Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2017 en omlegging av investeringstilskuddet fra 2021 til kun å omfatte plasser som gir netto tilvekst. Dette sluttet et flertall på Stortinget seg til i budsjettbehandlingen før jul 2016. Denne beslutningen står fast.

Regjeringen har i de fire siste årene prioritert en høyere sats og en høyere ramme for investeringstilskudd enn hva tidligere regjeringer har gjort, og det har vært en høy aktivitet fra kommunenes side de siste fire årene. Om lag 55 000 plasser er byttet ut og renovert gjennom handlingsplanen for eldreomsorgen som gjaldt for perioden 1997-2003 og gjennom investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser innført i 2008.

Denne regjeringen mener at vi ikke har hatt tilstrekkelig god kunnskap om behovene framover, om kommunenes planer og om tilstanden på eksisterende bygg. Vi har derfor tatt initiativ, i samarbeid med KS, til en rekke utredninger for å få ny og oppdatert kunnskap. Vi har nå et bedre kunnskapsgrunnlag for å fatte beslutninger enn tidligere.

I mai i 2016 ble det presentert arbeider utført av SSB og KS om behovene framover. Tilsvarende undersøkelse utført av KS ble også presentert våren 2017. Undersøkelsene viser at selv om det er usikkerhet om framtiden, vil det med all sannsynlighet bli flere brukere med behov for heldøgns omsorgstjenester i årene framover. Rapporten Rom i omsorg som ble behandlet på konsultasjonsmøtet med KS i oktober 2016 sannsynliggjør behov for flere plasser fram mot 2030. Dette må vi ta hensyn til gjennom virkemiddelapparatet vi har tilgjengelig. Investeringstilskuddet må bidra til at det bygges flere plasser for å møte framtidens behov. Derfor foreslo regjeringen en omlegging av ordningen fra 2021 som Stortinget vedtok.

Rambøllrapporten "Boliger til pleie- og omsorgsformål – levetid og egnethet", som er et resultat av samarbeidet mellom KS og Helse- og omsorgsdepartementet, viser at det fortsatt er rehabiliterings- og fornyingsbehov i norske kommuner knyttet til omsorgsbygg. Dette tar regjeringen på alvor. Av den grunn har vi hatt tilskuddsordninger som stimulerer til renovering og utskifting siden 1997. Kommunene har slikt sett hatt rikelig med tid til å skifte ut og renovere eksisterende byggingsmasse. Regjeringen har heller ikke foreslått at kravene til netto tilvekst innføres umiddelbart. Vi har lagt opp til en overgangsperiode på 4 år som følger kommunenes økonomiplanperiode. I denne overgangsperioden kan det søkes om investeringstilskudd også til renovering og utskifting av eksisterende byggingsmasse. Jeg vil oppfordre kommunene til å benytte denne overgangsperioden til å ta unna rehabiliterings- og fornyelsesbehov.

Kommunene som har fått tilsagn om investeringstilskudd har allerede begynt å bygge flere plasser. Tall fra Husbanken så langt for 2017, viser at 58 pst. av tilsagnene som er innvilget har gått til plasser som gir netto tilvekst. I tråd med utviklingen så langt i 2017, mener jeg det etter overgangsperioden er viktigst at nasjonale virkemidler stimulerer til at det bygges flere plasser. Fra 2021 må kommunene bruke de ordinære rammene til oppgraderinger slik det også er lagt opp til gjennom inntektssystemet.

Jeg har ellers også sagt at regjeringen vil følge situasjonen utover i 2018 nøye og kontinuerlig vurdere behovet for å justere årets ramme, slik vi også gjorde det i 2017.

Regjeringen lytter til kommunenes behov. Like fullt må vi erkjenne at tilskuddet må brukes til å dekke brukernes behov. Det betyr at vi må få flere tilbud om heldøgns omsorg der ute. Det skal investeringstilskuddet stimulere til.

I vedtak nr. 108.27 (2016-2017), 5. desember 2016 ber Stortinget regjeringen vurdere tiltak for å stimulere til en raskere oppbygging av dagtilbudet for demente innen lovkravet trer i kraft fra 2020.

Det ble i 2012 opprettet et øremerket tilskudd for å stimulere kommunene til oppbygging av dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. Målet med tilskuddsordningen er å bygge opp tilrettelagte dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens. Tilskuddet er fleksibelt, og kommunene står fritt til å utvikle tiltak som samsvarer med brukernes behov.

Å bygge opp tilrettelagte dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens er i utgangspunktet et kommunalt ansvar. Kommunene har allerede i dag sterke økonomiske insentiver til å bygge opp dagaktivitetstilbud for personer med demens. Undersøkelser gir klare indikasjoner på at dagaktivitetstilbud kan utsette innleggelser i sykehjem og/eller sykehus. Videre viser annen forskning at personer med demens som deltar i dagtilbud har høyere score på livskvalitet enn personer med demens som ikke mottar et slikt tilbud. Samtidig er det påvist at det å være omsorgsgiver til en person med demens øker risikoen for å pådra seg problemer og helseskader. Dagtilbud kan bidra til å avlaste pårørende.

Da tilskuddet ble opprettet i 2012 ble det anslått et behov for 9 200 plasser. Med forslag for 2018 på ytterligere 350 flere plasser i Prop 1 S. (2017–2018), har Helse- og omsorgsdepartementet gjennom sine budsjettfremlegg fra og med 2012 lagt til rette for opprettelse av i overkant til sammen 8 300 plasser.

Jeg mener at at dagens tilskudd sammenholdt med at Stortinget har varslet en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens fra 2020, samlet gir kommunene gode insentiver for å bygge ut tilbudet.