Dokument 8:49 S (2017-2018)
Representantforslag om å redusere andelen innsatsstyrt finansering
i spesialisthelsetjenesten og ikke la innsatsstyrt finansiering
videreføres ned på sykehus- og avdelingsnivå
Jeg viser til brev
fra helse- og omsorgskomiteen datert 7. november 2017 vedlagt Dokument
8:49 S (2017-2018) Representantforslag om å redusere andelen innsatsstyrt
finansiering i spesialisthelsetjenesten og ikke la innsatsstyrt
finansiering videreføres ned på sykehus- og avdelingsnivå.
Stortingsrepresentantene
Kjersti Toppe, Liv Signe Navarsete, Sigbjørn Gjelsvik og Sigrid
Simensen Ilsøy fremmer følgende forslag:
-
1. Stortinget ber
regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019 øke rammefinansieringen
og redusere andelen innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten.
-
2. Stortinget ber
regjeringen snarest sørge for at innsatsstyrt finansiering (ISF)
ikke blir videreført ned på sykehus- og avdelingsnivå.
-
3. Stortinget ber
regjeringen følge opp Prioriteringsutvalget (NOU 2014:12) og evaluere
hvordan innsatsstyrt finansiering påvirker prioriteringsbeslutningene
i sykehusene.
Et sentralt
virkemiddel for gjennomføring av helsepolitikken er finansieringsordningene
for helsetjenesten. Stortinget har bestemt at de regionale helseforetakene
skal finansieres dels gjennom en basisbevilgning og dels gjennom
ulike aktivitetsbaserte finansieringsordninger. Finansieringsordningene
skal understøtte spesialisthelsetjenestens mulighet til å innrette
tjenestetilbud i tråd med faglige behov og ønskede prioriteringer.
Samtidig skal finansieringsordningene bidra til at ressursene brukes
effektivt og innenfor rammen av de bevilgningene som Stortinget
har stilt til disposisjon for tjenesten. Jeg mener dagens kombinasjonen
av rammefinansiering og aktivitetsbasert finansiering gir en god
balanse mellom disse hensynene.
Innsatsstyrt finansiering
ble innført 1. juni 1997, dvs. noen år før sykehusreformen i 2002.
Jeg mener at ordningen fungerer godt. I motsetning til rammefinansiering,
stimulerer ordningen til kostnadseffektiv pasientbehandling. Dette
var en av grunnene til at Regjeringen økte andelen innsatsstyrt
finansering fra 40 til 50 pst. i 2014.
De regionale helseforetakene
er pålagt sørge for-ansvaret for spesialisthelsetjenester innenfor
bevilgninger og rammebetingelser som Stortinget vedtar. Det er en integrert
del av de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar å beslutte
hensiktsmessig organisering og finansiering av tjenestene de har
ansvar for. ISF-refusjon utbetales til de regionale helseforetakene
slik at de regionale helseforetakene kan finansiere tjenestene ut
fra bl.a. lokal kunnskap om sykehus og pasientsammensetning ved
disse.
Gjennom innsatsstyrt
finansiering gjøres deler av budsjettet til de regionale helseforetakene
avhengig av hvor mange og hva slags pasienter som får behandling. Refusjonene
gjennom innsatsstyrt finansiering er i gjennomsnitt bare ment å
dekke deler av kostnadene ved økt aktivitet. Resten må dekkes av
basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Prioriteringer
skal foretas ut fra gjeldende lover og forskrifter, samt retningslinjer. Basisbevilgningen
skal understøtte riktige prioriteringer.
I forslaget er det
vist til Riksrevisjonens Dokument 3:5 (2016-2017) om medisinsk kodepraksis
i helseforetakene. Undersøkelsen understøtter viktigheten av å ha oppmerksomhet
på medisinsk kodepraksis. Kvaliteten på den medisinske kodingen
har betydning for hvor presist slik informasjon kan brukes i arbeidet
med å utvikle tjenestene. Alle aktører med ansvar for medisinsk koding
må bidra til å sikre god kvalitet på statistikken. Riksrevisjonens
undersøkelse er behandlet i Stortinget. Jeg har i revidert oppdragsdokument
for 2017 bedt de regionale helseforetakene følge opp Riksrevisjonens undersøkelse,
herunder sette i gang et arbeid for å følge opp de områder som Riksrevisjonen
har påpekt og som er innenfor de regionale helseforetakenes ansvarsområde.
Finansieringsordningene
for spesialisthelsetjenesten ble omtalt i Meld. St. 34 (2015-2016)
Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering. Det ble
i meldingen pekt på at finansieringsordningene er et lite egnet
virkemiddel for å styre prioriteringer. Det betyr ikke at dagens
finansieringsordninger er uten prioriteringskonsekvenser. Det er
heller ikke mulig å etablere finansieringsordninger som virker helt
nøytralt på prioritering. Jeg mener imidlertid at utformingen av
dagens aktivitetsbaserte finansieringsordninger representerer en
rimelig balanse mellom hensynet til kostnadseffektivitet og hensynet
til prioriteringsnøytralitet.
Det konkrete innholdet
i sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene vil utvikle
seg over tid i lys av utvikling i bl.a. behov, teknologi og medisinsk-faglig kunnskap.
Det innebærer at også finansieringsordningene må forvaltes og utvikles
i tråd med slike endringer. Dagens aktivitetsbaserte system i spesialisthelsetjenesten
er i hovedsak orientert mot enkelttjenester og i mindre grad mot
sammenhengende tjenestetilbud. Det er satt i gang et arbeid for
å utrede om finansieringsordningene i spesialisthelsetjenesten kan
vris i mer forløpsbasert retning. Mer forløpsbaserte finansieringsordninger
vil kunne understøtte helhetlige tjenesteforløp for pasientene.
Departementet har gitt Helsedirektoratet, i samarbeid med de regionale
helseforetakene, i oppdrag å utrede hvordan gradvis utvidelse av
mer forløpsbasert finansiering i spesialisthelsetjenesten ev. kan
gjennomføres. Et slikt utredningsarbeid er omfattende og det må utredes
nøye hvilke forutsetninger som må være oppfylt for å kunne igangsette
ev. endringer.