I Dokument 8:105
S (2017–2018) fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om psykisk helsevern.»
Forslagsstillerne
mener at psykisk helsevern ikke har fått den nødvendige politiske
oppmerksomhet etter at opptrappingsplanen for psykisk helse ble
avsluttet i 2008. De mener det ikke har vært nok oppmerksomhet omkring
de sykeste pasientene som trenger tett oppfølging av både spesialisthelsetjenesten og
kommunene. Nedskjæringene i døgnbehandling har gått for langt. Halvering
av døgnplasser og raskere utskrivning fører til økt press på kommunene
og sikkerhetspsykiatrien samt til dårligere pasienttilbud. Finansieringsordningene
motarbeider gode tjenester og gir mindre ressurser til pasientbehandling.
Det trengs en tydeligere avklaring av hvilket nivå i helsevesenet
som skal ivareta hvilke deler av pasientbehandlingen.
Forslagsstillerne
etterlyser nå en samlet plan for utvikling av psykisk helsevern.
En stortingsmelding om psykisk helsevern må utarbeides etter innspill
fra pasienter og brukerorganisasjoner, pårørende, kommuner og fagmiljøer.
Dette vil kunne gi Stortinget et beslutningsgrunnlag for konkrete
tiltak og føringer for spesialisthelsetjenestenes tilbud til psykisk
syke pasienter. Det er behov for å gjøre en ny vurdering av kapasitet
opp mot behovet, særlig behovet for døgnkapasitet og tilbudet til
de sykeste pasientene som trenger spesialisert og langvarig behandling.
Forslagsstillerne mener
at en stortingsmelding må omfatte organisering og ledelse, dimensjonering,
oppgavefordeling og samarbeid med kommunen. Den må omfatte både
det spesialiserte sykehustilbudet, DPS, barne- og ungdomspsykiatrien
(BUP), tilbudene i fengslene og sikkerhetspsykiatrien. Det må legges
til grunn at ingen pasienter som blir henvist til psykisk helsevern, skal
kunne avvises uten vurdering. Stortingsmeldingen må omhandle tiltak
for å hindre unødvendig og ulovlig tvangsbruk og en vurdering av
nye selvmordsforebyggende tiltak. Videre bør en slik stortingsmelding
– ifølge forslagsstillerne – vurdere behovet for faglige retningslinjer
og rekruttering av helsepersonell. Stortingsmeldingen må legge til
grunn at sektoren må rammefinansieres, og at drift av DPS fortsatt
skal være spesialisthelsetjenestens ansvar.
I Dokument 8:113
S (2017–2018) fremmes følgende forslag:
-
Stortinget ber regjeringen
sørge for at det etableres lavterskel psykisk helsetilbud til barn,
unge og familier i alle kommuner. Tiltakene kan realiseres gjennom
etablering av Familiens hus og/eller andre lett tilgjengelige tjenester.
Tjenestene må være flerfaglige og tverretatlige, slik at man sikrer
barn, unge og familier gode og helhetlige tjenester.
-
Stortinget ber regjeringen
sikre barn og unge bedre tilgang til psykisk helsehjelp fra kvalifiserte
fagfolk gjennom å etablere forebyggende og oppsøkende team, sørge
for mer helhetlige pasientforløp, utvide det ambulante tilbudet
i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og gjennomføre
forsøk med åpne lister hos BUP, samt sørge for et tilgjengelig døgnbasert
tilbud tilpasset barn og unge.»
Forslagsstillerne
mener at psykiske plager er vår tids folkesykdom. Med tidlig hjelp
kan likevel mange psykiske lidelser forebygges og behandles. Flere
må få hjelp tidligere, og sosiale helseforskjeller må forebygges.
Langt mer av innsatsen må settes inn nært der folk bor, går på skole,
jobber og tilbringer tiden sin. Grunnlaget for god helse legges
tidlig. Derfor må man rette særskilt oppmerksomhet mot de aller
yngste.
Forslagsstillerne
påpeker at det er avgjørende at kommunene kan tilby lavterskel og
lett tilgjengelig hjelp, god informasjon om hjelpetiltak og sammenhengende
hjelpetjenester på tvers av faggrupper, sektorer og nivåer med tanke
på tidlig innsats mot uheldig skjevutvikling hos barn, ungdom og
voksne. Slike tilbud må være innrettet på en måte som gjør at det
oppleves som naturlig for alle å ta kontakt.
Det er avgjørende
at det gjøres lettere å få god hjelp tidlig, og at tilgangen på
hjelp ikke er avhengig av hvor man bor. Derfor mener forslagsstillerne
at det må etableres et lavterskel psykisk helsetilbud med mulighet for
drop-in i alle kommuner, enten som en del av et samarbeid mellom
flere kommuner eller som et selvstendig tilbud i den enkelte kommune.