Forslag
om en stortingsmelding om psykisk helsevern
Komiteen ser at forslagstillerne
peker på viktige perspektiver og utfordringer innen psykisk helsevern. Det
vises til konkrete områder som bør styrkes og omstilles, herunder
barne- og ungdomspsykiatri (BUP), distriktspsykiatriske sentre (DPS),
samhandling, prioritering, utredning, alderspsykiatri, tiltak mot
tvang, forebygging av selvmord, målrettede tilbud, sikkerhetspsykiatri og
kommunale tilbud.
Komiteen sier seg enig i at
dette er viktige områder i utviklingen av et godt psykisk helsevern.
Oppmerksomheten rundt psykisk helse har økt de senere år. Dette
mener komiteen er
svært positivt og nødvendig for å kunne møte de samfunnsutfordringene
som følger av at psykiske plager og lidelser ser ut til å utgjøre
den vesentligste årsaken til sykdomsbelastningen i vestlige land
frem mot 2020.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser
til at psykisk helsevern ikke har vært underlagt en overordnet behandling
i Stortinget, på tross av at det er et stort behov for å løfte feltet
opp til helhetlig politisk diskusjon.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om psykisk helsevern.»
Disse medlemmer mener
det er behov for en stortingsmelding som omfatter organisering og
ledelse, dimensjonering, oppgavefordeling og samarbeid med kommunene.
Den må omfatte både det spesialiserte sykehustilbudet, distriktspsykiatriske
sentre, barne- og ungdomspsykiatrien og tilbudene i fengsel og sikkerhetspsykiatrien. Disse medlemmer mener
det må legges til grunn at ingen pasienter som blir henvist til psykisk
helsevern, skal kunne avvises uten vurdering. Disse medlemmer mener det må
fremmes tiltak for å hindre unødvendig og ulovlig tvangsbruk, og
at selvmord må forebygges bedre enn i dag. Disse medlemmer viser til at
behov for faglige retningslinjer og for rekruttering av helsepersonell
må inngå i en helhetlig plan for sektoren. Disse medlemmer mener stortingsmeldingen
må legge til grunn at sektoren må rammefinansieres, og at drift
av DPS fortsatt skal være spesialisthelsetjenestens ansvar.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
understreker viktigheten av at den psykiske helsehjelpen ses som
en del av en integrert helhetlig helsetjeneste. Flertallet ønsker at psykisk helsevern
skal behandles som en del av de meldinger og planer som gjelder
for spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, og mener at
en egen stortingsmelding ikke vil fremme, men snarere bidra til
å fragmentere, den helhetlige helsetjenesten og tilbudet til psykisk
syke.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, er bekymret for utviklingen i psykisk
helsevern i Norge. Psykisk helsevern har ikke fått den nødvendige
politiske oppmerksomhet etter at opptrappingsplanen for psykisk
helse ble avsluttet i 2008.
Dette flertallet viser til
at det i Norge har vært en stor og planlagt omlegging av det psykiske
helsevernet i retning av mer ambulant og poliklinisk behandling.
Dette har til nå vært en ønsket retning, hvor målet har vært riktig
behandling på lavest mulig nivå, og der man unngår unødvendige sykehusinnleggelser.
Dette flertallet mener det
er tydelig at denne målsettingen ikke er nådd. Halvering av døgnplasser
i psykisk helsevern de siste 20 årene (tall fra Helsedirektoratet)
og raskere utskrivning fører til økt press på kommunene og på sikkerhetspsykiatrien
og et dårligere pasienttilbud. Døgnkapasiteten har blitt redusert
i sykehusene uten at den er bygd opp tilsvarende i kommunene.
Dette flertallet viser til
at Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet
i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen (Dokument
3:5 (2015–2016), jf. Innst. 374 S (2015–2016)) viser at antallet
heldøgnplasser til rusbehandling og psykiatri i spesialisthelsetjenesten
ble redusert med nesten 10 prosent fra 2010 til 2014. Rapporten
viser at reduksjonen i antallet heldøgnplasser i spesialisthelsetjenesten
ikke har blitt kompensert med en tilsvarende styrking av tilbudet
i kommunene. Ifølge Riksrevisjonens rapport har nesten 70 prosent
av kommunene bare i liten grad økt antall årsverk på rus- og psykiatriområdet,
og bare hver sjette kommune har i stor grad økt kompetansen på området.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at disse funnene er svært alvorlige for pasientene. Disse medlemmer mener nedskjæringene
i døgnbehandlingen kan ha gått for langt.
Disse medlemmer viser til at
i tillegg til store organisatoriske endringer i psykisk helsevern
har det skjedd en omlegging av finansieringsordningene. Regjeringen
vil innføre kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter
innen psykisk helsevern i 2019. Disse medlemmer mener at dette
ikke må innføres før de kommunale tilbudene er bygd ut.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i 2017 startet omleggingen til innsatsstyrt finansiering
(ISF) for poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Disse medlemmer viser
til at det fra flere helseforetak meldes om svikt i inntektene og
dermed potensielle kutt i pasienttilbudene og økte egenandeler som
følge av omleggingen (Dagens Medisin 11. mai 2017). Disse medlemmer er
bekymret for tilbakemeldingene fra fagmiljøene om at ISF-finansiering
stimulerer til oppstykking av pasientforløp, imot de beste faglige
anbefalingene, og gir svekket finansiering av psykisk helsevern
og dårligere pasienttilbud. Finansieringsordningene motarbeider
gode tjenester og gir mindre ressurser til pasientbehandling. Disse medlemmer mener
at psykisk helsevern må videreutvikles i en rammefinansiert modell. Disse medlemmer viser
til representantforslag om å redusere andelen innsatsstyrt finansiering
i spesialisthelsetjenesten og ikke la innsatsstyrt finansiering
videreføres ned på sykehus- og avdelingsnivå (Dokument 8:49 S (2017–2018),
jf. Innst. 111 S (2017–2018)) og at Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti der foreslo:
«Stortinget ber regjeringen
i forslag til statsbudsjett for 2019 avslutte bruken av innsatsstyrt
finansiering i psykisk helsevern og i stedet gå over til 100 prosent
rammefinansiering.»
Komiteen understreker at det
for behandling av psykiske lidelser og rusavhengighet er svært viktig
med et sammenhengende pasientforløp. Kompliserte årsaksforhold kan
ligge til grunn for helseutfordringene, noe som gjør det vanskelig
å stille riktige og presise diagnoser. Komiteen mener at mer forløpsbaserte
finansieringsordninger vil kunne understøtte helhetlige tjenesteforløp
for pasientene, og er glad for at arbeidet med dette er igangsatt.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til egen merknad i innstillingen
til budsjettet for 2018:
«Fra 2017 er finansiering
av poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern og rusbehandling
inkludert i ISF. Kristelig Folkeparti er i tvil om dette er klokt,
og vil se på om det finnes alternative løsninger.»
Dette medlem mener dette er
et tema Stortinget må komme tilbake til i behandlingen av budsjettet
for 2019.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at omlegging
til innsatsstyrt finansiering, kombinert med svak sykehusøkonomi,
har medvirket til at det er tvunget fram en praksis der alle helseforetak
nå innfører egenandel for ungdom over 18 år som får behandling i
psykiatriske ungdomsteam.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det ikke kreves inn egenandeler for
behandling av barn og ungdom i psykisk helsevern.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at ved psykiatrisk poliklinisk behandling er pasienten
fritatt for egenandel frem til fylte 18 år. Det har den senere tid
vært oppmerksomhet knyttet til denne aldersgrensen, som har vært
uendret siden 1980-årene. Betaling eller ikke har vært avhengig
av hvilket team og helseforetak en har tilhørt, og dette har vært
praktisert ulikt over mange år. Når det nå er flere som har fått
krav om egenandel, skyldes det ikke en regelendring. Det skyldes
at flere nå forholder seg til det regelverket som Stortinget i sin
tid vedtok.
Flertallet ser positivt på
at ministeren har tatt til orde for å vurdere om dagens aldersgrense
på 18 år er klok. Dette vil det være naturlig å komme tilbake til
i budsjettsammenheng.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
er tilfreds med at innsatsen innenfor rusomsorgen og psykisk helsearbeid
videreføres og styrkes. Flertallet viser
til gjeninnføringen av «den gylne regel», der veksten i behandling
innen rus og psykiatri, hver for seg, skal være større enn veksten
i somatiske sykdommer.
Flertallet viser til at opptrappingsplanen
for rusfeltet (2016–2020), med bred tilnærming for tidlig innsats,
riktig behandling og god oppfølging, skal bidra til å sikre kvalitet
og tilgjengelighet i de kommunale tjenestene.
Flertallet mener at kommunene
er helt sentrale for om vi skal lykkes innen psykisk helse- og rusfeltet. God
kunnskap og evne til tverrfaglig og tverrsektoriell tenkning og
handling hos ansatte er avgjørende for at tjenestene skal bli gode,
sammenhengende og forsvarlige. Pakkeforløp for psykiske helse og
rus er også tiltak for å oppfylle «den gylne regel».
Flertallet viser til at pakkeforløp
skal gi bedre forutsigbarhet for pasienter og brukere som venter
på utredning og behandling: De skal vite hva som skal skje, og når
det skal skje. Pakkeforløp vil også kunne bidra til mindre forskjellsbehandling
av pasientene ved at det kommer standarder for hva utredning og
behandling skal inneholde. Standardene skal være basert på nasjonale
retningslinjer.
Flertallet viser spesielt
til at implementeringen av de første pakkeforløpene vil starte i
september 2018, og at mer enn 15 pakkeforløp innen psykisk helse
og rus vil være utarbeidet og implementert innen utgangen av 2020.
I tillegg er også fritt behandlingsvalg innført for disse gruppene
av pasienter og brukere.
Flertallet viser videre til
at det pågår et arbeid med å integrere psykisk helse i folkehelsearbeidet,
og at regjeringen har lagt fram en strategi for god psykisk helse, «Mestre
hele livet», som har særlig vekt på barn og unge. Denne strategien
skal være et viktig forarbeid til den økonomisk forpliktende opptrappingsplanen
for barn og unges psykiske helse som skal legges frem i løpet av
2018.
Flertallet viser videre til
at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti gjennom
hele forrige stortingsperiode har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten
med over 1 mrd. kroner både i rammeoverføringer til kommune og som
øremerkede midler. I tillegg er tilskuddsordningen for opprettelse av
psykologstillinger blitt styrket betraktelig, noe som har ført til
mange flere psykologer i kommunene. Flertallet viser til det tiårige
folkehelseprogrammet som skal styrke det helsefremmende arbeidet
i kommunene, der et viktig mål er å fremme barn og unges psykiske helse
og livskvalitet, og der psykisk helse er inkludert som en likeverdig
del av folkehelsearbeidet.
Flertallet merker seg at også
psykisk helsehjelp til barn i barnevernet styrkes.
Flertallet er opptatt av å
styrke bruker- og pårørendearbeid på psykisk helse- og rusfeltet
og ser frem til at Pårørendestrategien skal legges frem. I tillegg
er det et viktig pågående arbeid med å støtte opp om frivillige og/eller
ideelle organisasjoner som driver institusjonsbaserte tiltak. Ut
over dette vil flertallet også
vise til bevilgningene i budsjettet for 2018, som skissert i Opptrappingsplan
for rusfeltet gir betydelige midler til kommunene, blant annet for
oppbygging og kapasitetsøkning av et tjenestetilbud som også skal
være rustet for en øyeblikkelig hjelp-funksjon.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser
til at enkeltgrupper i befolkningen har dårligere tilgang til psykisk
helsehjelp enn andre. Dette gjelder innsatte i norske fengsler og
eldre med behov for alderspsykiatriske tjenester. Dette gjelder
også barn i barnevernet, og disse medlemmer viser til Representantforslag
om bedre helsehjelp til barn i barnevernet (Dokument 8:39 S (2016–2017),
jf. Innst. 256 S (2016–2017)). Disse medlemmer vil understreke
at en forbedring av det psykiske helsevernet må innebære at de sykeste
pasientene får bedre hjelp, og at de massive lovbruddene gjennom
bruk av tvang mot denne pasientgruppen som er avdekket (VG, 2017),
må opphøre. Disse
medlemmer viser til Representantforslag om en offentlig granskning
av tvangsbruk i norsk psykiatri (Dokument 8:23 S (2016–2017), jf.
Innst. 174 S (2016–2017)). Disse medlemmer mener grupper
som i dag har lav tilgjengelighet til psykisk helsehjelp, må løftes innenfor
feltet psykiske helsevern.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til statsrådens svarbrev til komiteen 7. februar 2018, der gjeninnføring
av den gylne regel om at psykisk helse og rusområdet skal prioriteres
høyere enn somatisk sektor, brukes som eksempel på regjeringens
satsing på psykisk helsevern. Disse medlemmer viser til
at på tross av dette, har ikke den gylne regel fungert. Den gylne
regel har over år ikke blitt innfridd. Av SAMDATA-tall kommer det
frem at somatikken hadde en økning i kostnadene fra 2014 til 2015
på 1,038 mrd. kroner. Dette tilsvarer 1,1 prosent i faste priser.
Psykisk helsevern for barn og voksne hadde i tilsvarende periode
en reduksjon på 44 mill. kroner. Dette tilsvarer en reduksjon på
0,2 prosent.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke at
den gylne regel her handler om vekst i prosent, ikke i kroner. Sammenligning
i kroner vil ikke kunne gi et riktig bilde, noe som skyldes den
store forskjellen i størrelse mellom de tre områdene rus, psykiatri
og somatikk.
Disse medlemmer viser til
at den gylne regel er gjeninnført for å ivareta ønskede resultater
innen rus og psykiatri og for å gi et bilde av om helseregionene
følger oppdraget med at innsatsen på dette området skal vokse mer
enn innsatsen i somatisk helse innenfor de valgte indikatorene.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser for øvrig til representantforslaget
som gir en helhetlig gjennomgang av behovet for en stortingsmelding om
psykisk helsevern.