8.1 Kap. 260 Universiteter og høyskoler
Regjeringen foreslår
en bevilgning på kr 35 755 567 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser
til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.
Komiteen mener universitetene
og høyskolene har som hovedoppgave å legge grunnlaget for framtidig vekst,
verdiskapning og velferd gjennom å utdanne mennesker til et arbeidsliv
som krever høy kompetanse, og utføre fri forskning for å søke ny
kunnskap.
Komiteen viser til at kunnskap
er vår viktigste nasjonale kapital, og grunnlaget for vår felles
verdiskaping og velferd. Det er med kunnskap vi best kan møte de
store samfunnsutfordringene. Kunnskap vil være avgjørende for å
skape nødvendig omstilling, bærekraftige arbeidsplasser og utvikling
av velferdsstaten. Kunnskapspolitikk er ikke lenger et avgrenset
politikkområde. Komiteen viser
til at kvaliteten på våre utdannings- og forskningsinstitusjoner
er avgjørende for hvor godt vi vil lykkes med å utvikle og ta i
bruk ny kunnskap, skape nye næringer og utvikle privat og offentlig
sektor. Komiteen vil
fremheve at kunnskap er verdifullt både for den enkelte og samfunnet
– for den enkelte gjennom å åpne for nye måter å forstå omverdenen
på og bidra til personlig vekst og utvikling, for samfunnet gjennom
å tilby kunnskap rettet mot å løse de utfordringer vi står ovenfor,
og bidra til samfunnsbygging. Komiteen vil understreke
at kunnskap har en egenverdi ut over det instrumentelle og målbare,
og at dette er særlig viktig i høyere utdanning og forskning.
Komiteen viser til at Norge
er et langstrakt land med store avstander og variert næringsstruktur,
der det er nødvendig å sikre at alle deler av landet har et bredt studietilbud
som både sikrer alle lik rett til utdanning, og er tilpasset behovene
i arbeids- og samfunnslivet.
Komiteen vil understreke
at et arbeidsliv i rask endring, der stadig flere tar høyere utdanning,
tilsier et større behov for tett samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene.
Komiteen vil vise til at
universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter spiller en viktig
rolle for utviklingen av næringsliv, offentlig sektor og sivilsamfunn.
God forskning sikrer både næringsgrunnlag i framtiden og høy kvalitet
på utdanningen. Klimautfordringene, næringslivet og velferden avhenger
av ny vitenskapelig innsikt og løsninger. Skal vi lykkes med å ivareta
og videreutvikle faglig sterke forsknings- og utdanningsinstitusjoner
med høy kvalitet, må vi sikre gode rammebetingelser for både ansatte
og studenter.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen igangsette en forskningsbasert evaluering av de
strukturendringene som gjennomføres i universitets- og høyskolesektoren.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, hvor det ble enighet om å bevilge 100 mill.
kroner i økt basisfinansiering til universiteter og høyskoler.
Flertallet viser til at bevilgningen
skal fordeles mellom offentlige og private institusjoner, som medfører
at 4,080 mill. kroner overføres fra kap. 260 post 50 til kap. 260
post 70, med en tilsvarende reduksjon på kap. 260 post 50. Flertallet viser
til budsjettforliket 22. november 2017, hvor det foreslås å redusere
bevilgningene til strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren
med 20 mill. kroner. Flertallet vil
understreke at det i en årrekke har vært bred enighet i utdannings-
og forskningssektoren, og på Stortinget, om at det må etableres
en mer hensiktsmessig struktur innen høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner. Flertallet viser
til behandlingen av Meld. St. 18 (2014–2015) og mener endringene
i strukturen har kommet langt og har vært vellykket. Flertallet vil
videre vise til at regjeringen foreslår å flytte 5 mill. kroner
av strukturmidlene fra kap. 260 til kap. 281 post 1 for å bidra
til å bygge opp den nasjonale arenaen for utdanningskvalitet. Reduksjonen
på 20 mill. kroner i budsjettavtalen 22. november 2017 vil innebære
at det bevilges 125 mill. kroner til strukturtiltak for universiteter
og høyskoler i 2018. Flertallet vil
understreke betydningen av å starte arbeidet med å bruke strukturmidlene
til andre kvalitetstiltak i tråd med Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur
for kvalitet i høyere utdanning.
Flertallet vil understreke
at satsing på kunnskap er en forutsetning for vellykket omstilling,
og merker seg at forskning og høyere utdanning også i statsbudsjettet
for 2018 prioriteres høyt. En sterk satsing på kunnskap skal hjelpe
oss på veien mot et mer konkurransedyktig næringsliv, flere verdensledende
fagmiljøer og et bærekraftig velferdssamfunn. Stortingsmeldingene
«Kultur for kvalitet i høyere utdanning» og «Humaniora i Norge»,
som har blitt lagt frem i 2017, er en del av den langsiktige satsingen
på kvalitet på alle nivåer i kunnskapssektoren.
Flertallet vil trekke frem
strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren og det arbeidet
som pågår i forbindelse med denne. Satsingen på samarbeid, arbeidsdeling,
konsentrasjon og sammenslåing for å bedre kvaliteten i høyere utdanning
og forskning, og bevilgninger for at sektoren skal lykkes med omstillingen, videreføres
i dette statsbudsjettet. Denne strukturendringen er en viktig bidragsyter
for å legge til rette for at Norge skal klare den omstillingen som
kreves de neste årene, og for å sikre arbeidsplasser og velferd
i fremtiden.
Flertallet vil også vise
til arbeidet som er igangsatt for å styrke kravene til pedagogisk
kompetanse for ansettelser og opprykk i professor- og førsteamanuensisstillinger.
Formålet er å styrke kvaliteten på undervisningen i høyere utdanning
og er en oppfølging av kvalitetsmeldingen.
Flertallet merker seg at
opptrappingsplanen for langtidsplanen for høyere utdanning og forskning
i dette budsjettet er fullfinansiert. Flertallet vil også peke på
regjeringens mål om at alle skal ha tilgang og mulighet til å ta
høyere utdanning, uavhengig av kjønn og etnisk, sosial, geografisk
og økonomisk bakgrunn. Utdanningstilbudet skal legge til rette for
god tilgang på arbeidskraft og kompetanse over hele landet. Livslang
læring er viktig for å bidra til nødvendig omstilling og fornying
for den enkelte og for samfunns- og arbeidslivet. Ingen skal gå
ut på dato.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det er stor variasjon
mellom institusjoner og studier når det gjelder kontakt og samarbeid
mellom arbeidslivet og UH-sektoren, og etterlyser flere konkrete
tiltak for å gi bedre arbeidslivsrelevans i alle studier og koble
studietiden med arbeidslivet. Dette flertallet viser til
behandlingen av Meld. St. 16 (2016–2017), der en samlet komité uttrykte
forventning til at sektoren på institusjonsnivå jobber strategisk
for økt arbeidslivsrelevans og kontakt med arbeidslivet i studiene.
Komiteens medlemmer
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har
merket seg innspillene fra høringsinstansene om dette, og spesielt
utfordringen innen helse- og sosialfag og behovet for å styrke kommunal
sektor som praksisarena, slik at manglende tilgang på praksisplasser
ikke blir en flaskehals til hinder for å nå helsepolitiske målsetninger.
Disse medlemmer mener derfor
at kommunehelsetjenesten, Nav og Barnevernet bør få tilsvarende rammebetingelser
som spesialisthelsetjenesten, for å sikre omfang og kvalitet i veiledet
praksisopplæring.
Disse medlemmer har merket
seg innspill fra flere høringsinstanser om at kostnadene og organiseringen
av enkelte studier er slik at de bør innplasseres i en annen kategori
enn det de er i dagens finansieringssystem.
Disse medlemmer viser til
den pågående strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren
og budsjettavtalens forventning om innsparinger som følge av reformen. Disse medlemmer forventer
at regjeringen sikrer at ikke sammenslåingene og de pålagte innsparingene
går ut over institusjonenes studie- og forskningskvalitet.
Disse medlemmer ser det som
avgjørende at satsingen på norsk forskning og høyere utdanning ikke blir
for smalsporet, men får rammer som bidrar til at befolkningens evner
og talent utnyttes best mulig.
Disse medlemmer ønsker ikke
at en ensidig satsing på spisse fagmiljø går på bekostning av fagmiljøene
som skal fornye offentlig sektor, utvikle velferdsstaten og utdanne
viktige profesjoner. Det er et klart behov for å styrke forskning
for bedring av velferdstjenestene, innen samfunnssikkerhet og vår
felles beredskap og innen utviklingen av IKT-forskning, særlig rettet
mot datasikkerhet.
Disse medlemmer viser til
at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og støttepartiene medfører ytterligere
økning i det generelle kuttet i offentlig sektor. Inndekningssiden
får konsekvenser for en rekke tjenester og formål. Gjennom flere
statsbudsjett har regjeringen gjennomført flate kutt i universitets-
og høyskolesektoren, begrunnet som «avbyråkratisering og effektivisering».
Kuttet for 2018 er økt til 0,7 pst. som et resultat av forhandlingene
med samarbeidspartiene. Disse medlemmer viser til
at med dette får universitets- og høyskolesektoren et oppsamlet
kutt på nærmere 900 mill. kroner i regjeringsperioden.
Disse medlemmer viser til
at konsekvensene av slike kutt, i sær når de lanseres sent i budsjettprosessen, er
vanskelige å få total oversikt over. Disse medlemmer påpeker at
budsjettrammene blir mer utydelige av denne måten å styre på, eksempelvis
må budsjettavtalens økning i basisbevilgning til universitets- og
høyskolesektoren ses opp mot det flate kuttet sektoren må ta.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det
utvilsomt er slik at denne typen innsparinger, flatt fordelt, år
etter år, vil gå ut over både studie- og forskningskvaliteten. Disse medlemmer er
generelt kritiske til å bruke universitets- og høyskolesektoren
som salderingspost for å få statsbudsjetter til å gå opp.
Disse medlemmer viser til
budsjettforliket, hvor den såkalte effektiviseringsreformen økes
med 0,2 prosentpoeng. Disse
medlemmer stiller spørsmål ved denne måten å styre på, mener
man har kommet til en grense for hva universitets- og høyskolesektoren
kan bære av akkumulerte kutt, og støtter ikke kuttet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjettforslag i finansinnstillingen, der det foreslås tre nye program
under Forskningsrådet for å styrke den kunnskapsbaserte samfunnsutviklingen
innen profesjonsforskning, IKT og datasikkerhet og samfunnssikkerhet og
beredskap.
Disse medlemmer viser også
til Arbeiderpartiets forslag om å gjennomføre en bred kompetansereform,
utformet i tett dialog med partene i arbeidslivet, som skal sikre
både arbeids- og næringslivet og den enkelte oppdatert kunnskap
og kompetanse for et langt arbeidsliv i stadig utvikling.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen
av utdanning som et viktig verktøy for omstilling og utvikling. Disse medlemmer viser
til at innretningen av finansieringssystemet for UH-sektoren har
stor innvirkning på institusjonenes tilbud av studier, omfanget
av forskning og studiekvaliteten. Disse medlemmer viser til
at partiene en rekke ganger har advart mot endringen av finansieringssystemet. Særlig
er disse medlemmer kritiske
til at systemet sementerer de historiske skjevheter mellom institusjonene,
ved at resultatkomponenten vektes sterkere, og at antall fullførte
grader skal gi bedre uttelling enn antall studiepoeng. Det fører
til at institusjoner som tilbyr årsstudier, etter- og videreutdanning,
blir nødt til å satse mer på gradsgivende studier på bekostning
av andre viktige studier. Disse medlemmer mener dette
vil kunne medføre et ytterligere press på viktige profesjonsutdanninger
og på mindre studiesteder, og gjøre det vanskelig for institusjonene
å løse sitt samfunnsoppdrag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets
alternative budsjettforslag med forslag om å øke basisfinansieringen
av statlige universitet og høyskoler med 150 mill. kroner ut over
regjeringens budsjettforslag. I tillegg ble det foreslått å bevilge
15 mill. kroner for å bidra til å jevne ut skjevhetene i finansiering
mellom institusjonene.
Disse medlemmer viser til
partiets tidligere merknader og kritikk av strukturprosessen. Disse medlemmer mener
omfanget av endringene i sektoren og mulige konsekvenser både for
enkeltinstitusjoner og fagtilbud tilsier at strukturprosessen bør
evalueres løpende.
Disse medlemmer viser
til partiets alternative budsjett med forslag om å redusere strukturmidlene
på kap. 260 post 50 med 130 mill. kroner, samt å kutte midler til
oppbyggingen av masterutdanning i lærerutdanningene med 55 mill.
kroner.
For
å sikre studiekvalitetene og kandidatproduksjonen mener disse medlemmer det er behov for en gjennomgang
av kategoriplasseringen av ulike fagtilbud. Disse medlemmer viser til
Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å bevilge
4,8 mill. kroner for å justere enkelte innplasseringer i 2018.
Disse medlemmer mener praksisopplæring
er en viktig del av undervisningen i høyere utdanning innenfor flere
utdanninger, og viser til finansinnstillingen og Senterpartiets
alternative budsjettforslag med forslag om å bevilge 10 mill. kroner
ut over regjeringens budsjettforslag for å innføre to uker praksis
for medisinstudenter i sykehjem.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener institusjonene må gis
økt handlingsrom og tillit, og derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti
i sitt alternative statsbudsjett å øke grunnfinansieringen med 300
mill. kroner i tillegg til at det foreslås å flytte bevilgninger
fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) for å styrke
grunnfinansieringen av universiteter og høyskoler ytterligere. Dessuten
forslås det bevilgninger til 500 flere studieplasser innen informasjons-
og teknologifagene og 50 studieplasser innen medisin, samt å styrke
utdanningene for barnehagelærere og sosionomer.
Studieplasser
Komiteen viser til NHO luftfart,
SAS, Norwegian og en rekke større aktører innen luftfarten som peker
på behovet for en masterutdanning innen luftfart. Komiteen er kjent med at
Norges arktiske universitet – UiT i dag tilbyr en bachelor innen
luftfart og har fått neste trinn med masterprogrammet godkjent og
ferdig utviklet. Komiteen vil
trekke frem at en masterutdanning innen luftfart vil bidra til et
sterkere forskningsmiljø, og at man gjennom studiet kan legge til
rette for bedre former for læring og økt sikkerhet. Forskning og
vitenskapelig kompetanse er essensielt for videre utvikling og innovasjon
i luftfart, særlig for arktiske strøk hvor Norge står i en særstilling.
Et masterprogram som forener vitenskap og operative miljøer, kan
bidra til å styrke profesjonalismen i bransjen og gir bedre kunnskapsgrunnlag
for videre utvikling og innovasjon. Tverrfaglige forskningsgrupper
som forener fagpersoner innen teknologi, psykologi, pedagogikk og
automasjon, gir et godt utgangspunkt for videre tverrfaglig forskning og
utvikling innen operative problemstillinger i luftfartsbransjen
og kan bidra til å ta norsk luftfart inn i en grønnere retning.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere behovet for en masterutdanning innen luftfart
ved neste prioritering av studieplasser innen universitets- og høyskolesektoren.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet vil påpeke at partiet har ønsket oppstart
av master i luftfart og satt av studieplasser til dette i tidligere
budsjetter, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for
2018, der partiet foreslår 3 000 nye studieplasser, noe som blant
annet ville gitt mulighet til oppstart av master i luftfartsfag
ved Universitetet i Tromsø i 2018.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med
forslag om å opprette masterprogram i luftfart ved Universitetet
i Tromsø med 20 studieplasser.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, hvor det ble enighet om å øke antallet studieplasser
i IKT med ytterligere 500 fireårige studieplasser som skal bli trappet
opp på ordinær måte. Det innebærer at universitetene og høyskolene
kan ta inn nye kull hvert år. Gevinsten av denne totale satsingen
på IKT-studieplasser i 2017 og 2018 vil utgjøre 5 000. Flertallet vil
understreke at god IKT-kompetanse til arbeidslivet er viktig for
fremtidig konkurranseevne og innovasjon. Flere studieplasser vil
bidra til at privat og offentlig arbeidsliv får raskere og bedre
tilgang på IKT-kompetanse.
Flertallet viser til forslaget
til statsbudsjett, hvor det foreslås å etablere 30 studieplasser
ved Høgskolen i Oslo og Akershus til desentralisert yrkesfaglærerutdanning,
samt fem rekrutteringsstillinger for å styrke forskningen på feltet. Flertallet vil
understreke viktigheten av en god yrkesfaglærerutdanning for å styrke yrkesfagene
og for å sikre både offentlig og privat sektor kompetent arbeidskraft
i årene fremover.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
økt satsing på høyere utdanning er et viktig mål i seg selv, men
i en tid med omstilling og behov for nye bedrifter og næringer er
det ekstra viktig å legge til rette for å øke studiekapasiteten,
all den tid studenttallet vil og bør fortsette å øke framover. Kunnskap er
makt, og det er utelukkende positivt at flere søker økt kunnskap
gjennom formell utdanning. Det gir også grunnlag for langsiktig
omstilling, og for mer og bedre kunnskap i arbeidslivet.
Disse medlemmer mener det
er behov for en kartlegging av det fremtidige behovet for IKT-arbeidskraft
og en plan for hvordan behovet kan oppfylles innen de ulike utdanningene,
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en kartlegging av kompetansebehovet innen
IKT-fagene, og utarbeide en nasjonal strategi for å styrke den digitale
kompetansen på sentrale områder.»
Disse medlemmer mener
en satsing på yrkesfagene også innebærer behov for å styrke utdanningsmulighetene
for lærere som ønsker å undervise i yrkesfaglige utdanningsprogram. Disse medlemmer viser
til framskrivinger fra SSB som viser at det vil være et stort behov
for flere yrkesfaglærere i årene fremover. Særlig kan det bli mangel
på lærere i bygg- og anleggsfag, elektrofag og teknikk og industriell produksjon.
Det er en parallell utfordring at det i disse fagene også vil være
en mangel på fagarbeidere frem mot 2030, noe som betyr at utdanningssektoren
må rekruttere lærere fra bransjer med mangel på arbeidskraft.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor
det foreslås 3 000 nye studieplasser. Disse medlemmer peker på
at det i år stod rekordmange kvalifiserte søkere uten tilbud om
studieplass. I en situasjon med over 70 000 mennesker under 30 år
utenfor studier eller arbeid gir flere studieplasser den enkelte
og samfunnet mulighet til å komme styrket ut av situasjonen. Disse medlemmer vil
særlig legge vekt på lærerutdanning, helse- og sosialfag, bioøkonomi,
IKT, teknologi og realfag.
Disse medlemmer viser til
partiets alternative budsjett, der det foreslås en bevilgning på
50 mill. kroner til IKT- og datasikkerhetsforskning, og til profesjonsforskning
og utvikling av fagmiljøene som skal utdanne til velferdsstatens
yrker, med nye programmer under Forskningsrådet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med
at mangel på studieplasser innen IKT-fag er en kritisk faktor for
realisering av viktige prosjekter og etablering av arbeidsplasser
både i offentlig virksomhet og i privat næringsliv. Selv om søkertallene
viser at ungdom ønsker å studere teknologifag, fører mangelen på
innenlandskandidater og arbeidskraft til at mange bedrifter og virksomheter
outsourcer driften av sine IT-oppgaver til utenlandske firmaer.
Dette fører til press på det norske arbeidsmarkedet og økt sårbarhet
samt utgjør en sikkerhetsrisiko for kritisk digital infrastruktur. Disse medlemmer viser
til at det er en generell underdekning av IKT-kompetanse, særlig
spesialister, på høyere nivå.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i partiets alternative
budsjettforslag har foreslått 67 mill. kroner for å øke utdanningskapasiteten
med 1 000 studieplasser innen ulike IKT-fag ut over regjeringens
budsjettforslag. Plassene skal fordeles likt mellom studieplasser
på 3-årige studietilbud og spesialistutdanninger på masternivå og 5-årige
utdanninger.
I tillegg inneholder
Senterpartiets satsing på IKT-studier i det alternative budsjettforslaget
økt utdanningskapasitet innen interaksjons- og designstudier ved
NTNU og Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo med til sammen 100
studieplasser.
Disse medlemmer viser til
nedenstående oversikt over økning i antall studieplasser som Senterpartiet har
foreslått i finansinnstillingen ut over regjeringens budsjettforslag.
For ytterligere
å styrke tilgangen på yrkesfaglærere viser disse medlemmer til Senterpartiets
alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til yrkesfaglærerutdanningene
med 3 mill. kroner ut over forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener et viktig tiltak for å
styrke barnevernet vil være å styrke utdanningene. Ved å heve finansieringskategoriene
for sosionom til et likt nivå som barnevernspedagog og vernepleier
vil man i større grad kunne sikre at studentene kommer rustet ut
i et krevende arbeidsfelt. For lav finansiering fører til at det blir
kuttet i utdanningene der studentene trenger det mest. Studentene
trenger forelesninger basert på forskning, nok og gode praksisstudier,
undervisning og veiledning i små grupper og tett oppfølging for
å skape trygghet for profesjonsutøvelsen. Utdanningsinstitusjonene
må ha rammebetingelser og virkemidler for en utdanning som kan møte
den komplekse virkeligheten i helse- og sosialtjenestene. Sosionomer
går ut i noen av de mest komplekse arbeidsfeltene i offentlig sektor: barnevern,
Nav, psykisk helse og rus.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstreparti sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å
heve sosionomutdanningen fra finansieringskategori F til
E.
Ulike utdanninger
Komiteen viser til at Høgskolen
i Oslo og Akershus (HiOA) tilbyr kompletterende sykepleie- og lærerutdanning,
og snart også ingeniørutdanning, til flyktninger som kommer til
Norge med utdanning fra hjemlandet. Komiteen viser til at formålet
er å gi flyktningene nødvendig autorisasjon til å komme ut i arbeidslivet,
slik at Norge får tatt i bruk kompetansen som er i befolkningen,
og får mer kvalifisert personell til velferdssamfunnets tjenester. Komiteen mener
dette er et svært viktig tilbud, men viser til at erfaringen til
HiOA viser få i denne målgruppen som er kvalifisert for opptak. Komiteen mener
at tilbudet bør opprettholdes, og at mennesker med fluktbakgrunn
skal prioriteres, men at i de tilfellene hvor det ikke er tilstrekkelig
antall kvalifiserte søkere med flyktningbakgrunn, kan studieplasser
innenfor kompletterende utdanning for flyktninger tilbys kvalifiserte
søkere fra land utenfor EU/EØS og Sveits.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at satsingen på de femårige
grunnskolelærerutdanningene videreføres. Flertallet vil understreke
betydningen av en solid femårig lærerutdanning på masternivå. Den
nye utdanningen vil få mer forskningsbasert kunnskap, større faglig
fordypning, mer studentaktiv undervisning og mer praksis før de
skal ut i jobb. Dette vil bidra til å gjøre fremtidens lærere enda
bedre rustet for et arbeidsliv i klasserommet og for å bidra til
elevenes læring.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget i
forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2017
vedtok midler til arkivutdanning knyttet til Helsearkivet på Tynset.
Dette flertallet viser til
proposisjonen og forslaget om å øke bevilgningen til 2,1 mill. kroner
for 2018. For å sikre den videre planleggingen og igangsetting av
desentrale arkivstudier på Tynset i henhold til planen, mener dette flertallet det
vil være rimelig, ut fra studentenes tilhørighet og bruk av lokalt
studiesenter, at bevilgningen som skal dekke administrasjon og tilrettelegging,
fordeles mellom NTNU og Tynset Studie- og høgskolesenter med henholdsvis
60 pst. til NTNU og 40 pst. til Tynset Studie- og høgskolesenter.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser også til satsingen på rekruttering av lærere ved blant annet
etableringen av en attraktiv lærerutdanning med høy kvalitet. Det
vises også til satsingen på å utvikle nye karriereveier for lærere
som ønsker en profesjonell videreutvikling uten å gå over i administrative
stillinger, slik at vi kan beholde gode lærere i klasserommet. Lærerspesialistordningen
er utvidet til flere fagområder, og det innføres en lærerspesialistordning
for begynneropplæringen i grunnskoleopplæringen.
Dette flertallet viser til
budsjettavtalen, hvor det ble foreslått en styrking på 25 mill.
kroner på kap. 226 post 21, hvorav 5 mill. kroner overføres til
kap. 260 post 50 til etablering av en fleksibel utdanning for religiøse
ledere ved Universitetet i Oslo.
Dette flertallet viser til
anmodningsvedtak nr. 443, 16. desember 2015, jf. Dokument 8:37 S
(2015–2016) og omtale i statsbudsjettet:
«Stortinget ber
regjeringen utrede muligheten for en offisiell norsk utdanning av
religiøse ledere fra relevante trossamfunn etter mal fra måten dette
gjøres ved norske utdanningsinstitusjoner.»
Dette flertallet foreslår
på denne bakgrunn at det bevilges 5 mill. kroner til etablering
av en fleksibel utdanning for religiøse ledere ved Universitetet
i Oslo.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til innspill
fra flere høringsinstanser om at behovet for leger forventes å øke
kommende år, tatt i betraktning økende pensjonsavgang og etterspørsel
etter legespesialister. Likevel er det kun 636 studieplasser for
medisin i Norge. Hele 48 pst. av alle norske medisinstudenter utdannes
i utlandet, der de får lite erfaring med den norske helsetjenesten,
og spesielt lite allmennmedisin. Særlig kan det gi utfordringer
for samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste,
smittevern og antibiotikabruk m.m. Disse medlemmer er av den
oppfatning at Norge må ta større ansvar for å dekke eget legebehov.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen igangsette et arbeid med mål om å øke antall studieplasser
innen medisin i Norge, herunder å vurdere å øke antall studiesteder,
og komme tilbake til Stortinget med en vurdering i revidert nasjonalbudsjett
2018.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at muskel-
og skjelettsykdommer er den viktigste årsaken til sykefravær og
nye uførepensjoneringer med store samfunnsmessige kostnader hvert
år. Kiropraktorene har fortsatt ikke, som eneste større offentlig
autoriserte helsepersonellgruppe, mulighet for utdanning i Norge. Stortinget
har flere ganger etterlyst en norsk kiropraktorutdanning. Disse medlemmer ber
regjeringen arbeide for at det etableres femårig masterutdanning for
kiropraktorer ved et norsk universitet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er kjent med at Lofoten kunst-
og filmfagskole er en fagskole som er inne i en prosess for å bli godkjent
som høyskole. Utdanningen er godkjent av NOKUT, og departementet
har godkjent eksamensrett. Dette medlem mener dette
må få konsekvenser for tildelingen av studieplasser på bachelornivå,
og imøteser at regjeringen kommer tilbake til dette i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2018.
Sentre
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
vil understreke viktigheten av entreprenørskap og kreativitet i
skolen for å motivere til skaperglede, engasjement og utforskertrang
i en verden hvor vi i enda større grad skal konkurrere om arbeidsplasser,
ideer og kunnskap og evnen til å skape noe nytt. Flertallet viser til budsjettforliket,
hvor det ble foreslått 10 mill. kroner til et senter for entreprenørskap
i skolen ved Høgskolen Innlandet/Østlandsforskning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet
foreslo å bevilge 10 mill. kroner til Senter for entreprenørskap
i grunnskolen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
kjent med at vannbransjen planlegger å bygge et Nasjonalt kompetansesenter
for vann- og avløpsinfrastruktur, lokalisert til NMBU i Ås. Private
og offentlige interessenter i hele verdikjeden samarbeider om kompetansesenteret,
og samarbeidet vil bidra til å nå de nasjonale målene under Protokoll
om vann og helse.
Disse medlemmer har merket
seg at statlig investeringsstøtte på 20 mill. kroner er avgjørende
for å få kompetansesenteret realisert. I revidert budsjett for 2017
ble det over Kunnskapsdepartementets budsjett gitt en startbevilgning
på 2,5 mill. kroner til etableringen av kompetansesenteret, noe
som kort er omtalt i forbindelse med anmodningsvedtak 1010 (2016–2017) i
Helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at staten
bidrar med resterende 17,5 mill. kroner til denne bransjesatsingen, med
10 mill. kroner i 2018 og resterende 7,5 mill. i 2019-budsjettet,
og viser med dette til at Sosialistisk Venstreparti sitt alternative
statsbudsjett foreslår bevilget 10 mill. kroner for 2018. Dette medlem mener
det er alvorlig at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti
før valget bevilger penger til oppstart av prosjektet, men så unnlater
å følge opp satsingen etter valget. Det politiske systemet er tjent
med at vi i størst mulig grad følger opp prosjekter vi starter,
og kun starter prosjekter vi akter å følge opp.
Rekrutteringsstillinger
Komiteen viser til at rekrutteringsstillinger
er et viktig virkemiddel for å styrke oppbyggingen av gode utdannings-
og forskningsmiljøer.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, hvor det ble enighet om å bevilge midler
til 50 nye stipendiatstillinger på kap. 281 post 1.
Flertallet viser til budsjettavtalen
22. november 2017, hvor det foreslås å øke antallet rekrutteringsstillinger
med tre stillinger til Ansgar teologiske høyskole og tre stillinger
til VID vitenskapelig høgskole. Dette kommer på toppen av de 130
rekrutteringsstillingene regjeringen foreslår helårseffekt av i
2018, som ble tildelt i ordinært budsjett for 2017. Dette innebærer
en økning på nærmere 108 mill. kroner i 2018. Flertallet viser til en positiv
utvikling i antallet rekrutteringsstillinger under denne regjeringen.
Rekrutteringsstillinger er viktig for å støtte personer som er tidlig
i den akademiske karrieren, og for å bygge opp gode utdannings-
og forskningsmiljøer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det fortsatt er behov for en økning i rekrutteringsstillinger i
UH-sektoren.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett,
der det foreslås 40 mill. kroner til om lag 100 rekrutteringsstillinger
i universitets- og høyskolesektoren. Stillingene skal bidra til
å utvikle profesjonene, øke omfanget av og kvaliteten på forsknings-
og innovasjonsarbeidet i helse- og omsorgssektoren, bidra til en
god innføring av 5-årig lærerutdanning og til å utvikle flere solide
fagmiljøer innen IKT, teknologi og realfag.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative
statsbudsjett, der det foreslås bevilget 20 mill. kroner til flere
rekrutteringsstillinger, som blant annet er tiltenkt Høgskolen i Oslo
og Akershus sitt arbeid for videreutvikling av en desentralisert
yrkesfaglærerutdanning.
Bygg- og infrastruktur
Komiteen vil understreke
det fortsatte behovet for oppgradering av bygg i universitets- og
høyskolesektoren. Flere av byggene har klare begrensninger både
for undervisning og forskning. Spesielt er mange av de eldre universitetsbyggene
i dårlig stand.
Komiteen mener det er helt
sentralt med en god infrastruktur og en tilrettelagt bygningsmasse.
Komiteen mener derfor at
bygg og infrastruktur bør inn som en del av revideringen av langtidsplanen for
forskning og høyere utdanning, og har forventninger om at dette
følges opp. Det vil også skape mer forutsigbarhet i universitets-
og høyskolesektoren, inkludert private høyskoler, og bidra til mer
åpenhet om politiske beslutninger og prioriteringer.
På denne bakgrunn
fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innlemme bygg og infrastruktur i revideringen av
langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket, hvor det foreslås 12 mill. kroner til
medisinsk utstyr og teknisk inventar ved SEARCH, NMBU Høyland.
Flertallet viser til at det
i budsjettet foreslås en startbevilgning på 50 mill. kroner over
kap. 530 post 31 og post 45 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet
til Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo.
Flertallet viser til at Livsvitenskapsbygget
skal bidra til å utvikle et ledende tverrfaglig fagmiljø for forskning,
utdanning og innovasjon i livsvitenskap, og sikre Norge internasjonal
konkurransekraft på området. Flertallet vil understreke
at budsjettet med dette innfrir ett av de viktigste enkeltstående
målene i langtidsplanen for høyere utdanning og forskning. Flertallet vil
fremheve betydningen av Livsvitenskapsbygget gjennom å gi oss bedre
forståelse av hva liv er, og hva aldring og sykdom er. Dette vil
gi ny innsikt som blant annet gir bedre metoder for å diagnostisere,
forebygge og behandle sykdom. Flertallet vil også understreke at
dette vil gi nye arbeidsplasser, produkter og tjenester som kommer
samfunnet til gode, spesielt innen helsesektoren. Flertallet viser til at det
er behov for ytterligere midler til planlegging og første fase av
prosjektering av Campus NTNU. Det foreslås i forslaget til statsbudsjett
en samlet økning til Campus NTNU på 30 mill. kroner, slik at samlet
bevilgning til Campus NTNU blir 50 mill. kroner.
Flertallet viser også til
at det i forbindelse med revidering av langtidsplanen for forskning
og høyere utdanning jobbes for å legge frem en samlet plan for forvaltning,
investering og utvikling av universitets- og høyskolebygg.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at intensjonen til regjeringen Stoltenberg II opprinnelig var
at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skulle inneholde
en forpliktende og forutsigbar plan for bygg og infrastruktur. Behovet
for nybygg og oppgradering i universitets- og høyskolesektoren er
fremdeles stort, og disse
medlemmer mener det er en klar svakhet for hele sektorens
utvikling at regjeringen fra Høyre og Fremskrittspartiet ikke har
levert en slik plan som del av langtidsplanen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet
foreslo å bevilge 12 mill. kroner til medisinsk utstyr og inventar
ved SEARCH, NMBU Høyland.