Spørsmål fra Senterpartiets
fraksjon i kommunal- og forvaltningskomiteen
Jeg viser til
e-post mottatt 27.10.17 med spørsmål fra Senterpartiets fraksjon
i kommunal- og forvaltningskomiteen.
Bostøtte
Spørsmål: Kompensasjonsordningen
for uføre som hadde bostøtte før uførereformen trådte i kraft 1.1.2015, er
omfattet av en kompensasjonsordning som hindrer at reformen fører
til reduksjon i bostøtten. Hva vil kostnaden være ved at alle uføre
bostøttemottakere ble omfattet av ordningen?
Svar:
Dersom kompensasjonsordningen utvides til å gjelde for uføre søkere
som i dag ikke omfattes, vil disse få en lavere inntekt enn i dag
som utgangspunkt for beregningen. Dette vil resultere i at disse
får høyere ytelse. I tillegg antar departementet at om lag 6 000
flere uføre enn i dag ville kunne motta bostøtte. Samlet budsjettkostnad
anslås til om lag 200 mill. kroner ut over dagens kompensasjon.
Jeg gjør også oppmerksom på at dette i så fall vil bety at uføre
ville fått betydelig høyere bostøtte enn andre søkere med samme
inntekt, for eksempel fra andre trygdeytelser eller lønn. Ettersom
vurderingen blant annet bygger på antakelser om hvor mange som ville
søke bostøtte dersom regelverket var annerledes, knyttes det stor
usikkerhet til kostnadsanslaget.
Dersom bostøtten
skulle tilpasses slik at andre søkere med samme inntekt kom likt
ut som uføre, måtte de generelle
satsene i bostøtten justeres slik at uføre mottakere kom omtrent
likt ut som de ville ha gjort uten uførereformen. Dette ville innebære
en betydelig nedjustering av egenandelene for de fleste mottakerne,
herunder personer som ikke er uføre. Dermed ville inntektsgrensene
bli vesentlig høyere slik at store grupper som i dag har for høy
inntekt, ville kunne motta bostøtte. Det er svært usikkert hvor
mange nye søkere som ville komme til. Departementet anslår at kostnaden
vil ligge i størrelsesorden 1 mrd. kroner, fordelt på om lag 600
mill. kroner til eksisterende mottakere og om lag 400 mill. kroner
til mottakere som i dag har for høy inntekt.
INGAR/Regionsentertilskudd/Vekstkommunetilskudd
Spørsmål: Økt regionsentertilskudd
fra 2017 til 2018 er tatt med i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantitilskuddet
innenfor inntektsgarantiordningen. Hvorfor er vekstkommunetilskuddet
behandlet på en annen måte? Hvordan ville fordelingen av vekstkommunetilskudd
bli dersom det tas med i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantitilskuddet
– i sum og per kommune?
Svar:
Inntektsgarantiordningen (INGAR) sikrer at ingen kommuner har en
beregnet vekst i rammetilskuddet fra ett år til det neste som er
lavere enn 400 kroner per innbygger under beregnet vekst på landsbasis. Kommuner
med lav vekst i rammetilskuddet får kompensasjon uavhengig av om
den lave veksten skyldes innlemming av øremerkede tilskudd, endringer
i inntektssystemet (systemendringer), nedgang i befolkningstallet,
endringer i regionalpolitiske tilskudd, endringer i kriteriedata
(slik som befolkningssammensetning, bosettingsmønster o.l.) eller
andre forhold.
I utgangspunktet
beregnes INGAR med utgangspunkt i hele rammetilskuddet, men det
er gjort unntak for noen særskilte forhold. Endringer i skjønnstilskuddet,
veksttilskuddet og saker med særskilt fordeling holdes utenom. Dette
er begrunnet med at disse tilskuddene er knyttet opp til særskilte
forhold de enkelte årene, og at dette er tilskudd som skal svinge
fra år til år. Veksttilskuddet er begrunnet med at kommuner med
høy befolkningsvekst på kort og mellomlang sikt kan ha problemer
med å tilpasse tjenestetilbudet til en raskt voksende befolkning,
og skal således være tidsbegrenset til perioder med høy befolkningsvekst.
Det vil ikke være rimelig om en reduksjon i befolkningsvekst, og
dermed reduksjon i veksttilskudd, skulle kompenseres gjennom INGAR.
Regionsentertilskuddet
er i beregningen av rammetilskuddet for 2018 likebehandlet med andre
sammenlignbare tilskudd, slik som distriktstilskudd Sør- og Nord-
Norge og storbytilskuddet. Regionsentertilskuddet skiller seg ikke
prinsipielt fra disse tilskuddene, og dette er derfor behandlet
på samme måte som disse tilskuddene. Jeg viser også til at INGAR
finansieres av kommunerammen gjennom et trekk pr innbygger for alle kommuner.
Dersom regionssentertilskudd eller andre tilskudd skal unntas fra
beregningen, og tilskuddet gjennom INGAR øker, må kostnaden dekkes
av andre kommuner.
Fordelingen av
veksttilskuddet vil være det samme, uavhengig av om tilskuddet er
inkludert i beregningen av INGAR eller ikke, dvs. i sum 312 mill.
kroner i statsbudsjettet for 2018. Hvis veksttilskuddet hadde vært med
i beregningen av INGAR, ville fordelingen av INGAR endret seg noe.
Kommuner som har nedgang i veksttilskuddet fra et år til et annet
kunne fått kompensasjon via INGAR, mens kommuner som får en økning
i veksttilskuddet kunne fått en lavere kompensasjon gjennom INGAR.
INGAR finansieres med et likt trekk per innbygger for alle kommuner,
og vil i sum være 0.
Oppstartsbevilgning Saemien
Sijte
Spørsmål: Det er ikke gitt oppstartsbevilgning
til Saemien Sijte, Sør Samisk museum og kultursenter på Snåsa. Prosjektet
har vært på Kulturdepartementets bord siden 2005 og et nedskalert
prosjekt er ferdig utredet. Hvorfor er prosjektet ikke omtalt i
budsjettet og når kan det forventes oppstart?
Svar:
Jeg har forelagt spørsmålet for Kulturdepartementet som ansvarlig
departement for saken. Prosjektet om nybygg for Saemien Sijte er
omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) fra Kulturdepartementet, under kapittel 322
Bygg og offentlige rom, omtale om statlige byggeprosjekter. Kulturdepartementet
skriver i proposisjonen at:
«Statsbygg har
på oppdrag fra Kulturdepartementet utarbeidet et nytt, redusert
forprosjekt for et nybygg for det sørsamiske museet Saemien Sijte
i Snåsa, med sikte på at prosjektet kan gjennomføres som et ordinært
prosjekt innenfor husleieordningen i staten. Forprosjektet for Saemien
Sijte ble ferdigstilt i juni 2017 og skal vurderes av Kulturdepartementet.
Sametinget legger særlig vekt på å finne en god og snarlig løsning
for Saemien Sijte.»
Det er først når
forprosjektfasen er ferdigstilt og ferdigbehandlet at regjeringen
kan legge fram ev. forslag om startbevilgning og igangsetting av
byggeprosjekter. Spørsmål som gjelder igangsetting av byggeprosjekter fremmes
normalt i forbindelse med den ordinære behandlingen av statsbudsjettet.