EUs våpendirektiv

Komiteen viser til at forslaget til ny våpenlov er tilpasset EU sitt regelverk. EUs opprinnelige våpendirektiv fra 1991 er et såkalt Schengenrelevant direktiv og er derfor implementert i norsk rett. Som følge av flere terrorhendelser i Europa har EU nylig vedtatt et revidert våpendirektiv som skal gjennomføres innen 14. september 2018, med unntak av enkelte regler som skal iverksettes innen 14. desember 2019 og 14. mars 2021.

Kort oppsummert viser komiteen til at EUs regelverk er brakt opp til norsk standard, det vil si slik norsk våpenlov har vært praktisert i mange år. Det har derfor ikke vært behov for å gjøre store endringer som følge av EUs reviderte våpendirektiv. De endringer som det har vært nødvendig å implementere, er innarbeidet i det nye forslaget. Dette gjelder for eksempel krav til registrering av deaktiverte (plomberte) våpen.

Ervervsgrunnlag

Komiteen finner det positivt at jakt, sportsskyting og samling av våpen lovfestes som ervervsgrunnlag i egne bestemmelser, hhv. §§ 11, 12 og 13. Dette tydeliggjør de alminnelige ervervsgrunnlagene som gjelder. Erverv av skytevåpen til andre formål, for eksempel museumsformål, er hjemlet i en egen bestemmelse i § 14.

Jaktgarderobe

Komiteen viser til at gjeldende jaktvåpengarderobe på seks våpen foreslås videreført. For de aller fleste jegere vil dette være et tilstrekkelig antall våpen til at forskjellige typer jakt kan gjennomføres. Personer som kan dokumentere særskilt behov, kan likevel få tillatelse til å erverve og ha flere enn seks våpen.

Komiteen vil bemerke at mange jegere bor på gårder hvor det har vært drevet jakt i generasjoner. I slike tilfeller går gjerne våpen i arv, slik at mange besitter flere enn seks våpen. Slik reglene praktiseres i dag, blir eierne nødt til å selge seg ned / kvitte seg med våpen før de kan erverve nye våpen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener at slike våpen bør unntas fra begrensningene i jaktgarderoben. Ofte er dette gamle våpen som har større affeksjonsverdi enn verdi som jaktvåpen. Flertallet viser til at dette ikke vil gå ut over samfunnssikkerheten, da alle funksjonsdyktige våpen skal være nedlåst i godkjente våpenskap enten de er arvet eller kjøpt.

Komiteen viser til at forslaget til ny våpenlov § 11 første ledd om lovfesting av jaktvåpengarderoben gir jegere mulighet til å erverve inntil seks jaktvåpen. Komiteen støtter prinsippet om en jaktvåpengarderobe. Dette er en ordning som gir forutsigbarhet for jegerne og er ressursbesparende for myndighetene. Jegere er nærmest til å definere behovet for sine jaktformer, og for aktive jegere gir grensen på seks jaktvåpen unødige hindringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener en jaktvåpengarderobe på åtte våpen vil gi økt fleksibilitet for jegerne. Dette antallet gir rom for at de aller fleste vil kunne erverve, selge eller bytte ut sin beholdning av jaktvåpen innenfor garderobens antall. Å øke størrelsen på jaktvåpengarderoben vil også legge bedre til rette for enhetlig og forutsigbar saksbehandling, da det i mindre grad vil være behov for å vurdere «særskilt behov» for det enkelte våpen.

Flertallet mener at et bestemt antall på seks våpen kan bli for rigid i enkelte situasjoner, og foreslår at antallet økes til åtte våpen, slik enkelte høringsinstanser har foreslått.

Flertallet ønsker på denne bakgrunn å endre tallet seks til åtte våpen i § 11 første ledd og § 41 nr. 11

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag til alternativ lovtekst:

«Våpenloven § 11 første ledd skal lyde:

Personar som er innført i Jegerregisteret, kan få løyve til å erverve og ha inntil åtte komplette skytevåpen som er løyvepliktige etter § 5, samt løyvepliktige våpendelar og ammunisjon etter § 6 og § 7 til jakt. Personar som kan dokumentere eit særskilt behov, kan likevel få løyve til å erverve og ha meir enn åtte skytevåpen.

Våpenloven § 41 nr. 11 skal lyde:

11. kva som vert rekna særskilt behov for erverv av meir enn åtte løyvepliktige skytevåpen til jakt, jf. § 11 første ledd, samt vilkår for fritak etter § 11 tredje ledd.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i forslag til lov åpnes for at hver person kan ha en garderobe på seks våpen. Dette medlem mener at det ikke bør åpnes for et unntak som kan gjelde tilsvarende mange våpen kun fordi de er arvet. Dette medlem mener det er inkonsekvent å gå for en grense på antall våpen per person som en hovedregel, men på den andre siden argumentere for at arvede våpen ikke vil gå ut over samfunnssikkerheten siden de vil være nedlåste i godkjente våpenskap. Da fremstår det som merkelig å ha en grense på antall våpen i det hele tatt. Dette medlem vil derfor ikke støtte forslaget.

Erverv av våpen til sportsskyting

Når det gjelder antall våpen som kan erverves for sportsskyttere, viser komiteen til at det er aktiviteten som avgjør. I utgangspunktet kan det bare gis ett våpen per godkjent skyteprogram, men det er ikke noen øvre grense for hvor mange program en kan delta på. Konkurranseskyttere kan imidlertid få tillatelse til å erverve reservevåpen. Komiteen viser til at dagens ordning fungerer bra, og komiteen legger til grunn at ordningen kan videreføres som i dag.

Komiteen viser til at det i ny våpenlov foreslås å lovfeste reglene om godkjenning av skytter- og våpensamlerorganisasjoner samt reglene om at de tekniske programmene må være godkjent av politiet for å kunne danne grunnlag for erverv og innehav av skytevåpen til sportsskyting. Komiteen støtter forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at kravet om at tallet på løyvepliktige skytevåpen som kan erverves til sportsskyting, skal fastsettes i forskrift. Disse medlemmer mener at dagens ordning, der aktivitetsnivå og skyteprogram legges til grunn for antallet våpen som kan erverves til sportsskyting, fungerer godt, og viser til Justis- og beredskapsdepartementets uttalelser om at lovforslagets § 12 er ment å gjenspeile gjeldende rett. Det bør derfor presiseres i lovteksten at det er tale om at antall våpen skal fastsettes per skyteprogram slik ordningen er i dag, jf. våpenforskriften § 13.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Våpenloven § 12 fjerde ledd nr. 2 skal lyde:

2. talet på løyvepliktige skytevåpen som kan ervervast til sportsskyting per skyteprogram,»

Halvautomatiske rifler

Komiteen viser til at det i ny våpenlov foreslås å lovfeste et generelt forbud mot å erverve og besitte halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon eller er ment for militæret og politiet. Det åpnes likevel på strenge vilkår for at sportsskyttere og andre aktive skyttere i for eksempel Norske Reserve Offiserers Forbund (NROF) kan få særskilt tillatelse til å erverve og ha slike våpen. Forbudet innebærer at enkelte våpentyper som i dag kan erverves på bakgrunn av avlagt jegerprøve, vil bli forbudt i fremtiden. Dette gjelder for eksempel Mini Ruger 14, som ble benyttet på Utøya 22. juli 2011.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet har foreslått at forbudet også skal gjelde allerede ervervede våpen, siden skytevåpen generelt har lang levetid og at forbudet langt på vei vil bli undergravet om disse ble unntatt. Flertallet deler dette synet.

Flertallet viser også til at som en overgangsregel foreslås det at de som har slike våpen, får en frist på tre år til å avhende disse. Selv om våpnene i praksis ikke lenger er omsettelige i Norge, kan de selges til land som ikke har denne begrensningen. De våpen som ikke er avhendet innen fristen, må innleveres eller deaktiveres. Flertallet støtter forslaget.

Komiteen finner grunn til å påpeke at forbudet ikke rammer halvautomatiske jaktrifler generelt, slik at disse fremdeles kan erverves og benyttes til jaktformål som forutsatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at lovframlegget innebærer en skjerping av gjeldende rett i form av et forbud mot å erverve eller å ha halvautomatiske rifler med det største skadepotensialet, og er tilfredse med det. Disse medlemmer er også enige i at det innføres et særskilt krav til vandel for å få løyve til å erverve eller drive næringsvirksomhet med skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon, i tillegg til at reglene for tilbakekallelse av løyve for å drive næringsvirksomhet er foreslått skjerpet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet merker seg at endringer i regelverket for våpen tidligere i liten grad har blitt gitt tilbakevirkende kraft. Det normale har vært at våpen som lovlig ble ervervet etter eldre regelverk, kunne beholdes til vedkommende våpeneiers død. Disse medlemmer har forståelse for at det kan være problematisk å avhende halvautomatiske rifler når markedet i Norge forsvinner. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen bør vurdere en kompensasjonsordning for våpeneiere som omfattes av det nye forbudet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan våpeneiere som rammes av forbudet mot enkelte typer halvautomatiske rifler, kan kompenseres.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at enkelte modeller av halvautomatiske rifler som er tillatt brukt på jakt etter dagens lovgivning, i ny våpenforskrift kan bli definert som forbudte i medhold av ny våpenlov § 5.

Disse medlemmer mener at eventuelle fremtidige vurderinger av hvilke riflemodeller som skal være tillatt brukt på jakt, ikke må gjelde allerede tildelte tillatelser. Det er allerede en etablert praksis at allerede ervervede våpen som var godkjent til jakt på ervervstidspunktet, fremdeles er godkjent for erverv, eie og besittelse til jakt etter at det har blitt innført forbud mot disse modellene. Det vises i denne forbindelse til forskrift om forbudte skytevåpen m.m. § 5 annet ledd. Disse medlemmer mener de nærmere overgangsreglene, jf. lovforslagets § 43 annet ledd, må gi en reell mulighet for at eiere av våpen som blir forbudt, kan få beholde disse såfremt våpnene er lovlig ervervet innen ikrafttredelsestidspunktet for forbudet.

Disse medlemmer viser til at våpenloven implementerer EUs våpendirektiv (Prop. 166 S (2016–2017)), noe som innebærer at jegere verken kan bruke eller besitte magasiner med høy kapasitet når ny lov trer i kraft. Dette innebærer at dagens tillatte jaktrifler ikke på lovlig vis kan gis høy skuddkapasitet. Denne begrensningen ivaretar intensjonen om at halvautomatiske jaktvåpen ikke skal ha høy skuddkapasitet.

Disse medlemmer fremmer med dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at eventuelle fremtidige forbud i forskrifts form mot enkelte halvautomatiske riflemodeller som er tillatt brukt på jakt, ikke skal gjelde allerede tildelte tillatelser. De nærmere overgangsreglene, jf. forslaget til ny våpenlov § 43 annet ledd, må gi en reell mulighet for at eiere av våpen som blir forbudt, kan få beholde disse såfremt de er lovlig ervervet innen ikrafttredelsestidspunktet for eventuelle kommende forbud.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en kompensasjonsordning for våpeneiere som rammes av forbudet mot enkelte typer halvautomatiske rifler dersom forbudet gis tilbakevirkende kraft.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det ikke skal åpnes for å besitte og erverve halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon eller ment for militæret og politiet for sportsskytere eller for andre. Der våpnene er brukt av organisasjoner som støtter Forsvaret som funksjon, bør det reguleres gjennom militære bestemmelser og ikke som et unntak i våpenloven. Dette medlem vil derfor gå imot dette forslaget.

Samlervåpen og ammunisjon

Komiteen viser til at ny våpenlov lovfester våpensamling som selvstendig ervervsgrunnlag på linje med jakt og sportsskyting.

Komiteen viser til at formålet med våpensamlinger er å dokumentere historiske eller våpentekniske forhold. Skyting med samlervåpen er derfor underlagt strengere krav enn for de øvrige ervervsgrunnlagene. Lovforslaget legger opp til at test- og demonstrasjonsskyting med løyvepliktige skytevåpen som er ervervet til samling, fastsettes i forskrift. Komiteen legger til grunn at samlere får anledning til å vise frem våpnene i kulturhistoriske demonstrasjonsskytinger og foreta funksjonstesting av våpnene når det er behov for dette. Komiteen legger til grunn at dette skjer i organiserte former i regi av våpensamlerorganisasjonene.

Komiteen viser til at lovforslaget legger opp til at alle skytevåpen skal ha en varig merking, og at de nærmere reglene om dette fastsettes i forskrifts form. For moderne skytevåpen skaper et slikt krav ingen problemer. Alle nye våpen som blir produsert, har unike serienumre inngravert/stemplet fra fabrikken.

Komiteen viser til at eldre skytevåpen gjerne ikke har et slikt unikt serienummer, og for samlere vil et slikt krav om merking ødelegge den historiske og kulturelle verdien av våpenet. Av denne grunn har EUs våpendirektiv gjort unntak fra kravet om særskilt merking av samlervåpen som mangler slik merking. Ofte har slike våpen særkjennetegn som gjør disse unike for samlere, og dette bør være tilstrekkelig for individuell identifisering. Komiteen legger til grunn at Politidirektoratet sammen med samlerorganisasjonene finner frem til ordninger som ivaretar kravet til individuell identifikasjon uten at den historiske og kulturelle verdien av våpenet går tapt.

Etter dagens regler kan Politidirektoratet på særskilte vilkår gi tillatelse til erverv av skytevåpen som ikke er tillatt til jakt og sportsskyting, slik som maskinpistoler og andre helautomatiske skytevåpen. Etter gjeldende forskrift forutsetter erverv av slike våpen at de er spesielt sjeldne eller har en særskilt historisk verdi. Under komiteens høring 9. januar 2018 kom det frem at vilkårene har vært vanskelige å praktisere fordi kravene oppfattes subjektivt avhengig av hvem som vurderer disse.

Komiteen er enig med departementet i at hensynet til å kunne dokumentere krigshistorien tilsier at det fremdeles bør være mulig å erverve militære våpen som er sjeldne eller har historisk verdi. Gode rutiner for godkjenning av våpensamlere og strenge krav til oppbevaring gjør at skaderisikoen kan holdes på et forsvarlig nivå. Komiteen legger til grunn at faginstansen på våpenhistorie, Forsvarsmuseet, sammen med Politidirektoratet og våpensamlerne finner frem til gode ordninger som sikrer at krigshistorien blir godt dokumentert for ettertiden.

Når det gjelder patronsamlerorganisasjoner, viser komiteen til at behovet for kontroll for å sikre samfunnet vil være mindre enn for skytevåpen. Komiteen legger til grunn at departementet i det forestående forskriftsarbeidet tar hensyn til dette i utformingen av forskriftene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til foreslått § 13 i ny våpenlov og vil understreke at det finnes andre legitime samleområder for patronsamlere enn rent våpenhistorisk begrunnede samleområder. For eksempel kan dette gjelde historiske eller geografiske samleområder. Disse medlemmer legger til grunn at departementet hensyntar dette i utformingen av forskriftene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at EUs reviderte våpendirektiv artikkel 4 setter krav til merking av skytevåpen og våpendeler, og registrerer at det i lovforslaget § 26 blir foreslått å lovfeste slik merking. Etter EU-direktivet skal krav til merking som hovedregel også gjelde for samlervåpen, men det er adgang til å gi nasjonale unntaksregler. Flertallet merker seg at Justis- og beredskapsdepartementet i proposisjonen sier de er kjent med at merking kan påvirke omsetningsverdien til samlervåpen, men likevel ikke ønsker å gjøre unntak for slike våpen. Flertallet viser til at et krav om merking av samlervåpen kan ødelegge den historiske og kulturelle verdien av gjenstanden, og mener at regelverket må gi rom for at slike verdier kan bevares.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

«Våpenloven § 26 nytt tredje ledd skal lyde:

Kongen gjev reglar om unnatak frå merking av skytevåpen etter første ledd for å unngå at merking vil øydelegge det kulturelle eller historiske verdet til skytevåpenet.»

Aldersbestemmelser

Komiteen viser til at dagens aldersgrenser for erverv av skytevåpen har fungert godt, og de foreslås videreført i den nye loven. I tillegg åpnes det for at revolver- og pistolskyttere over 18 år kan søke om unntak fra 21-årskravet når det er behov for dette. Bakgrunnen er at aktive skyttere i dag må få andre til å transportere pistol eller revolvere til og fra treninger og konkurranser. Komiteen støtter forslaget.

Personlige egenskaper

Komiteen viser til at lovforslaget legger opp til å videreføre gjeldende krav om at kun personer som er skikket til å ha skytevåpen, skal kunne erverve våpen. I kravet om skikkethet foreslås det et eget moment om egnet helse. Videre innføres det et selvstendig krav om vandel. Kravet om vandel skal erstatte pålitelighetskravet i dagens våpenlov. Det nærmere innholdet i vandelskravet skal fastsettes i forskrift.

Komiteen viser også til at for å unngå at skytevåpen havner i kriminelle miljøer, foreslås det presisert i loven at tilknytning til kriminelle miljøer vil være et relevant moment i vurderingen av om vedkommende er skikket til å erverve eller inneha skytevåpen. Det nærmere innholdet i denne vurderingen foreslås fastsatt i forskrifts form. Komiteen støtter forslagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige i de foreslåtte innstrammingene. Særlig at det skal legges vekt på at det nå skal være et krav til vandel med en presisering av vedkommende søkers helsetilstand, eventuelle tilknytning til kriminelle miljø og andre forhold som er viktig for samfunnstryggheten. Disse medlemmer mener det er svært viktig at disse kravene legges til grunn før løyve gis. Disse medlemmer er også enige i at de samme krav skal legges til grunn for utlån av våpen.

Utlån

Komiteen viser til at reglene om utlån av skytevåpen i hovedsak videreføres som i dag, men tidsbegrensningen på en måned tas bort. I tillegg innføres det et krav om at personer som ikke har egen tillatelse til å ha våpen, må innhente en særskilt tillatelse før vedkommende kan låne våpen av andre. Endringen har den fordelen at den skikkethetsvurderingen som tidligere måtte foretas av utlåner, nå overføres til politiet. Komiteen støtter forslaget og viser til at flere av høringsinstansene er positive til endringene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslaget om å innføre et nytt krav om at personer som ikke har våpenløyve på tilsvarende våpen, må ha løyve fra politiet for å kunne låne skytevåpen.

Flertallet støtter at sikkerhetsvurderingen ved utlån av våpen til personer som ikke har våpenløyve fra tidligere, blir overført fra utlåner til politiet. Flertallet forutsetter at det blir etablert gode og effektive elektroniske rutiner, slik at ventetiden for et slikt løyve blir kortest mulig.

Flertallet støtter at det rettslige grunnlaget for løyvet ikke skal ha betydning for hvor lenge det kan gjelde. Flertallet forutsetter at dette løyvet også gjelder for tilsvarende våpen i fremtiden, inntil løyvet eventuelt blir trukket tilbake.

Flertallet mener at det er viktig å videreføre gjeldende ordning med at skytevåpen uten særskilt løyve kan lånes ut under forsvarlig tilsyn. Disse aktivitetene omfatter blant annet instruksjon og annen opplæring for medlemmer som ønsker å begynne med jakt eller skytesport. Dette er viktig for nye skyttere og jegere som ønsker å prøve aktiviteten før de låner eller kjøper våpen.

Krav til oppbevaring og transport

Komiteen viser til at dagens regler for oppbevaring og transport videreføres, dog slik at politiet kan gi dispensasjon fra kravet om at våpen skal oppbevares i fast bolig for pendlere og studenter som midlertidig bor andre steder. Komiteen støtter forslaget.

Kontroll med våpentillatelser

Komiteen viser til at det foreslås en lovfestet plikt for politiet til å føre kontroll med tillatelsene, for å se om vedkommende fremdeles oppfyller vilkårene. Et av tiltakene som foreslås, er at politiet kan kreve kopi av medlemslister til godkjente skytter- og våpensamlerorganisasjoner. Politiet har også rett til å sjekke om våpen oppbevares trygt i våpeneiers bolig.

Komiteen viser til at politiet også får hjemmel til å ta midlertidig beslag i våpen og ammunisjon dersom det foreligger berettiget mistanke om brudd på de personlige vilkårene og det er grunn til å tro at våpenet kan bli misbrukt. En avgjørelse om midlertidig beslag kan gjelde inntil to uker. Etter den tid må politiet enten tilbakelevere våpnene eller trekke tilbake tillatelsen.

Komiteen viser til at når det foreligger berettiget mistanke om brudd på de personlige vilkårene, og det er grunn til å tro at våpenet kan bli misbrukt, må politiet kunne gripe inn og ta beslag uten at det gis forhåndsvarsel. Dette er forklaringen på at tidligere forhåndsvarsling er tatt ut av ny våpenlov. Komiteen støtter forslaget.

Komiteen viser til at det også blir innført en plikt for bobestyrere og arvinger om å melde inn våpen eller ammunisjon i forbindelse med dødsfallet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at kontroll av at våpenloven følges, er av avgjørende betydning for at samfunnstryggheten skal opprettholdes. Disse medlemmer er derfor glade for at politiets plikt til å føre kontroll lovfestes. Oppfølging av at løyvehavere oppfyller kriteriene for å ha våpen, er vesentlig for at den alminnelige tryggheten er reell. At politiet får en hjemmel til å kunne ta beslag i våpen umiddelbart, er en naturlig konsekvens av en slik regel.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er viktig at politiet har mulighet for å føre kontroll med om innehaveren av et våpenløyve fremdeles oppfyller de personlige vilkårene for løyvet. I dag settes det krav om at politiet kan gjennomføre slik kontroll i privat bolig etter at det er gitt forhåndsvarsling om kontrollen.

Disse medlemmer viser til at kravet om forhåndsvarsling av politiet sin kontroll av oppbevaring i privat bolig er utelatt i lovteksten § 30 femte ledd. Disse medlemmer kan ikke akseptere at politiet, i forbindelse med sin kontroll av oppbevaring av våpen og ammunisjon, gjennom våpenlova skal få lovhjemmel til å kunne gå inn i hjemmet til folk uten forhåndsvarsling. Disse medlemmer mener at kravet om forhåndsvarsling må inn i lovteksten i § 30 femte ledd. De nærmere vilkårene for å kunne kreve tilgang til privat bolig kan fastsettes i forskrift, jf. lovforslaget § 41 nr. 28.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Våpenloven § 30 femte ledd skal lyde:

For å gjennomføre kontroll med om krava for oppbevaring etter § 19 andre ledd er oppfylte, kan politiet krevje tilgang til innehavar sin private bustad i samsvar med dei vilkår som er fastsette i medhald av § 41 nr. 28. Politiet kan berre gjennomføre kontroll etter første punktum når innehavar er varsla minst 48 timar på førehand.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at kravet om opplæring for erverv av løyvepliktige skytevåpen, våpendeler og ammunisjon etter §§ 5, 6 og 7 er nytt i forslaget til ny våpenlov. Flertallet registrerer at hensikten med endringen er å styrke kravene til våpenkyndighet og å regelfeste de kravene som mange skytterorganisasjoner allerede setter for å stadfeste medlemskap i godkjent skytterforening.

Krav om opplæring ved førstegangs erverv

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter at det blir innført et krav om opplæring ved førstegangs erverv av løyvepliktige skytevåpen. En organisert opplæring er viktig for å sikre god våpenbruk og for å sikre at både våpen og tilhørende ammunisjon blir brukt på en sikker og rett måte. Flertallet forutsetter at denne førstegangsopplæringen er tilstrekkelig også ved erverv av våpen av tilsvarende type.

Flertallet forutsetter at det i forskrift blir satt rammer for hvor omfattende førstegangsopplæringen skal være, og at jakt- og skytterorganisasjonene blir hørt i dette arbeidet. Et eventuelt krav om oppfølgende opplæring må være periodisk og av vesentlig mindre omgang.