økt kompetansen på området.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at disse funnene er svært alvorlige for pasientene. Disse medlemmer mener nedskjæringene i døgnbehandlingen kan ha gått for langt.

Disse medlemmer viser til at i tillegg til store organisatoriske endringer i psykisk helsevern har det skjedd en omlegging av finansieringsordningene. Regjeringen vil innføre kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern i 2019. Disse medlemmer mener at dette ikke må innføres før de kommunale tilbudene er bygd ut.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2017 startet omleggingen til innsatsstyrt finansiering (ISF) for poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Disse medlemmer viser til at det fra flere helseforetak meldes om svikt i inntektene og dermed potensielle kutt i pasienttilbudene og økte egenandeler som følge av omleggingen (Dagens Medisin 11. mai 2017). Disse medlemmer er bekymret for tilbakemeldingene fra fagmiljøene om at ISF-finansiering stimulerer til oppstykking av pasientforløp, imot de beste faglige anbefalingene, og gir svekket finansiering av psykisk helsevern og dårligere pasienttilbud. Finansieringsordningene motarbeider gode tjenester og gir mindre ressurser til pasientbehandling. Disse medlemmer mener at psykisk helsevern må videreutvikles i en rammefinansiert modell. Disse medlemmer viser til representantforslag om å redusere andelen innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten og ikke la innsatsstyrt finansiering videreføres ned på sykehus- og avdelingsnivå (Dokument 8:49 S (2017–2018), jf. Innst. 111 S (2017–2018)) og at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti der foreslo:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019 avslutte bruken av innsatsstyrt finansiering i psykisk helsevern og i stedet gå over til 100 prosent rammefinansiering.»

Komiteen understreker at det for behandling av psykiske lidelser og rusavhengighet er svært viktig med et sammenhengende pasientforløp. Kompliserte årsaksforhold kan ligge til grunn for helseutfordringene, noe som gjør det vanskelig å stille riktige og presise diagnoser. Komiteen mener at mer forløpsbaserte finansieringsordninger vil kunne understøtte helhetlige tjenesteforløp for pasientene, og er glad for at arbeidet med dette er igangsatt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til egen merknad i innstillingen til budsjettet for 2018:

«Fra 2017 er finansiering av poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern og rusbehandling inkludert i ISF. Kristelig Folkeparti er i tvil om dette er klokt, og vil se på om det finnes alternative løsninger.»

Dette medlem mener dette er et tema Stortinget må komme tilbake til i behandlingen av budsjettet for 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at omlegging til innsatsstyrt finansiering, kombinert med svak sykehusøkonomi, har medvirket til at det er tvunget fram en praksis der alle helseforetak nå innfører egenandel for ungdom over 18 år som får behandling i psykiatriske ungdomsteam.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke kreves inn egenandeler for behandling av barn og ungdom i psykisk helsevern.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at ved psykiatrisk poliklinisk behandling er pasienten fritatt for egenandel frem til fylte 18 år. Det har den senere tid vært oppmerksomhet knyttet til denne aldersgrensen, som har vært uendret siden 1980-årene. Betaling eller ikke har vært avhengig av hvilket team og helseforetak en har tilhørt, og dette har vært praktisert ulikt over mange år. Når det nå er flere som har fått krav om egenandel, skyldes det ikke en regelendring. Det skyldes at flere nå forholder seg til det regelverket som Stortinget i sin tid vedtok.

Flertallet ser positivt på at ministeren har tatt til orde for å vurdere om dagens aldersgrense på 18 år er klok. Dette vil det være naturlig å komme tilbake til i budsjettsammenheng.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at innsatsen innenfor rusomsorgen og psykisk helsearbeid videreføres og styrkes. Flertallet viser til gjeninnføringen av «den gylne regel», der veksten i behandling innen rus og psykiatri, hver for seg, skal være større enn veksten i somatiske sykdommer.

Flertallet viser til at opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020), med bred tilnærming for tidlig innsats, riktig behandling og god oppfølging, skal bidra til å sikre kvalitet og tilgjengelighet i de kommunale tjenestene.

Flertallet mener at kommunene er helt sentrale for om vi skal lykkes innen psykisk helse- og rusfeltet. God kunnskap og evne til tverrfaglig og tverrsektoriell tenkning og handling hos ansatte er avgjørende for at tjenestene skal bli gode, sammenhengende og forsvarlige. Pakkeforløp for psykiske helse og rus er også tiltak for å oppfylle «den gylne regel».

Flertallet viser til at pakkeforløp skal gi bedre forutsigbarhet for pasienter og brukere som venter på utredning og behandling: De skal vite hva som skal skje, og når det skal skje. Pakkeforløp vil også kunne bidra til mindre forskjellsbehandling av pasientene ved at det kommer standarder for hva utredning og behandling skal inneholde. Standardene skal være basert på nasjonale retningslinjer.

Flertallet viser spesielt til at implementeringen av de første pakkeforløpene vil starte i september 2018, og at mer enn 15 pakkeforløp innen psykisk helse og rus vil være utarbeidet og implementert innen utgangen av 2020. I tillegg er også fritt behandlingsvalg innført for disse gruppene av pasienter og brukere.

Flertallet viser videre til at det pågår et arbeid med å integrere psykisk helse i folkehelsearbeidet, og at regjeringen har lagt fram en strategi for god psykisk helse, «Mestre hele livet», som har særlig vekt på barn og unge. Denne strategien skal være et viktig forarbeid til den økonomisk forpliktende opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse som skal legges frem i løpet av 2018.

Flertallet viser videre til at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti gjennom hele forrige stortingsperiode har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten med over 1 mrd. kroner både i rammeoverføringer til kommune og som øremerkede midler. I tillegg er tilskuddsordningen for opprettelse av psykologstillinger blitt styrket betraktelig, noe som har ført til mange flere psykologer i kommunene. Flertallet viser til det tiårige folkehelseprogrammet som skal styrke det helsefremmende arbeidet i kommunene, der et viktig mål er å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet, og der psykisk helse er inkludert som en likeverdig del av folkehelsearbeidet.

Flertallet merker seg at også psykisk helsehjelp til barn i barnevernet styrkes.

Flertallet er opptatt av å styrke bruker- og pårørendearbeid på psykisk helse- og rusfeltet og ser frem til at Pårørendestrategien skal legges frem. I tillegg er det et viktig pågående arbeid med å støtte opp om frivillige og/eller ideelle organisasjoner som driver institusjonsbaserte tiltak. Ut over dette vil flertallet også vise til bevilgningene i budsjettet for 2018, som skissert i Opptrappingsplan for rusfeltet gir betydelige midler til kommunene, blant annet for oppbygging og kapasitetsøkning av et tjenestetilbud som også skal være rustet for en øyeblikkelig hjelp-funksjon.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at enkeltgrupper i befolkningen har dårligere tilgang til psykisk helsehjelp enn andre. Dette gjelder innsatte i norske fengsler og eldre med behov for alderspsykiatriske tjenester. Dette gjelder også barn i barnevernet, og disse medlemmer viser til Representantforslag om bedre helsehjelp til barn i barnevernet (Dokument 8:39 S (2016–2017), jf. Innst. 256 S (2016–2017)). Disse medlemmer vil understreke at en forbedring av det psykiske helsevernet må innebære at de sykeste pasientene får bedre hjelp, og at de massive lovbruddene gjennom bruk av tvang mot denne pasientgruppen som er avdekket (VG, 2017), må opphøre. Disse medlemmer viser til Representantforslag om en offentlig granskning av tvangsbruk i norsk psykiatri (Dokument 8:23 S (2016–2017), jf. Innst. 174 S (2016–2017)). Disse medlemmer mener grupper som i dag har lav tilgjengelighet til psykisk helsehjelp, må løftes innenfor feltet psykiske helsevern.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til statsrådens svarbrev til komiteen 7. februar 2018, der gjeninnføring av den gylne regel om at psykisk helse og rusområdet skal prioriteres høyere enn somatisk sektor, brukes som eksempel på regjeringens satsing på psykisk helsevern. Disse medlemmer viser til at på tross av dette, har ikke den gylne regel fungert. Den gylne regel har over år ikke blitt innfridd. Av SAMDATA-tall kommer det frem at somatikken hadde en økning i kostnadene fra 2014 til 2015 på 1,038 mrd. kroner. Dette tilsvarer 1,1 prosent i faste priser. Psykisk helsevern for barn og voksne hadde i tilsvarende periode en reduksjon på 44 mill. kroner. Dette tilsvarer en reduksjon på 0,2 prosent.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke at den gylne regel her handler om vekst i prosent, ikke i kroner. Sammenligning i kroner vil ikke kunne gi et riktig bilde, noe som skyldes den store forskjellen i størrelse mellom de tre områdene rus, psykiatri og somatikk.

Disse medlemmer viser til at den gylne regel er gjeninnført for å ivareta ønskede resultater innen rus og psykiatri og for å gi et bilde av om helseregionene følger oppdraget med at innsatsen på dette området skal vokse mer enn innsatsen i somatisk helse innenfor de valgte indikatorene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser for øvrig til representantforslaget som gir en helhetlig gjennomgang av behovet for en stortingsmelding om psykisk helsevern.

Forslag om lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene

Komiteen viser til at mange kommuner i dag lykkes med gode lavterskeltilbud for sine unge, men at det er store variasjoner i tilbudet som gis.

Gode lavterskeltilbud er viktig for å fange opp problemer på et tidlig tidspunkt, og komiteen mener det er vesentlig å understreke hvor viktig tidlig hjelp kan være for å forebygge og behandle psykiske plager.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at kommunene har kunnet søke på en rekke ulike tilskuddsordninger innen rus og psykisk helse de siste årene, blant annet rask psykisk helsehjelp og ansettelse av psykologer i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at tilbud om psykisk helsehjelp skal være tilgjengelig for alle. Disse medlemmer mener at tilskuddsordninger som krever søknader og dokumentasjon fra kommunene, kan ha den svakheten at de ikke sikrer lik psykisk helsehjelp til alle. Innbyggere i kommuner som ikke kjenner til eller ikke prioriterer å søke på tilskuddsordningene, risikerer å få et dårligere tilbud enn innbyggere i andre kommuner. Det kan dessuten være ressurskrevende og byråkratisk å administrere slike støtteordninger. Skal man gjøre noe med at «det er store variasjoner i tilbudet som gis» mellom kommunene, må man se på tiltak som vil treffe alle.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil ha et lavterskel psykisk helsetilbud i alle kommuner, fjerne egenandelene hos fastlegen for ungdom opp til 18 år, styrke skolehelsetjenesten og sikre at våre unge lærer mer om psykisk helse i skolen. Det skal være lett å få hjelp av fagfolk når noe er vanskelig. Da må kommunene ha økonomi til å ansette flere fagfolk som kan psykisk helse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres lavterskel psykisk helsetilbud til barn, unge og familier i alle kommuner. Tiltakene kan realiseres gjennom etablering av Familiens hus og/eller andre lett tilgjengelige tjenester. Tjenestene må være flerfaglige og tverretatlige, slik at man sikrer barn, unge og familier gode og helhetlige tjenester.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke psykisk helsevern og sikre barn og unge bedre tilgang til psykisk helsehjelp fra kvalifiserte fagfolk gjennom å etablere forebyggende og oppsøkende team, sørge for mer helhetlige pasientforløp, utvide det ambulante tilbudet i barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og gjennomføre forsøk med åpne lister hos BUP, samt sørge for et tilgjengelig døgnbasert tilbud tilpasset barn og unge.»

Disse medlemmer mener det er behov for en ny opptrappingsplan for psykisk helsearbeid i kommunene etter mal fra forrige opptrappingsplan for psykisk helse. Disse medlemmer mener det må være opp til hver kommune å finne ut på hvilken måte lavterskel helsearbeid skal utformes, som for eksempel gjennom å opprette familienes hus eller andre lavterskeltiltak. Det er også viktig å ha lavterskeltiltak for eldre og voksne, ikke bare barn og familier.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at en studie fra Folkehelseinstituttet (desember 2017) avdekker at to tredjedeler av dem som lider av depresjon, 80 prosent av dem med angst og 90 prosent av personer med alkoholmisbruk, ikke blir diagnostisert. Det viser at kommunehelsetjenesten har et stort behov for å styrke tjenestetilbudet til denne gruppen. Tall fra Helsedirektoratet viser også at 30 prosent av henvisningene til psykisk helsevern for voksne blir avvist. Flertallet understreker behovet for en helhetlig styrking av det psykiske helsetilbudet, ikke bare lavterskeltilbud, men også et helhetlig behandlingstilbud i kommuner og på sykehus.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helsearbeid i kommunene, med øremerkede midler.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener psykisk helsevern får for lite ressurser, og at det trengs en forpliktende opptrappingsplan. Dette medlem mener flere må sikres god psykisk helsehjelp nær der de bor, både for å forebygge alvorligere sykdom og for å hjelpe folk tilbake etter behandling i spesialisthelsetjenesten.

Dette medlem mener det er viktig at det finnes gratis tilbud som folk kan oppsøke uten henvisning. Rask og enkel tilgang på hjelp gjør at flere får hjelpen de trenger. Dette medlem mener slik hjelp med fordel kan samlokaliseres med legekontor, helsestasjon eller andre kjente kommunale tjenester, så det er lett å finne fram.

Dette medlem viser til behandlingen av Prop. 71 L (2016–2017) Lov om endringer i helselovgivningen, jf. Innst. 378 L (2016–2017), hvor psykolog ble lovfestet som en del av kjernekompetansen i kommunene fra 2020. Dette medlem vil spesielt anmode de kommunene som enda ikke har ansatt kommunepsykolog, om å starte dette arbeidet nå. I den sammenheng mener dette medlem at tilskuddsordningen for kommuner som rekrutterer psykolog i helse- og omsorgstjenesten, ikke er tilstrekkelig til å møte behovet. Rekruttering til små distriktskommuner er fremdeles en utfordring. Det vil kreve ekstra oppfølging overfor disse kommunene, slik at de benytter seg av tilskuddsordningen. Derfor må det forventes større pågang fra kommunene enn foregående år. Dette medlem mener tilskuddsordningen må endres slik at alle kommuner som ikke tidligere har søkt om psykolog, gjør det nå.

Dette medlem viser videre til Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, hvor målsettingene for kompetansekravet er beskrevet:

«Målet er at de kommunale psykologene i større grad skal arbeide mer system- og samfunnsrettet i tillegg til helsefremmende og forebyggende. Gjennom målrettet satsning på lokalt folkehelsearbeid, helsefremmende og forebyggende tjenester reduserer kommuner behovet for spesialisthelsetjenester for sine innbyggere, samtidig som økt kompetanse gjør at lett tilgjengelig og faglig sterke tjenester kan gis uten ventetid i brukernes nærmiljø.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Bærum og Ski som foregangskommuner innenfor forebygging og tidlig innsats og anmoder flere kommuner om å følge en slik modell. Disse medlemmer viser til at modellen går ut på samordnede kommunale tjenester til barn og unge. Én dør inn for barn og unge og familier, én telefon unna for barnehager, skoler og andre viktige aktører i barn og unges liv. Disse medlemmer viser til at dette krever tydelig politisk forankring og styring i kommunene.

Disse medlemmer mener det må bli enklere å oppsøke psykolog. Lavterskel og tidlig innsats i primærhelsetjenesten vil forhindre at folk blir så syke at de må sykmeldes eller henvises til spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at angst og depresjon er den nest største årsaken til sykmeldinger i dag, og mange kunne stått i arbeid med samtaleterapi og oppfølging fra psykolog.

Disse medlemmer viser til tverrfaglige tjenester som Familiens hus og Stangehjelpa som gode eksempler på hvordan lavterskeltjenester bør organiseres. Selv om det er bred politisk enighet om at organisering etter slike modeller er ønskelig, mangler virkemidlene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at veilederen for psykisk helsearbeid for barn og unge fra 2007 er uten slike føringer. Dette medlem foreslår derfor at regjeringen utarbeider en ny, tverrdepartemental veileder for barn og unge og livskvalitet. En ny veileder må beskrive kommunens rolle og ansvar, formål og forutsetninger for gode tverrfaglige tjenester.

Dette medlem vil vise til forskning og tilbakemeldinger fra elever og lærere, som har dokumentert at skolereformen «Kunnskapsløftet-06» har ført til en mer teoritung og ensrettet skole. Skoleforskere peker dessuten på at en omfattende målstyring kan ha bidratt til å øke elevenes prestasjonspress, og helsepersonell melder at antallet elever som oppgir at de har stressrelaterte psykiske problemer og udefinerbare fysiske helseplager, har økt kraftig de senere årene.

Barn og unge blir ikke uføre eller faller utenfor over natten, og dette medlem mener at tidlig innsats kan hindre utenforskap og bidra til mindre forskjeller. Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti vil innføre en nasjonal bemanningsnorm som sikrer flere lærere og fagarbeidere i skole og barnehage, og sørge for at barne- og elevgruppene ikke blir for store. Dessuten mener dette medlem at pedagogikkfaget i lærerutdanningen må styrkes, og gjennom etter- og videreutdanning styrke relasjonskompetansen til ansatte i barnehager og skoler. Dette medlem er kritisk til at regjeringen i den nye 5-årige lærerutdanningen har svekket pedagogikkfaget. Dette medlem understreker videre at lærere i barnehage og skole ikke skal behandle barna, men ha nok kompetanse til å kjenne igjen psykiske vansker og ha mulighet til å koble på helsepersonell på et tidlig stadium.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2018, der partiet foreslo 50 mill. kroner øremerket til en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse og 200 mill. kroner øremerket til en opptrappingsplan for lavterskel psykisk helsetjeneste i kommunene.