Innledning

Finansdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i regnskapsloven, aksjeloven, allmennaksjeloven mv., som skal legge til rette for forenklinger for de regnskapspliktige.

Bakgrunn

Ved kongelig resolusjon 19. september 2014 ble det nedsatt et utvalg (Regnskapslovutvalget) som skulle gjennomgå regnskapsloven med sikte på å modernisere og forenkle regelverket samt tilpasse det norske regelverket til forventede EØS-forpliktelser som svarer til EUs parlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU (det konsoliderte regnskapsdirektivet). Det fremgår av mandatet at utvalgets arbeid kunne deles i to delutredninger.

Utvalget leverte første delutredning, NOU 2015:10 Lov om regnskapsplikt, til Finansdepartementet 26. juni 2015. Utvalget leverte andre delutredning, NOU 2016:11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv., til Finansdepartementet 24. juni 2016.

Første punkt i mandatet ba utvalget vurdere endringer som kreves for å gjennomføre det konsoliderte regnskapsdirektivet, mens punkt 2 ba om en vurdering av endringer ut over det som er nødvendig for å gjennomføre det ovennevnte direktivet. Utvalget har besvart disse punktene samlet gjennom et forslag til en ny regnskapslov basert på erfaringene med utvikling av regler, praksis og god regnskapsskikk under gjeldende lov. Utvalget har foreslått en ny lov hovedsakelig uten andre bestemmelser enn det er krav om etter det konsoliderte regnskapsdirektivet, og som skal utfylles gjennom rettslig bindende standarder for øvrige foretak basert på den internasjonale regnskapsstandarden for små og mellomstore foretak, IFRS for SMEs. Høringsrunden viser at høringsinstansene er delt i sitt syn på dette forslaget. Motstanden mot forslaget skyldes hovedsakelig at det blir hevdet at lovforslaget innebærer innføringskostnader og varig økte kostnader ved regnskapsutarbeidelsen for de regnskapspliktige, som ikke blir oppveid av økt nytte for regnskapsbrukerne. Utvalget har ikke drøftet om et alternativ til forslaget som presenteres, mest nærliggende i form av endringer innenfor rammen av nåværende regnskapslov, ville gitt en samfunnsøkonomisk bedre løsning.

På bakgrunn av dette mener departementet at det vil være behov for mer arbeid før det kan tas stilling til utvalgets forslag til ny lov. I denne proposisjonen behandles kun enkelte av utvalgets forslag som innebærer muligheter for betydelige forenklinger for næringslivet. Disse vedrører begrenset regnskapsplikt for enkelte regnskapspliktige, fritak fra plikt til å utarbeide årsberetning for små foretak, fjerning av kravet til utarbeidelse av åpnings- og mellombalanser i selskapslovgivningen og utvidet adgang til å velge et annet regnskapsår enn kalenderåret. Formålet med denne proposisjonen er å forenkle regnskapsreguleringen med tanke på å lette de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet der dette fremmer samfunnets samlede verdiskaping. Departementets forslag i proposisjonen tar utgangspunkt i gjeldende retts definisjon av hvilke virksomheter som er regnskapspliktige, og gjeldende retts inndeling av regnskapspliktige i klasser etter størrelse.

EUs parlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU (det konsoliderte regnskapsdirektivet) ble tatt inn i EØS-avtalen ved beslutning i EØS-komiteen 293/2015 av 30. oktober 2015. Det ble tatt konstitusjonelt forbehold, og ved notifikasjon 27. april 2016 meldte Norge om forsinkelse slik at det konstitusjonelle forbeholdet ikke ble hevet. Det konsoliderte regnskapsdirektivet endrer EUs parlaments- og rådsdirektiv 2006/43/EF og erstatter de tidligere rådsdirektiv 78/660/EØF (årsregnskapsdirektivet – fjerde selskapsdirektiv) og 83/349/EØF (konsernregnskapsdirektivet – syvende selskapsdirektiv) som er implementert i gjeldende regnskapslov. Det er mange likhetstrekk mellom de tidligere direktivene og det nye direktivet. Likevel gjenstår det noe arbeid for å sørge for at norsk rett er i overensstemmelse med det konsoliderte regnskapsdirektivet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en lovproposisjon som inneholder forslag til lovendringer som sikrer at norsk rett er i overensstemmelse med EØS-regler som svarer til det konsoliderte regnskapsdirektivet.

Departementet sendte Regnskapslovutvalgets første delutredning, NOU 2015:10, med utkast til nye lovregler på høring 2. september 2015 med høringsfrist 2. desember 2015. Departementet sendte Regnskapslovutvalgets andre delutredning, NOU 2016:11, på høring 17. august 2016 med høringsfrist 17. november 2016.

Begrenset regnskapsplikt

Proposisjonen inneholder forslag til regler om at regnskapspliktige som er små foretak, og som er ansvarlig selskap der ingen av deltagerne er juridisk person med begrenset ansvar, og enkeltpersonforetak kan utarbeide årsregnskap etter en regel om begrenset regnskapsplikt. En slik begrenset regnskapsplikt innebærer at den regnskapspliktige unntas fra plikten til å utarbeide årsregnskap etter regnskapsmessige innregnings- og måleregler, men i stedet kan sette opp et nærmere angitt sammendrag av informasjon fra næringsoppgaven, bygget på skattemessig tidfesting av inntekter og utgifter og skattemessig måling av eiendeler og forpliktelser, når dette kan anses som god regnskapsskikk. Fordelen ved dette er at fremstillingen av informasjon for regnskapsformål vil være tilnærmet kostnadsfri for den regnskapspliktige, da den bygger på arbeid som er gjort for å oppfylle pliktene etter bokførings- og skatteregelverket.

Begrenset regnskapsplikt er nærmere behandlet i proposisjonens kapittel 3. Se omtale av gjeldende rett med innledning, omtale av regnskapspliktige, hva det innebærer å ha regnskapsplikt, og definisjonen av små foretak i proposisjonens punkt 3.1 før EØS-rett i punkt 3.2. Utvalgets forslag er det redegjort for i proposisjonens punkt 3.3 med innledning – foretak som kan utarbeide årsregnskap etter en regel om begrenset regnskapsplikt, regnskapsutarbeidelse ved begrenset regnskapsplikt, minoritetsvern og vedtakskompetanse, opplysningsplikt og valuta. Høringsinstansenes merknader er behandlet i punkt 3.4 i proposisjonen. Se proposisjonens punkt 3.5 for departementets vurdering med nærmere omtale av foretak som kan utarbeide årsregnskap etter regelen om begrenset regnskapsplikt, innholdet i begrenset regnskapsplikt, minoritetsvern og vedtakskompetanse og opplysningsplikt.

Det er, slik departementet ser det, et stort innsparingspotensial for foretakene som velger å avlegge årsregnskap etter en regel om begrenset regnskapsplikt. Fremstillingen av informasjonen for regnskapsformål vil være tilnærmet kostnadsfri, da den bygger på arbeid som er gjort for å oppfylle pliktene etter bokførings- og skatteregelverket. Statistikk utarbeidet av Brønnøysundregistrene viser at for godkjente årsregnskap for enkeltpersonforetak for regnskapsåret 2015, har 2 805 av 2 811 enkeltpersonforetak oppgitt at de følger regnskapsreglene for små foretak, og 1 671 av 1 719 ansvarlig selskap (ANS) oppgitt at de følger regnskapsreglene for små foretak. Kalkyler utarbeidet av Nærings- og fiskeridepartementet estimerer gjennomsnittsforbruket i tid for små foretak til å utarbeide og sende inn årsregnskap med vedlegg til ca. 80 timer. Nærings- og fiskeridepartementet anslår forsiktig at det etter den foreslåtte regelen om begrenset regnskapsplikt kan spares minst 20 pst. av denne tiden, det vil si 16 timer, og anslår derved en potensiell årlig besparelse på 42,9 mill. kroner. Samtidig antar departementet at ulempen for regnskapsbrukerne vil være moderat for den aktuelle typen foretak.

Forslaget forutsetter likevel at det utarbeides en egen regnskapsstandard om begrenset regnskapsplikt som skal gjelde for enkelte regnskapspliktige som er små foretak. Departementet ser det som hensiktsmessig at Norsk RegnskapsStiftelse utarbeider denne regnskapsstandarden. Et slikt arbeid vil trolig medføre noen administrative og økonomiske konsekvenser for Norsk RegnskapsStiftelse. Departementet legger til grunn at Norsk RegskapsStiftelse kan utføre dette arbeidet ved bruk av stiftelsens egne ressurser.

Årsberetning for små foretak

Departementet foreslår at små foretak (inkludert aksjeselskap) ikke skal ha plikt til å utarbeide årsberetning. Usikkerhet om forutsetningen om fortsatt drift må opplyses i note. Årsberetningen for små foretak er ofte utarbeidet basert på eksempelberetninger uten å være tilpasset det foretaket den vedrører. Etter departementets oppfatning overstiger ikke nytteverdien av den utarbeidede årsberetningen for små foretak kostnadene ved å utarbeide den. Se nærmere om årsberetning for små foretak i proposisjonens kapittel 4.

Forslaget om at små foretak ikke skal ha plikt til å utarbeide årsberetning, vil redusere økonomiske og administrative byrder for de regnskapspliktige som omfattes av definisjonen av små foretak. Besparelsene ved å fjerne kravet til årsberetning for små foretak inklusive aksjeselskaper vil være tiden det tar å utarbeide en årsberetning på gjennomsnittlig basis sett i forhold til hvor mange som omfattes av forslaget. Kostnadene ved utarbeidelse av en årsberetning er svært varierende avhengig av foretakets størrelse og kompleksitet. For de enkleste foretakene er dette gjort på kort tid, men for de større foretakene er dette en mer kompleks prosess fra utarbeidelsen av årsberetningen til den er ferdig signert og kan sendes inn. Basert på Rambølls undersøkelse, en standard timepris inklusive sosiale kostnader på 600 kroner og statistikk utarbeidet av Brønnøysundregistrene som viser at for godkjente årsregnskap for regnskapsåret 2015 oppga 285 011 av totalt 299 724 regnskapspliktige enheter at de har fulgt regnskapsreglene for små foretak, anslår Nærings og fiskeridepartementet en potensiell årlig innsparing på 735,3 mill. kroner for dette forslaget.

Proposisjonen inneholder forslag om at små foretak må opplyse i note om usikkerhet ved fortsatt drift, ettersom dette ikke lenger fremgår av årsberetningen, men ulempen ved dette kravet antas å være begrenset.

Krav til å utarbeide åpningsbalanser og mellombalanser

Proposisjonen inneholder forslag om at krav til åpningsbalanse ved stiftelser, fusjon, fisjon eller omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap ikke videreføres i selskapslovgivningen. Hovedargumentet for ikke å videreføre krav til åpningsbalanse er at nytten av den vurderes som liten som følge av at informasjonen den skal gi, fremgår av andre kilder. Stiftere og aksjeeiere finner informasjonen som er viktig for dem, i stiftelsesdokumentet, dokumenter utarbeidet i forbindelse med kapitalforhøyelse, fusjonsplan, fisjonsplan og redegjørelse. Forslaget på dette området innebærer endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven, foretaksregisterloven og finansforetaksloven. Norge er bundet av direktivforpliktelser som stiller krav om mellombalanse ved fusjon og fisjon. Departementet foreslår å ta inn et unntak i lovgivningen som åpner for at allmennselskap kan unnlate å utarbeide mellombalanser for fusjon dersom samtlige aksjeeiere som deltar i fusjonen, samtykker til dette, slik direktiv 2011/35/EU (fusjonsdirektivet) tillater. Se for øvrig proposisjonens kapittel 5.

Hovedargumentet for forslaget om ikke å videreføre kravet til åpningsbalanse ved stiftelse, fusjon, fisjon eller omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap er at nytten av åpningsbalansen anses som liten. Nærings- og fiskeridepartementet antar at det er ca. 10 pst. av nye aksjeselskaper som stiftes med tingsinnskudd. Statistikk utarbeidet av Brønnøysundregistrene viser at antallet nye aksjeselskaper var henholdsvis 27 918 i 2016 og 26 706 i 2015, og at antallet gjennomførte fusjoner var 3 483 i 2016 og antallet gjennomførte fisjoner var 3 053 i 2016. Tidsbruken for å utarbeide åpningsbalanse kan ifølge Rambølls undersøkelse være svært omfattende. Ved omdanning av et aksjeselskap til et allmennaksjeselskap er også utarbeidelse av åpningsbalanse en omfattende oppgave. Nærings- og fiskeridepartementet anslår en potensiell årlig besparelse på 233 mill. kroner. Ulempene for regnskapsbrukerne antas å være begrenset ved dette forslaget, ettersom den aktuelle informasjonen vil være tilgjengelig på annen måte. Utvidelser av informasjonsplikten for å dekke Skatteetatens kontrollbehov vil likevel kunne medføre økte kostnader for Skatteetaten og økte rapporteringsbyrder for virksomhetene som omfattes. Det gjør at størrelsen på netto innsparing som følge av forslaget om åpningsbalanser er noe usikker.

Delårsrapportering

Departementet foreslår ikke å innføre en plikt til å utarbeide og offentliggjøre delårsregnskap for andre enn dem som allerede har denne plikten, jf. proposisjonens kapittel 6.

Regnskapsåret

Departementet foreslår ikke utvidelser i adgangen til valg av et annet regnskapsår enn kalenderåret. Bakgrunnen for dette er dels at departementet mener det er behov for at fordelene påpekt av utvalget, og kostnadene forbundet med de praktiske innvendingene som kontroll- og statistikkmyndighetene tar opp i sine høringssvar, vurderes nærmere før en eventuell beslutning om adgang til fritt valg av regnskapsår fattes. Videre peker utvalget og flere høringsinstanser på at fritt valg av regnskapsår forutsetter at det er mulig å levere flere skattemeldinger i løpet av året. Nødvendig systemstøtte for dette vil tidligst være på plass i 2022. Departementet vil derfor komme tilbake til spørsmålet om utvidet adgang til valg av et annet regnskapsår enn kalenderåret. Regnskapsåret er behandlet nærmere i kapittel 7 i proposisjonen.

Økonomiske og administrative konsekvenser for øvrig

Regnskapslovutvalget redegjorde for de antatte økonomiske og administrative konsekvensene av sine forslag i første delutredning, NOU 2015:10 kapittel 14, og andre delutredning, NOU 2016:11 kapittel 15. Kapitlene omtaler også økonomiske og administrative konsekvenser av forslag som ikke er vurdert og behandlet i denne proposisjonen.

Forslagene i proposisjonen vil innebære forenklinger og være kostnadsbesparende for regnskapspliktige og vil bidra til regjeringens mål om å skape forenklinger for næringslivet. Samlet sett vil årlige bruttobesparelser ved de tre forenklingstiltakene kunne være opp mot 1 mrd. kroner, ifølge kalkyler utarbeidet av Nærings- og fiskeridepartementet basert på Rambølls undersøkelse av næringslivets administrative kostnader ved å oppfylle lover og regler fra 2008 og volumtall fra Brønnøysundregistrene.

Samlet forenklingsgevinst anslås således av Nærings- og fiskeridepartementet til om lag 968 mill. kroner. Forenklingsforslagene gir foretakene en valgfrihet, og de faktiske besparelsene vil derfor avhenge av hvor mange som benytter seg av de mulighetene forslagene åpner for. Netto innsparing blir også lavere dersom Skatteetaten og eventuelt Statistisk sentralbyrå må hente inn nødvendig informasjon på en annen måte. Forslagene kan innebære noe økte kontrollutgifter. Departementet legger til grunn at dette vil dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Merknader til de enkelte bestemmelsene

Se kapittel 9 i proposisjonen for merknader til de enkelte bestemmelsene.

Bakgrunn

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Trond Giske, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Åsunn Lyngedal, frå Høgre, Elin Rodum Agdestein, Henrik Asheim, leiaren Nikolai Astrup, Mudassar Kapur og Vetle Wang Soleim, frå Framstegspartiet, Sivert Bjørnstad, Knut Magne Flølo og Helge André Njåstad, frå Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, frå Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, frå Venstre, Terje Breivik, frå Kristeleg Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, frå Miljøpartiet Dei Grøne, Per Espen Stoknes, og frå Raudt, Bjørnar Moxnes, viser til omtale av bakgrunnen for saka i kapittel 2 i proposisjonen og tek denne til orientering.

Overordna

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Raudt, viser til at både samfunnet og bedriftene tener på at bedriftene nyttar tida til produksjon og nyskaping i staden for rapportering. Samstundes vil fleirtalet peike på at forenklinga må vere reell og ikkje medføre at viktig informasjon ikkje vert utarbeida og rapportert.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt, vil presisere at det er viktig for bedriftene at det som er mogleg, vert gjort gjeldande frå 1. januar 2018.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen siden tiltredelsen har videreført og forsterket forenklingsarbeidet for næringslivet, i et nært samarbeid med regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti i Stortinget. Dette flertallet vil understreke betydningen av at mindre tid brukt på skjemaer, er penger spart som kan brukes til å skape flere jobber. Dette flertallet viser videre til at regjeringen hadde som mål å redusere næringslivets kostnader med 15 mrd. kroner innen 2017 sammenlignet med kostnadsnivået i 2011, og at med endringene i regnskapsloven er dette målet nådd.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringa Stoltenberg starta forenklingsarbeidet med eit klart mål om reduksjon av det lovpålagte kontorarbeidet med 10 mrd. kroner i løpet av fire år, og regjeringa Solberg har fortsett dette arbeidet, med mål om forenkling for 15 mrd. kroner i løpet av seks år (2011–2017).

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne meiner det er eit mål at krava til rapportering for næringslivet er så enkle som mogleg. Samstundes må samfunnet sine behov for tilstrekkeleg informasjon om økonomiske forhold vegast opp mot kostnadane med rapporteringa. Ein gjennomsiktig økonomi med opent tilgjengeleg informasjon er eit gode både for samfunnet som heilskap, og for næringslivet sjølv. Å ha talfesta ambisjonar om forenklinga er ikkje nødvendigvis feil i seg sjølv, men det kan føre til at ein legg for mykje vekt på det kortsiktige innsparingspotensialet utan å ta omsyn til dei meir vanskelege målbare langsiktige konsekvensane. Desse medlemene meiner at regjeringa i proposisjonen legg fram fleire forslag som ikkje tek nok omsyn til dei langsiktige konsekvensane og kostnadar som vil følgje av desse, og at det er eit gjennomgåande problem at konsekvensar for til dømes tilsette og miljø ikkje blir tilstrekkeleg omtala i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Rødt finner det oppsiktsvekkende at departementet fremmer en proposisjon med lovendringsforslag som berører omkring 95 pst. av norske aksjeselskaper, uten å drøfte med et eneste ord hva endringene kan bety for de ansatte som arbeider i disse selskapene, og uten å nevne hvilken interesse de ansatte måtte ha av endringsforslagene. Det samme gjelder da selvsagt for virksomhet som er organisert på annen måte enn aksjeselskap, og som også berøres av endringsforslagene i proposisjonen. Dette medlem viser til at det eneste stedet der ordet «ansatt» dukker opp i en drøfting av proposisjonens forslag, er i punkt 4.4 i gjengivelsen av LOs høringssvar om plikten til å utarbeide årsberetning. Bortsett fra dette finnes ordet «ansatt» bare som ett av flere lovfestede kriterier for å avgrense kategorier som «små foretak» o.l.

Dette medlem konstaterer at den manglende ivaretakelsen av de ansattes interesser og de ansattes synsvinkel preger mange av de framlagte lovendringsforslagene. Dette er en viktig grunn til at dette medlem finner det nødvendig å gå imot samtlige framlagte lovendringsforslag.

I likhet med en del av høringsinstansene vil dette medlem påpeke at kategorien «små foretak» egentlig har en misvisende betegnelse, fordi den omfatter nesten alle regnskapspliktige foretak. Den omfatter alle ikke-børsnoterte, regnskapspliktige foretak som tilfredsstiller to av tre kriterier: Salgsinntekt på maksimalt 70 mill. kroner, eiendeler balanseført med maksimalt 35 mill. kroner og gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på maksimalt 50 årsverk. Det er meget få norske foretak som er så store. Et foretak som sysselsetter 50 ansatte på full tid, og som har en omsetning på 70 mill. kroner ekskl. merverdiavgift, vil av de fleste bli ansett som en ganske stor bedrift. Det er antageligvis mer enn 90 pst. av alle norske foretak av ulik organisasjonsform som tilfredsstiller to av disse tre kriteriene. Når det for eksempel foreslås at alle små foretak skal unntas fra plikten til å utarbeide årsberetning, vil dette medlem peke på at det er et meget vidtrekkende forslag.

Avgrensa rekneskapsplikt

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt, støttar forslaget om avgrensa rekneskapsplikt.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet Dei Grøne har merka seg at det er noko ulike syn frå høyringsinstansane. Revisorforeninga er blant dei som meiner at inntil det ligg føre ein rekneskapsstandard, så har ikkje forenklingsforslaget noko materielt innhald. Desse medlemene viser også til at Revisorforeninga har peika på at framlegget har eit relativt snevert virkeområde samanlikna med lovutvalets forslag.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt viser vidare til at regjeringa legg til grunn at det skal utarbeidast ein eigen rekneskapsstandard, og at denne skal utarbeidast av Norsk Regnskapsstiftelse. Desse medlemene meiner det er eit viktig prinsipp at utarbeiding av regler og forskrifter er eit offentleg ansvar. Desse medlemene viser til høyringsfråsegna frå Fagforbundet, der dei foreslår at det bør utnemnast eit offentleg utval for dette arbeidet.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne peiker på at forslaget om avgrensa rekneskapsplikt vil føre til at viktig og relevant informasjon ikkje lenger blir gjort tilgjengeleg for allmenta. Desse medlemene viser til høyringsfråsegna frå Skattedirektoratet, der dei skriv at det er «Skattedirektoratets klare oppfatning at kravet til offentliggjøring av regnskaper vil ha en preventiv virkning i forhold til å forebygge skatteunndragelser.» Desse medlemene viser vidare til at forslaget har avgrensa kortsiktige økonomiske fordeler. Desse medlemene går på denne bakgrunnen mot forslaget om avgrensa rekneskapsplikt.

Komiteens medlem fra Rødt vil peke på at forslaget i proposisjonens kapittel 3 om begrenset regnskapsplikt er gitt en særlig snever avgrensning. Forslaget gjelder regnskapspliktige enkeltpersonforetak, dvs. enkeltpersonforetak som i regnskapsåret har hatt samlede eiendeler med verdi over 20 mill. kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk. Det gjelder også regnskapspliktige ansvarlige selskaper som har flere enn 5 andelseiere (deltakere), eller som har hatt en salgsinntekt på 5 mill. kroner eller mer og et gjennomsnittlig antall ansatte på 5 årsverk eller mer. Ingen av deltakerne kan være en juridisk person med begrenset ansvar. Dessuten må foretakene tilfredsstille kriteriene for små foretak. Det er et ganske lite antall foretak som tilfredsstiller alle disse betingelsene, men det er foretak av til dels betydelig størrelse, jf. de meget romslige grensene for hva som etter loven kalles for «små foretak». Den begrensede regnskapsplikten innebærer at foretakets årsregnskap skal basere seg på skatterapporteringen av årsresultat og balanse. Siden skatterapportering i stor grad bygger på sjablongregler, peker dette medlem på at det konkrete innholdet ofte er helt meningsløst. I den skattemessige balansen vil man blant eiendelene kunne finne såkalte «tomme, positive saldoer», f.eks. at varebiler står oppført med et beløp selv om foretaket ikke eier noen varebiler. Blant eiendelene vil man også kunne finne en såkalt «negativ gevinst- og tapskonto», dvs. at tap ved salg av f.eks. en eiendom oppføres som eiendel. Den materielle eiendelen som er solgt med tap, er altså borte, og det er bare tapet som oppføres som eiendel, ofte med millionbeløp. Formålet er at man etter hvert skal få fradrag for dette tapet i form av en slags avskrivning av det aktiverte tapet. Dette gir etter dette medlems syn selvsagt en helt meningsløs regnskapsrapportering. Å ødelegge informasjonsverdien av regnskapet til et mindre antall ganske store foretak er etter dette medlems oppfatning en svært dårlig idé. Dette medlem går derfor imot innføring av begrenset regnskapsplikt.

Årsmelding for små føretak

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt, støttar forslaget om å fjerne kravet til årsmelding for små føretak.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet støttar forslaget, under føresetnad av at rapporteringskravet til samfunnsansvar vert vidareført. Desse medlemene ber regjeringa greie ut om dette og komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt vil påpeke at dette er et meget vidtrekkende forslag. Det vil bl.a. medføre at omkring 95 pst. av alle norske aksjeselskaper fritas for krav om årsberetning. Det vil sannsynligvis omfatte en tilsvarende andel av landets stiftelser, som alle har regnskapsplikt etter regnskapsloven § 1-2.

Disse medlemmer viser til høringssvarene fra LO og Fagforbundet, som begge understreker at årsberetningen er et viktig dokument som informasjonskilde for ikke-regnskapskyndige brukere av regnskap. De viser til at det inneholder verbale beskrivelser av situasjonen i foretaket samt lovpålagt informasjon om sykefravær, arbeidsmiljøforhold, arbeidsulykker mv., som er viktig informasjon for ansatte i et foretak. Dessuten er det mulig for styrerepresentanter å formulere synspunkter på virksomheten i årsberetningen. I en del tilfeller har dette vist seg å være viktig for ansattes styrerepresentanter.

Disse medlemmer er helt enig i det som Regnskapslovutvalget påpeker, om at årsberetningen for svært mange små foretak har et preg av pliktøvelse, og at det ofte brukes standardformuleringer. Men styret står faktisk ansvarlig for det som står der, og hvis det viser seg at det ikke er sant, kan det få konsekvenser. Disse medlemmer vil trekke fram at det fungerer som en påminnelse om hva som kreves av foretaket. De som bare leverer standardformuleringer og ikke bruker noe tid på den oppgaven, oppnår selvsagt heller ingen effektivisering eller spart arbeidstid hvis de slipper å skrive årsberetningen. Manglende tidsbruk på å utarbeide årsberetning er etter disse medlemmers syn dermed et meget dårlig argument for å stryke dette kravet med en begrunnelse om effektivisering og forenkling. Disse medlemmer går imot forslaget om å stryke plikten til å utarbeide årsberetning for små foretak.

Disse medlemmer peker på at regjeringens forslag om å fjerne kravet til årsmelding for små foretak, vil få utilsiktede negative konsekvenser for arbeidet med miljøforbedringer i norske bedrifter. Forslaget innebærer at de aller fleste norske bedrifter ikke lenger må rapportere om påvirkningen deres aktivitet har på miljøet. Mange av disse kan ha liten miljøpåvirkning hver for seg, men kan i sum bidra med markante miljøforbedringer på tvers av alle sektorer i økonomien. For mange bedrifter er dette ofte den eneste rapporteringen de gjør på miljø, og dermed også den eneste gangen i året styret har plikt til å vurdere virksomhetens miljøpåvirkning. Disse medlemmer mener at det derfor er viktig av hensyn til miljøet å beholde kravene til små foretak om miljørapportering og rapportering om tiltak for å forhindre negative miljøpåvirkninger, som en del av regnskapsloven.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti støtter forslag fra regjeringen om å fjerne kravet til årsmelding for små foretak. Det vil være et betydelig forenklingsforslag målrettet mot de minste bedriftene. Disse medlemmer registrerer at det fra enkelte hold har blitt uttrykt bekymring for at dette vil få utilsiktede negative konsekvenser for arbeidet med miljøforbedring for norske bedrifter. Disse medlemmer er for alle tiltak som kan føre til en reell miljøforbedring. Det at små bedrifter «tvinges» til å sette inn en standardformulering i årsrapporten, har etter disse medlemmers syn ingen reell betydning for bedriftens miljøforbedring. Disse medlemmer mener at det er et mye mer målrettet virkemiddel at de samme bedriftene må være miljøfyrtårn/EMAS-sertifisert for å få offentlige kontrakter eller adgang til anbud.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til høringsuttalelsen fra professor dr. juris Beate Sjåfjell, professor dr. juris Jukka Mähönen og vit.ass. Eli Rudshagen ved det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, gjengitt i proposisjonen. De var kritiske til utvalgets forslag og uttalte:

«Tall fra SSB viser at ved inngangen til 2016, ville 98 % av virksomheter i Norge sannsynligvis vil falle inn under betegnelsen «små foretak». Virksomheter som regnes som små og mellomstore foretak, samt borettslag, stiftelser og ideelle organisasjoner kan ha store samfunns- og miljøkonsekvenser og påvirkninger, spesielt lokalt. I henhold til UN Global Compact er det nettopp hos de små og mellomstore bedriftene de største utfordringene ligger, med tanke på å gjennomføre tiltak for mer bærekraftig drift. Forslaget om å fjerne kravet om årsberetning for små foretak og regnskapspliktige i kategori 4 fremstår som en dårlig oppfølgning av Stortingsmeldingen om næringslivets samfunnsansvar, og er et skritt tilbake sammenlignet med 2013. Ved å fjerne rapporteringskrav for selskaper under en viss størrelse, risikerer man dessuten at virksomhetens størrelse eller form tilpasses for å unngå rapporteringskrav.

I regnskaps- og revisjonsstandarder (f.eks. NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak eller Nordisk standard for revisjon av små foretak) er det vanlig at forpliktelser for ulike grupper av foretak differensieres ved å innføre særlige løsninger for mikro-, små og mellomstore foretak samt stiftelser og ideelle organisasjoner. Mange (særlig store og mellomstore) foretak, oppfyller i dag rapporteringsplikten ved hjelp av ulike standarder og initiativ knyttet til slike tiltak (for eksempel UN Global Compact, GRI, EMAS), jf. også lovforslagets § 9-6 femte ledd. Flere av disse standardene tilbyr, på samme måte som NRS, en tilpasset løsning for små og mellomstore foretak. Dette tyder på at det bør være mulig å gjøre tilpasninger i rapporteringskravene for små foretak, slik at lovgivers formål med rapporteringskravene kan nås. I stedet for å fjerne rapporteringskravene helt, burde det altså ha vært vurdert om kravene kunne tilpasses etter foretakets størrelse.»

Dette medlem slutter seg til disse vurderingene og fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp stortingsmeldingen om næringslivets samfunnsansvar (St.meld. nr. 10 (2008–2009)) og, i stedet for å fjerne kravet om årsberetning i regnskapsloven § 3-3 for små foretak, komme tilbake med forslag til hvordan rapporteringskravene i regnskapsloven § 3-3 om arbeidsmiljø og ytre miljø kan oppfylles ved hjelp av ulike standarder og initiativ (for eksempel UN Global Compact, GRI, EMAS) tilpasset små foretak.»

Opningsbalansar og mellombalansar

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Raudt, støttar forslaget om å fjerne krava til opningsbalanse ved stifting, fusjon, fisjon og omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap, samt forslaget om at allmennaksjeselskap kan unnlate å utabeide mellombalansar for fusjon dersom alle aksjeeigarar som deltek i fusjonen, samtykker til dette.

Komiteens medlem fra Rødt støtter ikke forslag om at krav til åpningsbalanse ved stiftelse, fusjon, fisjon eller omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap skal strykes i selskapslovgivningen. Dette medlem støtter heller ikke forslaget om at allmennaksjeselskap skal kunne unnlate å utarbeide mellombalanse for fusjon dersom samtlige aksjeeiere som deltar i fusjonen, samtykker til dette. I proposisjonens kapittel 1, der proposisjonens hovedinnhold gjengis i sammendrag, begrunnes disse forslagene med at stiftere og aksjeeiere finner den informasjonen som er viktig for dem, i diverse andre dokumenter. Dette medlem finner det bemerkelsesverdig at proposisjonen er fullstendig taus om de ansatte i bedriftene og deres behov. Det er omfattende erfaring for at de i mange tilfeller blir sterkt berørt, spesielt av fusjoner og fisjoner. Nettopp av den grunn heter det derfor i aksjelovenes § 13-11 at fusjonsplanen med vedlegg og styrets rapport «skal alltid gjøres kjent for de ansatte i selskapene». De tillitsvalgte skal ha informasjon og rett til drøfting. I begge aksjelovene § 13-6 presiseres det at fusjonsplanen skal inneholde utkast til åpningsbalanse for det overtakende selskapet. Og allmennaksjeselskapsloven har altså i § 13-8 et krav om at mellombalanser for de deltakende selskapene skal vedlegges fusjonsplanen, dersom denne undertegnes mer enn 6 måneder etter balansedato for det sist fastsatte årsregnskapet. I begge aksjelovene har kapittel 14 om fisjon helt tilsvarende bestemmelser.

Dette medlem finner det sterkt kritikkverdig at proposisjonen fullstendig utelater de ansatte og deres behov for innsikt i hva som skal skje med det selskapet der de arbeider, og anser dette i seg selv en viktig grunn til å gå imot proposisjonens forslag om endringer i selskapslovgivningen.

Delårsrapportering

Komiteen har merka seg at regjeringa ikkje foreslår å utvide plikta til å utarbeide delårsrekneskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, støtter at regjeringen ikke foreslår å utvide plikten til å utarbeide delårsregnskap.

Rekneskapsåret

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til forslaget om å åpne for adgang til å velge et annet regnskapsår enn kalenderåret. Flertallet viser videre til at det er usikkert om nytten av dette er større enn kostnadene for staten og virksomhetene, at det er behov for å gjøre en nærmere vurdering av høringssvarene, særlig når det gjelder kontroll- og statistikkmyndighetenes innvendinger, og at nødvendig systemstøtte for en slik endring ikke vil være på plass før tidligst i 2022. Flertallet støtter på den bakgrunn departementets beslutning om ikke å fremme forslag om endringer i adgangen til å velge annet regnskapsår enn kalenderåret på det nåværende tidspunkt og viser til at departementet vil komme tilbake til dette spørsmålet på et senere tidspunkt.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne deler departementet si vurdering om at det ikkje er openbert at fordelane ved fritt val av rekneskapsår er større enn ulempene. I denne samanhengen er det viktig å heve fram at høvet til å kunne lage god statistikk og utføre føreseielege risikovurderingar frå styresmaktene og private interesser si side, bør tilleggjast svært stor vekt. I tillegg bør omsynet til å redusere eller halde kompleksiteten og kostnadene i statsforvaltinga nede vege tungt. Desse medlemene har elles merka seg at det ikkje vil vere råd å innføre eit slikt system før tidlegast i 2022 og meiner difor det i alle tilfelle vil vere uklokt å leggje føringar i dette spørsmålet allereie no.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til de synspunktene som LO fremmer i sitt høringssvar, der de påpeker at liberalisering av dagens regler for avvikende regnskapsår vil gi merarbeid for Skatteetaten og vanskeliggjøre etatens kontroll- og analysearbeid. Disse medlemmer merker seg også at Skattedirektoratet i sitt høringssvar påpeker at dersom det åpnes opp for fritt valg av avvikende regnskapsår, vil dette medføre betydelig utfordringer for Skatteetaten. De peker på at akseptable tekniske løsninger må være en forutsetning for å innføre en ordning med fritt valg av regnskapsår, og de informerer om at en slik løsning tidligst kan håndteres i 2022. I tillegg til de tekniske utfordringene peker Skattedirektoratet også på at endring av regnskapsår kan føre til skattetilpasninger, slik at det kan skje skattemotiverte endringer av regnskapsår.

Rekneskapsprinsipp

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er usikre på om det har en reell forenklingseffekt å innføre IFRS for SME-er, og viser til at det kan føre til en stor omlegging av regnskapspraksis for små bedrifter og regnskapsbrukere.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti har merka seg at Finansdepartementet ikkje tek stilling til lovutvalet sitt hovudforslag om å tilpasse norsk rekneskapsregulering til internasjonalt anerkjende rekneskapsprinsipp. Dette kan ha stor forenklingsverdi, men konsekvensane av ei slik tilpassing må greiast ut og synleggjerast.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt meiner at norsk rekneskapsregulering som hovudregel bør tilpassast interessene og behova til norske bedrifter og den norske ålmenta. Det er maktpåliggande at desse omsyna ikkje vert tapt når ein skal sjå på høvet til å tilpasse norsk rekneskapsregulering til internasjonale rekneskapsprinsipp. På bakgrunn av dette meiner desse medlemene det er klokt at ein bruker naudsynt tid i denne prosessen og ser fylgjeleg ingen grunn til å oppmode om at ein slik prosess skal forserast.