2.5 Generelle merknader fra Venstre
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2018, som
tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf.
Prop. 1 S (2017–2018).
Dette medlem vil påpeke at
kunnskap og kompetanse er det viktigste Norge kan satse på. En slik
satsing innebærer at fremtidig verdiskaping og velferd sikres, og
at demokrati, frihet og dannelse styrkes. Dette forutsetter at man
sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, voksenopplæring,
høyere utdanning og forskning. Det er viktig å anerkjenne at kunnskap
og dannelse kan erverves og utvikles på mange ulike områder og på
mange ulike måter. For dette medlem er det et mål
at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon, med et bredt
syn på kunnskap og kompetanse, og at Norge videreutvikles som et
kunnskapssamfunn tuftet på verdiene om dannelse og folkeopplysning.
IKT-løft i skolen
Dette medlem mener at tiden
er inne for et gjennomgående IKT-løft for hele skole- og utdanningssektoren.
Mens det ikke har manglet på mål og strategier om å øke elevenes
digitale kompetanse, har det manglet en budsjettsatsing som tar
høyde for at digital forståelse faktisk er i ferd med å bli en nødvendig
forutsetning for å forstå hvordan samfunnet er bygget opp og fungerer. Det
handler ikke bare om hverdagsmestring i sosiale medier og nye plattformer,
men også om å legge til rette for framtidig teknologi- og bedriftsutvikling
og økonomisk vekst.
Dette medlem viser til at
5 pst. av elevene på ungdomstrinnet har tilbud om programmering
som valgfag gjennom forsøksordningen som ble vedtatt i forbindelse
med statsbudsjettet for 2016. Dette medlem mener at programmering
bør ha en mer sentral del i utdanningen. Koding gir verdifull kompetanse
som kan nyttes i en rekke fag, og det bør legges til rette for at barn
og unge ikke bare lærer å bruke, men også utvikle digitalt innhold
og tjenester. Dette
medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett
for 2018 foreslår å utvide forsøksordningen med programmering som valgfag
til at programmering blir obligatorisk for alle elever på skoler
som deltar i forsøket, og bevilge 50 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem viser
også til at det i samme budsjettforslag foreslås å innføre en ekstra
uketime i grunnskolen øremerket IKT og programmering, noe som vil
ha en helårseffekt på 258 mill. kroner, og viser til nærmere omtale
av dette under rammeområde 18.
Dette medlem påpeker at det
er stor forskjell mellom ulike kommuner i hvor stor grad IKT er
en integrert del av undervisningen. Mens elever i enkelte kommuner
og på enkelte skoler har egne nettbrett og undervisningen i stor
grad foregår ved hjelp av smartboard, finnes det andre steder der
det utelukkende brukes mer tradisjonelle metoder. Digitale læremidler
kan bidra til å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev og til
å gjøre lærerens kartleggings- og oppfølgingsmuligheter enklere,
og er derfor svært viktig for å gjøre læring både mer motiverende
og mer effektiv. Dette
medlem merker seg at forskjellen mellom kommuner og skoler
ofte begrunnes økonomisk, og viser derfor til Venstres forslag til
statsbudsjett for 2018, der det foreslås å etablere en tilskuddsordning
for økt bruk av IKT i grunnopplæringen der skoler og kommuner kan
søke om støtte til IKT-tiltak, og der det bevilges 100 mill. kroner
til dette formålet.
Dette medlem viser til at
Venstre i mange år har vært pådriver for satsingen på videreutdanning
for lærere i grunn- og videregående skole. Gode og tilgjengelige videreutdanningsmuligheter
er nødvendig som et kvalitetshevingstiltak i skolen, men også for
å gjøre læreryrket attraktivt og relevant. Dette medlem mener at det
vil være vanskelig å få til et IKT-løft uten å sette inn betydelige
ressurser også på videreutdanning av lærere innen IKT og digital
kompetanse, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for
2018, der det foreslås en ytterligere bevilgning på 150 mill. kroner
til videreutdanning av lærere og skoleledere med særlig vekt blant
annet på IKT.
Dette medlem viser til at
mange barn og unge i Norge ikke får den hjelpen de trenger med leksene hjemme.
Gjennom leksehjelpsordninger kan de få hjelpen de trenger, og ved
digitalisering av leksehjelpsordninger kan enda flere få raskere
hjelp. Dette
medlem viser derfor til Venstres forslag til statsbudsjett
for 2018, der det foreslås å gi tilskudd til digitalisering av leksehjelp
i regi av Røde Kors, med 2,5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at
det er nødvendig å legge til rette for livslang læring for å sikre
et inkluderende arbeids- og samfunnsliv. Digitale ferdigheter er
sentralt på de aller fleste arbeidsplasser, og det er derfor viktig
å sikre at arbeidstakere har grunnleggende ferdigheter. Dette medlem viser
derfor til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det
foreslås å styrke læringsprogrammet Digitale ferdigheter i Kompetansepluss med
20 mill. kroner.
Dette medlem viser til at
det er et stort kompetanseunderskudd i IKT-næringen, og at regjeringen
i Meld. St. 27 (2015–2016) varsler at kun én av fire nødvendige
IT-stillinger vil være besatt i 2030 med mindre det utdannes flere
i faget. En sterk norsk IKT-næring er en forutsetning for god og
effektiv drift av både offentlig sektor og øvrige næringer, og dessuten
en viktig næring i omstillingen til en grønnere økonomi.
Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å opprette
1 000 nye studieplasser innen IT og IT-sikkerhet. Satsingen er nærmere
omtalt under overskriften «Høyere utdanning». Dette medlem viser videre
til at det samtidig foreslås å bevilge 2 mill. kroner til å styrke
teknologi- og IT-utdanningen ved å flytte den fra finansieringskategori
E til kategori D. Helårseffekten av forslaget er 4 mill. kroner.
Tiltak
|
Mill.
kroner
|
Tilskudd
til IKT-tiltak i grunnopplæringen
|
100,0
|
Forsøk
med programmering som fag (ikke valgfag)
|
50,0
|
En
ekstra uketime 1.–3. trinn i grunnskolen øremerket IT/IKT/programmering
|
258,0
|
Videreutdanning
av lærere og skoleledere med spesiell vekt på IKT
|
150,0
|
Digitalisering
av leksehjelp
|
2,5
|
1 000
nye studieplasser innen IT/IKT (fullårseffekt)
|
173,0
|
Styrke
digitale ferdigheter i arbeidslivet
|
20,0
|
Sum
digitaliserings- og IKT-løft i skolen
|
753,5
|
Barnehage
Dette medlem viser til at
de fleste barn i Norge går i barnehage, og at barnehagen er en svært
viktig del av barns oppvekst. En av våre viktigste oppgaver som samfunn
er å sørge for at barna våre får en trygg oppvekst. Trygge og lykkelige
barn gir innovative og handlekraftige voksne. Barnehagen og skolen
er våre viktigste fellesinstitusjoner og skal sikre alle barn gode
muligheter til å leve sine liv slik de ønsker.
Dette medlem mener at den
viktigste investeringen i barnehager er trygge og kompetente barnehagelærere
som følger opp det enkelte barn. Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2018, der det er foreslått 50 mill.
kroner i kompetansetiltak i barnehagene. Videre vises det til forslag
om å utvide forsøk med svømmeopplæring i barnehagene. En økning
av tilskuddet på 75,4 mill. kroner innebærer at alle 5-åringer får
tilbud om svømmeopplæring.
Selv om de fleste
barn i dag går i barnehage, er dette medlem bekymret over
at mange av dem som trenger det aller mest, ikke benytter tilbudet.
Det er derfor nødvendig med tiltak for å sikre at alle barn får
mulighet til å gå i barnehage. Dette medlem viser derfor til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor det er foreslått
28,8 mill. kroner til å heve beløpsgrensen for rett til gratis kjernetid
i barnehagen. Forslaget er nærmere omtalt under ramme 18. Dette medlem viser også
til at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 er satt
av 342 mill. kroner til 3 650 flere barnehageplasser som følge av
annet forslag om avvikling av kontantstøtten. Dette forslaget er
også nærmere omtalt under ramme 18.
Grunnopplæring og lærere
Dette medlem vil understreke
betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. En
solid grunnutdanning er et sentralt fundament i et sivilisert samfunn,
og en offentlig skole av høyest mulig kvalitet er Venstres førsteprioritet
på veien mot kunnskapssamfunnet. Skolens samfunnsoppdrag er å gi
alle elever mulighet til å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap
og sitt potensial for å delta i samfunnet som frie borgere. Skolen
skal også bygge respekt for kunnskap, dannelse, verdier og kulturarv. Dette medlem ønsker
å legge til rette for en skole for kunnskap og like muligheter,
og mener også at kunnskap er den fremste veien til like muligheter
for alle. Derfor må det å formidle kunnskap og det å motivere til
læring være høyeste prioritet i den norske skolen. Nøkkelen er dyktige,
motiverte og faglig oppdaterte lærere, og en tydelig prioritering
av både finansielle og menneskelige ressurser.
Dette medlem vil understreke
at læreren er den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring. Dette medlem mener
at læreryrket er et av de viktigste yrkene vi har. En skole for
kunnskap og like muligheter krever faglig og pedagogisk sterke lærere,
og det er av avgjørende betydning både at vi rekrutterer de flinkeste
og mest motiverte, samt at lærerne gis gode videreutviklingsmuligheter.
I et moderne samfunn er det behov for kontinuerlig å oppdatere seg
på sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil
derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående
skole å ha mulighet til systematisk å fornye og komplettere sin
fag- og yrkeskompetanse, og mener det er rom for høyere ambisjoner enn
det regjeringen legger opp til. Særlig er behovet stort for videreutdanning
innen IKT og digital kompetanse, som beskrevet over. Samtidig mener dette medlem at
det er behov for et løft for videreutdanning innen samfunnsfag og
spesialpedagogikk. Samfunnsfag er viktig for å forstå samfunnet
man lever i, og lærere som underviser i faget må få tilbud om påfyll
av kompetanse på området. Gjennom samfunnsfaget opparbeider man
i tillegg til samfunnsforståelse demokratiforståelse og evne til
kritisk tenkning og til å sortere informasjon. Styrking innenfor
spesialpedagogikk er nødvendig for å løse de utfordringene lærerne
møter i hverdagen. Tall fra KOSTRA og GSI viser at det de siste
årene har vært en økning i antall assistenter i skolen, og at assistentene
ofte har oppgaver knyttet til spesialundervisning. Dette medlem mener at elever
med utfordringer må følges opp av pedagoger og ikke assistenter. Dette medlem viser
på denne bakgrunn til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018,
der det foreslås å styrke videreutdanningen av lærere med 150 mill.
kroner, hvor det særlig skal legges vekt på IKT-opplæring, samfunnsfag
og spesialpedagogikk.
I tillegg mener dette medlem at
kompetansehevingsløftet for ikke-kvalifiserte lærere i grunnskolen, som
etter Venstres initiativ ble innført i statsbudsjettet for 2015,
må styrkes. Av ca. 9 000 ikke-kvalifiserte lærere i grunnskolen
hadde om lag halvparten bare grunnskole eller videregående opplæring
da ordningen ble innført, og alle manglet pedagogisk kompetanse. Dette medlem mener
at det viser behov for å intensivere innsatsen. Alle barn skal ha
like muligheter i utdanningsløpet og må dermed ha like godt kvalifiserte
lærere. Dette
medlem understreker behovet for å gjennomføre denne delen
av videreutdanningssatsingen raskt og viser til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2018, der det foreslås 175 mill. kroner til
videreutdanningsinnsats for ikke-kvalifiserte lærere, herunder en reversering
av kuttet på 25 mill. kroner som regjeringen har foreslått. Dette medlem mener
ordningen må utvides til en generell ordning som omfatter både grunnskolen
og yrkesfag, og at det åpnes for å inkludere andre fag enn PPT.
Dette medlem påpeker at det
er et sterkt behov for å rekruttere flere lærere i årene framover.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har estimert at man kan komme til å ha
en underdekning på ca. 11 000 lærerårsverk allerede i 2020. Dette medlem vil
ha flere lærere ut i klasserommene i norsk skole og ønsker at kommunene
selv i størst mulig grad skal ha frihet til å fordele lærerressursene
mellom skolene og klassene. Dette medlem viser til at
Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår 200 mill.
kroner til flere lærere og økt lærertetthet, og viser til nærmere
omtale av dette under rammeområde 18.
Dette medlem viser til at
gode språkkunnskaper er grunnlaget for et godt liv og for sosial
og faglig utvikling. Forskning viser at språkopplæringen bør starte
så tidlig som mulig, og at dette også gjelder fremmedspråk. Dette medlem mener
derfor at det bør introduseres et nytt fremmedspråk på 5. trinn,
og tror dette vil lette overgangen til ungdomsskolen. Dette medlem viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår 86
mill. kroner til dette formålet, og viser til nærmere omtale av
dette under rammeområde 18.
Dette medlem viser til at
de fleste av elevene i grunnskolen får et tilbud om leirskole i
løpet av grunnskolen, og mener at det viser at modellen med kommunalt
ansvar for å finansiere leirskoleoppholdet i hovedsak fungerer godt. Dette medlem mener
det likevel er riktig med en søknadsbasert tilskuddsordning for
å dekke kommunale utgifter i forbindelse med opplæringsopplegget
til leirskoleopphold, blant annet for å sikre kvaliteten. Dette medlem mener
at rammen for denne tilskuddsordningen bør være høyere, og viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås en
økning på 2 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem mener det er
viktig å inspirere barn og unge til å lære mer om teknologi og naturvitenskap. Dette medlem viser
til at det er etablert flere populærvitenskapelig opplevelses- og
læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi hvor de
besøkende lærer ved å eksperimentere selv. Dette medlem er veldig positiv
til denne utviklingen og viser til Venstres forslag til statsbudsjett
for 2018, der det foreslås å styrke finansieringen av Vitensentrene
med 10 mill. kroner.
Dette medlem mener det er
viktig å inspirere barn og unge til å lese både skjønnlitteratur
og sakprosa, og at sakprosa er særlig viktig for å styrke evnen
til kritisk tenkning. Dette
medlem viser til Foreningen !les sitt arbeid for å fremme
interessen og opprettholde fokuset på sakprosa for ungdom og viser
til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 1 mill.
kroner til sakprosamagasinet Faktafyk som når 125 000 elever i ungdomskolen.
Dette medlem viser til at
det er behov for en mer offensiv satsning på entreprenørskap i skolen. Dette medlem vil
etablere et senter for entreprenørskap som en nasjonal satsing i
grunnskolen i regi av Høyskolen i Innlandet/Østlandsforskning, og
viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås
å bevilge 10 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser at resultater
fra pilotprosjekter for eksempel ved AKS ved Mortensrud skole, viser
at gratis eller inntektsdifferensierte SFO-satser resulterer i en
stor økning i antall elever som benytter seg av tilbudet. Det mener dette medlem er
svært positivt, ettersom deltakelse i SFO er med på å legge til
rette for at barn sikres best mulige oppvekstforhold. Dette er særlig viktig
for elever som kan falle utenfor som følge av foreldrenes økonomiske
situasjon eller evne til å følge opp barnet i fritiden. Prisen for
oppholdsbetaling varierer imidlertid sterkt fra kommune til kommune,
og mange lavinntektsfamilier velger tilbudet bort til tross for
at de ville ha høy nytte av det. Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å bevilge 40
mill. kroner til innføring av en modell med makspris og differensiert
oppholdsbetaling i SFO, og viser til nærmere omtale av dette under
rammeområde 18.
Dette medlem mener videre
at det er nødvendig å gjøre seg flere erfaringer med gratis SFO-tilbud,
og peker på at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett foreslår
å bevilge 40 mill. kroner til en forsøksordning med gratis fulltidsplass
i SFO og barnehage. SFO og barnehage ses her i sammenheng, og dette medlem viser
derfor til nærmere omtale av dette under rammeområde 18.
Dette medlem er opptatt av
å redusere frafallet i skolen, både gjennom forebyggende tiltak
og gjennom å fange opp de elevene som er i ferd med å falle fra. Dette medlem understreker
at tidlig innsats innebærer målrettet faglig satsing og tilpasset
opplæring, men påpeker at det også må bety at barnas ulike utfordringer tas
tak i så tidlig som mulig. Dette må gjøres ved å ta i bruk en rekke
ulike virkemidler. Dette
medlem ønsker i 2018 å opprette 250 nye stillinger på helsestasjonene
og 250 nye helsesøsterstillinger i skolene for at faglærte voksne
omsorgspersoner skal kunne ta tak i barnas helse- og sosialutfordringer
tidlig. Dette
medlem viser til at til sammen 100 av stillingene er øremerket
ungdomshelse for å sikre ungdom særskilt oppfølging. Dette medlem viser
til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår
å bevilge totalt 366 mill. kroner til disse formålene, og viser
til nærmere omtale av dette under rammeområde 18.
Tiltak
|
Mill.
kroner
|
Flere
lærere/økt lærertetthet
|
200,0
|
Videreutdanning
av lærere
|
150,0
|
Videreutdanningsløft,
ikke-kvalifiserte
|
175,0
|
Tilskudd
til Vitensentrene
|
10,0
|
Nytt
fremmedspråk i barneskolen
|
86,0
|
Tilskudd
til leirskoleopplæring
|
2,0
|
Støtte
til sakprosamagasin i ungdomsskolen
|
1,0
|
Senter
for Entreprenørskap i grunnskolen. Etablering av nasjonal satsing.
|
10,0
|
Innføre
en modell med makspris og differensiert oppholdsbetaling for SFO
etter modell fra barnehagene
|
80,0
|
200
nye helsesøstre/stillinger i skolehelsetjenesten
|
178,0
|
Sum
tiltak i grunnskolen
|
892,0
|
Videregående opplæring
Dette medlem mener at den
største utfordringen i videregående opplæring knytter seg til å
gjøre yrkesopplæringen mer attraktiv og hindre frafall. Det er nødvendig
med en rekke tiltak: forsterket rådgivning i ungdomsskolen, tilrettelegging
for at flere kan få et realistisk møte med arbeidslivet underveis
i opplæringsløpet, stimulere arbeidslivet til å ta inn flere lærlinger
og lærekandidater, sikre karrieremuligheter gjennom fagskoler samt
sikre at en yrkesfaglig utdanning gir studiekompetanse til ytterligere
studier. Dette
medlem understreker at utdanning og arbeid er samfunnets viktigste
virkemiddel for å forebygge fattigdom og utvikling av nye sosiale
skillelinjer i befolkningen, og at det å sikre at flest mulig gjennomfører
videregående opplæring er en viktig del av dette bildet.
Mangel på kvalifiserte
lærere er en særlig utfordring innenfor yrkesfag, og dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor stipendordningen for
ukvalifiserte yrkesskolelærere styrkes.
Dette medlem vil særlig fremheve
behovet for flere lærlingplasser. Arbeidslivet må ta et stort ansvar
for å sikre at elever i yrkesfaglige utdanningsretninger får læreplass,
og det offentlige må gå foran med et godt eksempel. Dette medlem påpeker
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår å
øke tilskuddet til lærlingplasser med 5 000 kroner per kontrakt
samt å frita arbeidsgivere for arbeidsgiveravgift fra høsten 2018 for
å stimulere til dette, og viser til nærmere omtale av disse tiltakene
under rammeområdene 18 og 21.
Dette medlem mener det er
nødvendig å iverksette målrettede tiltak overfor ungdom som står
utenfor opplæring og arbeid, og at det bør legges til rette for
fireårige prøveprosjekt med blant annet produksjonsskoler etter
dansk modell. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018,
der det foreslås å bevilge 15 mill. kroner til dette formålet.
Ungdom under 18
år som oppholder seg lovlig i landet mens de venter på å få avgjort
søknaden om oppholdstillatelse, har etter søknad rett til videregående opplæring.
Retten til opplæring opphører når de blir 18 år. Dette medlem mener at disse
ungdommene bør få mulighet til å fullføre videregående opplæring,
og viser til at det også ved retur vil gjøre det enklere å returnere
om man har fullført utdanningsløpet. Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å bevilge 10
mill. kroner til å utvide retten til videregående opplæring fra
18 til 19 år.
Dette medlem viser til regjeringens
foreslåtte kutt i støtten til landslinjene. Landslinjene er en viktig del
av mangfoldet i videregående opplæring, og dette medlem mener det er
nødvendig med en nominell videreføring av driftstilskuddet og en
opprettholdelse av utstyrsstilskuddet. Dette medlem viser til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å bevilge 10 mill.
kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at
regjeringen har foreslått endringer i reisestipendet for elever
som tar videregående utdanning utenfor Norge i form av reduksjon
av stipendandel. Dette
medlem mener det er viktig at ikke reiseavstand hindrer elever
med lang reiseavstand å ta videregående utdanning i utlandet, og
viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor det
er bevilget 8,5 mill. kroner til opprettholdelse av stipendandel for
elever som tar videregående opplæring i utlandet.
Borteboerstipendet
i videregående skole må sikre at elever som ikke har mulighet til
å pendle til skolen, får bostøtte. Dette medlem mener at det
er grunnlag for en generell økning i grensen fra 40 til 60 km for
å få stipend, men mener at det er behov for et unntak for elever
som har lang reiseavstand eller som må bruke flere transportformer
som gir lengre reisetid. Dette medlem viser på denne
bakgrunn til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor det
er foreslått 10 mill. kroner til innføring av unntak.
Tiltak
|
Mill.
kroner
|
Økt
lærlingtilskudd, 5 000 kroner per kontrakt
|
100,0
|
Fjerne
arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. juli 2018
|
90,0
|
Reversere
kutt til landslinjene
|
10,0
|
Tiltak
for ungdom utenfor arbeid og opplæring
|
15,0
|
Utvidelse
av rett til videregående opplæring for asylsøkere
|
10,0
|
Videreføring
av stipendandel for elever som tar videregående utdanning utenfor
Norge
|
8,5
|
Bedre
målretting av borteboerstipend
|
10,0
|
Sum
tiltak for videregående opplæring
|
243,5
|
Høyere utdanning
For dette medlem er
det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i fremtiden
– på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. Dette er en sektorovergripende
satsing av stor samfunnsmessig betydning og må prioriteres deretter.
Et samfunn som framhever vitenskap og kunnskap, og som prioriterer
samfunnets ressurser til å søke økt innsikt og til å sikre at utdannelse
er tilgjengelig og godt fordelt blant borgerne, er et samfunn som
er godt rustet til omstilling, godt rustet til økonomisk og bærekraftig
vekst og godt rustet til å håndtere kriser og unngå menneskeskapte katastrofer.
Dette medlem understreker
at norske forskningsmiljøer må settes i stand til å møte internasjonal
konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. Norge skal være
et av verdens mest innovative samfunn og skal utvikle flere verdensledende
fagmiljøer. Dette medlem vil
understreke at alle institusjonene må ha mulighet til å bygge opp
sterke fagmiljøer, som kan gjøre dem i stand til å kunne rekruttere
internasjonale toppforskere. For dette medlem er det imidlertid viktig
å understreke at en satsing på verdensledende forskningsmiljøer
alene ikke er med på å gjøre Norge til en forskningsnasjon. Bredden
er avgjørende for å styrke Norge som forskningsnasjon. Dette medlem mener derfor
at det fortsatt er behov for en satsing på økte basisbevilgninger
til universitetene og høyskolene, samt en økt satsing på forskning
både gjennom institutter og i næringslivet.
Dette medlem er opptatt av
at alle høyskoler og universiteter skal ha økonomisk handlingsrom
til å drive utdanning og forskning av høy kvalitet, og konstaterer
at handlingsrommet har økt etter budsjettforlikene mellom samarbeidspartiene
i årene etter 2013. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås
å styrke basisfinansieringen av universitets- og høyskolesektoren
med 250 mill. kroner, hvorav 50 mill. kroner øremerkes til digitalisering. Dette medlem mener
det er behov for digitalisering for å oppnå mer pedagogisk innovasjon,
kvalitetsutvikling og tilgjengeliggjøring.
For dette medlem er
økt satsing på høyere utdanning et viktig mål i seg selv, og det
har derfor vært en hovedprioritet i Venstres alternative budsjetter
i lang tid. I en tid med omstilling og behov for nye bedrifter og nye
næringer er det åpenbart fornuftig å satse enda mer. Som en del
av denne satsingen mener dette medlem at det er viktig
å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, all den
tid studenttallet vil og bør fortsette å øke i årene som kommer.
Kunnskap er makt, og det er utelukkende positivt at flere søker
økt kunnskap gjennom formell utdanning. Det gir også grunnlag for
langsiktig omstilling. Dette medlem viser til Venstres forslag
til statsbudsjett for 2018, der det er foreslått å bevilge 115,1
mill. kroner til 2 000 nye studieplasser fra høsten 2018.
Dette medlem er bekymret
for kompetansemangel på IKT-feltet, og viser til tidligere omtale
av dette. Dette
medlem viser på denne bakgrunn til at det foreslås at 1 000
av disse studieplassene skal forbeholdes studieplasser innenfor
IT og IT-sikkerhet, og til Venstres forslag til statsbudsjett for
2018, der det samtidig foreslås å bevilge 2 mill. kroner til å styrke
teknologi- og IT-utdanningen ved å flytte den fra finansieringskategori
E til kategori D.
Dette medlem viser videre
til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår
at 25 av de ovennevnte studieplassene er nye studieplasser i design
ved Arkitektur- og designhøyskolen, 30 nye studieplasser forbeholdes
fiskeri- og havbruksvitenskap og akvamedisin ved Universitetet i
Tromsø, 30 nye studieplasser forbeholdes bachelor i sykepleie ved
Universitetet i Tromsø, 40 nye studieplasser til et nytt masterstudium bærekraftsøkonomi
tilknyttet Høyskolesenteret i Kongsvinger og 20 studieplasser til
Havteknologi ved Høgskolesenteret i Kristiansund.
Dette medlem mener det fortsatt
er behov for en kraftig økning i antall rekrutteringsstillinger
i UH-sektoren. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018,
hvor det foreslås å bevilge 82 mill. kroner til å opprette ytterligere
200 nye stipendiatstillinger fra høsten 2018, hvorav 15 stillinger
øremerkes livsvitenskap og HumSam ved Universitetet i Oslo, 8 stillinger
til Norges musikkhøyskole og 8 stillinger til Kunsthøyskolen i Oslo.
Etter dette medlems mening
er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger,
slik at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet
til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon
i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2018, hvor det foreslås å bevilge
41,1 mill. kroner til opprettelse av 100 nye postdoktorstillinger
fra høsten 2018.
Dette medlem mener det er
et stort rom for å stimulere til samarbeid på tvers av institusjoner,
også gjennom samarbeid mellom større institusjoner som ikke har
til hensikt å slå seg sammen. Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å bevilge 3,0
mill. kroner i et tilskudd til Universitetet i Bergen for å utrede
hvordan kapasiteten på medisinutdanningen kan utvides ved at studentene
kan ta den kliniske delen av studiet ved Stavanger Universitetssykehus,
og hvordan et samarbeid med Universitetet i Stavanger kan utvikles
i denne sammenheng.
Omstillingene og
konkurransen i luftfartsbransjen har skapt behov for å styrke både
bredden og dybden i kompetansen. Det er også behov for å styrke
både grunnforskning og anvendt forskning knyttet til luftfart. Dette medlem viser
derfor til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det
foreslås å bevilge 7,6 mill. kroner til etablering av en mastergradsutdanning
i luftfartsvitenskap ved Universitet i Tromsø.
Dette medlem er opptatt av
at kompetanse kan og bør bygges i et mangfold av tilbud på universitets-
og høyskolenivå i hele landet. Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å bevilge 2,5
mill. kroner til Høyskolesenteret i Kristiansund.
Dette medlem viser til at
norsk tegnspråk er et av de største og eldste minoritetsspråkene
vi har i Norge. Mangel på tegnspråklig kompetanse gjør det imidlertid
vanskelig å sikre at alle barn får oppfylt sin lovfestete rett til
utdanning på sitt eget språk. Dette medlem mener det derfor
er behov for et tegnspråkløft, og viser til Venstres forslag til
statsbudsjett for 2018, der det foreslås å bevilge 15 mill. kroner
til opprettelse av 6 årsverk ved Høyskolen i Oslo og Akershus,
hvorav en tredjedel er stipendiatstillinger.
Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å styrke den
frie prosjektstøtten for humaniora og samfunnsvitenskap ved Universitetet
i Oslo (FRIHUMSAM) med 10 mill. kroner.
Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås å bevilge 5
mill. kroner til etablering av en fleksibel utdanning for religiøse
ledere ved Universitetet i Oslo. Dette medlem mener det er
viktig at religiøse ledere verdsetter demokratiske verdier, og tar
opp i seg norske skikker og normer.
Dette medlem mener at et
tettere samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning gir bedre kvalitet
på studiene og at tilbud om arbeidspraksis bør være tilgjengelig
for alle studenter. For at det skal være mulig, må næringslivet
bidra med praksisplasser, men da er det viktig at staten går foran. Dette medlem viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, hvor det foreslås
å etablere en nasjonal ordning hvor det tilrettelegges for at studenter
kan få inntil tre måneders ulønnet praksisopphold i en statlig virksomhet.
Forslaget er nærmere omtalt under ramme 1.
Dette medlem viser også til
at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 er bevilget
2 mill. kroner til «Felles løft», som er et samarbeid mellom næringsliv
og Universitetet i Agder, om praksisplasser, bachelor- og masteroppgaver
m.m.
Forskning
Dette medlem er opptatt av
å styrke forskningen i Norge betydelig og mener det er positivt
at de statlige bevilgningene til forskning og utvikling for 2018
ligger an til å ligge over 1 pst. av bruttonasjonalproduktet.
Dette medlem er opptatt av
å skape fagmiljøer som kan løfte norsk forskning opp i verdensklasse.
Ordningen med Sentre for fremragende forskning (SFF) har vært et
svært positivt bidrag for å oppnå dette og har bidratt vesentlig
til å styrke kvaliteten og innsatsen på viktige forskningsområder.
Mange av miljøene som i dag har status som SFF, kan bli kvalifiserte
til å kunne delta i ordningen med rekruttering av internasjonale
toppforskere. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018,
hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 25 mill. kroner mer
til sentre for fremragende forskning.
Dette medlem mener det samtidig
er viktig å styrke de frie forskningsinstituttene for å bevare mangfold
og bredde, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018,
der det bevilges 50 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser også til
at det i Venstres forslag i statsbudsjett for 2018 bevilges 50 mill.
kroner til en ytterligere styrking av basisfinansiering av de teknisk-industrielle
instituttene. De globale klimautfordringene er vår største felles
utfordring, og det krever i seg selv økt forskningsinnsats. Det
er behov for mer forskning både på klimaendringer, virkningene av
disse og tiltak for å redusere endringene og virkningene. Dette medlem viser
til at Stortinget har stilt seg bak regjeringens satsing på klima,
miljø og miljøvennlig energi som ett av de fem prioriterte fagområdene
i Meld. St. 7 (2014–2015). Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2018, hvor det på denne bakgrunn foreslås
å bevilge 100 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på
klima, miljø og miljøvennlig energi, og framhever Forskningsrådets
ENERGIX-program og Miljø2015-program som særlig relevante i denne
sammenheng. Dette
medlem viser til at det i samme forslag foreslås å bevilge
ytterligere 3 mill. kroner til Biosmia – Senter for markedsdrevet
bioinnovasjon i Hamar. Dette medlem viser også til
at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 foreslås å
bevilge 20 mill. kroner til innovasjon og næringsutvikling i landbruket,
spesielt knyttet til reduksjon i klimautslipp fra landbruket. Denne støtten
kommer til erstatning for ordningen med klimarådgivning. Dette medlem viser
til at 2 mill. kroner av bevilgningen øremerkes tilskudd til pilotprosjekt Foss
Gård, Lier.
Dette medlem er opptatt av
å styrke forskningen i næringslivet. Dette medlem viser til at
det på denne bakgrunn i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018
foreslås å styrke den næringsrettede forskningen med 100 mill. kroner,
som kommer i tillegg til satsing på spesifikke programmer og endringer
i skatte- og avgiftssystemet. Forslaget innebærer en reversering
av regjeringens foreslåtte kutt i blant annet Forny 2020.
Muliggjørende teknologier
er teknologier som viser seg å bli så gjennomgripende at de fører
til store endringer i samfunnet. De gir også grunnlag for mange andre,
nye teknologier. Dette
medlem mener at det er viktig med en betydelig satsning innenfor
muliggjørende teknologier, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett
for 2018, hvor forskningsprogram knyttet til nanoteknologi, bioteknologi,
IKT og avanserte produksjonsprosesser styrkes med 100 mill. kroner.
Dette medlem viser til at
havforskning er ett av de andre prioriterte fagområdene i Meld.
St. 7 (2014–2015), og at Stortinget har stilt seg bak dette. Dette medlem mener
det er nødvendig å styrke bestandsforskningen i havet. Dette er
også viktig for å styrke næringsutvikling og eksport. I tillegg
mener dette medlem at
det er nødvendig å styrke overvåkningen av lakselus på vill laksefisk
og likedan styrke nystartede nasjonale overvåkningsprogram for rømt
oppdrettslaks. Dette
medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018,
hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke bevilgningene til Havforskningsinstituttet
med til sammen 25 mill. kroner til disse formålene.
Studenter og studentvelferd
Dette medlem mener det er
svært viktig å legge til rette for god studentvelferd. Et godt utbygd
velferdstilbud for studenter og en studiefinansieringsordning som
er romslig nok til at alle har mulighet til å gjennomføre studier
på normert tid uten å måtte bruke vesentlig tid på å jobbe ved siden
av studiene, er samfunnsøkonomisk lønnsom, bidrar til at alle har
lik mulighet til å ta høyere utdanning, og er dermed med på å bygge
kunnskapssamfunnet. Dette
medlem viser til at Venstre prioriterer viktige og omfattende
tiltak for studenter i neste års statsbudsjett.
Dette medlem er svært fornøyd
med at det i forhandlingene om statsbudsjettet for 2016 ble enighet om
en gradvis innføring av 11 måneders studiestøtte, som var en viktig
prioritering for Venstre, og er glad for å se at andre utvidelse
i henhold til avtalen er foreslått våren 2018. Dette medlem mener imidlertid
at ordningen også må gjelde for studenter på folkehøyskoler, og
viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås
12,7 mill. kroner for å gjøre dette gjeldende fra 2018.
Dette medlem viser til at
behovet for studentboliger fortsatt er stort, og gitt presset på
leiemarkedet mener dette
medlem at det er behov for en ytterligere økning i bevilgningene
til studentboliger ut over dette de kommende årene. Dette medlem viser
til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår
en bevilgning på 45,6 mill. kroner for å bygge ytterligere 800 studentboliger
og sikre at det totalt bygges 3 000 studentboliger neste år.
Dette medlem mener det er
alvorlig at hver femte student oppgir at de har alvorlige psykiske
symptomplager, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018,
hvor det bevilges 15 mill. kroner til tiltak for bedre psykisk helse
for studenter. Forslaget er nærmere omtalt under ramme 15.
Folkehøyskoler og voksenopplæring
Dette medlem mener at kunnskap
er makt, og at makt skal spres. Det finnes mange måter å tilegne
seg kunnskap på og mange som kan dele sin kunnskap med andre. Dette medlem mener
studieforbundene og folkehøyskolene på en særegen måte bidrar til
å styrke Norge som kunnskapsnasjon og videreføre den folkeopplysningstanken
Norge som nasjon ble tuftet på.
Dette medlem viser til at
studieforbundene har som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet
av pensum og eksamener, men også å gi formell kompetansegivende
utdanning som supplement og alternativ til det offentlige utdanningssystemet.
Deres viktigste fortrinn er å være en åpen og tilgjengelig læringsarena
for alle. Dette
medlem mener studieforbundene driver et uvurderlig arbeid
blant annet når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder,
inkludere og å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold. Dette medlem viser
til at tilskuddet til studieforbundene er kuttet i regjeringens
forslag til statsbudsjett, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett
for 2018, der det foreslås å reversere kuttet med en bevilgning
på 22,5 mill. kroner.
Dette medlem vil fremheve
betydningen folkehøyskolene har i utdanningssystemet, og mener at
folkehøyskolene har vært og fortsatt skal være viktige arenaer for
kunnskap, kultur, folkeopplysning og dannelse. Dette medlem er opptatt av
å bevare skoleslagets egenart. Dette medlem viser til omtalen
av 11 måneders studiefinansiering under kapitlet «Studenter og studentvelferd»
og påpeker av Venstre foreslår at denne utvidelsen også skal gjelde
folkehøyskolestudenter.
Dette medlem viser til at
regjeringen har kuttet i tilskuddet til folkehøyskolene, og viser
videre til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det
foreslås å reversere kuttet med en bevilgning på 25 mill. kroner. Dette medlem viser
også til regjeringens forslag om å kutte i studiestøtten til såkalte
stipendiater ved folkehøyskolene, som er foreslått reversert i Venstres
forslag til statsbudsjett for 2018 med en bevilgning på 10,8 mill. kroner.
Dette medlem mener det er
behov for flere folkehøyskoler, og viser til Venstres forslag til
statsbudsjett for 2018, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner
til prosjektering og oppstart av en ny folkehøyskole.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 16 Utdanning og forskning:
Tiltak
|
Bokført
mill. kroner
|
Tilskudd
til digitalisering av leksehjelp i regi av Røde Kors
|
2,5
|
Forsøksordninger
med nye tiltak for ungdom som står utenfor opplæring og arbeid.
|
15,0
|
Senter
for Entreprenørskap i grunnskolen. Etablering av nasjonal satsing.
|
10,0
|
Tilskudd
til landslinjer
|
10,0
|
Utvide
retten til videregående opplæringer for asylsøkere
|
10,0
|
Tilskudd
til leirskoleopplæring
|
2,0
|
Støtte
til saksprosamagasin i ungdomsskolen
|
1,0
|
Tilskudd
til IKT-tiltak i grunnopplæringen
|
100,0
|
Forsøk
med programmering som fag
|
50,0
|
Videreutdanning
av lærere
|
150,0
|
Videreutdanningsløft,
ikke-kvalifiserte
|
175,0
|
Etablering
av fleksibel utdanning for religiøse ledere ved UiO
|
5,0
|
Tilskudd
til vitensenter
|
10,0
|
Kompetansetiltak
i barnehagene
|
50,0
|
Svømmeopplæring
i barnehager
|
75,4
|
Tilskudd
til folkehøyskoler
|
25,0
|
Tilskudd
til en ny folkehøyskole
|
5,0
|
Tilskudd
til studieforbund
|
22,5
|
Digitale
ferdigheter, Kompetansepluss
|
20,0
|
Mastergradsprogram
i luftfartsvitenskap ved UiT
|
7,6
|
Utrede
flere medisinstudenter til SUS
|
3,0
|
Styrke
basisfinansieringen av UH-sektoren, hvorav 50 mill. kroner øremerkes
til digitalisering.
|
250,0
|
Styrke
teknologi- og IT-utdanningen
|
2,0
|
Tegnspråkløft,
HiOA
|
15,0
|
Fri
prosjektstøtte for humaniora og samfunnsvitenskap (FRIHUMSAM)
|
10,0
|
2 000
nye studieplasser (varig økning), hvorav 1 000 øremerkes IKT-utdanning
|
115,1
|
200
nye stipendiatstillinger
|
82,0
|
100
nye post.doc.-stillinger
|
41,1
|
800
nye studentboliger
|
45,6
|
Støtte
til prosjektet «Felles løft»
|
2,0
|
Høyskolesenteret
i Kristiansund
|
2,5
|
Sentre
for fremragende forskning
|
25,0
|
Klima,
miljø og miljøvennlig energi – forskning
|
100,0
|
Frie
forskningsinstitutt
|
50,0
|
Inkludere
folkehøyskole-studenter i ordningen med 11 mnd. studiestøtte (nettosum)
|
12,3
|
Studiestøtte,
folkehøyskole-utdanning
|
10,8
|
Reisestipend
for elever som tar videregående utdanning utenfor Norden
|
8,5
|
Borteboerstipend
i videregående skole
|
10,0
|
Næringsrettet
forskning
|
100,0
|
Styrket
basisfinansiering av de teknisk-industrielle institutt
|
50,0
|
Muliggjørende
teknologier
|
100,0
|
Kunnskapsløft
for havet
|
25,0
|
Biosmia
– Senter for markedsdrevet bioinnovasjon, Hamar
|
3,0
|
Innovasjon
og næringsutvikling i landbruket.
|
20,0
|
Sum
rammeområde 16: utdanning og forskning
|
1
828,9
|
Utvidelse
av ordningen med 11 mnd. studiestøtte til også å gjelde for folkehøyskolestudenter (økt
studielån, under streken)
|
37,6
|
2 000
Flere studieplasser (økt studielån, under streken)
|
95,4
|