8.1 Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 35 755 567 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Komiteen mener universitetene og høyskolene har som hovedoppgave å legge grunnlaget for framtidig vekst, verdiskapning og velferd gjennom å utdanne mennesker til et arbeidsliv som krever høy kompetanse, og utføre fri forskning for å søke ny kunnskap.

Komiteen viser til at kunnskap er vår viktigste nasjonale kapital, og grunnlaget for vår felles verdiskaping og velferd. Det er med kunnskap vi best kan møte de store samfunnsutfordringene. Kunnskap vil være avgjørende for å skape nødvendig omstilling, bærekraftige arbeidsplasser og utvikling av velferdsstaten. Kunnskapspolitikk er ikke lenger et avgrenset politikkområde. Komiteen viser til at kvaliteten på våre utdannings- og forskningsinstitusjoner er avgjørende for hvor godt vi vil lykkes med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, skape nye næringer og utvikle privat og offentlig sektor. Komiteen vil fremheve at kunnskap er verdifullt både for den enkelte og samfunnet – for den enkelte gjennom å åpne for nye måter å forstå omverdenen på og bidra til personlig vekst og utvikling, for samfunnet gjennom å tilby kunnskap rettet mot å løse de utfordringer vi står ovenfor, og bidra til samfunnsbygging. Komiteen vil understreke at kunnskap har en egenverdi ut over det instrumentelle og målbare, og at dette er særlig viktig i høyere utdanning og forskning.

Komiteen viser til at Norge er et langstrakt land med store avstander og variert næringsstruktur, der det er nødvendig å sikre at alle deler av landet har et bredt studietilbud som både sikrer alle lik rett til utdanning, og er tilpasset behovene i arbeids- og samfunnslivet.

Komiteen vil understreke at et arbeidsliv i rask endring, der stadig flere tar høyere utdanning, tilsier et større behov for tett samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene.

Komiteen vil vise til at universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter spiller en viktig rolle for utviklingen av næringsliv, offentlig sektor og sivilsamfunn. God forskning sikrer både næringsgrunnlag i framtiden og høy kvalitet på utdanningen. Klimautfordringene, næringslivet og velferden avhenger av ny vitenskapelig innsikt og løsninger. Skal vi lykkes med å ivareta og videreutvikle faglig sterke forsknings- og utdanningsinstitusjoner med høy kvalitet, må vi sikre gode rammebetingelser for både ansatte og studenter.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en forskningsbasert evaluering av de strukturendringene som gjennomføres i universitets- og høyskolesektoren.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor det ble enighet om å bevilge 100 mill. kroner i økt basisfinansiering til universiteter og høyskoler.

Flertallet viser til at bevilgningen skal fordeles mellom offentlige og private institusjoner, som medfører at 4,080 mill. kroner overføres fra kap. 260 post 50 til kap. 260 post 70, med en tilsvarende reduksjon på kap. 260 post 50. Flertallet viser til budsjettforliket 22. november 2017, hvor det foreslås å redusere bevilgningene til strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren med 20 mill. kroner. Flertallet vil understreke at det i en årrekke har vært bred enighet i utdannings- og forskningssektoren, og på Stortinget, om at det må etableres en mer hensiktsmessig struktur innen høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner. Flertallet viser til behandlingen av Meld. St. 18 (2014–2015) og mener endringene i strukturen har kommet langt og har vært vellykket. Flertallet vil videre vise til at regjeringen foreslår å flytte 5 mill. kroner av strukturmidlene fra kap. 260 til kap. 281 post 1 for å bidra til å bygge opp den nasjonale arenaen for utdanningskvalitet. Reduksjonen på 20 mill. kroner i budsjettavtalen 22. november 2017 vil innebære at det bevilges 125 mill. kroner til strukturtiltak for universiteter og høyskoler i 2018. Flertallet vil understreke betydningen av å starte arbeidet med å bruke strukturmidlene til andre kvalitetstiltak i tråd med Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning.

Flertallet vil understreke at satsing på kunnskap er en forutsetning for vellykket omstilling, og merker seg at forskning og høyere utdanning også i statsbudsjettet for 2018 prioriteres høyt. En sterk satsing på kunnskap skal hjelpe oss på veien mot et mer konkurransedyktig næringsliv, flere verdensledende fagmiljøer og et bærekraftig velferdssamfunn. Stortingsmeldingene «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» og «Humaniora i Norge», som har blitt lagt frem i 2017, er en del av den langsiktige satsingen på kvalitet på alle nivåer i kunnskapssektoren.

Flertallet vil trekke frem strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren og det arbeidet som pågår i forbindelse med denne. Satsingen på samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing for å bedre kvaliteten i høyere utdanning og forskning, og bevilgninger for at sektoren skal lykkes med omstillingen, videreføres i dette statsbudsjettet. Denne strukturendringen er en viktig bidragsyter for å legge til rette for at Norge skal klare den omstillingen som kreves de neste årene, og for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden.

Flertallet vil også vise til arbeidet som er igangsatt for å styrke kravene til pedagogisk kompetanse for ansettelser og opprykk i professor- og førsteamanuensisstillinger. Formålet er å styrke kvaliteten på undervisningen i høyere utdanning og er en oppfølging av kvalitetsmeldingen.

Flertallet merker seg at opptrappingsplanen for langtidsplanen for høyere utdanning og forskning i dette budsjettet er fullfinansiert. Flertallet vil også peke på regjeringens mål om at alle skal ha tilgang og mulighet til å ta høyere utdanning, uavhengig av kjønn og etnisk, sosial, geografisk og økonomisk bakgrunn. Utdanningstilbudet skal legge til rette for god tilgang på arbeidskraft og kompetanse over hele landet. Livslang læring er viktig for å bidra til nødvendig omstilling og fornying for den enkelte og for samfunns- og arbeidslivet. Ingen skal gå ut på dato.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det er stor variasjon mellom institusjoner og studier når det gjelder kontakt og samarbeid mellom arbeidslivet og UH-sektoren, og etterlyser flere konkrete tiltak for å gi bedre arbeidslivsrelevans i alle studier og koble studietiden med arbeidslivet. Dette flertallet viser til behandlingen av Meld. St. 16 (2016–2017), der en samlet komité uttrykte forventning til at sektoren på institusjonsnivå jobber strategisk for økt arbeidslivsrelevans og kontakt med arbeidslivet i studiene.

Komiteens medlemmer Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg innspillene fra høringsinstansene om dette, og spesielt utfordringen innen helse- og sosialfag og behovet for å styrke kommunal sektor som praksisarena, slik at manglende tilgang på praksisplasser ikke blir en flaskehals til hinder for å nå helsepolitiske målsetninger.

Disse medlemmer mener derfor at kommunehelsetjenesten, Nav og Barnevernet bør få tilsvarende rammebetingelser som spesialisthelsetjenesten, for å sikre omfang og kvalitet i veiledet praksisopplæring.

Disse medlemmer har merket seg innspill fra flere høringsinstanser om at kostnadene og organiseringen av enkelte studier er slik at de bør innplasseres i en annen kategori enn det de er i dagens finansieringssystem.

Disse medlemmer viser til den pågående strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren og budsjettavtalens forventning om innsparinger som følge av reformen. Disse medlemmer forventer at regjeringen sikrer at ikke sammenslåingene og de pålagte innsparingene går ut over institusjonenes studie- og forskningskvalitet.

Disse medlemmer ser det som avgjørende at satsingen på norsk forskning og høyere utdanning ikke blir for smalsporet, men får rammer som bidrar til at befolkningens evner og talent utnyttes best mulig.

Disse medlemmer ønsker ikke at en ensidig satsing på spisse fagmiljø går på bekostning av fagmiljøene som skal fornye offentlig sektor, utvikle velferdsstaten og utdanne viktige profesjoner. Det er et klart behov for å styrke forskning for bedring av velferdstjenestene, innen samfunnssikkerhet og vår felles beredskap og innen utviklingen av IKT-forskning, særlig rettet mot datasikkerhet.

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og støttepartiene medfører ytterligere økning i det generelle kuttet i offentlig sektor. Inndekningssiden får konsekvenser for en rekke tjenester og formål. Gjennom flere statsbudsjett har regjeringen gjennomført flate kutt i universitets- og høyskolesektoren, begrunnet som «avbyråkratisering og effektivisering». Kuttet for 2018 er økt til 0,7 pst. som et resultat av forhandlingene med samarbeidspartiene. Disse medlemmer viser til at med dette får universitets- og høyskolesektoren et oppsamlet kutt på nærmere 900 mill. kroner i regjeringsperioden.

Disse medlemmer viser til at konsekvensene av slike kutt, i sær når de lanseres sent i budsjettprosessen, er vanskelige å få total oversikt over. Disse medlemmer påpeker at budsjettrammene blir mer utydelige av denne måten å styre på, eksempelvis må budsjettavtalens økning i basisbevilgning til universitets- og høyskolesektoren ses opp mot det flate kuttet sektoren må ta.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det utvilsomt er slik at denne typen innsparinger, flatt fordelt, år etter år, vil gå ut over både studie- og forskningskvaliteten. Disse medlemmer er generelt kritiske til å bruke universitets- og høyskolesektoren som salderingspost for å få statsbudsjetter til å gå opp.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket, hvor den såkalte effektiviseringsreformen økes med 0,2 prosentpoeng. Disse medlemmer stiller spørsmål ved denne måten å styre på, mener man har kommet til en grense for hva universitets- og høyskolesektoren kan bære av akkumulerte kutt, og støtter ikke kuttet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag i finansinnstillingen, der det foreslås tre nye program under Forskningsrådet for å styrke den kunnskapsbaserte samfunnsutviklingen innen profesjonsforskning, IKT og datasikkerhet og samfunnssikkerhet og beredskap.

Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets forslag om å gjennomføre en bred kompetansereform, utformet i tett dialog med partene i arbeidslivet, som skal sikre både arbeids- og næringslivet og den enkelte oppdatert kunnskap og kompetanse for et langt arbeidsliv i stadig utvikling.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av utdanning som et viktig verktøy for omstilling og utvikling. Disse medlemmer viser til at innretningen av finansieringssystemet for UH-sektoren har stor innvirkning på institusjonenes tilbud av studier, omfanget av forskning og studiekvaliteten. Disse medlemmer viser til at partiene en rekke ganger har advart mot endringen av finansieringssystemet. Særlig er disse medlemmer kritiske til at systemet sementerer de historiske skjevheter mellom institusjonene, ved at resultatkomponenten vektes sterkere, og at antall fullførte grader skal gi bedre uttelling enn antall studiepoeng. Det fører til at institusjoner som tilbyr årsstudier, etter- og videreutdanning, blir nødt til å satse mer på gradsgivende studier på bekostning av andre viktige studier. Disse medlemmer mener dette vil kunne medføre et ytterligere press på viktige profesjonsutdanninger og på mindre studiesteder, og gjøre det vanskelig for institusjonene å løse sitt samfunnsoppdrag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke basisfinansieringen av statlige universitet og høyskoler med 150 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag. I tillegg ble det foreslått å bevilge 15 mill. kroner for å bidra til å jevne ut skjevhetene i finansiering mellom institusjonene.

Disse medlemmer viser til partiets tidligere merknader og kritikk av strukturprosessen. Disse medlemmer mener omfanget av endringene i sektoren og mulige konsekvenser både for enkeltinstitusjoner og fagtilbud tilsier at strukturprosessen bør evalueres løpende.

Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett med forslag om å redusere strukturmidlene på kap. 260 post 50 med 130 mill. kroner, samt å kutte midler til oppbyggingen av masterutdanning i lærerutdanningene med 55 mill. kroner.

For å sikre studiekvalitetene og kandidatproduksjonen mener disse medlemmer det er behov for en gjennomgang av kategoriplasseringen av ulike fagtilbud. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å bevilge 4,8 mill. kroner for å justere enkelte innplasseringer i 2018.

Disse medlemmer mener praksisopplæring er en viktig del av undervisningen i høyere utdanning innenfor flere utdanninger, og viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å bevilge 10 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag for å innføre to uker praksis for medisinstudenter i sykehjem.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener institusjonene må gis økt handlingsrom og tillit, og derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett å øke grunnfinansieringen med 300 mill. kroner i tillegg til at det foreslås å flytte bevilgninger fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) for å styrke grunnfinansieringen av universiteter og høyskoler ytterligere. Dessuten forslås det bevilgninger til 500 flere studieplasser innen informasjons- og teknologifagene og 50 studieplasser innen medisin, samt å styrke utdanningene for barnehagelærere og sosionomer.

Studieplasser

Komiteen viser til NHO luftfart, SAS, Norwegian og en rekke større aktører innen luftfarten som peker på behovet for en masterutdanning innen luftfart. Komiteen er kjent med at Norges arktiske universitet – UiT i dag tilbyr en bachelor innen luftfart og har fått neste trinn med masterprogrammet godkjent og ferdig utviklet. Komiteen vil trekke frem at en masterutdanning innen luftfart vil bidra til et sterkere forskningsmiljø, og at man gjennom studiet kan legge til rette for bedre former for læring og økt sikkerhet. Forskning og vitenskapelig kompetanse er essensielt for videre utvikling og innovasjon i luftfart, særlig for arktiske strøk hvor Norge står i en særstilling. Et masterprogram som forener vitenskap og operative miljøer, kan bidra til å styrke profesjonalismen i bransjen og gir bedre kunnskapsgrunnlag for videre utvikling og innovasjon. Tverrfaglige forskningsgrupper som forener fagpersoner innen teknologi, psykologi, pedagogikk og automasjon, gir et godt utgangspunkt for videre tverrfaglig forskning og utvikling innen operative problemstillinger i luftfartsbransjen og kan bidra til å ta norsk luftfart inn i en grønnere retning.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for en masterutdanning innen luftfart ved neste prioritering av studieplasser innen universitets- og høyskolesektoren.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke at partiet har ønsket oppstart av master i luftfart og satt av studieplasser til dette i tidligere budsjetter, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2018, der partiet foreslår 3 000 nye studieplasser, noe som blant annet ville gitt mulighet til oppstart av master i luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø i 2018.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å opprette masterprogram i luftfart ved Universitetet i Tromsø med 20 studieplasser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor det ble enighet om å øke antallet studieplasser i IKT med ytterligere 500 fireårige studieplasser som skal bli trappet opp på ordinær måte. Det innebærer at universitetene og høyskolene kan ta inn nye kull hvert år. Gevinsten av denne totale satsingen på IKT-studieplasser i 2017 og 2018 vil utgjøre 5 000. Flertallet vil understreke at god IKT-kompetanse til arbeidslivet er viktig for fremtidig konkurranseevne og innovasjon. Flere studieplasser vil bidra til at privat og offentlig arbeidsliv får raskere og bedre tilgang på IKT-kompetanse.

Flertallet viser til forslaget til statsbudsjett, hvor det foreslås å etablere 30 studieplasser ved Høgskolen i Oslo og Akershus til desentralisert yrkesfaglærerutdanning, samt fem rekrutteringsstillinger for å styrke forskningen på feltet. Flertallet vil understreke viktigheten av en god yrkesfaglærerutdanning for å styrke yrkesfagene og for å sikre både offentlig og privat sektor kompetent arbeidskraft i årene fremover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener økt satsing på høyere utdanning er et viktig mål i seg selv, men i en tid med omstilling og behov for nye bedrifter og næringer er det ekstra viktig å legge til rette for å øke studiekapasiteten, all den tid studenttallet vil og bør fortsette å øke framover. Kunnskap er makt, og det er utelukkende positivt at flere søker økt kunnskap gjennom formell utdanning. Det gir også grunnlag for langsiktig omstilling, og for mer og bedre kunnskap i arbeidslivet.

Disse medlemmer mener det er behov for en kartlegging av det fremtidige behovet for IKT-arbeidskraft og en plan for hvordan behovet kan oppfylles innen de ulike utdanningene, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en kartlegging av kompetansebehovet innen IKT-fagene, og utarbeide en nasjonal strategi for å styrke den digitale kompetansen på sentrale områder.»

Disse medlemmer mener en satsing på yrkesfagene også innebærer behov for å styrke utdanningsmulighetene for lærere som ønsker å undervise i yrkesfaglige utdanningsprogram. Disse medlemmer viser til framskrivinger fra SSB som viser at det vil være et stort behov for flere yrkesfaglærere i årene fremover. Særlig kan det bli mangel på lærere i bygg- og anleggsfag, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Det er en parallell utfordring at det i disse fagene også vil være en mangel på fagarbeidere frem mot 2030, noe som betyr at utdanningssektoren må rekruttere lærere fra bransjer med mangel på arbeidskraft.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås 3 000 nye studieplasser. Disse medlemmer peker på at det i år stod rekordmange kvalifiserte søkere uten tilbud om studieplass. I en situasjon med over 70 000 mennesker under 30 år utenfor studier eller arbeid gir flere studieplasser den enkelte og samfunnet mulighet til å komme styrket ut av situasjonen. Disse medlemmer vil særlig legge vekt på lærerutdanning, helse- og sosialfag, bioøkonomi, IKT, teknologi og realfag.

Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett, der det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner til IKT- og datasikkerhetsforskning, og til profesjonsforskning og utvikling av fagmiljøene som skal utdanne til velferdsstatens yrker, med nye programmer under Forskningsrådet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at mangel på studieplasser innen IKT-fag er en kritisk faktor for realisering av viktige prosjekter og etablering av arbeidsplasser både i offentlig virksomhet og i privat næringsliv. Selv om søkertallene viser at ungdom ønsker å studere teknologifag, fører mangelen på innenlandskandidater og arbeidskraft til at mange bedrifter og virksomheter outsourcer driften av sine IT-oppgaver til utenlandske firmaer. Dette fører til press på det norske arbeidsmarkedet og økt sårbarhet samt utgjør en sikkerhetsrisiko for kritisk digital infrastruktur. Disse medlemmer viser til at det er en generell underdekning av IKT-kompetanse, særlig spesialister, på høyere nivå.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i partiets alternative budsjettforslag har foreslått 67 mill. kroner for å øke utdanningskapasiteten med 1 000 studieplasser innen ulike IKT-fag ut over regjeringens budsjettforslag. Plassene skal fordeles likt mellom studieplasser på 3-årige studietilbud og spesialistutdanninger på masternivå og 5-årige utdanninger.

I tillegg inneholder Senterpartiets satsing på IKT-studier i det alternative budsjettforslaget økt utdanningskapasitet innen interaksjons- og designstudier ved NTNU og Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo med til sammen 100 studieplasser.

Disse medlemmer viser til nedenstående oversikt over økning i antall studieplasser som Senterpartiet har foreslått i finansinnstillingen ut over regjeringens budsjettforslag.

For ytterligere å styrke tilgangen på yrkesfaglærere viser disse medlemmer til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til yrkesfaglærerutdanningene med 3 mill. kroner ut over forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener et viktig tiltak for å styrke barnevernet vil være å styrke utdanningene. Ved å heve finansieringskategoriene for sosionom til et likt nivå som barnevernspedagog og vernepleier vil man i større grad kunne sikre at studentene kommer rustet ut i et krevende arbeidsfelt. For lav finansiering fører til at det blir kuttet i utdanningene der studentene trenger det mest. Studentene trenger forelesninger basert på forskning, nok og gode praksisstudier, undervisning og veiledning i små grupper og tett oppfølging for å skape trygghet for profesjonsutøvelsen. Utdanningsinstitusjonene må ha rammebetingelser og virkemidler for en utdanning som kan møte den komplekse virkeligheten i helse- og sosialtjenestene. Sosionomer går ut i noen av de mest komplekse arbeidsfeltene i offentlig sektor: barnevern, Nav, psykisk helse og rus.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å heve sosionomutdanningen fra finansieringskategori F til E.

Ulike utdanninger

Komiteen viser til at Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) tilbyr kompletterende sykepleie- og lærerutdanning, og snart også ingeniørutdanning, til flyktninger som kommer til Norge med utdanning fra hjemlandet. Komiteen viser til at formålet er å gi flyktningene nødvendig autorisasjon til å komme ut i arbeidslivet, slik at Norge får tatt i bruk kompetansen som er i befolkningen, og får mer kvalifisert personell til velferdssamfunnets tjenester. Komiteen mener dette er et svært viktig tilbud, men viser til at erfaringen til HiOA viser få i denne målgruppen som er kvalifisert for opptak. Komiteen mener at tilbudet bør opprettholdes, og at mennesker med fluktbakgrunn skal prioriteres, men at i de tilfellene hvor det ikke er tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere med flyktningbakgrunn, kan studieplasser innenfor kompletterende utdanning for flyktninger tilbys kvalifiserte søkere fra land utenfor EU/EØS og Sveits.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at satsingen på de femårige grunnskolelærerutdanningene videreføres. Flertallet vil understreke betydningen av en solid femårig lærerutdanning på masternivå. Den nye utdanningen vil få mer forskningsbasert kunnskap, større faglig fordypning, mer studentaktiv undervisning og mer praksis før de skal ut i jobb. Dette vil bidra til å gjøre fremtidens lærere enda bedre rustet for et arbeidsliv i klasserommet og for å bidra til elevenes læring.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2017 vedtok midler til arkivutdanning knyttet til Helsearkivet på Tynset.

Dette flertallet viser til proposisjonen og forslaget om å øke bevilgningen til 2,1 mill. kroner for 2018. For å sikre den videre planleggingen og igangsetting av desentrale arkivstudier på Tynset i henhold til planen, mener dette flertallet det vil være rimelig, ut fra studentenes tilhørighet og bruk av lokalt studiesenter, at bevilgningen som skal dekke administrasjon og tilrettelegging, fordeles mellom NTNU og Tynset Studie- og høgskolesenter med henholdsvis 60 pst. til NTNU og 40 pst. til Tynset Studie- og høgskolesenter.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser også til satsingen på rekruttering av lærere ved blant annet etableringen av en attraktiv lærerutdanning med høy kvalitet. Det vises også til satsingen på å utvikle nye karriereveier for lærere som ønsker en profesjonell videreutvikling uten å gå over i administrative stillinger, slik at vi kan beholde gode lærere i klasserommet. Lærerspesialistordningen er utvidet til flere fagområder, og det innføres en lærerspesialistordning for begynneropplæringen i grunnskoleopplæringen.

Dette flertallet viser til budsjettavtalen, hvor det ble foreslått en styrking på 25 mill. kroner på kap. 226 post 21, hvorav 5 mill. kroner overføres til kap. 260 post 50 til etablering av en fleksibel utdanning for religiøse ledere ved Universitetet i Oslo.

Dette flertallet viser til anmodningsvedtak nr. 443, 16. desember 2015, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016) og omtale i statsbudsjettet:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en offisiell norsk utdanning av religiøse ledere fra relevante trossamfunn etter mal fra måten dette gjøres ved norske utdanningsinstitusjoner.»

Dette flertallet foreslår på denne bakgrunn at det bevilges 5 mill. kroner til etablering av en fleksibel utdanning for religiøse ledere ved Universitetet i Oslo.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til innspill fra flere høringsinstanser om at behovet for leger forventes å øke kommende år, tatt i betraktning økende pensjonsavgang og etterspørsel etter legespesialister. Likevel er det kun 636 studieplasser for medisin i Norge. Hele 48 pst. av alle norske medisinstudenter utdannes i utlandet, der de får lite erfaring med den norske helsetjenesten, og spesielt lite allmennmedisin. Særlig kan det gi utfordringer for samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste, smittevern og antibiotikabruk m.m. Disse medlemmer er av den oppfatning at Norge må ta større ansvar for å dekke eget legebehov.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med mål om å øke antall studieplasser innen medisin i Norge, herunder å vurdere å øke antall studiesteder, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering i revidert nasjonalbudsjett 2018.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at muskel- og skjelettsykdommer er den viktigste årsaken til sykefravær og nye uførepensjoneringer med store samfunnsmessige kostnader hvert år. Kiropraktorene har fortsatt ikke, som eneste større offentlig autoriserte helsepersonellgruppe, mulighet for utdanning i Norge. Stortinget har flere ganger etterlyst en norsk kiropraktorutdanning. Disse medlemmer ber regjeringen arbeide for at det etableres femårig masterutdanning for kiropraktorer ved et norsk universitet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er kjent med at Lofoten kunst- og filmfagskole er en fagskole som er inne i en prosess for å bli godkjent som høyskole. Utdanningen er godkjent av NOKUT, og departementet har godkjent eksamensrett. Dette medlem mener dette må få konsekvenser for tildelingen av studieplasser på bachelornivå, og imøteser at regjeringen kommer tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018.

Sentre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil understreke viktigheten av entreprenørskap og kreativitet i skolen for å motivere til skaperglede, engasjement og utforskertrang i en verden hvor vi i enda større grad skal konkurrere om arbeidsplasser, ideer og kunnskap og evnen til å skape noe nytt. Flertallet viser til budsjettforliket, hvor det ble foreslått 10 mill. kroner til et senter for entreprenørskap i skolen ved Høgskolen Innlandet/Østlandsforskning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 10 mill. kroner til Senter for entreprenørskap i grunnskolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at vannbransjen planlegger å bygge et Nasjonalt kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur, lokalisert til NMBU i Ås. Private og offentlige interessenter i hele verdikjeden samarbeider om kompetansesenteret, og samarbeidet vil bidra til å nå de nasjonale målene under Protokoll om vann og helse.

Disse medlemmer har merket seg at statlig investeringsstøtte på 20 mill. kroner er avgjørende for å få kompetansesenteret realisert. I revidert budsjett for 2017 ble det over Kunnskapsdepartementets budsjett gitt en startbevilgning på 2,5 mill. kroner til etableringen av kompetansesenteret, noe som kort er omtalt i forbindelse med anmodningsvedtak 1010 (2016–2017) i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at staten bidrar med resterende 17,5 mill. kroner til denne bransjesatsingen, med 10 mill. kroner i 2018 og resterende 7,5 mill. i 2019-budsjettet, og viser med dette til at Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett foreslår bevilget 10 mill. kroner for 2018. Dette medlem mener det er alvorlig at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti før valget bevilger penger til oppstart av prosjektet, men så unnlater å følge opp satsingen etter valget. Det politiske systemet er tjent med at vi i størst mulig grad følger opp prosjekter vi starter, og kun starter prosjekter vi akter å følge opp.

Rekrutteringsstillinger

Komiteen viser til at rekrutteringsstillinger er et viktig virkemiddel for å styrke oppbyggingen av gode utdannings- og forskningsmiljøer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor det ble enighet om å bevilge midler til 50 nye stipendiatstillinger på kap. 281 post 1.

Flertallet viser til budsjettavtalen 22. november 2017, hvor det foreslås å øke antallet rekrutteringsstillinger med tre stillinger til Ansgar teologiske høyskole og tre stillinger til VID vitenskapelig høgskole. Dette kommer på toppen av de 130 rekrutteringsstillingene regjeringen foreslår helårseffekt av i 2018, som ble tildelt i ordinært budsjett for 2017. Dette innebærer en økning på nærmere 108 mill. kroner i 2018. Flertallet viser til en positiv utvikling i antallet rekrutteringsstillinger under denne regjeringen. Rekrutteringsstillinger er viktig for å støtte personer som er tidlig i den akademiske karrieren, og for å bygge opp gode utdannings- og forskningsmiljøer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det fortsatt er behov for en økning i rekrutteringsstillinger i UH-sektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett, der det foreslås 40 mill. kroner til om lag 100 rekrutteringsstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Stillingene skal bidra til å utvikle profesjonene, øke omfanget av og kvaliteten på forsknings- og innovasjonsarbeidet i helse- og omsorgssektoren, bidra til en god innføring av 5-årig lærerutdanning og til å utvikle flere solide fagmiljøer innen IKT, teknologi og realfag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 20 mill. kroner til flere rekrutteringsstillinger, som blant annet er tiltenkt Høgskolen i Oslo og Akershus sitt arbeid for videreutvikling av en desentralisert yrkesfaglærerutdanning.

Bygg- og infrastruktur

Komiteen vil understreke det fortsatte behovet for oppgradering av bygg i universitets- og høyskolesektoren. Flere av byggene har klare begrensninger både for undervisning og forskning. Spesielt er mange av de eldre universitetsbyggene i dårlig stand.

Komiteen mener det er helt sentralt med en god infrastruktur og en tilrettelagt bygningsmasse.

Komiteen mener derfor at bygg og infrastruktur bør inn som en del av revideringen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og har forventninger om at dette følges opp. Det vil også skape mer forutsigbarhet i universitets- og høyskolesektoren, inkludert private høyskoler, og bidra til mer åpenhet om politiske beslutninger og prioriteringer.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innlemme bygg og infrastruktur i revideringen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, hvor det foreslås 12 mill. kroner til medisinsk utstyr og teknisk inventar ved SEARCH, NMBU Høyland.

Flertallet viser til at det i budsjettet foreslås en startbevilgning på 50 mill. kroner over kap. 530 post 31 og post 45 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo.

Flertallet viser til at Livsvitenskapsbygget skal bidra til å utvikle et ledende tverrfaglig fagmiljø for forskning, utdanning og innovasjon i livsvitenskap, og sikre Norge internasjonal konkurransekraft på området. Flertallet vil understreke at budsjettet med dette innfrir ett av de viktigste enkeltstående målene i langtidsplanen for høyere utdanning og forskning. Flertallet vil fremheve betydningen av Livsvitenskapsbygget gjennom å gi oss bedre forståelse av hva liv er, og hva aldring og sykdom er. Dette vil gi ny innsikt som blant annet gir bedre metoder for å diagnostisere, forebygge og behandle sykdom. Flertallet vil også understreke at dette vil gi nye arbeidsplasser, produkter og tjenester som kommer samfunnet til gode, spesielt innen helsesektoren. Flertallet viser til at det er behov for ytterligere midler til planlegging og første fase av prosjektering av Campus NTNU. Det foreslås i forslaget til statsbudsjett en samlet økning til Campus NTNU på 30 mill. kroner, slik at samlet bevilgning til Campus NTNU blir 50 mill. kroner.

Flertallet viser også til at det i forbindelse med revidering av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning jobbes for å legge frem en samlet plan for forvaltning, investering og utvikling av universitets- og høyskolebygg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at intensjonen til regjeringen Stoltenberg II opprinnelig var at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skulle inneholde en forpliktende og forutsigbar plan for bygg og infrastruktur. Behovet for nybygg og oppgradering i universitets- og høyskolesektoren er fremdeles stort, og disse medlemmer mener det er en klar svakhet for hele sektorens utvikling at regjeringen fra Høyre og Fremskrittspartiet ikke har levert en slik plan som del av langtidsplanen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 12 mill. kroner til medisinsk utstyr og inventar ved SEARCH, NMBU Høyland.

8.2 Kap. 270 Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 851 619 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil påpeke at god studentvelferd er viktig for å legge til rette for å ta høyere utdanning. Komiteen viser til at studentsamskipnadene er avgjørende når det gjelder å tilby rimelige og gode tjenester ved lærestedene, og at samskipnadene i 2016 kunne tilby bosted til 16,6 pst. av studentene i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, hvor det ble enighet om å styrke tiltak for bedre psykisk helse for studenter med 10 mill. kroner. Flertallet viser til at overgangen fra videregående skole til studentlivet kan være svært tøff for mange. Studenters helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser heldigvis at de fleste studenter klarer overgangen godt, men samtidig er det urovekkende at så mange som én av fem studenter rapporterer alvorlige psykiske symptomplager.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at levekårsundersøkelsen gir det mest omfattende kunnskapsgrunnlaget om norske studenters situasjon, blant annet gir den viktig kunnskap om studieforhold, helse, boligsituasjon, familieliv og fritidsvaner, økonomi og arbeidsforhold. Den siste levekårsundersøkelsen ble lagt fram høsten 2012. Disse medlemmer mener at forhold som økningen i antall studenter, press på boligmarkedet og studenters økonomiske situasjon tilsier at det ikke bør gå for mange år mellom hver nye levekårsundersøkelse.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med en ny og oppdatert levekårsundersøkelse blant norske studenter.»

8.3 Kap. 280 og kap. 3280 Felles enheter

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 577 798 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at NOKUT skal medvirke til at alle utdanninger ved norske universiteter, høyskoler og fagskoler skal ha tilfredsstillende kvalitet, og at samfunnet er godt informert om tilstanden i sektoren. Komiteen merker seg at NOKUT samlet sett hadde god måloppnåelse i 2016.

Komiteen viser til at internasjonalisering er viktig for kvalitetsutviklingen av norsk utdanning. Komiteen merker seg at det i 2016 var en økning på over 20 pst. i antall utreisende Erasmus+-studenter sammenliknet med året før. Komiteen merker seg at SIU samlet sett hadde en god måloppnåelse i 2016.

Komiteen viser til at det pågår et arbeid for å samle virksomheter som har oppgaver og tjenester rettet mot høyere utdanning og fagskoleutdanning, til større miljøer. Komiteen viser til at det opprettes to nye organ som skal arbeide med ulike deler av kvalitetsutviklingen, og at det skal opprettes et nytt organ med hovedvekt på tjenesteyting.

Komiteen merker seg at det legges inn midler til tiltak for åpen tilgang til offentlig finansiert forskning. Komiteen vil understreke viktigheten av at offentlig finansiert forskning gjøres offentlig.

Komiteen viser ellers til omtalen av nasjonale fellesoppgaver og institusjoner i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil fremheve at norsk høyere utdanning og forskning må ha høy kvalitet for at samfunnet skal kunne møte utfordringene vi står overfor.

Disse medlemmer mener at en samling av virksomhetene under dette kapitlet vil styrke kvalitetsutviklingen i høyere utdanning, også gjennom internasjonalisering, samt sikre at personer med utenlandsk utdanning effektivt kan benytte sin kompetanse i Norge.

Disse medlemmer peker også på at bevilgningen på 12 mill. kroner til tiltak for åpen tilgang til offentlig finansiert forskning vil bidra til å styrke arbeidet med å sikre god tilgang til forskningsresultater.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som setter av 10 mill. kroner til Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). UNIS og Forskningsparken spiller en viktig rolle på øygruppen og trenger areal for videre utvikling. Mulighetene bør konkretiseres gjennom et detaljert skisseprosjekt for en trinnvis utvidelse av Forskningsparken i regi av Statsbygg.

Disse medlemmer vil gjøre det til en hovedoppgave å få folk i arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der bevilgningene til NOKUT økes med 10 mill. kroner for å bidra til raskere kartlegging og godkjenning av innvandreres formelle kompetanse.

8.4 Kap. 281 og kap. 3281 Fellestiltak for universiteter og høyskoler

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 698 598 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at målet med midler bevilget under dette kapittelet er å bidra til å styrke kvaliteten i universitets- og høyskolesektoren. Det omfatter blant annet bevilgninger til større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, bevilgninger til Norges forskningsråd, tilskudd til internasjonale program samt tilskudd til Universitets- og høgskolerådet.

Komiteen merker seg at tilskuddet til UHR har bidratt til å fremme samordning mellom universiteter og høyskoler innen høyere utdanning, forskning, formidling og ressursforvaltning.

Komiteen viser til at det i kvalitetsmeldingen ble vedtatt, med bredt politisk flertall, offensive ambisjoner for å heve utdanningskvaliteten og studentoppfølgingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, hvor det ble foreslått 20,6 mill. kroner til 50 nye stipendiatstillinger på kap. 260 post 50. Flertallet foreslår å overføre midlene fra kap. 260 post 50 til kap. 281 post 1, som medfører en økning av kap. 281 post 1 med 20 550 000 kroner og en tilsvarende reduksjon på kap. 260 post 50.

Flertallet peker på at det er ventet et økt behov for leger i årene fremover, og det kan være ønskelig å se på muligheten for at en større andel av landets leger får sin utdanning i Norge.

Flertallet viser til at det i forliket foreslås 5 mill. kroner til SUS, UiS og UiB for en utredning av et studium i klinisk medisin over kap. 260 post 50. Flertallet foreslår at disse 5 mill. kronene heller bevilges over kap. 281 post 1, som omhandler fellestiltak for universitet og høyskoler.

Flertallet viser til satsingen i dette budsjettet for å sikre høy kvalitet i utdanning og forskning, blant annet bevilgningen på 20 mill. kroner til en nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning som en oppfølging av meldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning». Arenaen vil bestå av både nye virkemidler og virkemidler som allerede er etablert. Institusjonene skal kunne søke om utlyste midler til tiltak som skal stimulere til utdanningskvalitet og utdanningskultur.

Flertallet merker seg at det bevilges 20 mill. kroner til Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet til oppgradering av forskningsfartøyet F/F Helmer Hansen. Fortsatt drift av F/F Helmer Hansen er av stor betydning for arktisk forskning, undervisning og tilstedeværelse i nord og i arktiske farvann, samt for andre undervisnings- og forskningsmiljøer.

Flertallet vil også peke på bevilgningen til ulike tiltak for at flyktninger som nylig har kommet til Norge, skal kunne bruke kompetansen de har, til å komme raskt ut i arbeidslivet, som et viktig tiltak for integrering og å motvirke utenforskap og ulikheter i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i kvalitetsmeldingen ble vedtatt en rekke prioriteringer som skal pålegges institusjonene, men det er ingen friske midler knyttet til dette i forslaget til statsbudsjett.

Om det skal sikres en kultur for kvalitet ved norske høyere utdanningsinstitusjoner, er det viktig at det er midler en kan søke på som kan brukes av institusjonene til å fullføre eller påbegynne kvalitetsfremmende tiltak.

Disse medlemmer viser til at regjeringen fra Høyre og Fremskrittspartiet har avviklet Levekårsundersøkelse for studenter, og disse medlemmer viser til at disse partiene tidligere har kritisert dette. Disse medlemmer mener at regjeringen må gjennomføre undersøkelsen så snart som praktisk mulig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser også til bevilgningen på drøyt 31 mill. kroner til Panorama-strategien og styrkingen av bevilgningen til partnerskapsprogrammet med utviklingsland (NORPART) med nærmere 25 mill. kroner til støtte til samarbeid mellom norske institusjoner og institusjoner i sør hvor studentmobilitet skal være et viktig element i programmet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å sette av 25 mill. kroner til oppfølging av studenter.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til eksisterende Senter for fremragende utdanning (SFU) med 5 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår videre å opprette søkbare midler knyttet til kvalitetsfremmende prosjekter lokalt ved institusjonene direkte knyttet til forslag i kvalitetsmeldingen. Konkret ønsker disse medlemmer å opprette fire søkbare potter:

• Tiltak for bredere samarbeid med arbeidsliv for studenter (5 mill. kroner)

• Styrking av karrieresentre ved institusjonene (5 mill. kroner)

• Tiltak for å redusere frafall i løpet av studiene (5 mill. kroner)

• Tiltak for å bedre koblingen mellom forskning og utdanning (5 mill. kroner)

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det bevilges 10 mill. kroner i tilskudd til opprettelse av offentlige ph.d.-er.

Campus Kristiansund

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser videre til budsjettforliket av 22. november 2017, hvor det foreslås tilskudd til 30 studieplasser på bachelornivå i havteknologi, ved Høgskulen på Vestlandet, øremerket Campus Kristiansund.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til prosjektet Campus Kristiansund og betydningen dette vil ha for høyere utdanning på Nordmøre, med betydelige positive ringvirkninger for innbyggere og næringsliv. Disse medlemmer er kjent med at Campus Kristiansund har en ambisjon om å vokse til et studiested med over 1 000 studenter. Høgskolen i Molde har tatt en sentral rolle i prosjektet i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune, Kristiansund kommune og lokalt næringsliv.

Disse medlemmer mener utviklingen av Campus Kristiansund vil være avgjørende i omstillingen av samfunns- og næringsliv på Nordmøre, som på flere områder trenger stimulans og vekstimpulser.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å bevilge til sammen 7,5 mill. kroner for å finansiere 30 studieplasser innen ingeniørfag for å utvikle studietilbud innen havteknologi videre i samarbeid med Høgskolen på Vestlandet, samt planleggingsmidler for å utvikle prosjektet Campus Kristiansund videre, med hovedvekt på å utvikle vekstmiljøet for næringslivet og mobilisere til forskningssamarbeid med næringslivet.

Høgskolesenteret i Kongsvinger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener at høyere utdanning er en viktig faktor i omstillingsprosesser, og at kompetanse bør bygges i hele landet. Flertallet viser til situasjonen i Kongsvingerregionen, som har lav sysselsetting og befolkningsnedgang, men også et høyskolesenter med utviklingspotensial. Flertallet mener Kunnskapsdepartementet bør vurdere hvordan tilbud om høyere utdanning i Kongsvinger, for eksempel innen bærekraftsøkonomi, kan utvikles i samarbeid med eksisterende høyskoler eller universitet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å utvikle gode regionale utdanningstilbud over hele landet. Disse medlemmer viser til at Høgskolesenteret i Kongsvinger har som formål å utvikle og legge til rette for utdanningstilbud på høyskolenivå, med nedslagsfelt både i Kongsvinger-regionen og Øvre Romerike. Disse medlemmer mener dette vil bidra til å heve utdanningsnivået og til å dekke kompetansebehovet i regionen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har videre merket seg at Høgskolesenteret, sammen med Høgskolen Innlandet, SSB og Telenor, har planer om å igangsette et unikt studium i digital ledelse og business analytics som dekker både regionale og nasjonale behov.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det foreslås å bevilge midler til opprettelse av et nytt masterprogram innen bærekraftsøkonomi med 40 studieplasser ved Høgskolesenteret i Kongsvinger, samt prosjektmidler til utvikling av næringsrettede studier – til sammen 10 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Venstre er positiv til planene om et nytt masterprogram innen bærekraftsøkonomi ved Høgskolesenteret i Kongsvinger, og mener regjeringen bør vurdere mulighetene for realisering av dette.