Betydelige
effekter av investeringene oppnås først gjennom større endringer
i ruteplanen, og slike endringer gjennomføres sjelden
Målet for de store
investeringene i ny jernbaneinfrastruktur er å bedre togtilbudet
blant annet gjennom å redusere reisetiden, og gjennom å øke kapasiteten,
slik at flere tog kan trafikkere samme strekning. Samtidig med dette
må driftsstabiliteten bli bedre, slik at det blir færre forsinkelser
og innstillinger.
Jernbanen er et integrert
system hvor utviklingen av infrastrukturen og togtilbudet må ses
i sammenheng for at ønskede virkninger skal oppnås. For at ny infrastruktur,
for eksempel et nytt dobbeltspor, skal bedre togtilbudet i form
av økt antall avganger og redusert reisetid, må ruteplanen endres.
I tillegg må det finnes et tilstrekkelig antall tog som kan utnytte
den nye infrastrukturens kapasitet.
De fleste store investeringsprosjektene
som er fullført i perioden, er en del av en større plan for utbygging –
for eksempel er utbyggingen av dobbeltsporet mellom Langset og Kleverud
en del av planen for sammenhengende dobbeltspor mellom Eidsvoll
og Hamar. Undersøkelsen viser at disse prosjektene først og fremst
har ført til at kapasiteten på banen har økt, ved at det har blitt flere
avganger på strekningene. Prosjektene har ført til liten reduksjon
i reisetiden – rundt seks minutter eller mindre.
Alle de store investeringene
i perioden har hatt som mål å redusere forsinkelser og innstillinger
på banen. Undersøkelsen viser at det ikke kan dokumenteres at forutsigbarheten
har blitt relativt bedre der det har vært gjennomført store investeringer,
enn der det ikke har vært tilsvarende investeringer.
Etter Riksrevisjonens
oppfatning vil en økning i antall avganger og/eller en reduksjon
i reisetid i liten grad oppleves som nyttig for de reisende dersom
toget ikke er i rute eller ikke kommer. For at togtilbudet skal
oppleves som mer attraktivt, må derfor forutsigbarheten for de reisende
holde seg stabil eller bedres, samtidig som antall avganger økes
og/eller reisetiden reduseres.
I forbindelse med
fullføringen av de tre store investeringsprosjektene som utgjorde
utbyggingen av sammenhengende dobbeltspor mellom Asker og Lysaker, ble
det gjennomført en større endring i ruteplanen (grunnruteendring).
Undersøkelsen viser at utbyggingen av Asker–Lysaker kombinert med
endringene i grunnruten har forbedret togtilbudet fra Asker til
Oslo. Forbedringen er særlig i form av flere avganger på strekningen
og bedre forutsigbarhet for de reisende. Reisetiden er i mindre
grad redusert. I forbindelse med grunnruteendringen ble det også
tatt i bruk nye tog.
Forrige grunnruteendring
ble gjennomført gradvis i perioden 2012–2015, mens den neste endringen
er planlagt i 2027. Mange store investeringsprosjekter på til sammen
over 20 mrd. kroner har blitt fullført i perioden fra 2005 til 2016,
og flere vil bli fullført før 2027. For eksempel er Follobanen planlagt
fullført i 2021, en investering med anslått kostnadsramme på 27,7
mrd. kroner. Undersøkelsen viser at større endringer i ruteplanen
er nødvendig for at de reisende skal få et betydelig bedre togtilbud
som følge av de store investeringene. Hittil har det gått om lag
15 år mellom slike større endringer i ruteplanen.