Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne
Haukland, Tage Pettersen og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Grunde
Almeland, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold,
viser til Representantforslag 45 L (2017–2018) fra stortingsrepresentantene
Lene Vågslid, Jan Bøhler, Maria Aasen-Svensrud og Hadia Tajik om
endring i ekteskapsloven for å forby barneekteskap i Norge.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
mener det skal være opp til den enkelte når og hvem vedkommende
skal gifte seg med, og at ungdommer under 18 år skal slippe å måtte
gifte seg på grunn av sosialt press eller forventninger. Forslagsstillerne
viser også til et av FNs bærekraftsmål for 2030, som er å få slutt
på barneekteskap, og foreslår på denne bakgrunn å endre ekteskapsloven
slik at den som er under 18 år, ikke kan inngå ekteskap.
Komiteen viser til svar fra
Barne- og likestillingsdepartementet v/daværende statsråd Solveig
Horne, datert 16. november 2017, som sier at regjeringen innen kort
tid vil sende et forslag på høring med samme innhold som dette representantforslaget.
Statsråden mener endring i ekteskapsloven bør behandles som vanlig
lovsak, men viser til at det vil bli forkortet frist på høringen og
at saken har høy prioritet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter
forslaget om å forby ekteskapsinngåelser for alle under 18 år. Et
slikt forbud vil være et viktig signal om at barneekteskap er uakseptabelt,
ikke bare til land der barneekteskap er vanlig, men også til norske
borgere som vurderer ekteskapsavtaler for sine barn. Disse medlemmer mener
det også bør vurderes om den foreslåtte lovendringen bør inkludere et
forbud mot å inngå forhåndsavtale om ekteskap før den aktuelle aldersgrensen
på 18 år.
Disse medlemmer foreslår derfor
følgende:
«I
I lov 4. juli 1991
nr. 47 om ekteskap skal § 1a. lyde:
§ 1 a. Ekteskapsalder.
Den som er under
18 år, kan ikke inngå ekteskap.
II
Loven trer i kraft
fra den tid Kongen bestemmer.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å foreslå en bestemmelse i ekteskapsloven
om forbud mot å inngå forhåndsavtale om ekteskap for personer under
18 år.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
Arbeiderpartiets forslag om å innføre forbud mot å inngå forhåndsavtale
om ekteskap før aldersgrensen på 18 år. Flertallet mener det er vanskelig
å se for seg hvilke rettsvirkninger et slikt forbud vil få. Et slikt
forbud vil også være vanskelig å håndheve. Forhåndsavtale om ekteskap
er ikke et etablert begrep i ekteskapsloven og fremstår derfor som
uklart. Det bør ikke være meningen å begrense samtykkende ungdom
i å uttrykke intensjon om ekteskap gjennom eksempelvis forlovelse. Dersom
begrepet er ment å ramme avtaler om ekteskap som er mot enkeltpersoners
frie vilje, rammes dette allerede av forbud mot tvangsekteskap. Flertallet understreker
at inngåelse av ekteskap skal skje mellom samtykkende individer.
Ekteskap vil etter loven være ugyldig dersom de er inngått i strid
med et slikt samtykke eller under tvang. Dette gjelder uavhengig
av hvem som har utøvd tvangen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer
at daværende statsråd Solveig Horne i brev til komiteen av 16. november
2017 varslet at et forslag om forbud mot barneekteskap skulle sendes
på høring innen kort tid, og forventer at saken prioriteres høyt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen 13. desember 2017 sendte på høring forslag
til endringer i ekteskapsloven om å innføre en absolutt 18-årsgrense for
å gifte seg i Norge. Høringsfristen gikk ut 2. februar 2018, og
regjeringen har varslet at en lovproposisjon til Stortinget om dette
er høyt prioritert. Flertallet mener
at det foreliggende representantforslaget er unødvendig, siden regjeringen
allerede har tatt initiativ til å forby barneekteskap i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at selve begrepet «barneekteskap» er svært uheldig, selv om det
er allment brukt og refererer til ekteskap inngått med barn eller
mellom barn. Disse medlemmer er
av den oppfatning at begreper og uttrykk vekker assosiasjoner og
inneholder verdiladninger. Det man omtaler som barneekteskap, er
i realiteten frarøvelse av et barns frihet og dets barndom. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til at man nå på engelsk bruker Child, Early
and Forced Marriage (CEFM). I Plan International og i FN-resolusjoner
o.l. er dette det korrekte begrepet.
Disse medlemmer registrerer
videre at «Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling
i utenriks- og utviklingspolitikken 2016–2020» også bruker begrepet
barne- og tvangsekteskap. Disse medlemmer merker seg
at grunnen til at man har gått over til det bredere begrepet internasjonalt,
er fordi det anses som tvang når det involverer barn. Disse medlemmer støtter
uforbeholdent denne vurderingen og mener at det utvidete begrepet
også bør innarbeides i det norske språket.
Disse medlemmer vil
vise til at Norge gjennom tilslutning til internasjonale menneskerettighetskonvensjoner
og gjennom deltakelse i FN, Europarådet, Nordisk ministerråd og
andre internasjonale organer har forpliktet seg til å forebygge
og bekjempe vold i nære relasjoner, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse
og vold og seksuelle overgrep mot barn. Kjønnsbasert vold kan ta
mange former, som negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
De som rammes av tvang, vold og overgrep, lever med langvarige belastninger.
Dette begrenser også mulighetene deres til å delta i samfunnet gjennom
arbeid, utdanning og frivillig engasjement. Deltakelse er viktig
også for å bygge tilhørighet og tillit i samfunnet. Kampen mot negativ
sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er derfor også
en viktig innsats for inkludering og deltakelse. Disse medlemmer er kjent med
regjeringens handlingsplan, «Retten til å bestemme over eget liv»,
men mener at flere av tiltakene som der foreslås, er lite forpliktende,
og at planen som helhet er for lite ambisiøs. Disse medlemmer mener det nå
trengs et ordentlig krafttak for å bekjempe negativ sosial kontroll
og æresrelatert vold og for å hjelpe unge mennesker som i dag utsettes
for dette, eller befinner seg i faresonen. Alle kvinner, barn og
unge har en rett til å leve sine liv uten psykisk og fysisk vold.
Undertrykkende strukturer som negativ sosial kontroll og æresrelatert
vold har eksistert i ulike kulturer til ulike tider og i forskjellige
grader, men dreier seg om den samme ekstreme kontrollen, kjønnsdiskrimineringen
og fysiske og psykiske volden som utarter seg i samfunnet i dag,
og som særskilt rammer kvinner og barn. Behandlingen av disse spørsmålene må
særlig sees i et likestillingspolitisk perspektiv og et barnerettighetsperspektiv.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti støtter på denne bakgrunn forslaget
om å forby barneekteskap og vil for øvrig vise til Dokument 8:120
S (2017–2018), der Sosialistisk Venstreparti har fremmet ytterligere
21 forslag for å forebygge og beskytte unge mennesker fra å bli
utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til den varslede lovproposisjonen og støtter intensjonen om
å innføre et slikt forbud. Flertallet mener at et forbud
vil stå sterkere hvis det vedtas etter en ordinær lovbehandling,
istedenfor i et privat lovforslag. En ordinær behandling ivaretar normale
hensyn til saksbehandling, slik som offentlig høring, gjennomgang
av de aktuelle fagdepartementene og utredningsinstruksen. Alt i
alt vil en ordinær behandling gjøre at et forbud vil stå sterkere
juridisk. Flertallet fremmer
derfor forslag om at representantforslaget ikke skal vedtas, og
avventer den varslede proposisjonen.