Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Arild Grande, Svein Roald Hansen og Hadia Tajik,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Atle Simonsen og lederen Erlend Wiborg,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Solfrid Lerbrekk, viser til Representantforslag 11 S (2017–2018)
fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Trygve Slagsvold
Vedum, Geir Adelsten Iversen og Sandra Borch om å gjeninnføre retten
til å få pensjonsslipp fra Nav tilsendt i posten.
Stortinget har behandlet
dette spørsmålet ved flere anledninger etter at Arbeids- og velferdsdirektoratet høsten
2016 besluttet at brukere som mottar pensjon, uføretrygd, dagpenger,
arbeidsavklaringspenger, tiltakspenger og tilleggsstønader, kun
ville få utbetalingsinformasjon digitalt på Ditt Nav.
Komiteen viser i den forbindelse
til Stortingets behandling 9. juni 2017 av Representantforslag 119
S (2016–2017), jf. Innst. 392 S (2016–2017), fra stortingsrepresentantene
Kirsti Bergstø og Karin Andersen og Representantforslag 129 S (2016–2017),
jf. Innst. 393 S (2016–2017), fra stortingsrepresentantene Janne
Sjelmo Nordås, Kjersti Toppe, Per Olaf Lundteigen og Trygve Slagsvold
Vedum om samme tema.
Komiteen viser til at stortingsrepresentant
Erlend Wiborg 23. mars 2017 stilte skriftlig spørsmål til arbeids-
og sosialministeren om hva statsråden vil gjøre for å sikre at Nav
viser fleksibilitet overfor sine brukere som etterspør utskrift
av informasjon om ytelser og utbetalinger i tråd med Stortingets
merknad i statsbudsjettet for 2017, jf. Dokument nr. 15:897 (2016–2017).
Videre stilte stortingsrepresentant
Rigmor Aasrud 16. juni 2017 skriftlig spørsmål til arbeids- og sosialministeren
om i hvilke situasjoner en pensjonist vil få tilsendt pensjonsslippen
i posten, jf. Dokument nr. 15:1305 (2016–2017).
Komiteen viser også til Stortingets
behandling 21. juni 2017 av Innst. 401 S (2016–2017) om revidert nasjonalbudsjett
2017, der Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
fremmet forslag om å sette av 10 mill. kroner i 2017 til gjeninnføring
av retten til å motta pensjonsslipp i posten for dem som ber om det.
Statsminister Erna
Solberg ga følgende svar om samme sak til stortingsrepresentant
Trygve Slagsvold Vedum i muntlig spørretime 31. mai 2017:
«(…) Det absolutt
store flertallet av dem som i dag vil få den typen slipper, er fullstendig
i stand til å lese elektroniske meldinger, men en liten gruppe vil
ha problemer. Da må vi lage hjelp til den gruppen som har den utfordringen,
i stedet for å bruke mye penger på å sende ut papir som jeg antar
at de fleste mennesker raskt ekspederer i et bosspann i nærheten.
Det er å ta i bruk de moderne virkemidlene og bruke pengene vi har
på statsbudsjettet, til gode tjenester framfor på egentlig unyttige
tiltak.»
I forslag til statsbudsjett
for 2018 (Prop. 1 S (2017–2018) Arbeids- og sosialdepartementet,
side 98) omtales regjeringens oppfølging av Stortingets enstemmige anmodningsvedtak
nr. 866 av 9. juni 2017 (jf. Innst. 392 S (2016–2017) om Representantforslag
119 S (2016–2017)), som lyder:
«Stortinget ber regjeringa
utgreie omfanget av problemet rundt elektronisk utsending av pensjonsslippar og
den eventuelle kostnadsramma av å definere pensjonsslippar som ‘viktig
post’, for så å komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med behandlinga
av statsbudsjettet for 2018.»
Regjeringen opplyser
at det er mellom 500 000 og 600 000 pensjonister og uføre som har
reservert seg mot digital post, eller som ikke er registrert som
digitale brukere. Legges 500 000 personer til grunn, er helårseffekten
av å sende ut månedlige utbetalingsmeldinger til denne gruppen anslått
til ca. 33 mill. kroner.
Regjeringen viser
til at Arbeids- og velferdsdirektoratet har sett på erfaringene
etter at de sluttet å sende ut utbetalingsmelding på papir i november
2016. Den største pågangen fra publikum kom i desember 2016. Deretter
har antall henvendelser ved utbetalingstidspunktene ligget på normalnivået
fra før omleggingen. Regjeringen viser videre til at brukerne er
i ferd med å innrette seg på at utbetalingsmeldingen ikke lenger kommer
i posten, men at det fortsatt er en del pensjonister som ønsker
papirslippen tilbake. Regjeringen viser dessuten til at antall innlogginger
på «Din pensjon og uføretrygd/utbetalinger» har økt med 52 pst.
pr. august 2017, samt at flere gir fullmakt. Arbeids- og velferdsetaten
har konkludert med at tilbudet om å få lest opp utbetalingsslippen
på telefon og muligheten til å få tilsendt utskrift dekker behovet
for de aller fleste. Regjeringen viser også til at det på bakgrunn
av anmodningsvedtaket er igangsatt opplæringstilbud i kommunene
i tillegg til veiledning ved det enkelte Nav-kontor. Regjeringen
fremmer derfor ikke forslag om å gjeninnføre retten til å få pensjonsslippen
tilsendt pr. post.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
er enige i at økt bruk av digitalisert kommunikasjon mellom det
offentlige og innbyggerne er en fordel og vil frigjøre ressurser
til å yte bedre offentlige tjenester. Flertallet viser i den forbindelse
til det arbeidet som ble igangsatt under regjeringen Stoltenberg
II i regi av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor
Aasrud under overskriften «Enkelt og greit». Digital Economy and
Society Index (Desi) 2017, som måler EU-landene på digital infrastruktur,
viser at bare Danmark ligger foran Norge i digitalisering. Norge skårer
på denne indeksen høyt på digitalisering av offentlige tjenester
og på digital kompetanse i befolkningen. Flertallet mener at dette er
en positiv utvikling, men vil samtidig understreke det offentliges
ansvar for å yte like gode tjenester til alle, også til dem som
ikke har evnet eller hatt muligheter til å følge med i den digitale utviklingen.
Flertallet viser til komiteens
høring 6. november 2017 om Representantforslag 11 S (2017–2018),
der Norges Blindeforbund viste til at mange av deres medlemmer har
problemer med å lese slippen elektronisk, i tillegg til selve innloggingen
på Navs hjemmesider, mens de har hjelpemidler som gjør at de kan
lese en papirslipp uten å måtte be om assistanse. Pensjonistforbundet
viste i samme høring til at 32 000 av deres medlemmer har skrevet
under på et opprop om å få papirslippen tilbake. Pensjonistforbundet
viste til det uheldige i at de som trenger bistand til å lese digital
pensjonsslipp, må gi fra seg BankID, noe som ikke anbefales. De viste
også til lang ventetid på telefon, brutte telefonsamtaler, vansker
med å få aksept for å få pensjonsslippen sendt i posten og vansker
for personer med nedsatt hørsel.
Flertallet viser til regjeringens
anslag om at det å gjeninnføre retten til å få pensjonsslippen i
posten for 500 000 personer vil koste 33 mill. kroner pr. år. Flertallet viser
til høringen, der det fra organisasjonenes side ble vist til at
antallet som vil be om papirslipp, mest sannsynlig er lavere og
gradvis vil gå nedover.
Flertallet viser til sine tidligere
forslag om at de som ønsker det, fortsatt skal få pensjonsslippen
tilsendt i posten.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag, i tråd med forslagene i Representantforslag
11 S (2017–2018):
«Stortinget
ber regjeringen fra 1. januar 2018 gi alle som mottar pensjonsytelser,
valgfri rett til å få utbetalingsinformasjonen tilsendt løpende,
pr. post.»
«Stortinget
ber regjeringen fra 1. januar 2018 gi alle pensjonsmottakere informasjon
(pr. e-post eller brev) om endringer i pensjonsytelsen med henvisning
til konkret oversikt over de beregninger som ligger til grunn for
endringen.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at det er positivt at
samfunnet kan ta ut gevinster i form av digitalisering. Digitalisering
er som oftest mer brukervennlig for innbyggerne, og det sparer samfunnet
for store summer som kan brukes til gode tjenester eller til å redusere skatter
og avgifter som betales av innbyggerne.
Videre viser disse medlemmer til
at de aller fleste av innbyggerne, også pensjonister, er fullstendig
i stand til å gå over på digitale løsninger. Det gjelder likevel
ikke alle, og for noen få vil det innebære at man må lære seg ny
teknologi som oppleves som krevende. Alternativet for mange blir
å gi andre mennesker tilgang til sensitive opplysninger, noe som
er problematisk for personvernet.
Disse medlemmer viser også
til at andre kan ha behov og ønske om pensjonsslippen på papir for
å kunne søke om lån, kontrollere at skattetrekket er korrekt osv.
Spesielt kan dette gjelde pensjonister i utlandet. Noen utenlandske
myndigheter eller pensjonskasser har rutiner som krever at den enkelte
pensjonist må fremvise dokumentasjon jevnlig, og godtar kun originaler.
Derfor bør Nav-kontoret for internasjonale saker ha spesielt fokus
på å vise fleksibilitet i slike tilfeller.
Disse medlemmer mener at Nav
må utvise en stor grad av fleksibilitet overfor brukere som av ulike grunner
selv mener at de har et behov for å få slippen på papir.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Dokument
8:11 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Per Olaf Lundteigen, Trygve Slagsvold Vedum, Geir Adelsten Iversen
og Sandra Borch om retten til å få pensjonsslipp tilsendt i posten
– vedtas ikke.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine
respektive partiers alternative budsjett for 2018, hvor det er avsatt
henholdsvis 10 mill. kroner fra Senterpartiet og 20 mill. kroner
fra Sosialistisk Venstreparti til gjeninnføring av pensjonsslippen,
jf. forslaget som fremsettes her. Når man kjenner forhistorien til
kravet om å få pensjonsslippen i posten, er regjeringens håndtering
av denne saken en god illustrasjon på den manglende vilje og evne
regjeringen og deres representanter i Stortinget har til å styre
arbeids- og velferdsetaten i spørsmål som betyr mye for eldre mennesker. Disse medlemmer vil
anbefale alle folkevalgte på alle nivåer å ringe Nav Kontaktsenter
for å erfare ventetider i telefonen og manglende utfyllende informasjon,
slik at en som ressurssterk borger kan erfare hvordan de som trenger
bistand fra det offentlige, blir møtt av arbeids- og velferdsetaten. Disse medlemmer mener
den manglende smidigheten til den komplekse og nærmest altomfattende
arbeids- og velferdsetaten, som har stor mangel på myndige personer
som kan ta avgjørelser på lokalplanet, synliggjør hvordan offentlige
etater beveger seg bort fra å svare opp vanlige folks nødvendige
behov for en god hverdag og et trygt liv. Disse medlemmer vil sterkt
understreke at manglende politisk gjennomføringsvilje hos statsråden
til å realisere det sterke ønsket fra de gruppene av eldre og uføre
mennesker som trenger pensjonsslippen tilsendt i posten, er et illustrerende
eksempel på hva som skjer og vil skje fremover dersom folkevalgte
ikke har god nok kontakt med det praktiske liv.
Disse medlemmer vil vise til
at når en pensjonsmottaker får endringer i ytelsene, fremkommer dette
som et nytt månedlig beløp uten nærmere forklaring. Eksempelvis
gjelder dette når en alderspensjonist blir enke/enkemann. Alle har
rett på en konkret forklaring på hvordan arbeids- og velferdsetaten
kom frem til den nye ytelsen, både for å vise vanlig åpenhet, unngå svært
mange telefoner og henvendelser fra personer som ber om denne åpenheten,
og ikke minst for å redusere omfanget av alle de feilutbetalinger
som arbeids- og velferdsetaten dessverre er ansvarlig for.