Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Arild Grande, Svein Roald Hansen og Hadia Tajik, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Atle Simonsen og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen og fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, viser til Representantforslag 17 LS (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Solfrid Lerbrekk og Nicholas Wilkinson om å sikre økonomisk trygghet for foreldre til alvorlig syke barn gjennom pleiepengeordningen.

Komiteen viser til at pleiepengeordningen er en stønad i folketrygden hvor formålet er at yrkesaktive personer skal kompenseres for tapt arbeidsinntekt i forbindelse med pleie av syke barn. Forutgående yrkesaktivitet og tap av arbeidsinntekt er en forutsetning for rett til pleiepenger.

Pleie- og omsorgsoppgaver utført av familiemedlemmer og andre nærstående har stor samfunnsmessig betydning, åpenbart også utover betydningen for de som gir eller får pleie og omsorg. Parallelt med en sterk vekst i offentlige omsorgstjenester har det derfor vært et mål for ulike regjeringer å legge til rette for at omsorgsoppgaver skal kunne kombineres med yrkesdeltakelse.

Komiteen viser til Kaasa-utvalgets rapport NOU 2011:17 «Når sant skal sies om pårørendeomsorg. Fra usynlig til verdsatt og inkludert», høsten 2011. Utvalget anbefalte en ny utvidet pleiepengeordning til foreldre som har barn under 18 år med alvorlige, varige lidelser. Forslaget var ment å sikre foreldrene økonomisk, samtidig som utvalget var opptatt av at foreldrene skulle beholde arbeidstilknytningen og at barna skulle delta i barnehage/skole.

Endringene i ordningen er ikke begrunnet med besparelse av offentlige utgifter, men en omlegging som gir flere adgang til støtte, samtidig som den fortsatt skal være innrettet for å delvis kompensere for tapt arbeidsinntekt og også beholde tilknytning til arbeidslivet. Konsekvensene av å utvide ordningen ytterligere, med hensyn til organisering av familien, hvem som tar ut pleiepenger, og konsekvenser for arbeidstilknytning og utenforskap, er ikke utredet.

Komiteen mener det er bra at regelverket blir enklere og mindre strengt, og at pleiepenger kan gis ved varig sykdom. Det avgjørende vilkåret skal være behovet for kontinuerlig tilsyn og pleie av barnet. Det er ikke diagnosen som skal være styrende, men behovet for kontinuerlig pleie og omsorg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser videre til at den nye pleiepengeordningen som trådte i kraft 1. oktober, kan gi så mange som 9 000 flere familier støtte og mer tid til å pleie sine alvorlig syke barn. Flertallet viser til at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 har foreslått å mer enn doble de anslåtte utgiftene til pleiepengeordningen, med en økning på 574 mill. kroner.

Komiteen viser til at Stortinget har behandlet dette spørsmålet ved flere anledninger. Komiteen viser i den forbindelse til Stortingets behandling 2. mai 2017 av Prop. 48 L (2016–2017), Innst. 246 L (2016–2017), hvor et enstemmig storting sluttet seg til forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil imidlertid påpeke at Stortinget enstemmig vedtok omlegging av den såkalte pleiepengeordningen, jf. Prop. 48 L (2016–2017) og Innst. 246 L (2016–2017) var det etter at mer omfattende forslag i samme behandling fra henholdsvis Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet var stemt ned, hvorav flere av forslagene fikk støtte fra Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne.

Flertallet vil påpeke at manglene ved den nyomlagte pleiepengeordningen ble påpekt allerede i den omfattende høringen som ble gjennomført 13. mars 2017, hvor utfordringene knyttet til inntektsreduksjonen til 66 pst. av 6 G etter 260 pleiepengedager ble påpekt, samt nødvendigheten av en unntaksregel etter 1 300 pleiepengedager og nødvendigheten av at personer med utviklingshemming unntas fra aldersgrensen på 18 år.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det å oppleve at et barn blir alvorlig sykt, er en veldig vanskelig situasjon for hele familien. Mange opplevde den gamle ordningen som urettferdig og uforutsigbar. Derfor utvidet regjeringen pleiepengeordningen betydelig, slik at flere foreldre kan være hjemme og pleie sine syke barn. Med den nye ordningen ville opp mot 9 000 flere barn og familier få pleiepenger, og det var bevilget mer enn en halv milliard kroner ekstra, en dobling av tidligere ordning.

Disse medlemmer viser til at alle pleiepengemottakere med den nye ordningen startet med ny dagkonto. Det vil si at retten til full dagkonto (1 300 dager) gjelder for alle, uavhengig av om familien tidligere hadde mottatt pleiepenger. Familiene fikk altså 5 nye år, eller opptil 10 år med gradert ytelse – per barn. Det ble også gitt unntak i særlige tilfeller når dagkontoen på 1 300 dager var brukt opp.

Disse medlemmer viser til at mange flere familier fikk rett til pleiepenger, og at regelverket ble enklere. Den nye ordningen var mer fleksibel og har gjort det lettere for foreldre å kombinere pleieoppgaver og delvis arbeid.

Disse medlemmer understreker at pleiepengeordningen er en stønad i folketrygden hvor formålet er at yrkesaktive personer skal kompenseres for tapt arbeidsinntekt i forbindelse med pleie av syke barn. Forutgående yrkesaktivitet og tap av arbeidsinntekt er en forutsetning for rett til pleiepenger. Kaasa-utvalgets rapport NOU 2011:17 «Når sant skal sies om pårørendeomsorg. Fra usynlig til verdsatt og inkludert», høsten 2011, la vekt på viktigheten av å sikre foreldrene økonomisk, samtidig som utvalget var opptatt av at foreldrene skulle beholde arbeidstilknytningen og at barna skulle delta i barnehage/skole.

Disse medlemmer viser til at i familier med mindreårige barn har foreldre mange år foran seg i arbeidslivet. Et barns oppvekst har betydning for livskvaliteten gjennom hele livet, og for yngre omsorgsgivere vil et lengre fravær fra arbeidslivet kunne få store negative konsekvenser. Kaasa-utvalget mente at en utvidet pleiepengeordning vil kunne gi større økonomisk sikkerhet for barnefamilier, samtidig som det vil gi et større insentiv for arbeidsmarkedsdeltakelse. Det er viktig å beholde arbeidstilknytning med tanke på egne karrieremuligheter når omsorgen går over i en ny fase ved at barnet flytter i egen bolig. Dessuten hindrer tilknytning til arbeidslivet isolasjon og bidrar til inkludering i samfunnslivet generelt. Forskning viser at pårørende er særlig utsatt for fysiske og psykiske helseplager. Derfor er det viktig for familien at foreldre beholder arbeidstilknytningen.

Disse medlemmer understreker derfor at endringene i ordningen ikke er begrunnet med besparelse av offentlige utgifter, men med en omlegging som gir flere adgang til støtte, samtidig som den fortsatt skal være innrettet for delvis å kompensere for tapt arbeidsinntekt og også beholde tilknytning til arbeidslivet.

Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti angående utvidelse av ordningen med 100 pst. lønnskompensasjon i hele perioden på 1 300 dager og unntak for aldersgrensen på 18 år for psykisk utviklingshemmede som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom som ikke er varig. I tillegg viser disse medlemmer til budsjettavtalens forslag om å utrede om vilkåret for å få pleiepenger bør endres, slik at et annet familiemedlem kan tre inn i en av foreldrenes sted.

Disse medlemmer viser til flertallets forslag:

«Etter 1 300 stønadsdager kan pleiepenger ytes til personer som har omsorg for barn under 18 år som har en sykdom eller skade og som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie.»

Disse medlemmer viser til Kaasa-utvalgets anslag i NOU 2011:17, der anslåtte merutgifter knyttet til å innføre rett til pleiepenger med 50 pst. kompensasjon ved varig syke barn uten tidsbegrensning, var beregnet til minimum 180 mill. kroner og maksimum 4 560 mill. kroner. Hvis flertallets forslag betyr en 100 pst. kompensasjon ved varig syke barn uten tidsbegrensing, så betyr det merutgifter opp mot 9 000 mill. kroner.

En pleiepengeordning som fortsatt skal omfatte foreldre til varig syke barn, men som gir rett til pleiepenger uten noen tidsbegrensning, har ikke vært utredet. Flertallets forslag vil dermed bryte med forutsetningen om at pleiepenger skal være en midlertidig erstatning for tapt arbeidsinntekt. Uten tidsbegrensning framstår ordningen i større grad som en statlig pleielønn, men som ekskluderer personer som ikke har tidligere arbeidsinntekt. En slik statlig pleielønn som inkluderer personer uten tidligere arbeidsinntekt vil ha behov for å utrede en lang rekke forhold, herunder om nivået på ytelsen skal være avhengig av tidligere inntekt, nivå på en ev. minstesats, EØS-rettslige problemstillinger mv.

Disse medlemmer mener det er uansvarlig å gjennomføre en slik vesentlig lovendring uten at den har vært utredet.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Prop. 1 LS (2017–2018), jf. Innst. 4 L (2017–2018), hvor spørsmålet om pleiepenger behandles i tråd med budsjettavtalen mellom Høyre og Fremskrittspartiet og Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at alvorlig syke barn som trenger kontinuerlig pleie og omsorg, trenger foreldrenes tilstedeværelse. Omleggingen av pleiepengeordningen har med rette skapt mye bekymring om økonomi. Den nye pleiepengeordningen trådte i kraft 1. oktober 2017. Med endringen reduseres pleiepengene fra 100 pst. til 66 pst. av 6 G etter 260 pleiepengedager. Foreldre som har alvorlig syke barn, bør slippe å få ytterligere økonomiske bekymringer i tillegg. Når barn blir syke, bør fellesskapet stille opp. Syke barns behov for pleie og omsorg skal dekkes fullt ut av fellesskapet.

Flertallet vil løfte frem et annet problem med pleiepengeordningen, nemlig muligheten for ny pleiepengeperiode når tiden har gått ut. Dagens ordning ivaretar ikke barn som er alvorlig kronisk syke, kun barn med livstruende sykdom eller skade kommer inn under unntaksregelen og har rett på forlenget pleiepengeperiode. Det er presisert i loven at unntaket som gir en forlengelse av pleiepengeperioden, eksplisitt ikke gjelder for barn med varig skade eller sykdom. I dagens ordning vil man kun få forlenget pleiepengeordningen om barnet «på grunn av livstruende sykdom eller skade har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Dette gjelder ikke dersom sykdommen eller skaden er varig» (§ 9-12). Et barn kan altså være i livsfare på grunn av sin kroniske sykdom, men det er ikke funnet verdig unntaksbestemmelsen. Kronisk syke barn kan ha like stort behov for kontinuerlig pleie og omsorg for å være utenfor livsfare som barn med ikke-kronisk eller ikke-varig livstruende sykdom eller skade, og bør derfor også ha rett på det. Det styrende prinsippet i unntaksbestemmelsen er altså ikke behovet for kontinuerlig tilsyn og pleie, men hvorvidt diagnosen er varig/kronisk eller ikke. Denne forskjellsbehandlingen av alvorlig syke barn ble av klinisk sosionom ved Rikshospitalet, Sissel Haveraaen, omtalt som «dypt uetisk» på høringen avholdt i komiteen 6. november 2017.

Flertallet viser til oversikten under, som viser omfanget av pleiepenger i perioden 2010 til 2016. Tallene har Utredningsseksjonen på Stortinget fått fra Nav. Selv om endringen når det gjelder hvem som er omfattet av ordningen, er utvidet, gir disse tallene en tydelig pekepinn på at den aller største bruken av pleiepenger er under ett år.

• Under ett år: 5 657

• 1–2 år: 329

• 2–3 år: 124

• 3–4 år: 47

• 4–5 år: 17

• 5–6 år: 9

Flertallet viser til sine forslag i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 48 L (2016-2017), jf. Innst. 246 L (2016–2017), og til budsjettavtalen 2018 mellom Høyre og Fremskrittspartiet og Venstre og Kristelig Folkeparti, der Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for at aldersgrensen for rett til pleiepenger på 18 år ikke gjelder for mennesker med utviklingshemning. Dette er mennesker som kan ha en mental alder som barn, og som trenger omsorgspersoner hos seg ved sykehusinnleggelser og lengre sykeleier. Dette er en spesielt sårbar gruppe som trenger trygghet og ivaretakelse. Dette er en mindre gruppe personer, men det betyr mye for dem som rammes. På spørsmål i anledning fremlegging av statsbudsjettet 2018 (spørsmål nummer 530) fra finanskomiteen/Sosialistisk Venstrepartis fraksjon av 23. oktober 2017 om omfanget av foreldre til utviklingshemmede over 18 år som har benyttet seg av pleiepengeordningen i løpet av de siste ti årene, svarer Arbeids- og sosialdepartementet / Finansdepartementet:

«I 2016 ble det mottatt pleiepenger for i alt 36 barn/personer i aldersgruppen 19 år og eldre. Disse var i gjennomsnitt registrert med to pleiepengetilfeller per person. I gjennomsnitt ble det erstattet om lag 38 dager per tilfelle.»

Flertallet merker seg statsråd Hauglies svarbrev til komiteen, hvor hun legger vekt på behovet for rammer for trygdeordninger generelt. Denne ordningen har en klar ramme: for å motta pleiepenger må man ha alvorlig syke barn som krever kontinuerlig tilsyn og pleie. Flertallet vil påpeke at denne ordningen skiller seg fra andre trygdeordninger, i den forstand at et kriterium for å få pleiepenger er at forelderen skal yte tilsyn og pleie. Rammen er altså at barnet er alvorlig sykt, og det er uforståelig for flertallet hvorfor kriteriene, som er gyldige første gang en forelder mottar pleiepenger, ikke er gyldige etter 1 300 pleiepengedager.

Flertallet vil vise til hvordan pleiepenger tilstås: de gis ved at en lege tilknyttet institusjon (hovedsakelig sykehus) skriver ut den første pleiepengeattesten. Denne kan være for inntil åtte uker. Legen skriver den i utgangspunkt for den perioden det er aktuelt – for eksempel bare 14 dager hvis det er nok med tanke på barnets sykdom eller behandling. Etter åtte uker kan en privatpraktiserende lege i spesialisthelsetjenesten – privat barnelege, astmalege, barnepsykiater o.l. skrive ut pleiepengeattest, slik spesialister også gjør for sykelønn for voksne. Når legen ikke lenger finner grunnlag for pleiepenger, så opphører pleiepengene. Det er altså avgjørende medisinske grunner for at foreldre kan få pleiepenger i utgangspunktet, og om de kan fortsette å få dem. Om begge foreldrene mottar pleiepenger, er det fordi det er medisinsk nødvendig med to pleiepersoner og «barnets behov for kontinuerlig tilsyn og pleie tilsier det», slik det står i § 9-10, andre ledd.

Flertallet vil trekke frem at det i de alvorlige sykdomstilfellene det her er snakk om, er det samfunnsmessig og medmenneskelig best at foreldre har en reell valgfrihet, slik at de som selv ønsker å pleie barnet, gis mulighet til det. For mange av disse barna og foreldrene deres vil dette være en bedre løsning enn at det tilbys en offentlig institusjon for å trygge barnets liv. Disse familiene og samfunnet vårt trenger et lovverk som gjør at folk kan leve best mulige liv når livet er som vanskeligst.

Flertallet vil påpeke at det var ventedager finansiert av arbeidsgiver gjennom sykelønnsordningen før utbetaling av pleiepenger, fram til nytt regelverk for pleiepenger trådte i kraft 1. oktober 2017.

Flertallet ser det som riktig å ha fem ventedager per barn (karensdager) før pleiepengeperioden starter. På denne måten vil sykdom for alle barn i denne fem-dagersperioden bli behandlet likt. Dette vil forenkle bruken av pleiepengeordningen. Det er viktig å presisere at disse fem ventedagene skal gjelde én gang per barn for hele pleiepengeperioden i inntil 18 år.

Flertallet vil presisere at lege tilknyttet institusjon (hovedsakelig sykehus) skriver ut den første pleiepengeattesten etter denne forståelsen.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal disse endringene gjøres:

§ 9-10 nytt tredje ledd skal lyde:

Til et medlem som har omsorg for en person med utviklingshemming som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 18 år.

§ 9-12 skal lyde:

§ 9-12 Antall pleiepengedager

Pleiepenger ytes med 100 prosent av beregningsgrunnlaget etter § 9-15 i inntil 1 300 dager per barn.

For hver dag med ugradert ytelse telles én stønadsdag. Det gis ikke pleiepenger for de fem første dagene per barn i løpet av hele 18-årsperioden, såfremt foreldrene har fem omsorgsdager disponibelt idet pleiepengeperioden starter.

Dager med gradert ytelse telles slik at den prosentvise graden det tas ut pleiepenger i løpet av en uke, trekkes fra antall stønadsdager.

Når to omsorgspersoner tar ut ugradert ytelse samtidig, telles to stønadsdager. Dersom det samlede uttaket er mindre enn 200 prosent, telles antall dager forholdsmessig etter tredje ledd. Dersom begge foreldrene har rett til å være til stede hos barnet ved barnets opphold i helseinstitusjon, jf. forskrift 1. desember 2000 nr. 1217 om barns opphold i helseinstitusjon, telles én stønadsdag.

Etter 1 300 stønadsdager kan pleiepenger ytes til personer som har omsorg for barn under 18 år som har en sykdom eller skade og som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gradert ytelse.

II

Endringen i § 9-10 trer i kraft 1. februar 2018, mens endringen i § 9-12 trer i kraft 1. januar 2018.»

Flertallet er bekymret for at foreldre som ikke er ordinære arbeidstakere, faller utenfor pleiepengeordningen, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag som ivaretar selvstendig næringsdrivende og frilansere som får alvorlig syke barn, slik at de ivaretas med tilsvarende pleiepengerettigheter som arbeidstakere.»

Komiteen viser til Stortingets behandling 11. oktober 2017 og Stortingets enstemmige vedtak i trontaledebatten:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i pleiepengeordningen som sikrer mer økonomisk trygghet og forutsigbarhet for foreldre med pleie- og omsorgsoppgaver.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti angående utvidelse av ordningen med 100 pst. lønnskompensasjon i hele perioden og unntak for psykisk utviklingshemmede over 18 år.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Dokument 8:17 LS (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Solfrid Lerbrekk og Nicholas Wilkinson om å sikre økonomisk trygghet for foreldre til alvorlig syke barn gjennom pleiepengeordningen – vedtas ikke.»