Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Mazyar Keshvari og Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Nils
T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes og
fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til Dokument
3:10 (2016–2017) Riksrevisjonens undersøkelse av arkivering og åpenhet
i statlig forvaltning.
Komiteen viser til at offentlighet
i forvaltningens arbeid er et viktig prinsipp i et åpent og demokratisk samfunn.
Grunnloven § 100 fastsetter retten til innsyn i statens dokumenter
og plikten statens myndigheter har til å legge til rette for en
åpen og opplyst offentlig samtale.
Komiteen viser til viktigheten
av gode rutiner for arkivering og journalføring av dokumenter som
sikrer innsyn i forvaltningens arbeid.
Komiteen viser til at målet
med undersøkelsen har vært å kartlegge og vurdere statsforvaltningens
arkiverings- og journalføringspraksis for offentlige saksdokumenter
og vurdere i hvilken grad forvaltningen legger til rette for innsyn
og åpenhet. Det er også sett på hva som er de mest sentrale årsakene
til mangelfull arkivering, journalføring og offentlighet. I den
forbindelse vises det til at ny teknologi gir forvaltningen nye
utfordringer med å ivareta arkivverdig dokumentasjon. En digital
forvaltning gir risiko for at journalpliktig materiale ikke blir
journalført, på grunn av manglende kommunikasjon mellom saksbehandlingssystemer
og digitale arkiver.
Komiteen viser videre til
at revisjonen omfatter flere departementer og virksomheter. Kommunal-
og moderniseringsdepartementet er ansvarlig for statlig forvaltningspolitikk.
Kulturdepartementet forvalter arkivloven, og Justis- og beredskapsdepartementet
forvalter offentlighetsloven og forvaltningsloven. Komiteen viser til at hvert
fagdepartement har et selvstendig ansvar for arkivering, journalføring
og behandling av innsynskrav i egen virksomhet.
Undersøkelsen viser
at arkiveringen i flere departementer og statlige virksomheter er
mangelfull. Dette har negative konsekvenser for den reelle muligheten
for innsyn. I en tid hvor utstrakt bruk av e-post og andre digitale
plattformer har erstattet papir i dokumentproduksjonen, er det viktig
med klare rutiner og regler for hva som skal arkiveres og journalføres. Komiteen viser
i den forbindelse til korrespondansen mellom kontroll- og konstitusjonskomiteen
og fiskeriminister Per Sandberg om bruk av private e-poster. Statsråden
refererer i sitt svar til tidligere svar på skriftlig spørsmål hvor han
på generelt grunnlag slår fast at «det er vanskelig å skulle garantere
for at det aldri har blitt gitt ut private e-postadresser (…)». Komiteen vil
understreke behovet for økt bevisstgjøring i statsadministrasjonen
i tillegg til at arkiverings- og journalføringsrutinene må oppdateres
og tilpasses bruk av ny teknologi, som for eksempel SMS, facebookmeldinger
og andre nye kommunikasjonsformer. Et stort antall fagsystemer i
statlig sektor er lite brukervennlige og mangler godkjent arkivløsning eller
god integrasjon med arkivsystemene.
Komiteen viser til hovedfunnene
i undersøkelsen, som kan oppsummeres som følger:
-
Arkiveringen i flere
departementer og statlige virksomheter er mangelfull.
-
Lite brukervennlige
arkivsystemer er en av hovedårsakene til utilstrekkelig arkivering.
-
Mangelfull arkivering
og feil i journalføring svekker offentlighetens kjennskap til sakene
og muligheten for debatt og kontroll av forvaltningen.
-
Kravet om løpende
journalføring er i hovedsak ikke oppfylt.
-
Forhåndsunntak av
dokumenter brukes mer enn det som er forutsatt, og mangler ofte
rettslig holdbart grunnlag.
-
Krav om innsyn kan
behandles på en bedre måte.
-
Vurderinger om å
gi merinnsyn svikter ofte.
Komiteen viser
til at Riksrevisjonen mener at det er betydelige svakheter i store
deler av statlig forvaltning når det gjelder både arkivering og
praktisering av offentlighetens ulike bestemmelser.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
anbefaler Kommunal- og moderniseringsdepartementet å:
-
ta initiativ overfor
de øvrige departementene og få hvert departement til å sette arkivtjenestene
på dagsorden gjennom intern opplæring samt veiledning og innføre
kontrollmekanismer som kan bidra til at arkivverdige dokumenter
blir arkivert
-
samarbeide med Kulturdepartementet
om utvikling av veiledningsmateriale og en mer brukervennlig programvare
for arkivering i statlig forvaltning
-
samarbeide med Kulturdepartementet
om tiltak for å korte ned gjennomsnittlig journalføringstid
-
se til at Justis-
og beredskapsdepartementet iverksetter nødvendige tiltak for å styrke
kunnskapen om korrekt bruk av forhåndsunntak av dokumenter
-
ta initiativ overfor
Justis- og beredskapsdepartementet for å bedre statsforvaltningens
etterlevelse av offentlighetens prinsipper og krav.
Komiteen er
tilfreds med svaret fra kommunal- og moderniseringsministeren til
Riksrevisjonen, hvor statsråden opplyser at han er opptatt av å
følge opp anbefalingene fra Riksrevisjonen. Statsråden viser til
at undersøkelsen blir et viktig innspill i det kontinuerlige utviklings-
og forbedringsarbeidet som gjøres på området.
Komiteen viser også til at
statsråden mener at Riksrevisjonen går litt for langt når det gjelder
kommunal- og moderniseringsministerens ansvar innenfor arkivering,
journalføring og offentlighet i forvaltningen. Statsråden viser
til at hvert fagdepartement har et selvstendig ansvar for å etterleve
kravene til arkivering, journalføring og behandling av innsyn i
egen virksomhet.
Komiteen deler statsrådens
syn på fagdepartementenes ansvar, men vil understreke viktigheten
av at Kommunal- og moderniseringsdepartementet fører et overordnet
tilsyn med at gjeldende retningslinjer etterleves. Komiteen ber statsråden vurdere
om det er behov for en ytterligere klargjøring av ansvarsfordelingen mellom
sitt departement og øvrige departementer og virksomheter.
Komiteen registrerer at statsråden
viser til følgende tre tverrgående tiltak som er eller vil bli iverksatt:
-
Direktoratet for
forvaltning og IKT (Difi) utvikler opplæringstilbud for forvaltningen
som kommer i tillegg til departementenes egne opplæringstilbud.
-
Difi utvikler ny
Offentlig elektronisk postjournal, som vil være i drift fra 1. januar
2018.
-
Statsråden vil følge
opp behovet for bedre brukerfunksjonalitet i arbeidet med ny versjon
av dagens saks- og arkivsystem.
Komiteen er
tilfreds med at det vil bli tatt initiativ til utarbeiding av relevant
veiledningsmateriale om journalføringsplikten og arkivplikten. Komiteen viser
også til at statsråden i samarbeid med kulturministeren og justis-
og beredskapsministeren vil ta ulike initiativ til tverrgående opplærings-
og kompetansetiltak.
Komiteen forventer og legger
til grunn at det allerede igangsatte og varslede forbedringsarbeidet
vil bidra til at de forvaltningspolitiske målene på arkiverings- og
journalføringsområdet nås. Komiteen imøteser Riksrevisjonens
oppfølging av svakhetene i statsforvaltningens praksis når det gjelder
arkivering og praktisering av offentlighetslovens ulike bestemmelser
i kommende Dokument 3:1 – «Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner
som er behandlet av Stortinget.»