Proposisjonen
gjør rede for departementets oppfølging av NOU 2016: 25 Organisering
og styring av spesialisthelsetjenesten.
Komiteen viser
til at formålet med NOU 2016:25 var å vurdere alternativer til dagens
organisering av det statlige eierskapet i spesialisthelsetjenesten,
samt inndeling i helseregioner, antall helseforetak og organisering
av eiendomsforvaltningen. Utvalget skulle også ta høyde for tiltakene
i Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019).
Komiteen viser til at målet
for organiseringen er å sikre befolkningen likeverdig tilgjengelighet
og kvalitet på spesialisthelsetjenester gjennom effektiv utnyttelse
av ressursene som Stortinget stiller til disposisjon.
Komiteen er kjent med at
utvalget mener at en modell med ett nasjonalt helseforetak er det
beste alternativet blant modellene som utvalget skulle utrede, men
at flertallet i utvalget mener at det fortsatt bør være et regionalt
beslutningsnivå. Komiteen er
videre kjent med at halvparten av utvalget støtter en organisering
der helseforetakene ikke er selvstendige rettssubjekter, men styres
direkte av det regionale nivået.
Komiteen er videre kjent
med at et samlet utvalg mener at Oslo Universitetssykehus HF bør
opprettholdes som regionsykehus i Helse Sør-Øst RHF, og at flertallet
i utvalget anbefaler å opprettholde regioninndelingen slik den er
i dag.
Komiteen viser til at et
flertall i utvalget videre mener at det bør etableres egne eiendomsforvaltningsenheter
på regionalt nivå, noe departementet ikke tilrår. Flertallet i utvalget
tilrår samtidig etablering av en ordning med kostnadsdekkende husleie,
og komiteen viser
til at departementet mener at etablering av internhusleie innenfor
det enkelte helseforetaket, og om dette skal gjøres til en obligatorisk
ordning for alle helseforetak, bør utredes nærmere. Videre mener
departementet at det bør utredes hvordan det kan legges bedre til
rette for verdibevarende vedlikehold av sykehusbygg.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet har merket seg partiet Høyres og statsrådens snuoperasjon
knyttet til standpunkt om dagens styringsmodell for sykehus. Disse medlemmer vil minne
om at statsråden i 2013 gikk til valg på å legge ned de regionale
helseforetakene, og at statsminister Erna Solberg har omtalt styringsmodellen
som mislykket. Disse
medlemmer merker seg at denne snuoperasjonen føyer seg inn
i rekken av ikke overholdte løfter gitt til landets sykehus og pasienter.
Disse medlemmer merker seg
at regjeringen velger å komme tilbake til Stortinget med en oppfølging av
NOU 2016:25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten
i Prop. 1 S (2017–2018). Disse medlemmer mener dette
burde vært fremmet som en egen sak, og at Stortinget på den måten
kunne fått anledning til å drøfte forbedringer innenfor dagens foretaksmodell.
Disse medlemmer mener bedre
kapasitet, bedre kommunikasjon og bedre kvalitet på behandlingen krever
at spesialisthelsetjenesten styres på en god måte. Innenfor rammene
av helseforetaksmodellen er det rom for forbedringer. Disse medlemmer mener
det er et stort behov for at sykehusene samhandler bedre med primærhelsetjenesten,
og etterlyser et større fokus fra dagens regjering på samhandlingsreformen
og oppfølgingen av de intensjonene som ligger i reformen Stortinget
har vedtatt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere en deling av Helse Sør-Øst med bakgrunn
i muligheten for bedre styring og drift.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med egen sak til Stortinget om oppfølging
av NOU 2016:25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
i den politiske plattformen for regjeringen Solberg ble det lagt
til grunn at de regionale helseforetakene skulle legges ned når
det var utarbeidet en nasjonal helse- og sykehusplan. Disse medlemmer merker
seg at den politiske plattformen ikke følges opp av regjeringen,
og at Høyres løfter fra valgkampen i 2013 er brutt. Det er lite
tillitsvekkende. Disse
medlemmer mener det er å sløse bort helsevesenets ressurser
når det igangsettes en offentlig utredning uten at mandatet eller
sammensetningen blir utformet slik at det kan bli en reell utredning
av alternativer til dagens helseforetaksmodell.
Disse medlemmer viser til
at Kvinnsland-utredningen, som har kostet millioner, nå ender opp
i et 13 siders notat som konkluderer med at dagens modell skal videreføres. Disse medlemmer viser
til Senterpartiets Rrepresentantforslag om oppfølging av Kvinnsland-utvalgets
rapport, erstatte helseforetaksloven med en helseforvaltningslov
og innføre folkevalgt styring og stedlig ledelse av norske sjukehus
(Dokument 8:140 S (2016–2017), Innst. 466 S (2016–2017)).
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser
til at Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti
i forbindelse med Stortingets behandling av dette representantforslaget fremmet
følgende forslag:
«Stortinget ber
regjeringen utrede en løsning der dagens helseforetaksmodell avvikles
til fordel for en modell der det enkelte helseforetak får delegert
sørge-for-ansvar og blir direkte underlagt et nasjonalt nivå.»
Forslaget fikk
i Stortinget også støtte av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne. Det vil si at det var bare partiene Høyre og Arbeiderpartiet
som sto bak dagens helseforetaksmodell.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen i statsbudsjettet skriver at de har gjort viktige
endringer i styringen av spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer er ikke
enig i denne beskrivelsen. Endringene som er gjort, retter ikke
opp den grunnleggende svakheten ved foretaksmodellen. Disse medlemmer viser også
til at Den norske legeforening og Yngre legers forening ikke lenger
støtter helseforetaksmodellen.
Disse medlemmer vil understreke
at etter at helseforetaksmodellen ble innført i 2002 har det vært både
faglig og politisk debatt om ulike sider ved styringsmodellen. Ved
innføring av modellen mente mindretallet i sosialkomiteen blant
annet at modellen ville svekke muligheten for demokratisk folkevalgt
styring og politisk kontroll. At helseforetaksmodellen er udemokratisk,
er ifølge Kvinnsland-utvalget det mest brukte budskapet i debatten
også i dag.
Disse medlemmer mener at
dagens helseforetaksmodell gir manglende tillit i befolkningen.
Beslutninger om vesentlige endringer i sykehustilbudet mangler demokratisk
legitimitet og fører derfor til mye uro. Det svekker igjen kvaliteten
og effektiviteten i sykehusorganisasjonen. Disse medlemmer mener det
også er en realitet at helseforetaksreformen virker sentraliserende
og byråkratiserende og har medført en stor økning i ledernivåer
i norske sykehus, og at modellen ikke sikrer folkevalgt og demokratisk
styring av et viktig offentlig velferdsområde.
Disse medlemmer mener at
kombinasjonen lønnsomhetsregnskap, foretaksorganisering med styrer etter
modell for aksjeselskaper og stykkprisfinansiering, har svekket
overordnet politisk styring og stimulert til konkurranse mellom
institusjonene i stedet for samarbeid. Dette medlem mener det er
behov for en demokratiserings- og ledelsesreform av norske sykehus. Sykehusene
må tas tilbake til offentlig forvaltning og folkevalgt styring.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at mindretallsforslaget
i Kvinnsland-utvalget om å utrede færre helseforetak direkte underlagt
departementet, burde vært utredet i hele sin bredde.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet mener, som mindretallet i utvalget, at uavhengig
av styringsmodell bør Helse Sør-Øst HF deles opp.
Dette medlem viser til at
Senterpartiet har programfestet at sykehusene må videreføres med
statlig eierskap, der helseforetaksloven erstattes med en helseforvaltningslov
med folkevalgt styring av sykehusene både nasjonalt, regionalt og
lokalt (jf. Dokument 8:140 S (2016–2017)).
På
denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sette ned et nytt utvalg som får klart mandat til
å fremme forslag til alternative modeller for styring av spesialisthelsetjenesten,
til erstatning for dagens helseforetakslov.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet fremmer i tillegg følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å dele opp Helse Sør -Øst.»