Post 60 Tilskudd til landslinjer

Komiteen vil påpeke at hvis vi skal nå målene om større verdiskaping og en mer bærekraftig utnyttelse av havet, er det grunnleggende med kompetanse og rekruttering til utdanning og forskning innen marine, maritime og teknologiske fag. Norge bør derfor ha attraktive utdanningstilbud innenfor alle havnæringer, både innenfor videregående skole og på høyskole- og universitetsnivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det tas flere interessante initiativer lokalt og regionalt for satsing på kompetanse i sjømatnæringen, eksempelvis ved Vardø videregående skole, som ønsker en landslinje for sjømat som et tiltak for å øke rekrutteringen og tilgangen til kompetent arbeidskraft for sjømatnæringen. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at man også har et nasjonalt blikk på hvordan man sikrer nok kompetanse i sjømatnæringen, og at fag- og tilbudsstrukturen innen yrkesfagene må ta høyde for dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen 22. november 2017, hvor det foreslås å bevilge 0,4 mill. kroner til en landslinje for jazz ved Molde videregående skole. Flertallet viser til at det i dag finnes 47 landslinjer i Norge, hvorav én av disse er innenfor musikk. En landslinje i jazz vil være et godt tilskudd til det totale landslinjetilbudet, da spesielt innenfor musikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 0,4 mill. kroner til Landslinje jazz ved Molde videregående skole.

Post 61 Tilskudd til språkdelte klasser på ungdomstrinnet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at bokmål og nynorsk har en lovforankret status som likeverdige og likestilte norske skriftspråk og skal være integrerte deler av en språkdelt nasjonal felleskultur. Dette lå også til grunn i språkmeldingen, St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining.

I skolen har elever kun krav på opplæring i hovedmålet sitt på barnetrinnet. På ungdomstrinnet begrenser retten seg til læremidler og eksamen på egen målform. I språkblandede områder ser en at dette ofte fører til at elever som tidligere hadde nynorsk som hovedmål på barnetrinnet, skifter over til bokmål på ungdomstrinnet. Flertallet er kjent med at Noregs Mållag har regnet ut at det er om lag 46 kommuner i Norge i dag med ungdomsskoler der tallet på nynorskelever er så stort at de etter loven ville hatt rett til å gå i egen elevgruppe dersom de gikk på barneskolen.

Flertallet viser til at en i Odda kommune, som er et språkblandet område, har løst denne utfordringen ved å ha egne bokmålsklasser og egne nynorskklasser, slik at elevene er sikret god opplæring på hovedspråket sitt gjennom hele ungdomsskolen. Flertallet mener det er viktig at elever får mulighet til å videreutvikle språket sitt på ungdomstrinnet, og at det derfor er språkpolitisk viktig at staten legger til rette for å opprettholde språkdelt undervisning på ungdomstrinnet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å opprette en tilskuddsordning på 10 mill. kroner for 2018 for å opprette språkdelte klasser på ungdomstrinnet.

Post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge

Komiteen viser til rapporten fra IMDi i 2016 om «Integrering i Skandinavia», som peker på at integreringsarbeidet går bra i Norge sammenlignet med de andre skandinaviske landene. Det vises også til at innvandrernes utdanningsnivå er høyt, og at dette også har bedret seg over tid. Komiteen vil trekke frem at for å lykkes med god integrering står utdanning sentralt. Når mye av forklaringen på god integrering ligger i vår økonomiske vekst, med høy etterspørsel etter arbeidskraft, er det viktig å trekke frem at gode norskkunnskaper og riktig utdanning står sentralt for å møte mulighetene i arbeidsmarkedet.

Post 66 Tilskudd til leirskoleopplæring

Komiteen mener at alle barn bør få mulighet til å delta på leirskole minst én gang i løpet av grunnskolen.

Elever med leirskoleopplevelser får med seg praktisk erfaring og mestringsopplevelser i naturen på en helt annen måte enn hva man får til i en vanlig skolehverdag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor det ble enighet om å bevilge 2 mill. kroner til leirskoleopplæring. Flertallet mener det er viktig å legge til rette for at elever i grunnskolen får et tilbud om leirskole i løpet at grunnskolen, og mener at styrkingen i budsjettforliket bidrar til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen og regjeringens kommentarer til de anmodningsforslag som Stortinget vedtok i 2016. Disse medlemmer viser til at Stortinget har konstatert at leirskole er en viktig del av opplæringen, og forventer at regjeringen legger dette til grunn i arbeidet med nye læreplaner. Disse medlemmer fastholder at graden av egenbetaling for å delta på leirskole er en medvirkende årsak, til at både en del minoritetsspråklige elever og andre elever fra familier med en utfordrende økonomi ikke deltar på leirskole. Hovedutfordringen er, etter disse medlemmers oppfatning, at praksisen som har utviklet seg når det gjelder graden av egenbetaling, kommer i konflikt med gratisskoleprinsippet. Etter at midlene ble lagt inn i rammetilskuddet til kommunene, er det i dag kun lønnstilskudd til de vertskommunene som har lærere som er ansatt ved leirskolene, som finansieres særskilt over statsbudsjettet over denne posten. Ut over dette har ikke kommunene eller staten noen plikt til å dekke elevenes oppholds- og reisekostnader. I stedet lempes finansieringsansvaret over på foreldre og foresatte som på ulike måter samler inn penger i yttergrensen av gratisskoleprinsippet. Disse medlemmer viser til at det ikke er lov å kreve noen former for egenandeler av elevene/foreldrene til leirskoleopphold (reise, kost og losji) eller til andre turer som er en del av grunnskoleopplæringen, jf. § 2-15 i opplæringsloven. Selv om opplæringsloven § 2-15 ikke er til hinder for at skolene kan ta imot ulike former for gaver (pengegaver, midler fra dugnadsinnsats og klassekasse, utstyr osv.), så mener disse medlemmer at dagens praksis utfordrer gratisskoleprinsippet ved at foreldre og foresatte pålegges – direkte eller indirekte – å bære kostnadene for en del av undervisningen. Enkelte kommuner har derfor valgt ikke å sende elevene på leirskole, mens det i andre kommuner er enkeltelever som ikke har anledning til å delta.

Disse medlemmer mener at svært mange skoler i dag organiserer leirskoleturer slik at disse de facto inngår som en del av undervisningen og følgelig skal finansieres av skolen. GSI-tallene som det refereres til i proposisjonen, bekrefter kun omfanget av elever som årlig deltar på leirskoler, og sier ikke noe om hvorvidt finansieringen fungerer godt eller dårlig.

Disse medlemmer mener dagens praksis befinner seg i en problematisk gråsone, som både utfordrer prinsippet om gratis grunnskole, og som fører til at ikke alle elever får ta del i det samme opplæringstilbudet. Disse medlemmer mener fortsatt at regjeringen har et ansvar for å rydde opp i denne situasjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil understreke Stortingets ønske om at alle elever skal gis tilbud om overnattingsturer. Disse medlemmer er positive til at skoler prioriterer leirskoleopphold. Disse medlemmer viser til tall fra GSI som viser at de fleste elever får delta på leirskole, og at tallene har vært stabile over tid. Hovedandelen av elever som ønsker det, får et tilbud om leirskoleopphold, noe som er positivt. Disse medlemmer mener dette viser at det kommunale ansvaret for dette tilbudet fungerer godt.

Disse medlemmer viser til at man for å bidra til at så mange elever som mulig får tilbud om et leirskoleopphold, har en egen tilskuddsordning som har som formål å dekke utgifter kommuner har til leirskoleopplæring ved leirskoleopphold. Disse medlemmer viser til budsjettforliket, der det foreslås nærmere 53 mill. kroner til formålet.

Disse medlemmer vil påpeke at en rettighetsfesting gjennom lov er et sterkt virkemiddel som først og fremst skal gi et juridisk rettsvern og dermed ikke kan anses som det riktige virkemiddelet i denne saken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 2 mill. kroner til leirskoleopplæring.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å opprette en tilskuddsordning på 60 mill. kroner for 2018, som vil gi et tilskudd på 1 000 kroner pr. elev til oppholds- og reiseutgifter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er kritisk til departementets manglende vilje til å følge opp stortingsflertallets intensjon om at alle barn skal få tilbud om leirskole i løpet av grunnskolen. Etter å ha søkt ulike løsninger uten å komme i havn, ser ikke dette medlem annen utvei enn å lovfeste tilbudet. Gjennom å lovfeste en rett til leirskole, vil overnattingsturer bli en del av den obligatoriske skolegangen for alle, også for minoritetselevene.

Komiteens medlem fra Venstre mener at den praktiske erfaringen og mestringsopplevelsen et leirskoleopphold gir elever, er så viktig at alle elever bør ha rett til å delta på leirskole minst én gang i løpet av grunnskolen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2018 fremme et lovforslag der retten til leirskoleopphold lovfestes.»

Post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

Komiteen viser til at innsatte i norske fengsler er en gruppe mennesker som har svært lavt utdanningsnivå. Komiteen viser til levekårsundersøkelse fra SSB, hvor 66 pst. av de innsatte har ungdomsskole eller lavere som høyeste fullførte utdanning, og kun 36 pst. var i arbeid ved innsettelse (SSB, 2014). Komiteen mener at utdanning er en viktig forutsetning for selvforsørgelse og for å sikre en effektiv tilbakeføring. Komiteen mener derfor at det må legges til rette for gode og tilgjengelige utdanningsløp under domfeltes rehabilitering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil trekke frem viktigheten av at innsatte i fengsler har gode muligheter til arbeidstrening, praksisplasser og lærlingplasser, og at dette blir sett i sammenheng med den teoretiske undervisningen som gis i fengslene. Disse medlemmer viser videre til at det er viktig at ikke fengslene får så trange rammer at det påvirker de ulike opplæringstilbudene. Det er i dag Fylkesmannen i Hordaland som fordeler pengene til fylkeskommunene, etter at de koordineringsansvarlige fra fylkene har sendt inn sine søknader. Disse medlemmer understreker betydningen av at man i fordelingen av potten lytter til innspillene som kommer fra de forskjellige skolene i fengslene, med mål om å dekke de reelle behovene skolene i de forskjellige fengslene spiller inn.

Post 69 Helse og fysisk aktivitet i skolen

Komiteen mener at for at alle barn skal ha like muligheter til å leve gode liv, må vi som samfunn investere mer i det som sikrer barna våre god fysisk og psykisk helse, og forebygge fremfor å reparere uhelse og sykdom. Komiteen viser til at det er godt dokumentert at tidlig etablering av sunne vaner gjerne videreføres senere i livet, samt til sammenhengen mellom fysisk aktivitet, et godt kosthold og god helse – og at kunnskap om god helse er viktig for å ta gode valg. Skolen og barnehager er viktige samfunnsarenaer for å nå alle barn med kunnskap og initiativ som legger grunnlaget for god helse.

Skolehelsetjeneste

Komiteen vil understreke at en god og tilgjengelig skolehelsetjeneste er viktig for en skole der alle elever skal lykkes. Komiteen er bekymret for at mange barn og unge sier de opplever stress, press, ensomhet og psykiske plager. Skolehelsetjenesten skal gi elever viktig hjelp, støtte og trygghet når de opplever vanskelige situasjoner og helseproblemer. Komiteen vil understreke at en tilgjengelig skolehelsetjeneste er viktig for at barn og unge skal søke hjelp tidlig, for å unngå at plager og problemer fører til sykdom, eller at de ikke fullfører skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen 22. november 2017, hvor det settes av ytterligere 100 mill. kroner til en allerede historisk satsing på helsesøstertjenesten og skolehelsetjenesten. Flertallet mener at det er behov for å ha en helhetlig satsing på innholdet i skolen, hvor skolehelsetjenesten er med på å bygge laget rundt eleven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet vil ha en skolehelsetjeneste som er tilgjengelig for alle elever hver dag. Disse medlemmer er fornøyde med at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett vil øremerke bevilgningen til skolehelsetjenesten. Disse medlemmer er også glade for at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett setter av penger til lavterskel psykisk helsetilbud i alle kommuner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, med forslag om å bevilge 50 mill. kroner på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for å kunne ansette flere helsesøstre i skolen.

Skolemåltid

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til at disse partiene ønsker at alle barn og unge skal få tilbud om et enkelt skolemåltid hver dag, og at disse partiene vil gjeninnføre ordningen med frukt og grønt i ungdomsskolen, som regjeringen har avviklet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, med forslag om å bevilge 102 mill. kroner på Kommunal- og moderniseringsdepartements rammeområde for å gjeninnføre gratis skolefrukt på alle ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler fra høsten 2018.

Fysisk aktivitet i skolen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett setter av penger til å starte en opptrapping, slik at barn og unge på alle klassetrinn skal få én time fysisk aktivitet daglig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at forslag om innføring av 1 times fysisk aktivitet i løpet av skoledagen har vært fremmet av flere partier over flere år. Selv om skolene har anledning til å organisere dette innenfor dagens fag- og timefordeling, så gjenstår det en del før dette er en realitet for alle norske elever.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternativte budsjettforslag, der det er foreslått å bevilge 10 mill. kroner på en ny post 69 i form av stimuleringsmidler, slik at skolene kan utvikle opplegg for å realisere én time fysisk aktivitet i løpet av skoledagen.

Post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med spesielle behov

Komiteen viser til at Norge vil ha stort behov for personer med gode yrkesfaglige kvalifikasjoner i tiden som kommer, spesielt i næringslivet. Den siste kartleggingen av behovet for fagkompetanse gjennom «Kompetansebarometer 2016» fra NIFU/NHO melder at 6 av 10 bedrifter trenger flere fagarbeidere. Bare innen bygg og anlegg vil Norge mangle 30 000 fagarbeidere innen 2030, ifølge tall fra SSB. I denne forbindelse er det derfor viktig å legge til rette for at flere kan utdanne seg innen yrkesfagene. Komiteen viser i denne sammenheng til den forskningsbaserte evalueringen som gjennomføres, og til arbeidet i det regjeringsoppnevnte utvalget som skal se på spesialundervisningen, og ser frem til anbefalingene som kommer våren 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at mangel på læreplasser er en utfordring i fagopplæringen. For gruppen av elever som har ekstra utfordringer, og av den grunn enten har fått tilbud om et opplæringsløp som praksisbrevkandidater, lærekandidater eller defineres som lærlinger med spesielle behov, er situasjonen spesielt utfordrende. Disse medlemmer viser til at tilskuddet over denne posten skal stimulere lærebedrifter til å gi denne gruppen elever mulighet til å fullføre utdannelsen med den ekstra oppfølging som de har behov for. Disse medlemmer viser til at størrelsen på tilskuddet blir avkortet dersom samlet timetall for alle søkere overstiger tallet som ligger til grunn for budsjettet, og er kjent med at Utdanningsdirektoratet forventer at antallet søknader i 2017 blir på samme nivå som i 2016, og at avkortningen i timesatsen dermed vil bli på om lag 33 pst. Disse medlemmer mener regjeringens underbudsjettering av ordningen er svært problematisk og svekker disse ungdommenes mulighet til å fullføre opplæringen, og dermed fører til at disse har vanskeligheter med å hevde seg i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener dette er sløsing med menneskelige ressurser og bidrar til frafall i videregående opplæring, som ikke er i tråd med sektormålene for grunnopplæringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet påpeker at tilskuddet i flere omganger er økt av regjeringen. Disse medlemmer merker seg videre at departementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å sette i gang forskningsbasert evaluering av tilskuddsordningen. Evalueringen skal ses i sammenheng med en evaluering av lærekandidatordningen, samt en evaluering av spesialundervisning i videregående opplæring. Evalueringen skal være ferdig våren 2018, og formålet er å få svar på om det er behov for endringer i innretningen av tilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag, med forslag om å øke bevilgningen med 20 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag for å styrke arbeidet med formidling av lære- og praksisplasser for denne gruppen elever.

Post 74 Tilskudd til organisasjoner

Komiteen mener frivillige organisasjoner utfører et svært viktig arbeid rettet mot elever i hele grunnopplæringa, for å engasjere, informere og bevisstgjøre barn og ungdom om viktige temaer. Komiteen er opptatt av å få et godt samarbeid mellom skolen og frivillige organisasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, hvor det ble foreslått en økning på 1 mill. kroner på kap. 225 post 75 til samiske organisasjoner som arbeider mot mobbing. Flertallet foreslår at økningen på 1 mill. kroner heller legges til kap. 225 post 74. Bevilgningen på post 74 blir som en følge av dette 9 908 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, med forslag om å øke tilskuddet til organisasjoner med 5 mill. kroner ut over forslaget i proposisjonen.

Post 75 Grunntilskudd

Komiteen mener det er viktig med nær kontakt mellom skolene og frivillige organisasjoner. Det gir skolen viktige impulser innenfor alle fagområder og oppgaver skolen har.

Komiteen vil peke på den store og mangfoldige, og ikke minst praktiske, kompetansen som finnes i miljøer utenfor skolen.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det finnes prosjekter i skolen som bidrar til økt LHBT-kompetanse blant lærere i skolen. Rosa kompetanse skole henvender seg først og fremst til skoleansatte, med mål om å bidra til en skole der folk som bryter med normene for kjønn og seksualitet, trygt kan være seg selv. For å få til dette trenger skoleansatte å kjenne seg trygge når temaer knyttet til kjønn og seksualitet kommer opp, både i klasseromssituasjon og i korridorene. I den nye rammeplanen for barnehagen står det blant annet at barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering. Rosa kompetanse barnehage holder kurs for ansatte i barnehagene og for barnehagelærerstudenter om normer, kjønn, identitet, seksuell orientering og inkluderende praksis. Både skolen og barnehagen skal synliggjøre et mangfold av familieformer. Videre skal skole og barnehage bidra til trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd, samt forebygge krenkelser og mobbing.

Komiteen ønsker å presisere at kunnskap om seksuell orientering, kjønn og inkluderende undervisning er en viktig del av skolenes antimobbearbeid. Komiteen vil særlig peke på at Oslo og enkelte andre byer har fått en stadig større andel elever med bakgrunn fra kulturer hvor andre seksuelle legninger enn heterofili blir møtt med mindre aksept og forståelse enn i det norske samfunnet for øvrig. For disse ungdommene er det særdeles viktig at skolen blir en trygg arena, og at de mottar god undervisning på området.

Komiteen har fått mange tilbakemeldinger om at «homo» brukes som et skjellsord av mange elever. Komiteen vil derfor understreke viktigheten av at lærere får innblikk i hvordan de skal håndtere en slik type seksuell mobbing. Komiteen er kjent med at FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold gjennom prosjektet Rosa kompetanse i en årrekke har utført omfattende skolering i temaet, både på lærerutdanninger over hele landet og på enkeltskoler. Dette prosjektet får svært positive tilbakemeldinger. Komiteen vil understreke at kunnskap er det viktigste verktøyet vi har, i kampen mot mobbing, trakassering og stigmatisering på grunn av seksuell legning.

Komiteen viser til det viktige arbeidet som gjøres av Foreningen !les for å nå målene om økt lesekompetanse hos barn og unge. Lesing har både en verdi i seg selv og som et grunnleggende redskap for å tilegne seg kunnskap i andre fag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i forliket foreslås å bevilge 4,5 mill. kroner til en styrking av frivillige organisasjoners viktige arbeid mot mobbing. Flertallet viser til at disse skal fordeles på følgende måte: 2,5 mill. kroner til Blå Kors Snakk om mobbing og 1 mill. kroner til Forandringsfabrikkens arbeid mot mobbing. Flertallet viser til at 1 mill. kroner fordeles til samiske organisasjoner som jobber mot mobbing, over kap. 225 post 74.

Flertallet viser til at det har vært en betydelig satsing på tiltak mot mobbing, ved å legge bedre til rette for et inkluderende og trygt skolemiljø de siste årene. Dette er avgjørende for å skape en god skole for alle, slik at man kan ha fokus på læring og trivsel.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket foreslås 3 mill. kroner til Kulturskolerådet til implementering av ny rammeplan i kulturskolene. Flertallet mener at kulturskolene har et viktig tilbud til barn og unge over hele landet, og at en ny rammeplan vil styrke dette.

Flertallet viser til at Teknisk Senter, Flekkefjord, gir plass og muligheter til å styrke unges kreativitet, bidra til rekruttering til næringslivet, øke interessen for yrkesfagene og stimulere til økt interesse for realfagene. Flertallet mener det er viktig med et godt samarbeid mellom skole og næringsliv, og viser til budsjettavtalen, hvor det foreslås å styrke dette arbeidet med 0,8 mill. kroner i 2018.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil særlig trekke frem den viktige innsatsen organisasjoner som for eksempel MOT, FRI, Sex og Politikk, Skeiv Ungdom, UNICEF og Forandringsfabrikken gjør for å bekjempe mobbing og for å bidra til et godt læringsmiljø i skolen.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil framheve Forandringsfabrikkens banebrytende arbeid med å løfte barn og unges kunnskap til nasjonale myndigheter og fagmiljøer, for økt kvalitet og utvikling i systemer for barn og unge. Forandringsfabrikken har startet utviklingsarbeidet Mitt Liv Skole, bygd på erfaringer og råd fra over 4 000 elever fra alle fylker i Norge. Mitt Liv Skole er et samarbeid mellom SkoleProffer, lærere og skoleledelse rundt i Norge. Sammen vil de prøve ut tiltak for en skole som samarbeider tett med elevene, og som oppleves som trygg og nyttig for læring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber om at Foreningen !les får forutsigbare rammer til å planlegge arbeidet over tid, og oppfordrer regjeringen til å legge til rette for at lesesatsingen kan utvides til å gjelde hele skoleløpet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 0,8 mill. kroner til Teknisk Senter, Flekkefjord.

Disse medlemmer vil videre vise til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 1,5 mill. kroner til organisasjonen FRIs prosjekt «Rosa kompetanse skole».

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, der det forslås bevilget 3 mill. kroner i varig tilskudd til organisasjonen FRI sine prosjekter «Rosa kompetanse skole» og «Rosa kompetanse barnehage» og 1 mill. kroner til Forandringsfabrikken. I tillegg foreslås det bevilget 1 mill. kroner til Forening !les.

Post 21 spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen, hvor det ble foreslått en styrking på 25 mill. kroner på kap. 226 post 21. Flertallet viser til at det er ubrukte midler på posten som overføres til 2018, og foreslår derfor at 5 mill. kroner av styrkingen på posten overføres til kap. 260 post 50 til etablering av en fleksibel utdanning for religiøse ledere ved Universitetet i Oslo. Styrkingen av posten på 25 mill. kroner reduseres med dette til en styrking på 20 mill. kroner.

Flertallet viser til at det i budsjettavtalen ble foreslått en økning på 10 mill. kroner på kap. 225 post 21 til forsøksordninger med nye tiltak for ungdom som står utenfor opplæring og arbeid. Flertallet foreslår at økningen på 10 mill. kroner heller legges til kap. 226 post 21.

IKT i skolen

Komiteen viser til at digitale ferdigheter ble definert som én av fem grunnleggende ferdigheter fra og med Kunnskapsløftet i 2006, og at dette er foreslått videreført i fornyelsen av Kunnskapsløftet, jf. Meld. St. 28 (2015–2016) og Innst. 19 S (2016–2017). Komiteen vil understreke at digitale ferdigheter skal integreres i kompetansemålene i fag, på fagenes premisser, der det er relevant. For at skolen skal kunne forberede elevene på et digitalisert arbeidsmarked og en digitalisert verden, mener komiteen det er avgjørende viktig at alle elever får anledning til å tilegne seg digitale ferdigheter så tidlig som mulig, og bli fortrolige med ulike digitale verktøy på en god måte. I tillegg til å bli fortrolige med å bruke digitale verktøy og læremidler mener komiteen at flere elever må få muligheter til å lære programmering. Den nye digitale hverdagen krever grunnleggende forståelse av hvordan digitale verktøy og programmer virker og skapes.

Komiteen viser til at alle skoler med ungdomstrinn kan tilby sine elever programmering som valgfag fra og med skoleåret 2017–2018. Det er laget egen læreplan for dette valgfaget som skolen kan bruke, og det er etablert et videreutdanningstilbud til lærere. Komiteen viser til at vurderinger av hvordan programmering kan legges inn i andre læreplaner for fag, skal ivaretas gjennom det pågående arbeidet med fagfornyelsen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om utvidelse av satsingen på programmering i skolen. Flertallet mener at programmering bør ha en mer sentral del i utdanningen. Koding gir verdifull kompetanse som kan nyttes i en rekke fag, og det bør legges til rette for at barn og unge ikke bare lærer å bruke, men også utvikle digitalt innhold og tjenester. Flertallet viser til at for å nå disse målene bør midlene brukes til å sikre kompetanse i skolene gjennom videreutdanning, utvikling av den teknologiske skolesekken og tilrettelegging for gode digitale læremidler.

Flertallet viser til budsjettforliket 22. november, hvor det ble satt av 50 mill. kroner til «IKT-tiltak i grunnopplæringen» over Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 571 post 60.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere og flere skoler nå tilbyr koding som en del av valgfagene på ungdomstrinnet. Dette bør etter disse medlemmers mening være et tilbud for alle elever, og programmering bør inngå som en del av læreplanen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det må gjøres mer for at barn og unge ikke bare er i stand til å bruke, men også skape digitalt innhold og digitale tjenester. Disse medlemmer mener at vi trenger et teknologiløft som starter i grunnskolen, at alle elever skal få lære koding allerede fra barnetrinnet, og at lærerne må få bedre tilbud om etter- og videreutdanning i god pedagogisk bruk av digitale læremidler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det er avsatt 100 mill. kroner til et teknologiløft i skolen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag, med forslag om å opprette en tilskuddsordning på 12 mill. kroner for 2018 for å stimulere flere skoler til å tilby opplæring i koding.

Digitale læremidler

Komiteen mener behovet for økt konkurranse i utvikling av digitale læremidler er helt nødvendig og avgjørende for nyskaping på feltet, og for å sikre både dagens og fremtidens skole og at elever ikke blir hengende etter i det digitale paradigmeskiftet. Komiteen ønsker derfor innført en modell med en nasjonal ordning for digitale læremidler som stimulerer kommunesektoren til innkjøp av digitale læremidler som øker innovasjon og utvikling i et åpent mangfoldig marked, og viser til anmodningsvedtak fremmet av kommunal- og forvaltningskomiteen i Innst. 16 S (2017–2018), hvor regjeringen bes om å utrede hvordan en nasjonal ordning for digitale læremidler kan innrettes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at Norge i dag er et av de mest digitaliserte landene i verden. Flertallet vil vise til Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Et av målene som er satt der, er at innen år 2020 skal 90 pst. av husstandene ha tilbud om minst 100 Mbit/s, basert på kommersiell utbygging i markedet. Flertallet vil vise til at i 2013 hadde Finnmark 7 pst. dekning, og Oslo 95 pst. I 2017 er dekningen i Finnmark på 82 pst., mens den i Oslo er 98 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at digitaliseringen i skolen går for sent, og ber regjeringen utrede en fondsmodell for digitale læremidler. Disse medlemmer vil trekke frem den danske modellen, der den danske stat har opprettet en fondsordning for å stimulere til kjøp i markedet, og friheten til å velge løsninger ligger hos læreren. Skolene får tilbakebetalt 50 pst. av investeringen om de kjøper digitalt, og det er opprettet enkle kriterier for hvem som kan levere til danske skoler, samt en lett tilgjengelig materialplattform som er utstillingsvindu for digitale læremidler.

Disse medlemmer viser til at en samlet komité i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:4 S (2016–2017) uttalte at skolen i for stor grad henger etter i denne utviklingen, noe som også finner støtte i den internasjonale undersøkelsen ICILS (International Computer and Information Literacy Study) fra 2013, som viste at kun åtte pst. av norske elever i ungdomsskolen bruker datamaskin daglig på skolen, mens 75 pst. av elevene gjør det hjemme. I undersøkelsen Monitor 2016 uttrykkes også en bekymring for at en stor variasjon i digital modenhet mellom skolene kan føre til at prinsippet om likeverdig opplæring er truet.

Disse medlemmer vil i denne forbindelse påpeke at bruk av digitale verktøy på skolen, i hjemmearbeid og for en rettferdig avvikling av eksamen, forutsetter bredbåndsdekning med tilstrekkelig hastighet til alle skoler og husstander. Dette er dessverre ikke tilfellet i dag og utgjør en stor ulempe for elever og deres mulighet til å benytte digitale læremidler og digitale verktøy.

Skolebibliotek

Komiteen vil understreke at skolebibliotekene og bibliotekarenes fagkompetanse har en viktig funksjon i elevenes læringsarbeid, både når det gjelder tilgang på litteratur, formidlingskompetanse osv.

Komiteen viser til at en samlet komité i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen, vedtok at det skal legges fram en melding for Stortinget om biblioteksektoren, inkludert skolebibliotekenes og universitetsbibliotekenes rolle i utdanningene. Komiteen imøteser dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen 22. november 2017, hvor regjeringen bes vurdere en ordning med kompetansetilskudd for å stimulere til ansettelse av flere skolebibliotekarer, etter modell fra Sverige.

Flertallet viser til at rik tilgang på aktuell og interessevekkende litteratur vekker elevenes leseengasjement. Skolebibliotekene kan derfor spille en viktig rolle i en elevs faglige, språklige og sosiale utvikling. Skolebibliotekaren er avgjørende for at barna skal få nødvendig oppfølging, og kan støtte opp under elevenes læring ved å stimulere til leselyst og fremme utviklingen av et godt språk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at NIFU har evaluert Program for skolebibliotekutvikling. Rapporten viste at utviklingsprogrammet var vellykket, men at svak forankring av skolebibliotek på kommunenivå, og manglende prioritering nasjonalt, skaper utfordringer for sektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det er på tide å belyse skolebibliotekenes rolle og inkludere deres funksjon i forbindelse med fagfornyelsen og det foreslåtte læreplanarbeidet, samt påse at det inkluderes i skolens pedagogiske planverk.

Disse medlemmer viser til proposisjonen og forslaget om at skolebibliotek skal inkluderes i tilskuddsordningen for lesestimuleringstiltak. Disse medlemmer mener dette fordrer at regelverket for ordningen må endres og tilpasses skole- og folkebibliotekene, for at det skal bli en reell mulighet for bibliotekene å søke på disse midlene.

Disse medlemmer har videre merket seg innspill fra Norsk bibliotekforening om behovet for nasjonale lisenser for kunnskapskilder, og at dette vil være et viktig tiltak for å nå målet om fri tilgang på forskning, samtidig som det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Disse medlemmer støtter dette.

Fag- og yrkesopplæring

Komiteen viser til at Norge trenger flere dyktige fagarbeidere i fremtiden, og at det derfor er svært viktig med attraktive yrkesfag og god rekruttering.

Komiteen mener elever som velger yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring, må møte gode, relevante utdanninger og skoler med oppdatert utstyr. Det er viktig for at de yrkesfaglige utdanningene skal være attraktive og motiverende, men også for at elevene skal ha med seg oppdatert og relevant kunnskap og ferdigheter ut i arbeidslivet.

Komiteen er bekymret for at det utdannes for få fagarbeidere, og at frafallet i videregående opplæring er vedvarende høyt, særlig av gutter på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at arbeidslivet har et stort behov for folk med yrkesfaglig utdanning. Teknikk og industriell produksjon, bygg og anleggsarbeid og helsefag er blant fagene med stort behov for arbeidskraft, viser NHOs kompetansebarometer.

Flertallet vil vise til regjeringens Yrkesfagløft og de konkrete og betydelige satsingene på yrkesfagene. I yrkesfagpakken i statsbudsjettet for 2018 foreslås det 40 mill. kroner til ulike tiltak, i tillegg til om lag 25 mill. kroner til nye studieplasser i fagskolene. Blant tiltakene flertallet vil trekke frem, er «yrkesfagenes år», som skal bidra til økt oppmerksomhet og status for fagopplæringen, og lektor 2-ordningen for yrkesfag, som sikrer at fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv blir involvert direkte i undervisningen. Videre blir hospiteringsordningen for yrkesfaglærere styrket. Det foreslås også 638 nye studieplasser i fagskolene. Flertallet vil vise til Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning, som inneholder en rekke konkrete tiltak som styrker fagskolesektoren.

Flertallet vil særlig understreke den betydelige satsingen på lærlingtilskudd som har vært gjennomført av regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at målt i kroner økte basistilskudd I med drøyt 13 000 kroner fra 2009–2013, mens det økte med 36 000 kroner fra 2013–2017. Basistilskudd II økte med knapt 3 800 kroner fra 2009–2013, mens det økte med hele 26 000 kroner fra 2013–2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret over at Utdanningsdirektoratets tall viser at det har blitt 3 000 færre yrkesfagelever i videregående opplæring under regjeringen fra Høyre og Fremskrittspartiet. På studieprogrammene Bygg og anleggsteknikk og Teknisk og industriell produksjon alene er elevtallet redusert med over 2 000 elever. Dette er fag som ble trukket fram som svært viktige for norsk næringslivs konkurranseevne og lønnsomhet i for eksempel NHOs kompetansebarometer for 2017. Disse medlemmer er derfor overrasket og bekymret over at regjeringen ikke foreslår nye tiltak for å styrke fag- og yrkesopplæringen i statsbudsjettet for 2018.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det i skoleåret 2013–2014 var 74 172 elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer (alle trinn). I skoleåret 2016–17 var det 69 644 elever. Disse medlemmer vil påpeke at en stor del av denne nedgangen skyldes at medier og kommunikasjon i 2016 ble endret fra å være et yrkesfaglig utdanningsprogram til å bli et studieforberedende utdanningsprogram. Denne endringen ble gjort med bakgrunn i at stort sett alle elever på dette utdanningsprogrammet tok generell studiekompetanse fremfor å gå i lære. Disse medlemmer viser til at da man i 2016 innførte det nye studieforberedende medier og kommunikasjon, var det 2 886 elever som startet på VG1. Det er omtrent like mange som startet på VG1 medier og kommunikasjon året før, da dette var et yrkesfaglig utdanningsprogram (3 194).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslo å bevilge 100 mill. kroner til å oppdatere utstyret på yrkesfaglige programmer, 20 mill. kroner til å innføre tilskudd til bedrifter som gir yrkesfagelever praksis gjennom yrkesfagopplæringen og 10 mill. kroner til å gi rådgivere i ungdomsskolen mulighet til å hospitere i arbeidslivet og gi elever bedre innsikt i hvilke muligheter ulike utdanningsvalg kan gi.

Dyktige lærere med nok tid er også den viktigste kvalitetsfaktoren i yrkesfagene, men for mange fagarbeidere er det krevende å gå ut av arbeidslivet for å ta en ny utdanning. Disse medlemmer vil innføre et stipend for å få flere dyktige fagarbeidere til å bli yrkesfaglærere og foreslo å bevilge 20 mill. kroner til dette i finansinnstillingen.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen til sammen foreslo å styrke fag- og yrkesopplæringen med 250 mill. kroner mer enn regjeringen, til oppdatert og moderne utstyr i yrkesfagopplæringen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det ble fremmet forslag om totalt 253 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag til et reelt løft for yrkesfagene. Elementene i denne yrkesfagspakken framgår av tabellen i Senterpartiets generelle merknad, se pkt. 2.3.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen gjør for lite for å motvirke frafall og oppfylle målene som staten og arbeidslivets parter er blitt enige om i samfunnskontrakten. Dette medlem vil også understreke viktigheten av å styrke kvaliteten på opplæringstilbudet elevene får i skolen. Nok kvalifiserte lærere er en nøkkelfaktor for at alle elever skal få like gode muligheter for å lære, lykkes og trives. En undersøkelse av HiOA og NTNU gjennomført i 2013 viser at mer enn 1 000 yrkesfaglærere tilsatt i videregående skole, ikke har lærerutdanning. Det tar tid å fylle opp dette underskuddet. Dette medlem registrerer at regjeringen sier at de satser på yrkesfaglærerutdanningen, men det er tydelig at regjeringens politikk ikke fungerer for denne lærerutdanningen. Dette medlem mener opplæringstilbudet svekkes ved at utstyrsparken er gammel og umoderne, ved at opplæringen i avdelingene ikke gjenspeiler den virkeligheten de møter ute på arbeidsplassene, og at elevene ikke får trening i å bruke relevant utstyr. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det ut over regjeringens budsjettforslag foreslås bevilget 100 mill. kroner for å øke lærlingtilskuddet, 100 mill. kroner for å oppgradere og fornye utstyrsparken på yrkesfaglig utdanningsprogram og 40 mill. kroner for å utdanne og etterutdanne flere yrkesfaglærere.

Utstyr i ressurskrevende yrkesfaglige programmer

Komiteen er kjent med at utstyrssituasjonen er krevende ved mange videregående skoler, spesielt innen ressurskrevende yrkesfaglige programmer, der investeringer i nytt utstyr vil være et tungt løft for de videregående skolene. Opplæring i bruk av nye arbeidsmetoder og oppdatert utstyr tilsvarende det elevene vil møte i arbeidslivet, er avgjørende for at fagopplæringen skal kunne være relevant og ivareta sin funksjon som tilbyder av kompetanse for arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hva det reelle utstyrsbehovet er ved skolene for å ivareta samtlige læreplanmål og relevansen i yrkesopplæringen, med sikte på å innføre en toppfinansiering av særlig ressurskrevende utdanningsprogram.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at på flere utdanningssteder må yrkesfagelever benytte utstyr som er utdatert i arbeidslivet. Dette gjør opplæringen i skole mindre relevant og bidrar slik til at færre gjennomfører utdanningen. Disse medlemmer vil investere i oppdatert og mer tilgjengelig utstyr for yrkesfagene, slik at elevene blir bedre forberedt og lærer om den teknologien de vil møte i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 100 mill. kroner til oppdatert og moderne utstyr i yrkesfaglig opplæring i statsbudsjettet for 2018.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det både er foreslått et særskilt tilskudd for ressurskrevende yrkesfag, med en bevilgning på 15 mill. kroner i 2018, og innføring av et tilskudd for toppfinansiering ved innkjøp av utstyr på skoler med yrkesfag på 20 mill. kroner for 2018. Til sammen innebærer Senterpartiets alternative budsjettforslag 35 mill. kroner på kap. 226 ny post 61 til å bedre utstyrssituasjonen i fagopplæringen i 2018.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 100 mill. kroner til fornying og oppgradering av utstyrsparken på yrkesfaglige linjer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det høsten 2016 ble levert en rapport om utstyrssituasjonen på yrkesfag. Den bygger på et omfattende datamateriale samlet inn høsten 2015 og våren 2016. For det første var det en undersøkelse i samtlige videregående skoler i Norge hvor målet var å kartlegge utstyrssituasjonen på alle utdanningsprogram på VG1 og et større utvalg programområder på VG2. For det andre ble det gjort en undersøkelse rettet mot alle lærebedrifter som rekrutterer lærlinger fra disse programområdene. I alt svarte 2 450 skoler og 3 100 bedrifter på spørreskjemaet. I tillegg ble det foretatt casestudier.

Disse medlemmer ser derfor ikke behov for en ny kartlegging, men erkjenner at det er betydelige forskjeller i utstyrssituasjonen mellom fag og fylker. Det må stilles klare krav til kvalitet og sikkerhet for utstyret, og fylkeskommunene må som skoleeiere følge opp sitt ansvar for å løfte standarden. En rekke fylkeskommuner har tatt store grep, og det forventes at de resterende følger etter.

Fleksible opplæringsløp i fagopplæringen

Komiteen viser til at vekslingsmodeller er alternative modeller der opplæringen veksler mellom skole og bedrift gjennom hele opplæringsløpet, i motsetning til hovedmodellen i fagopplæringen, der elevene først går to år i skole og deretter to år i læretid i bedrift. Komiteen mener det er positivt at vekslingsmodellene gir elevene og lærlingene tidligere kontakt med arbeidslivet og mulighet til å delta i reelle arbeidssituasjoner i faget de har valgt. En sterkere integrering av opplæringen som gis i skole og i lærebedrift, gir bedre sammenheng i utdanningen, og dermed bedre læring. For mange elever er dette mer motiverende og oppleves mer relevant, samt at de får en bedre oppfølging av skolen helt fram til fag- eller svennebrev. Komiteen viser til at veksling mellom skole og arbeidsliv gjennom hele opplæringsløpet ser ut til å ha en positiv virkning på elevenes motivasjon og læring. Dette bekreftes i en FAFO-rapport fra 2016 om evalueringen av forsøket med vekslingsmodeller i fag- og yrkesopplæringen. Til tross for at slik veksling svarer på både elevenes og ulike bransjers behov på en bedre måte enn hovedmodellen, er det fortsatt et fåtall elever som tilbys slike fleksible opplæringsløp. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at kun 400 elever/lærlinger fikk opplæring gjennom slike vekslingsmodeller høstsemesteret 2016. Komiteen mener behovet og interessen for å få til en bedre veksling mellom opplæring i bedrift og i skole tilsier at langt flere skoler bør tilby sine elever en slik modell.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil understreke betydningen av fleksible utdanningsløp og mangfold og valgfrihet innen utdanningen. Flertallet anser vekslingsmodeller som et godt virkemiddel for å få flere til å gjennomføre yrkesfaglige utdannelser. Flertallet vil påpeke at vekslingsmodeller på yrkesfag ikke innebærer innføring av nye rettigheter for elever eller nye plikter for fylkeskommunene. Rammene for opplæringen er fortsatt som i 2 + 2-modellen, altså to års opplæring i skole og to års opplæring i bedrift. Flertallet mener derfor at en endret organisering av opplæringen ikke vil medføre ekstra kostnader på sikt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at for å sikre at elever får praksis tidlig i skoleløpet, eksempelvis gjennom vekslingsmodeller, er det behov for bedrifter som inngår samarbeid med skolene om å gi elever slike praksisopphold. I dag er det ingen ordninger for kompensasjon til bedrifter og foretak som gir elever praksis. Disse medlemmer vil prøve ut en ordning med økonomisk tilskudd til bedrifter og virksomheter som samarbeider med skolen om praksis for elevene de første skoleårene, og Arbeiderpartiet foreslår i finansinnstillingen å sette av 20 mill. kroner til ordningen i 2018.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen, ut over en støtte på gjennomsnittlig 350 000 kroner til de 13 fylkeskommunene som deltar i forsøksordning med vekslingsmodeller, ikke har lagt inn kompensasjon til fylkeskommunene for den merkostnaden det påløper skolene å drifte ulike modeller og parallelle kostnader for opplæringen i bedrift og i skole. Disse medlemmer er bekymret for at dette fører til at skoler vegrer seg for å tilby vekslingsmodellen som alternativ til hovedmodellen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, med forslag om å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene, herunder 6,6 mill. kroner til tilskudd til innføring av vekslingsmodeller i alle fylker.

Lærlingtilskudd

Komiteen viser til at det fortsatt er en mangel på læreplasser og tilgang på lærebedrifter innen flere utdanningsprogrammer. Årsaken til dette er sammensatt, men komiteen vil påpeke at næringsstrukturen i landet innebærer at svært mange av lærebedriftene er små og mellomstore bedrifter, der ansvaret for lærlinger innebærer en utfordring økonomisk. Komiteen vil understreke at utfordringen med å rekruttere nye lærebedrifter og beholde eksisterende læreplasser må møtes gjennom flere virkemidler, der ett viktig insitament vil være å øke læretilskuddet.

Komiteen viser til at det i fjor var nesten 9 000 yrkesfagelever som ikke fikk læreplass, og dermed fikk avbrutt utdanningen sin. Mange av disse faller ut av skolen. Et godt lærlingtilskudd har stor betydning for at bedrifter og foretak skal kunne gi lærlinger god opplæring, og at flere skal ta inn lærlinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, påpeker at lærlingtilskuddet ikke ble økt under regjeringen Stoltenberg II. De samarbeidende partier har på sin side hittil økt lærlingtilskuddet med til sammen 21 000 kroner per kontrakt. Det har gjort det lettere for alle bedrifter, spesielt de små og mellomstore, å ta inn lærlinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil at yrkesfaglig opplæring i bedrift skal verdsettes likt som opplæring i videregående skole, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til lærlingtilskudd med 110 mill. kroner, noe som vil utgjøre 5 500 kroner per lærlingtilskudd.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, med forslag om å øke lærlingtilskuddet med 5 000 kroner pr. ny kontrakt ved å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 100 mill. kroner.

Lokalt rekrutterings- og formidlingsarbeid for flere læreplasser

Komiteen vil understreke at læreplasser og lærebedrifter finnes lokalt, derfor må også hovedvekten av innsatsen i selve rekrutteringen av lærebedrifter og formidlingen av læreplasser skje lokalt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til avtalen, Samfunnskontrakt for flere læreplasser 2016–2020, mellom staten og partene i arbeidslivet. En erfaring fra foregående samfunnskontraktsperioder har vært forholdsmessig lite konkret arbeid lokalt sammenlignet med sentrale planer og verbale målsetninger. Disse medlemmer er bekymret for at det samme vil skje i denne perioden, og mener arbeidet bør intensiveres.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått en bevilgning på 10 mill. kroner for 2018 i en ny tilskuddsordning for å styrke rekrutteringsarbeidet lokalt.

Disse medlemmer viser til budsjetthøringen, der representanter for anleggsnæringene tok opp behovet for økt utdanningskapasitet, og påpeker at det i flere fylker er potensial for flere læreplasser.

Hospitering i bedrift for yrkesfaglærere

Komiteen viser til forsøksordningen med hospitering, der programfaglærere, fellesfaglærere og rådgivere kan hospitere i en bedrift. I perioden 2010 til 2012 ble det gjennomført forsøksordninger med hospitering i seks fylker som et ledd i oppfølgingen av samfunnskontrakten mellom staten og partene i arbeidslivet. Hospitering i bedrift for yrkesfaglærere er viktig for å gjøre fag- og yrkesopplæring bedre gjennom oppdatering av kunnskap, slik at fagopplæringen i skolen blir relevant i forhold til arbeidslivets behov for kompetanse. En ytterligere effekt er at hospiteringen kan bidra til å rekruttere flere lærebedrifter og øke antallet læreplasser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, finner det gledelig at det er foreslått å benytte om lag 85 mill. kroner til kompetanseutvikling for yrkesfaglærere innenfor strategien Yrkesfaglærerløftet. Tiltakene inkluderer etter- og videreutdanningstilbud, samt mulighet til å hospitere og delta på kursvirksomhet i arbeidslivet. Flertallet registrerer at målgruppen for hospiteringsordningen er programfaglærere, instruktører og faglige ledere. I 2016 deltok 800, hvorav programfaglærere utgjorde 700. Flertallet mener det er positivt at regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti er kommet til enighet om å styrke disse ordningene for yrkesfaglærerne. Det vil bidra til faglig oppdaterte lærere og en mer relevant og yrkesrettet undervisning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener hospitering i bedrift er et viktig tiltak i oppfølgingen av Samfunnskontrakt for flere læreplasser 2016–2020, og savner en mer offensiv holdning til dette i regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er behov for å styrke dette arbeidet vesentlig for å øke relevansen og kvaliteten i fagopplæringen, og viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag i finansinnstillingen, der det er foreslått 5 mill. kroner i 2018, hvilket innebærer en fordobling sammenlignet med regjeringens bevilgningsforslag.

Små og verneverdige håndverksfag

Komiteen viser til at Norge, gjennom ratifikasjon av UNESCOS konvensjon om vern om immaterielle kulturverdier, har en forpliktelse til å ivareta kompetanse innen små og verneverdige håndverksfag. Til tross for mangel på slik kompetanse og etterspørsel etter fagpersoner, er det en stor utfordring å rekruttere søkere til disse utdanningene. Sviktende søkning gjør det også utfordrende for skoleeiere å videreføre utdanningstilbudene.

Komiteen viser til rapporten fra «Yrkesfaglig utvalg om immateriell kulturarv og verneverdige fag» fra 2016, med flere konkrete forslag til tiltak for å øke interessen for disse fagene og tilgangen på fagkompetanse. Komiteen vil spesielt understreke behovet for at rådgivere i skolen har tilstrekkelig kjennskap til de utdanningstilbudene som finnes, slik at potensielle søkere gjøres oppmerksomme på hvilke muligheter som ligger i disse fagene.

Komiteen viser for øvrig til merknadene fra en samlet komité i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 16 (2015–2016) om å likestille voksne som søker inntak til små og verneverdige fag, med søkere med ungdomsrett.

Friluftslivsfag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Nordland fylkeskommune siden høsten 2013 har tilbudt friluftslivsfag som et studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. Tilbudet er godkjent som et forsøk og lagt til Knut Hamsun videregående skole. Studiet bygger på en lokalt utviklet læreplan og er bygd opp tilsvarende idrettsfag, med fordypning i felles og valgfrie programfag i tillegg til fellesfagene. Til tross for at erfaringene er meget gode, og at det i Nordland fylkeskommune er politisk enighet om at tilbudet bør videreføres, er flertallet kjent med at Utdanningsdirektoratet har varslet at tilbudet ikke vil kunne videreføres før sluttrapportering er gjennomført og tilbudet eventuelt blir godkjent som et permanent tilbud. Dette medfører at det fra høsten 2018 er stopp i inntak av nye elever.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil understreke betydningen av at departementet bidrar til at forsøket kan videreføres fram til læreplanen er endelig godkjent.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre viser til at erfaringene og evalueringen så langt er positive, både med tanke på rekruttering, frafall og læring. Friluftslivsfag gir mer robuste elever med praktisk og teoretisk forankring. Det bidrar til folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling, entreprenørskap og sosial kompetanse, i tråd med den overordnede delen av læreplanen, som ble fastsatt 1. september, der det står:

«Skolen skal bidra til at elevene utvikler naturglede, respekt for naturen og klima- og miljøbevissthet.»

Disse medlemmer mener at den kompetansen dette tilbudet gir etter tre år i videregående skole, er viktig, nyttig og relevant som basis for mange fagområder – fra forskning til forsvar og undervisning, helse, reiseliv og entreprenørskap og ingeniørfagene. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at friluftslivsfag bør inkluderes i tilbudet innen studieforberedende utdanningsprogram.

En mobbefri skole

Komiteen viser til at flere lærere kan bidra til at elever ikke må tas ut av klassen for å få ekstra oppfølging, men kan få dette innenfor rammen av klassefellesskapet. Flere lærere er også viktig for å forebygge mobbing og utrygge læringsmiljø gjennom å gi lærere mer tid til å arbeide med å bygge gode sosiale relasjoner og et godt klassemiljø for elevene. Dette er også viktig for elever med nedsatt funksjonsevne, som forskning viser er særlig utsatt for utrygghet og krenkelser på skolen. Komiteen vil også understreke betydningen av å motvirke mobbeatferd hos barn i barnehagen. Nyere forskning viser at slik mobbeatferd gjør seg utslag i blant annet utestengelse fra lek. Dette er bekymringsfullt fordi leken er noe av det viktigste for små barns utvikling. Å ha en god venn og føle seg ønsket gir trygghet. Det er viktig for barnets sosiale og emosjonelle utvikling. Trygge og kompetente voksne er de beste til å forhindre mobbing gjennom å skape gode miljøer for læring og trivsel for alle.

Komiteen mener at det i antimobbearbeidet må rettes større oppmerksomhet mot inkludering som tiltak for å motvirke et dårlig psykososialt miljø.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen har brukt for lang tid på oppfølgingen av Djupedal-utvalgets anbefalinger, og at tiltakene har vært for få. Andelen elever som mottar spesialundervisning, har økt kraftig etter innføringen av Kunnskapsløftet, og 2/3 av elevene som mottar spesialundervisning, får denne alene eller i små grupper. Mange av disse elevene melder at de føler seg utenfor og ekskludert. Dette er en trussel mot en inkluderende skole.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er svært fornøyde med at regjeringen, Venstre og Kristelig folkeparti har fulgt opp Djupedalsutvalgets arbeid og fått innført et tydeligere og strengere regelverk og flere konkrete tiltak for å sikre at mobbing forebygges, og at elever får rask og riktig hjelp. Det å gi barn og unge en trygg barndom og oppvekst er det viktigste forebyggende tiltaket vi har. Regelverket som er innført, innebærer at nulltoleranse mot mobbing, vold, trakassering, diskriminering og annen krenking nå er lovfestet. Elevene har rett til et trygt og godt skolemiljø, og det er elevens opplevelse av skolemiljøet som til enhver tid er avgjørende.

Disse medlemmer vil også vise til arbeidet som gjøres for å sikre at også barn i barnehage har en trygg barndom. Innsatsen for å sikre trygge og gode miljøer uten mobbing i barnehagen er en prioritert oppgave. Et inkluderende miljø for omsorg, lek, læring og danning er ett av fire satsingsområder i den reviderte kompetansestrategien «Kompetanse for fremtidens barnehage», som ble lagt frem nå i høst. En helhetlig antimobbepolitikk, og en utvidelse av ordningen med fylkesvise eller regionale mobbeombud, vil sikre at det skal nytte for barn og unge å si ifra, og bidra til å sikre alle barn og unge en trygg barndom og oppvekst.

Disse medlemmer viser til at den omfattende satsingen på kompetansetiltak for å styrke barnehagenes og skolenes evne til å forebygge, avdekke og håndtere mobbing videreføres. Det er i dette budsjettet satt av omtrent 65 mill. kroner til arbeidet mot mobbing og for et trygt og godt skolemiljø, herunder midler til å styrke Fylkesmannens arbeid mot mobbing og innføring av lokale mobbeombud. I tillegg til dette kommer midler på kap. 231 post 21 Særskilte driftsutgifter for barnehager.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil gjennomføre et kompetanseløft for alle ansatte i skolen, styrke skoler med store læringsmiljøutfordringer med flere miljøarbeidere og innføre beredskapsteam mot mobbing for alle kommuner, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det er satt av 75 mill. kroner til tiltak mot mobbing, samt at et foreslås en øremerking på 100 mill. kroner til økt bemanning i skolehelsetjenesten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett, der det forslås bevilget 60 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag for tiltak mot mobbing i barnehage og skole, samt at det foreslås innføring av nasjonale ressursbestemmelser som vil øke bemanningen og lærertettheten i barnehage og skole.

Seksualundervisning

Komiteen mener det også er stort behov for å fornye seksualundervisningen i norsk skole. En rekke mediesaker de siste årene viser det store behovet for at ungdom skal lære mer om grensesetting, samtykke, ansvar og identitet. Ikke minst må undervisningen tilpasses den digitale virkeligheten dagens barn og unge vokser opp i.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo å bevilge 2,5 mill. kroner til et pilotprosjekt for ny seksualundervisning i skolen.

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor det ble enighet om å bevilge 10 mill. kroner for 2018 til forsøksordninger med nye tiltak for ungdom som står utenfor opplæring og arbeid. Flertallet viser til erfaringer fra Nav om at desto lenger utenforskap varer, desto vanskeligere er det å komme seg inn i arbeidslivet en dag. Unge vil ofte ikke ha arbeidserfaring å vise til, og har man da ikke fullført videregående opplæring, vil det ha stor betydning for den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet. Flertallet mener det er nødvendig å iverksette målrettede tiltak overfor ungdom som står utenfor opplæring og arbeid, og at det bør legges til rette for et fireårig prøveprosjekt med blant annet produksjonsskoler etter dansk modell.

I budsjettavtalen ble det foreslått en økning på 10 mill. kroner på kap. 225 post 21 til dette. Flertallet foreslår at økningen på 10 mill. kroner heller legges til kap. 226 post 21.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 10 mill. kroner til forsøksordninger med nye tiltak for ungdom utenfor opplæring og arbeid.

Produksjonsskoler

Komiteen viser til at det er et stort behov for tiltak for å redusere frafallet i videregående opplæring. Komiteen er kjent med at en i Danmark har lang erfaring med såkalte produksjonsskoler som et alternativ til den ordinære videregående fagopplæringen for ungdom som av ulike årsaker dropper ut av skolen. Selve idé- og verdigrunnlaget til produksjonsskolen er å skape et praktisk læringsgrunnlag, som kan gi ungdom lyst, mulighet og kompetanse til å gjennomføre en videregående utdanning eller klare seg på arbeidsmarkedet. Gjennom produksjon og arbeidsfellesskap oppnår elevene ny motivasjon for utdanning og ser nye muligheter.

Komiteen mener at produksjonsskoler er et av flere aktuelle tiltak for å gi elever som har droppet ut, eller som står i fare for å droppe ut av skolen, et opplæringstilbud på veien tilbake til ordinær opplæring. Komiteen viser til at Hordaland fylkeskommune har slike produksjonsskoler under utprøving.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag, med forslag om å opprette en tilskuddsordning for produksjonsskoler med en bevilgning på 15 mill. kroner for 2018.

Post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere

Komiteen viser til proposisjonen, der regjeringen foreslår å konsekvensjustere helårsvirkningen av de studieplassene som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017. Ut over dette foreslår regjeringen å redusere bevilgningen til videreutdanning for ansatte i undervisningsstillinger uten godkjent lærerutdanning med 25 mill. kroner, under henvisning til at søkningen til PPU eller yrkesfagsutdanning for denne gruppen ansatte er lavere enn budsjettert i 2017.

Komiteen vil understreke at læreren er den viktigste innsatsfaktoren for elevene og at læreryrket er et av de viktigste yrkene vi har. En skole for kunnskap og like muligheter krever faglig og pedagogisk sterke lærere, og det er av avgjørende betydning både at vi rekrutterer de flinkeste og mest motiverte, og at lærerne gis gode videreutviklingsmuligheter.

Komiteen mener at det er behov for et løft for videreutdanning, og mener det må tilrettelegges for videreutdanning i flere fag. Komiteen mener videre at det er behov for å styrke lærernes digitale kompetanse. Komiteen viser til viktigheten av livslang læring og mener det også er viktig å satse på videreutdanning av lærere i voksenopplæringen, inkludert fagene norsk som andrespråk og voksenpedagogikk.

Komiteen viser til at alle barn skal ha like muligheter i utdanningsløpet, og dermed må ha like godt kvalifiserte lærere.

Komiteen viser til at det i forbindelse med yrkesfagløftet er et stort behov for videreutdanning av yrkesfaglærere og instruktører i arbeidslivet for å bidra til økt kompetanse og gjennomføringsgrad i videregående skole. Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med vurdering av hvordan dette behovet best kan dekkes.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å inkludere en vurdering av etablering av et senter for etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere og instruktører ved Universitetet i Agder, i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus, i vurderingen av hvordan behovet for yrkesfaglærere og instruktører i arbeidslivet best kan dekkes.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener en slik vurdering må inkludere en vurdering av etablering av et «Senter for etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere og instruktører i arbeidslivet» ved UiA, i samarbeid med HIOA.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere en vurdering av etablering av et ‘Senter for etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere og instruktører’ ved Universitetet i Agder, i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus.»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, der det foreslås å styrke satsingen på videreutdanning av lærere, inkludert ikke-kvalifiserte, med 200 mill. kroner.

Dette flertallet mener det må legges til rette for at ordningen for ansatte i undervisningsstillinger som ikke har godkjent lærerutdanning, også kan gjelde for lærere som har behov for annen utdanning enn praktisk-pedagogisk utdanning, praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag og yrkesfaglærerutdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den rød-grønne regjeringen i samarbeid med partene etablerte «Kompetanse for kvalitet», et varig system for etter- og videreutdanning for lærere. Dette var, og er, en viktig satsing for å imøtekomme lærernes behov for faglig påfyll og oppdatering og bidra til at skolenes kompetansebehov blir dekket. I tillegg innførte den rød-grønne regjeringen kompetansekrav for undervisning i fagene norsk, norsk tegnspråk, samisk, engelsk og matematikk, men uten at disse ble gitt tilbakevirkende kraft. Disse medlemmer mener kompetansekrav for undervisning er ett av flere virkemiddel for å øke lærernes kompetanse og styrke kvaliteten på opplæringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å styrke satsingen på videreutdanning av lærere, inkludert ikke-kvalifiserte, med 200 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å prioritere 20 mill. kroner til videreutdanning i god bruk av digitale læremidler og 10 mill. kroner til videreutdanning for fagskolelærere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener for øvrig at innføringen av nye kompetansekrav som gis tilbakevirkende kraft, må fullfinansieres av staten, uten at lærere gjennom egenandel blir avkrevd å bekoste pålagt videreutdanning. Å trekke tilbake tidligere godkjent utdanning og pålegge lærere tvungen videreutdanning er en belastning for den enkelte og gir utfordringer for skolene. Urimeligheten blir ekstra tydelig når lærerne i tillegg avkreves egenandel. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt forslag (Dokument 8:25 S (2017–2018)), der det foreslås å fjerne avskiltingen av 33 000 allmennlærere som er utdannet, eller hadde påbegynt utdannelsen, før 1. januar 2014, samt innføre en rett og plikt til etter- og videreutdanning for lærere.

Post 63 Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra 1.–10. trinn

Komiteen er kjent med at bevilgningen under denne posten, i tillegg til direkte tilskudd til flere lærerstillinger, også finansierer forskning på hvilken effekt økt lærertetthet har for elevenes læring. Komiteen viser i den forbindelse til proposisjonen, der regjeringen foreslår å samle bevilgningene til Forskningsrådet ved blant annet å overføre 1 mill. kroner fra post 63 til kap. 285 post 55.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, hvor det er enighet om å innføre en lærernorm på skolenivå. Flertallet viser til at målet er at det fra høsten 2018 skal være en minstenorm for gruppestørrelse 2 (ordinær undervisning) på maksimalt 16 i 1.–4. trinn og maksimalt 21 i 5.–10. trinn. Fra høsten 2019 er målet en minstenorm for gruppestørrelse 2 på maksimalt 15 i 1.–4. trinn og maksimalt 20 i 5.–10. trinn. Flertallet viser videre til at normen skal evalueres underveis og sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Flertallet viser til at dagens lærerutdanning, herunder gjeldende opptakskrav, og regjeringens kompetansekrav skal legges til grunn. Videre skal det utredes hvordan innfasing av en norm kan gjennomføres uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet.

Flertallet vil understreke at kap. 226 post 63 må endres fra 1.–4. trinn til 1.–10. trinn, slik at kommunene kan benytte midlene der det er behov for å oppfylle normen. Flertallet viser til det igangsatte forskningsprosjektet «Læreeffekt», som skulle se på effekten av økt lærertetthet på småtrinnet, fra 1.–4. klasse, grunnet økte midler til dette. Flertallet ber regjeringen vurdere konsekvensene for forskningsprosjektet av innføring av en lærernorm fra 1.–10. klasse og komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2018 med en redegjørelse av dette.

Flertallet viser til budsjettforliket, hvor de fire partiene også er enige om at det skal gjøres en kvalitetssikring av kostnader knyttet til oppdaterte GSI-tall på skolenivå, slik at ingen kommuner skal tape på innføringen av normen, og at justering av de samlede kostnader legges inn i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018.

Flertallet viser videre til at det foreslås å bevilge 200 mill. kroner til å finansiere normen for 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er positive til flere lærere i skolen, dersom det blir resultatet av den nå foreslåtte normen. Disse medlemmer viser til regjeringen fra Høyre og Fremskrittspartiets sterke motstand mot en lærernorm også etter forliket og stiller seg spørrende til hvordan dette vil påvirke utformingen og den praktiske innføringen av en norm.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at det er svært kort tid til skolene må sette i gang rekruttering og ansettelsesprosesser for å oppfylle lærernormen, og er bekymret for at verken regjeringen, Stortinget eller kommunene per i dag vet hvordan normen skal utformes.

Disse medlemmer vil påpeke at lærernormen ifølge regjeringen skal gjennomføres med utgangspunkt i tall for gruppestørrelse 2 fra GSI, som Utdanningsdirektoratet konsekvent understreker at er svært usikre og sårbare for små svingninger. Disse medlemmer forventer at et kvalitetssikret tallgrunnlag legges til grunn for innføringen av en lærernorm.

Disse medlemmer viser til at det er lagt inn 200 mill. kroner til økt lærertetthet i budsjettforliket, men at det er svært uklart hvorvidt bevilgningen rekker å innvilge målet satt i forliket. Disse medlemmer frykter at kommunene kan bli sittende med en stor ekstraregning. Uten nok penger kan derfor en lærernorm på skolenivå bli en stor utfordring dersom regjeringspartiene ikke følger opp med tilstrekkelige bevilgninger. Disse medlemmer har forventninger til at finansieringen og gjennomføringen av normen følges opp i revidert nasjonalbudsjett våren 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 400 mill. kroner til flere lærere i grunnskolen, med 300 mill. kroner til 1 000 flere lærere i 1.–4. klasse og 100 mill. kroner til økt lærertetthet i 5.–10. klasse.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke rammetilskuddet til kommunene med 100 mill. kroner for å øke lærertettheten i grunnopplæringen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine alternative budsjett for 2018, hvor storsatsingen på lærertetthet fullføres, og at Kristelig Folkeparti foreslår 358 mill. kroner og Sosialistisk Venstreparti omtrent det samme, til å innføre en norm for lærertetthet. Disse medlemmer viser til at dette vil fullfinansiere innføringen av en norm for lærertetthet med maks 15 elever i snitt per lærer på hver skole i 1.–4. trinn, og maks 20 elever i snitt per lærer på hver skole i 5.–10. trinn. En lovfestet minstenorm for lærertetthet sikrer at de samlede lærerressursene står i forhold til antall elever på skolen, uansett bostedskommune. Lærerne er skolens viktigste ressurs, og Kristelig Folkeparti vil at barn, uansett hvor i landet de bor, skal sikres bedre og ha likere tilgang på denne ressursen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er kritisk til at regjeringen ikke har øremerket bevilgninger tilsvarende 200 mill. kroner til tidlig innsats i barnehage og skole, og viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett, der det forslås øremerket 120 mill. kroner på kap. 571 post 60 for å sikre en helhetlig opprustning av Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Dette medlem viser til Barneombudets høringsinnspill, der de skriver:

«Vi viser til at regjeringen har foreslått 200 millioner til tidlig innsats som det ikke er gitt noen nærmere føringer for og som skal fordeles gjennom frie inntekter til kommunene. Barneombudet mener det må gis føringer om at disse 200 millionene skal brukes til å styrke bemanningen i PP-tjenesten. Det er nødvendig å sikre at tjenesteapparatet rundt barnehagene og skolen har kapasitet til å utføre sine lovpålagte oppgaver. (…) Det er avgjørende for oppfyllelsen av målsettinger om tidlig innsats at barn og unge som har behov for særlig hjelp får rask utredning av sine behov slik at de kan få forsvarlig spesialundervisning. For å sikre dette må PP-tjenesten ha tilstrekkelig bemanning.»

Post 64 Tilskudd for å fremme opplæring i tegnspråk og norsk

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at skolene i større grad må forpliktes til å skape en reell tospråklig læringsarena når skolen har elever som skal ha opplæring etter § 2-6 i opplæringsloven. Reell inkludering av tegnspråklige elever forutsetter at også hørende medelever får opplæring i tegnspråk. Det må gis tilbud om innføringskurs i tegnspråk for alle elever, foreldre og ansatte ved skoler som har hørselshemmede elever, som ønsker og har behov for tegnspråkopplæring. Dette medlem mener at ved å forplikte skolen til å bli en fullverdig tospråklig læringsarena vil staten gi økonomisk kompensasjon som blant annet kan dekke økte personalkostnader og kompetanseheving. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 10 mill. kroner i tilskudd for å fremme en god tospråklig opplæringsarena (norsk tegnspråk og norsk) på skoler med elever som får opplæring etter § 2-6.

Post 71 Tilskudd til vitensenter

Komiteen viser til at de ti vitensentrene representerer et verdifullt bidrag til kunnskap og interesse for realfag som vil kunne bidra til økt rekruttering til disse fagområdene.

Komiteen mener det er en målsetning å sikre en geografisk fordeling av vitensentre, slik at de reelt sett kan fungere som støtte til alle barnehager og skoler som ønsker å benytte den kompetansen og de tilbud som vitensentrene representerer.

Komiteen mener det er viktig å inspirere barn og unge til å lære mer om teknologi og naturvitenskap, og er opptatt av å sikre at vitensentrene får en god finansiering. Komiteen viser til at det er etablert flere populærvitenskapelige opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi hvor de besøkende lærer ved å eksperimentere selv, og er positiv til etablering av flere sentre.

Komiteen viser til at programstyret for vitensentrene underlagt Forskningsrådet har pekt på vitensentrenes rolle i de ulike regionene og hvor man blant annet vurderer nye etableringer i Sogn og Fjordane, samt Nordland, for å dekke hele landet på en god måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, der det foreslås å styrke vitensentrene med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 10 mill. kroner til å styrke vitensentrene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke bevilgningen med 2 mill. kroner for 2018 ut over regjeringens budsjettforslag.