Klima

Disse medlemmer viser til at regjeringen fører en klimapolitikk som kutter utslipp nasjonalt og internasjonalt og samtidig bygger grønn konkurransekraft for norsk næringsliv. Disse medlemmer mener at Norge, med sterke teknologimiljøer, en høyt utdannet og kompetent befolkning og fornybare energiressurser, har alle forutsetninger for å klare omstillingen til et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår å bevilge 10 mill. kroner til helhetlig profilering og grønne løsninger i regi av Innovasjon Norge, som skal bidra til å fremme norsk teknologi og norske løsninger internasjonalt. Disse medlemmer viser også til at regjeringen vil tilføre Fornybar AS 400 mill. kroner i investeringskapital i 2018. Disse medlemmer mener at mye av løsningen på klimautfordringen nettopp finnes i teknologiutvikling og i å erstatte fossil energi med fornybar energi. Disse medlemmer har merket seg at fossil energi likevel vil utgjøre en stor del av verdens energimiks i flere tiår fremover, og at norsk olje- og gassnæring er viktig som en stabil leverandør, særlig av naturgass til Europa.

Grønn konkurransekraft og forskning

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 20 mill. kroner til forskningsinnsatsen på tiltak innenfor ikke-kvotepliktig sektor for å bidra til å nå 2030-målene. Disse medlemmer har merket seg at samlet ramme for forskning på lavutslipp og grønn konkurransekraft dermed blir på 91,5 mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg at midlene blir forvaltet av Norges forskningsråd og bygger på eksisterende programmer som kan bidra til å skape nye grønne arbeidsplasser og utvikle grønne løsninger. Disse medlemmer viser til at regjeringen også foreslår et nytt initiativ for å fremme grønne løsninger fra norske bedrifter. Innovasjon Norge skal derfor etablere et nytt samarbeid med privat næringsliv for å fremme norske grønne løsninger internasjonalt. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner til denne satsingen i 2018.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2017 lanserte en ny satsing på forskning på lavutslipp med en årlig ramme på 71,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at satsingen skal bidra til å finne nye løsninger for å redusere klimagassutslipp i Norge og oppfylle norske klimamål frem mot 2030. Med en økning på 20 mill. kroner blir samlet ramme 91,5 mill. kroner i 2018. Disse medlemmer har merket seg at satsingen bygger på Forskningsrådets eksisterende innsats, inkludert programmene ENRGIX og BIONÆR.

Transportsektoren

Disse medlemmer viser til at mange viktige tiltak for miljø og lavere klimagassutslipp finnes på andre budsjetter enn Klima- og miljødepartementets. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen foreslår å styrke kollektivsatsingen med over 620 mill. kroner og har satt av 65 mrd. kroner til bymiljøavtaler, belønningsordningen og 50/50-ordningen i Nasjonal transportplan 2018–2029. Disse medlemmer viser videre til at det historiske løftet for jernbanen fortsetter ,og at det skal gjennomføres en storstilt utbygging av jernbanen, både rundt Oslo-området og andre byområder. Disse medlemmer viser også til at flere avgifter er lagt om i en miljøvennlig retning, og at andelen null- og lavutslippsbiler i Norge er sterkt økende og bidrar til at utslippene i transportsektoren går ned.

CCS

Disse medlemmer mener at utvikling av en kostnadseffektiv teknologi for CO2-fangst og -lagring (CCS) vil være viktig for å redusere fremtidige klimagassutslipp, og viser til at budsjettet inneholder et bredt spekter av aktiviteter innenfor forskning og utvikling på CCS. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge til sammen 509 mill. kroner til CO2-håndtering, og at arbeidet med en fullverdig kjede for fangst og lagring videreføres. Disse medlemmer mener det er fornuftig at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en helhetlig framlegging om arbeidet med fullskala CO2-håndtering i Norge, slik det er varslet i budsjettproposisjonen.

Skog

Disse medlemmer viser til at skog kan bidra med opptil 30 pst. av klimaløsningen de neste årene. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at regjeringen foreslår å styrke klima- og skoginitiativet med 118,2 mill. kroner, slik at bevilgningen for første gang er på over 3 mrd. kroner. Disse medlemmer har merket seg at Norge i 2018 vil betale for om lag 30 mill. tonn CO2 i verifiserte utslippsreduksjoner i blant annet Brasil, Colombia, Guyana og Indonesia, noe som tilsvarer om lag 2/3 av Norges nasjonale utslipp av CO2. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen vil øke bevilgningen til klimaforhandlingene og FNs klimapanel med 25 mill. kroner, blant annet fordi det er usikkerhet omkring bidrag fra andre store bidragsytere.

Disse medlemmer viser til at også skogen i Norge inneholder et stort biologisk mangfold, og har merket seg at det på fire år er bevilget 1 489 mill. kroner til skogvern. Disse medlemmer er tilfreds med at satsingen på frivillig skogvern videreføres på et høyt nivå. Disse medlemmer har også merket seg at regjeringen satser betydelige midler på vern av norsk natur, og at bevilgningene er økt med 230 mill. kroner til 1 374 mill. kroner fra 2013 til 2018.

Rovdyrforvaltning

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Stortingets vedtak om bestandsmål for ulv i norsk natur. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen vil bevilge om lag 27 mill. kroner i tilskudd til kommuner innenfor ulvesonen til merking av ulv og til styrking av Statens naturoppsyns arbeid med konfliktdemping. Disse medlemmer viser til at hensikten med dette er å redusere konfliktene knyttet til ulv, særlig for dem som lever innenfor ulverevir og dem som opplever det som en belastning å bo i ulvesonen. Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2017 opprettet en egen tilskuddsordning for kommuner med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold. Disse medlemmer har merket seg at pengene kan brukes som tilskudd til visse næringsinteresser, til tjenestetilbud eller til næringsutvikling. Disse medlemmer viser til at ordningen på 20 mill. kroner blir videreført i 2018. Disse medlemmer viser til at 15 ulver innenfor ulvesonen sist vinter ble merket med GPS-halsbånd. Disse medlemmer viser til at det er satt av 4,1 mill. kroner slik at prosjektet kan fortsette også kommende vinter. Disse medlemmer har merket seg at merkingen gir informasjon om hvordan ulvene oppfører seg i områder med bosetting, og hvordan de vandrer. Disse medlemmer har merket seg at det er satt av 3,3 mill. kroner til økt kapasitet i Statens naturoppsyn for å følge opp ulvens skadepotensial og ulv som oppleves som nærgående, og til arbeidet med å dempe konflikter og formidle kunnskap.

Konkrete klimakutt nå

Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti før valget lanserte en konkret plan for hvordan vi kan kutte 5 mill. tonn CO2 i denne stortingsperioden. Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag er første steg i oppfølgingen av denne planen, sammen med 42 forslag til klimagasskutt som Sosialistisk Venstreparti fremmet i Stortinget denne høsten. Summen av tiltakene sørger for at Norge tar sin del av ansvaret for å løse klimakrisen, samtidig som man binder landet sammen, får nye arbeidsplasser og bedre byer å bo i. Forslagene vil til sammen dessuten gjøre det mulig å nå Stortingets mål om kutt i utslippene fram mot 2020, et mål som regjeringen styrer stødig mot å bryte.

Dette medlem mener det er viktig å invitere kommunene med på klimadugnaden, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår 200 mill. kroner i økt støtte til klimatiltak og klimatilpasning over rammeområde 13, i tillegg til økte bevilgninger også over andre rammeområder. Dette medlem mener det bør fastsettes et eget mål for hvor store norske utslipp av klimagasser bør være i 2030 og 2040. Dette medlem viser også til viktigheten av å nå klimaforliket for 2020, som Stortinget vedtok i 2012.

Klimarettferdighet

Dette medlem mener Norge som et rikt land har et ansvar for å støtte fattige lands klimainnsats. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås 350 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag til Norges viktige arbeid for å ta vare på regnskogen, til beste for menneskene som lever i skogen, skogens planter og dyr og verdens klima. Dette medlem viser til at dette er en del av en større satsing for å støtte fattige land i klimaendringenes tid, og den følges også opp med støtte til klimatilpasning og fornybar energi på Utenriksdepartementets budsjettområde.

Ingen arter å miste

Dette medlem minner om at naturen renser lufta vi puster inn, vannet vi drikker, og jorda vi dyrker maten vår i. Den gir oss klær, medisiner og materialer. Og den har en uvurderlig egenverdi.

Dette medlem mener at verden ikke har noen arter å miste. Utryddelsen av arter skjer i en fart på opp mot 1 000 ganger den naturlige hastigheten. Den viktigste årsaken til utryddelse er vårt enorme forbruk av areal. Vi bygger ut nye områder, deler opp dyrs leveområder og gjør inngrep som til sammen får stor betydning for artenes overlevelse. Klimaendringer vil framover forsterke utryddelsen og gjøre en del områder ubeboelige for visse arter. I tillegg er forurensning og forsøpling med på å forsterke utryddelsen.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor fortsetter sin årlige opptrapping av støtten til skogvern fram mot målet om en skogvernmilliard, og årets bevilgning er på 340 mill. kroner mer enn regjeringens. Videre viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke støtten til nye nasjonalparker som Østmarka, Lofotodden og Preikestolen. Dette medlem viser også til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår mer penger til å ta vare på truede planter og dyr, økt støtte til arbeidet med å utarbeide et økologisk grunnkart og et eget forskningsprogram for hvorfor insekter forsvinner fra naturen.

Dette medlem viser videre til at man i Sosialistisk Venstrepartis forslag til alternativt budsjett foreslår satsing på Runde miljøsenter, nytt skogvernsenter i Trillemarka og nytt fossesenter i Gaular.

Ta vare på rikdommen i sjøer, vassdrag, fjorder og hav

Dette medlem mener Norge kan være stolt av sine elver, fjorder og havområder, og at de er verdt å bevare. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår økt støtte til å ta vare på villaksen og gir mer penger til giftopprydding i norske fjorder. Dette medlem vil forsterke bekjempelsen av plastforsøpling langs kysten, et arbeid regjeringen kutter i. Langs norskekysten er mange områder så sterkt forurenset av gamle miljøsynder at folk frarådes å spise fisk og annen sjømat fra disse områdene. Regjeringen foreslår også kutt i dette viktige opprydningsarbeidet. Dette medlem mener det er viktig å holde framdrift i arbeidet, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, som sørger for at det kan holdes full framdrift i planlagt opprydning i de områdene som står for tur, som Ålesund, Horten og Hammerfest.

Dette medlem viser videre til at man i Sosialistisk Venstrepartis forslag til alternativt budsjett foreslår økt satsing på handlingsplanen for sjøfugl og på en genbank for villaks i Hardanger.

Friluftsliv for alle

Dette medlem minner også om at naturen er grunnlaget for friluftslivet. Å ferdes fritt ved sjøen, på fjellet og i skogen gir barn og voksne bedre helse og stor glede. Derfor øker Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett støtten til friluftsaktiviteter i hele landet.

Dette medlem viser til at satsingen også inkluderer oppkjøp av nye områder til friluftsformål, økt støtte til å kartlegge friluftslivsområder, satsing på nasjonale turiststier og støtte til å tilrettelegge friluftslivsaktiviteter for mennesker med funksjonsnedsettelser.

Ren og trygg luft

Dette medlem viser til at man fremdeles trenger innsats for å kutte helsefarlig lokal luftforurensing, som kan forverre luftveislidelser og hjerte- og karsykdommer. Særlig sårbare grupper er barn, diabetikere, overvektige samt mennesker med dårlig råd.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, der man øker satsene for NOX i engangsavgiften for nye biler og faser inn nullutslippsbiler i kraftig tempo, foreslår en kraftig økning i satsingen på kollektivtrafikk og dessuten en støtteordning til utfasing av gamle vedovner i byer med luftforurensing.

Skogvern og naturmangfold

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at skogvernmålet som Stortinget satte i forbindelse med behandlingen av naturmangfoldsmeldingen (Meld. St. 14 (2015–2016)), er langsiktig og kan ikke leveres på få år. Likevel er det viktig å holde oppe et jevnt tempo i vernearbeidet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen til skogvern med 75 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Samtidig presiserer Kristelig Folkeparti at skogvernet fortsatt skal basere seg på frivillig vern. Dette sikrer forutsigbarhet og holder konfliktnivået nede.

Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningen til bevaring av og kunnskapsoppbygging om truede arter og natur. Kunnskapsløftet for natur må videreføres og styrkes. Skal man ta riktige beslutninger i kommuner, fylkesting og Stortinget om naturforvaltning, må man ha et oppdatert og riktig beslutningsgrunnlag. Det er både rasjonelt saksbehandlingsmessig og nødvendig naturforvaltningsmessig. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner til et økologisk grunnkart ut over regjeringens forslag.

Vannressursforvaltning

Vann og vassdrag er levested for mange nøkkelarter, og så mange som 260 vannlevende arter er utrydningstruet bare i Norge. Det er en lang veg å gå for å bedre vannressursforvaltningen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å styrke dette arbeidet med 30 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag. Vannressursforvaltning handler både om klassisk naturvern , bevaring av artsmangfold og sikring av både truede og ikke truede arters leveområder, men det handler også om flomsikring og næringsmuligheter.

Kulturlandskap og utvalgte naturtyper

Mange arter er knyttet til kulturlandskapet i hele eller deler av sesongen og livssyklusen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har foreslått å øke bevilgningene til flere «utvalgte kulturlandskap» med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Ordningen med «utvalgte kulturlandskap» er blant annet viktig for villbier og andre pollinerende innsekter. Denne ordningen bør utvides, og flere prosjekter står på vent for å komme med. Dette er en god kombinasjon av naturvern, kulturlandskapspleie og næringspolitikk. Dette medlem viser til representantforslaget i Dokument 8:6 S (2014–2015) om nasjonal strategi for bier og pollinering, og fremhever at bevaring av særlig viktige kulturlandskap også er viktig for pollinerende insekter i tillegg til øvrig artsmangfold.

Iskanten og isavhengige pattedyr

Klimaendringene truer på en spesiell måte de islagte områdene i Arktis. Samtidig åpner store isfrie havområder for næringsmessige muligheter. Dette medlem vil understreke at det i disse områdene er særlig viktig å legge til grunn føre-var-prinsippet. Konsekvensene ved inngrep enten fra petroleumsvirksomhet, fiskeri eller annet kan være enormt store. Vi trenger å innhente mer kunnskap. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett har lagt inn 5 mill. kroner til forskning på isavhengige pattedyr. Også på dette området gjelder det at forvaltning og bruk av naturområder må være kunnskapsbasert og med ydmyk respekt for sammenhengene i naturen.

Marin forsøpling

Dette medlem mener marin forsøpling og opprydningen av dette er et område som det er viktig å prioritere. Kristelig Folkeparti foreslår derfor å øke bevilgningen til opprydning av marin forsøpling med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative budsjett.

Klima

Dette medlem konstaterer at norsk klimapolitikk er en fiasko. Klimaforlikene som ble vedtatt i Stortinget i 2008 og 2012, gir uttrykk for svært lave ambisjoner og kan innfris med bare 6 pst. reduksjoner i utslippene i perioden 1990–2020. Dette medlem har merket seg at den sittende regjeringen har signalisert at de kanskje ikke vil klare å innfri disse ytterst beskjedne målene. Dette medlem har merket seg at tempoet i utslippskuttene under den sittende regjeringen er så lavt at det vil ta mer enn to tusen år å gjøre Norge til et nullutslippssamfunn hvis trenden fra de siste fire årene fortsetter. Dette medlem vil peke på at Norge og Bulgaria er de to eneste landene i Europa som har økt sine CO2-utslipp i perioden 2000–2015.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2017 skisserer hvordan de vedtatte klimamålene for 2020 og 2030 kan nås. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det blant annet foreslås en kraftig økning i bevilgningene til klimasatsordningen, finansiering av klima- og miljørådgivere i alle kommuner og innkjøp og «brenning» av klimakvoter under rammeområde 12. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne foreslår en lang rekke tiltak på andre budsjettområder.

Kretsløpsøkonomi

Dette medlem understreker at Norge i sitt statsbudsjett bør starte arbeidet mot et mål om å redusere Norges økologiske fotavtrykk til et bærekraftig nivå. I dag hadde vi trengt nesten tre jordkloder hvis alle skulle levd som oss. Dette medlem viser til at de største grepene for å redusere det økologiske fotavtrykket skjer på andre rammer, spesielt gjennom økt beskatning av miljøskadelig forbruk og tiltak for å fremme en kretsløpsøkonomi.

Naturmangfold og naturvern

Dette medlem viser til at en villere, rikere og mer robust natur kan gi større naturopplevelser for millioner av nordmenn og dermed bedre livskvalitet for mange. Ni av ti nordmenn oppgir at de utøver friluftsliv på en eller annen måte. Naturen er derfor viktig for svært mange nordmenn. Selv om vi mennesker er avhengige av naturen og velfungerende økosystemer, er norsk natur og mange norske økosystemer nå skadet etter mange tiår med for høyt ressursuttak, store naturinngrep og ødeleggelse av økosystemer. Over halvparten av dyrelivet på kloden er borte de siste 45 årene. Utryddelsen av arter og ødeleggelsen av naturområder pågår også i Norge. Trenden forsterkes av at den sittende regjeringen har svekket miljøforvaltningen, økt byggingen av motorveier, åpnet for subsidiering av skogsbilveier i urørte områder og tillatt fornøyelseskjøring med snøscooter. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne jobber for en radikal endring av naturvernpolitikken. Vi trenger drastiske tiltak for å redde resten av artene, villmarkene og økosystemene. Men vern er ikke nok. Vi må også restaurere de naturrikdommene vi har ødelagt.

Dette medlem mener naturvernpolitikken er et av de områdene som best illustrerer at Norge aldri har hatt partier i maktposisjon som har prioritert naturvern høyt. Med dagens skogvernpolitikk vil det ta mange tiår å etablere et forsvarlig vern av norsk skogsnatur. Dermed vil mange arter utryddes før vi rekker å bevare leveområdene deres. Dette medlem viser til at Stortinget har vedtatt å stanse tap av biologisk mangfold innen 2020, og at det trengs omfattende tiltak for å stanse utryddelsen av arter, som pågår i høyt tempo. Dette medlem vil ha en politikk som tar livsgrunnlaget på alvor, og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, som inneholder en rekke tiltak for å verne mer natur. MDG vil starte arbeidet med å få vernet 10 pst. av norsk produktiv skog og foreslår 358 mill. kroner ekstra til skogvernet i år, med sikte på en opptrapping til 1 mrd. kroner i årlige bevilgninger fra 2016. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det foreslås å sette av penger til å utarbeide en plan for etablering av flere marine nasjonalparker, samt å sette i gang arbeidet med flere nasjonalparker på land, og det foreslås å sette av egne midler til restaurering av natur og til å verne Norges siste villmarker.

Dette medlem vil peke på at tre av fire verdifulle naturområder i Norge ikke er kartlagt. Dette medlem mener derfor at det er nødvendig å starte arbeidet med å etablere et «økologisk grunnkart» innen 2020, slik at denne kunnskapen kan gjøres tilgjengelig og sørge for bedre og mer effektive beslutningsprosesser til gagn for både natur, utbyggere og beslutningstakere. Kostnaden for å etablere et «økologisk grunnkart» er anslått til 700 mill. kroner. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en kraftig opptrapping av dette arbeidet sammenliknet med regjeringens budsjett. I tillegg foreslås en kraftig styrking av miljøforsnkingen og miljøforvaltningen med vekt på blant annet økte basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene, styrking av Artsdatabanken, flere nasjonale forskningsprogrammer og en økning i infrastrukturtiltak til miljøinstituttene.

Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en kraftig økning i bevilgningen til vannmiljøtiltak. Dette medlem viser til at Norge ligger langt etter med implementeringen av vanndirektivet, og at dette etterslepet må hentes inn ved å styrke arbeidet med å bedre den økologiske vanntilstanden i Norge. I tillegg må innsatsen for å bevare villaksbestandene styrkes kraftig. Det samme gjelder innsatsen for truede arter.

Tiltakspakke mot marin forsøpling

Dette medlem viser til at utfordringene knyttet til marin forsøpling har blitt forsømt i altfor mange år. Miljøpartiet De Grønne foreslår derfor en tiltakspakke på dette feltet i statsbudsjettet for 2017.

Bred styrking av Klima- og miljødepartementet

Dette medlem viser til at Klima- og miljødepartementets ansvar og oppgaver vokser. Regjeringen har føyd ordet «klima» til departementets navn og gitt det koordineringsansvar for regjeringens klimaarbeid. Samtidig vokser de konkrete effektene av klimaendringer i Norge og dermed oppgavene med å følge dem opp. Videre fører mange trender i samfunnet til økende belastning på areal og natur i Norge. Med en slik utvikling blir det nødvendigvis mer krevende for Klima- og miljødepartementet å ivareta sin oppgave med å bevare norsk natur i samsvar med et bredt ønske i opinionen, nasjonale politiske mål og internasjonale forpliktelser. Dette medlem mener det er dårlig samsvar mellom dette og regjeringens forslag til statsbudsjett, som ikke sikrer det nødvendige løftet i kapasitet på departementets arbeidsområder.

Klima- og miljøsatsing i kommuner og nærmiljøer

Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås at det settes av penger til en storstilt satsing på klimaforebygging og klimakompetanse i kommunene. Det foreslås at det etableres en ny post 63 under kap. 1400, som skal finansiere etableringen av stillinger som klima- og miljørådgivere som skal være pådrivere og ressurser for klimatiltak, klimatilpasning og andre miljøtiltak i kommunene. I tillegg foreslås det avsatt midler over kap. 1400 post 21, som skal gå til nasjonale og regionale fellestiltak og kompetansebaser som skal hjelpe kommunene med å gjennomføre klimahandlingsplaner o.l. Det tredje leddet er økte bevilgninger til gjennomføring av klimaprosjekter gjennom økt støtte til Klimasats-ordningen.

Dette medlem viser for øvrig til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en rekke tiltak og satsinger under Klima- og miljødepartementets budsjett. Dette medlem foreslår der blant annet følgende endringer sammenliknet med Prop. 1 S (2017–2018):

• 10 mill. kroner til en bred styrking av Klima- og miljødepartementets budsjetter i tråd med forslag om økt aktivitet på flere felt som Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for.

• 10 mill. kroner ekstra til kontrolltiltak i snøscooterløyper.

• 15 mill. kroner ekstra til å styrke plankompetansen i Klima- og miljødepartementet.

• 30 mill. kroner til et introduksjonsprogram og en permanent kompetansebase for miljørådgivere i kommunene.

• 15 mill. kroner til å reetablere en bevilgning til Difi som skal styrke Difis arbeid med grønne offentlige innkjøp. Dette medlem vil blant annet styrke Difis veiledningsvirksomhet og leverandørutviklingsprogram og gi opplæring i Green Public Procurement.

• 10 mill. kroner til å styrke miljøkompetansen i handels og tjenestenæringene gjennom et pilotprogram rettet mot innkjøpere og kundebehandlere.

• 10 mill. kroner ekstra til Den naturlige skolesekken under kap. 1400 post 62 og 76.

• 15 mill. kroner til generell styrking av nasjonalt og internasjonalt miljøarbeid over post 76, samt 5 mill. kroner ekstra til oppfølging av Aichi-målene på samme post.

• 10 mill. kroner ekstra til kulturminneforvaltning over post 76, samt reversering av regjeringens kutt til Fortidsminneforeningens drift av museum.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en kraftig forsering av arbeidet med å sikre trygg håndtering av norsk atomavfall gjennom en ekstrabevilgning på 100 mill. kroner over kap. 900 post 22 (næringskomiteen).

Skrantesyke

Komiteen viser til at regjeringen har satt av 16,9 mill. kroner til tiltak mot skrantesyke, kap. 1400 post 21. Komiteen vil peke på at eventuell ny kunnskap om skrantesyke og spredning bør føre til at man vurderer endret strategi av hensyn til dyrevelferd og bærekraft.

Helhetlig profilering, grønne løsninger

Komiteen viser til at det for 2018 er opprettet en ny post 50 for å fremme helhetlig profilering av norske, grønne løsninger. Formålet er å øke eksport og å trekke internasjonale investorer til Norge. Komiteen viser til at satsingen skal medvirke til å fremme flere gode gründere, vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer, som samtidig skal bidra til bærekraftig utvikling og overgang til lavutslippssamfunnet.

Den naturlige skolesekken

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 6,8 mill. kroner til tilbudet Den naturlige skolesekken, som er et viktig bidrag til at skolene kan legge til rette for bruk av nærmiljøet og miljø og friluftsliv i undervisningen. Gjennom barnehage, skole og fritidsordninger har man unike muligheter til å nå store og viktige grupper med fysisk aktivitet. Komiteen viser til at når barn i tidlig alder lærer gleden av å være daglig aktive ute, vil mange av dem være aktive resten av livet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vil styrke arbeidet med Den naturlige skolesekken, og viser til budsjettavtalen, hvor det foreslås å øke kap. 1400 post 62 med 1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018), slik at den bevilges med 3,409 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til kap. 1400 post 62 økes med 5 mill. kroner til «Den naturlige skolesekken».

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, der man foreslår 5 mill. kroner ekstra sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2017–2018) til satsingen Den naturlige skolesekken over kap. 1400 post 62.

Klima- og miljørådgivere i kommunene

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås at det settes av penger til en storstilt satsing på klimaforebygging og klimakompetanse i kommunene, fordelt på fire ulike poster på statsbudsjettet. Det foreslås at det etableres en ny post 63 under kap. 1400 som skal finansiere etableringen av stillinger som klima- og miljørådgivere, som skal være pådrivere og ressurser for klimatiltak, klimatilpasning og andre miljøtiltak i kommunene. I tillegg foreslås det avsatt midler over kap. 1400 post 21 som skal gå til nasjonale og regionale fellestiltak og kompetansebaser som skal hjelpe kommunene med å gjennomføre klimahandlingsplaner o.l. Det tredje leddet i en slik satsing er en betydelig styrking av bevilgningene til ordningen Klimasats (se nærmere omtale). Det fjerde leddet i en slik satsing er foreslått finansiert over Olje- og energidepartementets budsjett gjennom en mer enn dobling av bevilgningene til å forebygge skred og flom.

Områdesatsing i byer

Komiteen viser til at midlene under post 65 ble brukt til å styrke innsatsen for et bedre miljø i Groruddalen, og blir brukt av etater i Oslo kommune og bydelene i Groruddalen. Komiteen viser videre til at regjeringen og byrådet i Oslo har inngått en intensjonsavtale om et samarbeid om Groruddalen for 10-årsperioden 2007–2016, og at avtalen i 2015 ble forlenget til 2026. Komiteen har merket seg at midler til områdesatsing er lagt på kap. 1420 post 78 Friluftsformål, og at 2016 var siste år med bevilgning på kap. 1400 post 65.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at Oslo kommune i forbindelse med sine årlige budsjetter også budsjetterer hvordan de skal kutte klimagassutslipp og slik nå byens klimamål. Budsjettene inneholder både ansvarsfordeling, virkemiddelbruk og vurdering av effekt.

Disse medlemmer mener dette er en god tilnærming for å sikre årlig framdrift og oversikt i klimaarbeidet, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etter modell av Oslo kommune å legge fram årlige sektorvise klimabudsjetter for utslippskutt, slik at man sikrer tilstrekkelig framdrift i arbeidet med å kutte klimagassutslipp.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne ønsker å trappe opp de statlige bidragene til områdesatsinger i byene og foreslår derfor i sitt alternative budsjett å opprettholde en egen post 65 for dette under Klima- og miljødepartementets budsjett, som settes til 80 mill. kroner i 2018. Dette medlem ønsker en storsatsing på bærekraftige lokalmiljøer med flere møteplasser, aktivitetstilbud, økt biomangfold, flere grøntområder og attraktive sosiale byrom etter modell av blant annet Groruddalssatsingen.

Dette medlem minner om at regjeringen i valgkampen høsten 2017 ga uttrykk for at et områdeløft for Oslo Sør ville bli prioritert i statsbudsjettet. Løftene ble imidlertid ikke fulgt opp, ettersom regjeringen kun har bevilget 4 mill. kroner til dette formålet i sitt forslag til statsbudsjett. Til sammenlikning har byrådet i Oslo satt av 30 mill. kroner. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative budsjett foreslår at 30 ekstra mill. kroner øremerkes til områdeløftet for Oslo Sør.

Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser

Komiteen legger stor vekt på den frivillige innsatsen som gjøres av engasjerte enkeltmennesker i miljø- og kulturvernorganisasjonene. Komiteen mener det norske samfunnet ville vært fattigere uten de frivilliges initiativ og engasjement. De frivillige miljøorganisasjonene og allmennyttige miljøstiftelsene representerer en viktig arena for samarbeid og har bidratt til å skape det samfunnet vi har i dag.

Komiteen viser til at formålet med tilskuddsordningen til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser er å legge til rette for et bredt folkelig engasjement og større kunnskap om miljø- og klimasaker. Komiteen mener det er viktig at frivilligheten vokser frem nedenfra, og at den skal ha en selvstendig stilling i samfunnet. Komiteen viser til at tildelingskriteriene ble justert i 2016, og at midlene nå kun fordeles etter objektive kriterier.

Komiteen viser til at Fortidsminneforeningen driver formidling og besøksdrift på foreningens 39 eiendommer, som er blant de mest kulturhistorisk verdifulle i landet Flertallet viser til at foreningens museum ikke har status som konsolidert museum, og at det frem til 2015 ble drevet uten statlig støtte. Komiteen viser til at foreningens aktiviteter i stor grad er basert på frivillig aktivitet, men økende krav til sikkerhet, forvaltning og publikumsopplevelser bidrar til at driften i større grad må profesjonaliseres. Komiteen understreker at dette kun er mulig med offentlig driftsstøtte, og viser til at det er gitt driftsstøtte i 2016 og 2017.

Komiteen viser videre til det viktige arbeidet Stiftelsen Norsk naturarv gjør for skjøtsel, bevaring og formidling av landets naturarv. Komiteen har merket seg at Stiftelsen Norsk naturarv over flere år har hatt et samarbeid med Naturhistorisk museum i Oslo.

Komiteen har merket seg at dette samarbeidet i stor grad har fokusert på studier av insekter og har bidratt til funn av flere nye arter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti foreslår at kap. 1400 post 70 økes med 750 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018), slik at Stiftelsen Norsk naturarvs arbeid med bevaring av norsk natur kan opprettholdes.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1400 post 76 økes med 5,75 mill. kroner og bevilges med 115,23 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at 2 mill. kroner av økningen skal hentes fra økologisk grunnkart, kap. 1410 post 21, 2 mill. kroner hentes fra kap. 1420 post 22, 1 mill. kroner fra kap. 1420 post 70 og 750 000 kroner fra kap. 1420 post 81.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at støtten til miljø- og friluftsorganisasjonene har stått stille i flere år. Dermed har det vært en reell nedgang i støtten. Disse medlemmer mener gode ord og intensjoner om viktigheten av frivillighet også må følges opp med økt støtte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til kap. 1400 post 70 økes med 10 mill. kroner i tilskudd til frivillige organisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet understreker at både regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 og den senere budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti var dårlig nytt for Fortidsminneforeningen. Foreningen har i 2016 og 2017 fått en særskilt støtte til museumsdrift ved sine eiendommer. Blant disse er mange av våre nasjonalskatter, for eksempel Urnes stavkirke (som står på verdensarvlista), Borgund og Hopperstad stavkirke, flere klosterruiner og steinkirker fra middelalderen, middelalderloft og borgruinen Steinvikholm i Nord-Trøndelag som statsministeren freidig nok bruker som julekortmotiv i disse tider.

Disse medlemmer presiserer at Fortidsminneforeningen har en særstilling, og at foreningen i kraft av sin bygningsmasse har andre utfordringer enn de fleste miljøorganisasjoner, og at det ikke er rimelig at man kun skal se på medlemsmasse og organisasjonens oppbygning når behovet for støtte skal vurderes.

Disse medlemmer viser derfor til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått bevilget 3 mill. kroner i støtte til Fortidsminneforeningens museumsvirksomhet i 2018, over ny post 79.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk venstrepartis alternative statsbudsjett, der man foreslår 10 mill. kroner ekstra sammenlignet med regjeringens forslag til frivillige miljøorganisasjoner og stiftelser over kap. 1400 post 70.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås 10 mill. kroner i økt støtte til frivillige miljøorganisasjoner over kap. 1400 post 70.

Internasjonale organisasjoner

Komiteen viser til at Norge bidrar til driften av en rekke internasjonale organisasjoner, avtaler, konvensjoner og sekretariat som utfører viktig miljøarbeid av verdi for Norge. Komiteen merker seg at post 71 i budsjettet 2017–2018 er foreslått økt med omtrent 10,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor post 71 reduseres med 15 mill. kroner.

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak

Komiteen viser til at Klima- og miljødepartementet støtter en rekke nasjonale og internasjonale miljøtiltak over post 76 på statsbudsjettet, gjennom både øremerkede og frie midler. Komiteen viser til at midlene skal medvirke til nasjonale tiltak, slik at Norge oppfyller internasjonale forpliktelser innenfor naturmangfold, klima og forurensing og nasjonale mål innenfor alle resultatområder. På det nasjonale området blir det blant annet foreslått å gi øremerkede tilskudd til «Den naturlige skolesekken», bekjempelse av fremmede arter, naturmangfold, reduksjon av matsvinn, kulturminner og kulturmiljø og klimasmarte offentlige anskaffelser.

Komiteen har merket seg at på det internasjonale området foreslås det øremerkede tilskudd til Norges bidrag til reduserte utslipp av kortlevde klimadrivere gjennom et styrket internasjonalt engasjement, støtte til Koalisjonen for klima og ren luft (CCAC) sitt arbeid med 6 mill. kroner. Komiteen har videre merket seg at det foreslås å bevilge midler til kapasitetsbygging for deltakelse og rapportering i Parisavtalen (CBIT). Komiteen viser til at det også foreslås midler til en rekke andre satsinger på posten.

Biogass

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at økt bruk av norske skogressurser må spille en nøkkelrolle i klimaarbeidet fremover. Disse medlemmer mener at noe av det viktigste nå må være å gi produsentene av biodrivstoff langsiktige og trygge rammevilkår, slik at de kan treffe kloke investeringsbeslutninger. Disse medlemmer viser til at både transportmyndigheter og næringsliv har pekt på biodrivstoff som den viktigste kilden til å få ned utslippene fra transportsektoren fram mot 2030, og at andelen biodrivstoff i Norge er langt lavere enn i våre naboland. Disse medlemmer understreker at overgangen til biodrivstoff vil gi store reduksjoner i utslipp fra transportsektoren, og samtidig gi et marked for økt avvirkning av skog.

Disse medlemmer peker på at biogass kan brukes til en rekke ulike formål, og at økt bruk av biogass vil bidra til å redusere klimautslipp. Bruksområder for biogass er elektrisitetsproduksjon, oppvarming og drivstoff, og disse medlemmer viser til at Norge har et stort uutnyttet potensial på dette feltet.

Disse medlemmer viser videre til Senterpartiets alternative budsjett og forslaget der om å bevilge 15 mill. kroner under post 76.

Økologisk grunnkart

Komiteen peker på at Miljødirektoratets arbeid med å kartlegge naturtyper og arter samt Artsdatabankens arbeid med Artsprosjektet, Artskart, Artsobservasjoner og Natur i Norge bidrar til å få på plass viktig infrastruktur for naturkunnskap og til å fylle denne infrastrukturen med innhold. Komiteen understreker viktigheten av å videreføre kunnskapen og forvaltningsrådene som allerede finnes i Naturbase. Komiteen mener det er viktig at innsamlingen av nye data målrettes mot den mest verdifulle naturen. Komiteen understreker at det økologiske grunnkartet må innrettes slik at den kunnskapen som er mest relevant i miljø og arealforvaltningen, innhentes først.

Komiteen mener den samfunnsøkonomiske gevinsten av økt kartlegging av norsk natur vil være betydelig.

Komiteen mener den primære funksjonen ved det økologiske grunnkartet er å bli et viktig beslutningsgrunnlag for både naturvern og utvikling av arealer for f.eks. samferdsel, fornybar energi og boliger. Komiteen understreker at det haster med å få på plass et økologisk grunnkart for Norge, slik at det kommer til nytte i store satsinger på de nevnte områdene. Komiteen har registrert at bare om lag 25 pst. av norsk natur er kartlagt, og at det trengs et nasjonalt kunnskapsløft for naturen. Komiteen har merket seg at en bred allianse av næringsorganisasjoner, miljøorganisasjoner og friluftslivsorganisasjoner etterspør dette.

Komiteen vil føre en politikk som tar vare på naturmangfoldet, slik at også fremtidige generasjoner kan nyte godt av de verdier og opplevelser som norsk natur byr på. Komiteen viser til at god og oppdatert kunnskap om natur og tilstanden i de ulike økosystemene er avgjørende for å sikre god planlegging, gode beslutninger og gode helhetlige løsninger.

Komiteen viser til at Stortinget har etterlyst en opptrapping av arbeidet med økologisk grunnkart i Innst. 9 S (2015–2016). Komiteen viser til at behovet for styrket innsats også ble understreket i innstillingen til naturmangfoldmeldingen (Innst. 294 S (2015–2016)), der det heter:

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med et økologisk grunnkart med naturtyper, arter og landskapstyper».

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener arbeidet med kartlegging av naturtyper er viktig. Disse medlemmer mener videre at områder der kartlegging gir stor samfunnsnytte, herunder områder med stor aktivitet og utbygging, bør prioriteres. Disse medlemmer vil derfor styrke arbeidet med det økologiske grunnkartet og viser til budsjettavtalen, der kap. 1410 post 21 foreslås økt med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018). Disse medlemmer viser til en foreslått økning til Fortidsminneforeningens arbeid på kap. 1400, og foreslår å omdisponere 2 mill. kroner fra kap. 1410 post 21 til kap. 1400 post 76.

Disse medlemmer viser til at CICERO Senter for klimaforskning er Norges fremste institutt for tverrfaglig klimaforskning. Disse medlemmer har merket seg at instituttets oppgave er å levere kunnskap til de som jobber med å løse klimautfordringen, og styrke det internasjonale klimasamarbeidet. Disse medlemmer viser til at CICERO har en viktig rolle i å formidle kunnskap om klimaforskning, og vil styrke dette arbeidet med 2 mill. kroner i statsbudsjettet for 2018. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene, der kap. 1410 post 70 styrkes med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018), slik at samlet bevilgning for 2018 blir 54,441 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1410 post 21 økes med 17,433 mill. kroner og bevilges med 281,425 mill. kroner, og at post 70 økes med 2 mill. kroner og bevilges med 54,441 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til kap. 1410 post 21 økes med 20 mill. kroner til miljøovervåking og miljødata – for å videreføre arbeidet med et økologisk grunnkart.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til viktigheten av å få på plass et økologisk grunnkart raskt. Det foreslåtte kuttet fra regjeringen vil forsinke arbeidet og kan føre til at viktige naturområder går tapt uten at vi er klar over det. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, der man foreslår 50 mill. kroner mer sammenlignet med regjeringens forslag, til arbeidet med økologisk grunnkart over kap. 1410 post 21.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har redusert tilskuddet til utvikling av et økologisk grunnkart med 10 mill. kroner «for å få rom til andre satsinger i budsjettet». Dette medlem mener at budsjettforslaget ikke samsvarer med Stortingets vedtak om at dette arbeidet skal styrkes. Dette medlem viser til at det er beregnet at ferdigstillingen av et økologisk grunnkart kan koste om lag 700 mill. kroner. Dette medlem mener et slikt grunnkart bør stå ferdig senest i 2026. Det er derfor behov for en kraftig opptrapping av bevilgningene. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til utvikling av et økologisk grunnkart med 85 mill. kroner i 2018.

Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke basisbevilgningene til Miljøforskningsinstituttene over kapittel 1410 post 50 med 40 mill. kroner sammenliknet med Prop. 1 S (2017–2018). Dette medlem viser til at det der også foreslås en økning av tilskuddet på post 51 «Forskningsprogrammer m.m.» med 15 mill. kroner til økt forskning på hvilke konsekvenser arealinngrep får for biomangfoldet, herunder 10 mill. kroner til et norsk bidrag til et større internasjonalt forskningsprogram for å samle erfaring og kunnskap om situasjonen for verdens insektsamfunn og bestander i kjølvannet av den tysk-nederlandske undersøkelsen som tyder på at bestandene er i ferd med å reduseres dramatisk.

Dette medlem visere videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det foreslås en styrking av post 53 «Internasjonalt samarbeid om miljøforskning» og post 70 «Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene» samt en reversering av regjeringens kutt på post 72 «Tilskudd til GenØk – Senter for biosikkerhet».

Insektsovervåking

Komiteen viser til at insekter er nøkkelorganismer i naturen. Insekter er en avgjørende matressurs for fugler, fisk og pattedyr, og sørger for fundamentale prosesser for menneskers naturgrunnlag, slik som nedbrytning og pollinering. Komiteen viser videre til at tyske forskere nylig har påpekt at mengden insekter i 63 tyske og nederlandske verneområder er redusert med 75 pst. på 27 år. Spesielt alvorlig er det at dette skjer i naturområder som forvaltes med mål om å bevare det biologiske mangfoldet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det bør vurderes å etablere et overvåkingsprogram for insekter i Norge. Programmet bør rette seg mot overvåking av mengden insekter, og ikke ha direkte fokus på trua og sjeldne arter. Overvåkingen må gjennomføres i utvalgte lokaliteter som er representative for Norge. Det pågår allerede overvåkingsprogrammer for andre artsgrupper i dag, og det er fornuftig å knytte insektovervåkingen til disse. Et slikt program kan gi sentrale data til naturindeks for Norge og fagsystemet for vurdering av økologisk tilstand.

Flertallet viser til Stortingets behandling av representantforslag om nasjonal strategi for bier og pollinering, Dokument 8:6 S (2015–2016). Flertallet er kjent med at regjeringen arbeider tverrdepartementalt med oppfølgingen av dette, og imøteser at nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier og andre pollinerende insekter fremmes. Norge bør ligge i fremkant internasjonalt på tverrsektorielt arbeid med dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til oppstart av et forskningsprogram for overvåking av insekter i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi organisasjonen La Humla Suse driftsstøtte over støtteordningen til frivillige organisasjoner og allmennyttige stiftelser.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en større internasjonal undersøkelse av situasjonen for verdens insektbestander, f.eks. i regi av IPBES.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås 5 mill. kroner til oppstart av et slikt program over kap. 1410 post 21.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av midler til et norsk bidrag til et større internasjonalt forskningsprogram på verdens insektbestander på kap. 1410 post 51.

Det internasjonale naturpanelet

Komiteen viser til det viktige arbeidet som det internasjonale Naturpanelet (IPBES) gjør med å sammenstille forskning på tap av naturmangfold, og at panelet i 2018 kommer med rapporter blant annet om tilstanden til naturmangfoldet i Europa. Komiteen viser til at Norge bidrar til IPBES blant annet med en teknisk støtteenhet på kapasitetsbygging.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener det er viktig at Norge viderefører og styrker støtten til IPBES gjennom å gi norske forskere mulighet til å bidra med kunnskap.

Fjellstyrene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at flere kommuner er i gang med å etablere skuterløyper, etter at Stortinget i 2015 vedtok å åpne for fornøyelseskjøring med snøskuter i utmark. Flertallet vil peke på at denne åpningen medfører økt behov for oppsyn og kontroll for å unngå ulovlig kjøring, og understreker at utviklingen i bruken av motoriserte kjøretøyer i utmark og på vannet må følges nøye.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne vil påpeke at de oppgaver SNO ønsker løst, og som er knyttet til fjellstyrenes områder, fortrinnsvis skal kjøpes av fjellstyrene. Dette er kostnadseffektivt for staten og reduserer ferdselen i sårbare områder. Øremerking av tjenestekjøpet er nødvendig for å sikre forutsigbarhet og langsiktighet, slik at fjellstyrene kan bygge kapasitet og kompetanse tilpasset oppgavene. Disse medlemmer mener derfor at det samlede tjenestekjøpet hos fjellstyrene fra poster som Miljødirektoratet disponerer i 2018, bør være på minst 9 mill. kroner.

Vannmiljøtiltak

Komiteen viser til at vann og vassdrag er svært viktige naturtyper i Norge, som leverer mange økosystemtjenester og er levested for mange nøkkelarter, og at så mange som 260 vannlevende arter er utrydningstruet i Norge. Komiteen mener det er viktig å satse på en helhetlig vannforvaltning, som handler både om å ta vare på naturmangfoldet og å bruke naturens egen flomdempende kapasitet samt styrke andre økosystemtjenester.

Komiteen vil understreke at vannforvaltningen går inn i en krevende fase der mange vannmiljøforbedrende tiltak skal iverksettes, og at de tydelige signalene om satsingen på vannforvaltningen som ble gitt i Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet, og ved regjeringens godkjenning av vannforvaltningsplanene i 2016, må følges opp. Komiteen viser til at dette blant annet gjelder styrket overvåking av økologisk tilstand i alle hovedøkosystemer, herunder vannforekomster, modernisering av miljøkrav og avbøtende tiltak i ulike sektorer som påvirker vannmiljøet, samt konkret restaurering og forbedring av tilstand i henhold til de godkjente regionale vannforvaltningsplanene. Komiteen mener også det er viktig å sikre premisser og ressurser for lokalt og regionalt engasjement og deltakelse i vannforvaltningen, slik forutsetningen er i vanndirektivet og vannforskriften.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, er bekymret for de ville laksefiskene i Hardanger, der situasjonen har utviklet seg negativt over flere år. Flertallet peker på at det er behov for en genbank som følge av sterk innblanding av gener fra rømt oppdrettslaks, og at de opprinnelige bestandene av ville laksefisker i Hardangerfjorden ellers vil kunne gå tapt. Flertallet mener det er viktig å sikre en videreføring av arbeidet med genbanken, og at genmateriale må samles inn og bevares før de ville laksefiskene forsvinner fra området og det pågående arbeidet går til spille.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk, Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, understreker at det innsamlede genmaterialet ikke må destrueres, men oppbevares forsvarlig i påvente av realisering av genbanken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at arbeidet med å etablere en levende genbank for å verne og bygge opp igjen villfiskstammene i Hardanger i tråd med nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser fullføres, herunder at det gis garantier for finansiering av denne.»

Flertallet mener våre vannressurser er av stor betydning for oss alle og for verdiskapning og naturmangfold. Flertallet viser til Norges forpliktelser etter EUs vanndirektiv og felleseuropeiske vannmiljømål. 2018 er et viktig år, da tiltak i henhold til regionale forvaltningsplaner skal igangsettes og rapporteres til ESA mot slutten av 2018.

Flertallet har videre merket seg at vedtatte forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for alle vannforekomster i Norge skal etterleves innen 2021, og at det ut fra planene tilsynelatende er avløpsanleggene som må ta størstedelen av tiltaksbyrden for å oppfylle vannmiljømålene. Flertallet mener det er viktig at staten bidrar med insentiver og støtteordninger som muliggjør tiltak på avløpsområdet i den størrelsesorden som det forutsettes i forvaltningsplanene. Flertallet ser behovet for en ny, statlig støtteordning for kommunale avløpsanlegg som får urimelig høyt avløpsgebyr på grunn av kostnadskrevende tiltak som følger av EUs vanndirektiv. Flertallet ser det også som aktuelt å få på plass insentivordninger som for huseiere i spredt bebyggelse, som blir pålagt å gjennomføre kostbare avløpstiltak.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede aktuelle insentivordninger på avløpsområdet og komme tilbake til Stortinget med dette til revidert budsjett for 2018.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at innsatsen for god vannforvaltning er styrket over de siste årenes statsbudsjetter. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom de fire partiene og foreslår å øke kap. 1420 post 22 med 20 mill. kroner og kap. 1420 post 70 med 25 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018).

Disse medlemmer viser til omtale på kap. 1400 post 76 og foreslår å overføre 2 mill. kroner fra kap. 1420 post 22, og 1 mill. kroner fra 1420 post 76 til kap. 1400 post 70.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1420 post 22 økes med 33,405 mill. kroner og bevilges med 279,369 mill. kroner, og post 70 økes med 8 mill. kroner og bevilges med 42,755 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til kap. 1420 post 22 økes med 51,6 mill. kroner til statlige vannmiljøtiltak og tiltak mot og tilpasning til klimaendringer. Av disse skal 20 mill. kroner avsettes til genbanken for å ivareta bestandene i Hardanger.

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til kap. 1420 post 70 økes med 10 mill. kroner til tiltak mot sure vassdrag og bevaring av anadrom laksefisk.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er feil å redusere den statlige bevilgningen til arbeidet midt i en krevende periode av gjennomføringen. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det er lagt inn en styrking av post 22 med 10 mill. kroner til vannforvaltningsarbeidet nasjonalt, regionalt og lokalt, blant annet for å sikre statlig delfinansiering av vannområdekoordinatorene.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett og forslag om å øke post 22 med 10 mill. kroner for å løfte arbeidet med vannmiljøtiltak.

Disse medlemmer viser til at etableringen av genbank for villfiskstammen i Hardangerfjorden i praksis ble skrinlagt ved behandlingen av statsbudsjettet for 2017. Disse medlemmer viser til at det nå er usikkerhet knyttet til kostnadsoverslag for prosjektet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et oppdatert kostnadsoverslag og en plan for hvordan prosjektet med å bygge opp genbank for villaks i Hardangerfjorden kan tas opp igjen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å ta vare på vannkvaliteten i vassdrag og sjøer og artene som lever i disse økosystemene. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der man over kap. 1420 post 22 foreslår 32 mill. kroner mer enn regjeringen til å overvåke og ta vare på vannkvaliteten i vassdrag og sjøer, 25 mill. kroner til genbank for villaksen i Hardanger og 5 mill. kroner til laksetrapp i Vefsna, samt 30 mill. kroner til støttetiltak for et bedre vannmiljø over post 70.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre videre innsamling av genmateriale for laksefisk i Hardangerfjorden, og at dette blir tatt vare på for å sikre det genetiske mangfoldet av lakse- og ørretbestander.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at budsjettforslagene inneholder kutt både på post 22 og post 70 under kap. 1420. Dette innebærer et alvorlig tilbakesteg for arbeidet med vannmiljøet i norske vassdrag. Budsjettforslaget ignorerer at 140 ferskvannslevende arter er truet, og det ignorerer Norges forpliktelser ovenfor EUs vanndirektiv. Budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene klarer bare i noen grad å veie opp for dette.

Dette medlem viser til sitt alternative budsjett, der det derfor foreslås en økning av post 22.1 på 20 mill. kroner for å reversere regjeringens kutt til kalking av vassdrag og øke bevilgningene noe. Videre foreslås det at post 22.3 økes med 30 mill. kroner, og på post 70 foreslås økninger på tilsammen 75 mill. kroner fordelt på 15 mill. kroner ekstra til kalking (underpost 1), 10 mill. kroner ekstra til anadrom laksefisk (underpost 2) og 50 mill. kroner ekstra til vannforvaltning (underpost 3).

Dette medlem viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti viderefører usikkerheten om hvorvidt vi får en genbank for Hardangerlaksen.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner på kap. 1420 post 22 for å videreføre arbeidet med å etablere en genbank i 2018.

Statlig erverv, båndlegging av friluftsområder

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det er behov for en langt mer aktiv politikk for å ta vare på verdifulle naturområder og friluftsområder. Disse medlemmer viser til at de gjenværende områdene med inngrepsfri natur i Norge utgjør under 11 pst. av landet. Hvert år forsvinner inngrepsfri natur på størrelse med halve Oslo kommune. Disse medlemmer viser til at nærnaturen som folk bruker i hverdagen, er under sterkt press.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det bør etableres en nærnaturlov som gir de viktigste friluftsområdene lovfestet vern. I dag er det kun Oslomarka som har en slik nasjonal beskyttelse. Staten må bidra til å finansiere sikring av nye områder. Disse medlemmer mener oppkjøp av friluftsarealer er et viktig ledd i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til kap. 1420 post 30 økes med 10 mill. kroner til statlig erverv og båndlegging av friluftsarealer.

Fremmede arter

Komiteen har merket seg at rødlisten for arter for 2015 legger til grunn at fremmede arter utgjør en trussel for et økende antall naturlig hjemmehørende arter i Norge, og at fremmede arter på verdensbasis regnes som en av de fem store truslene mot naturmangfoldet. Fremmede arter kan også utgjøre en utfordring for næringsaktivitet som jordbruk og fiskeri. Komiteen viser til at et oppdatert kunnskapsgrunnlag er viktig for god forvaltning, og legger til grunn at fylkesmannsembetet og kommunene holder seg oppdatert på ny kunnskap om fremmede arter. Komiteen mener det også er nødvendig å prioritere tilstrekkelige ressurser til å bekjempe fremmede arter, og at Miljødirektoratet prioriterer å følge opp bestemmelsene i forskrift om fremmede organismer, særlig knyttet til tidlig innsats, for å hindre at nye problemarter kommer til Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der man over kap. 1420 post 21 foreslår 20 mill. kroner mer enn regjeringen til kamp mot fremmende arter.

Skjøtsel verneområder, restaurering av natur mm.

Komiteen viser til at Stortinget gjennom behandlingen av naturmangfoldmeldingen (Innst. 294 S (2015–2016)) har vedtatt at 15 pst. av de forringede økosystemene skal være restaurert innen 2025. Komiteen mener dette krever at det det settes i verk tiltak for å restaurere de naturtyper vi kjenner behovet for – som skog, vassdrag og våtmarker, inkludert myr. I arbeidet med å definere mål for god økologisk tilstand mener komiteen det skal avklares hva som bør regnes som forringede økosystemer, og hvilke som bør prioriteres for eventuell restaurering.

Komiteen mener miljømyndighetene har ansvar for å ivareta vernede områder, og at behovet for skjøtselstiltak i verneområdene er stort.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at nesten en tredjedel av norske verneområder er truet av mangel på skjøtselstiltak. Slike tiltak er nødvendige for å hindre gjengroing, og for å fjerne fremmede organismer og forsøpling. Mange verneområder har derfor behov for skjøtsel. I tilfeller der endret arealbruk har ført til gjengroing, vil det være behov for rydding og tynning av skog og kratt. Flere verneområder har fått inn fremmede arter, som eksempelvis mink, sitkagran, norsk gran og edelgran, som utgjør en trussel mot naturmangfoldet og er i strid med vernevedtaket. For å sikre verneverdiene vil det kunne være behov for å fjerne innslag av slike fremmede, skadelige arter.

Flertallet viser til at ifølge Miljødirektoratet er verneverdiene i 30 pst. av verneområdene i Norge truet av fravær av skjøtsel, og mener oppfølging av vernevedtak og forvaltningsplaner må prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har merket seg at skjøtsel aldri er et engangstiltak, og at tiltakene alltid må følges opp. Disse medlemmer viser videre til at kampen mot fremmede arter i verneområdene fortsetter, og at konkrete tiltak som ble gjennomført i 2016, blant annet inkluderer fjerning av sitkagran i flere verneområder. Disse medlemmer har merket seg at tilretteleggings- og informasjonstiltak er prioritert i 2016, og at dette blant annet er bedre merking og tilgjengelighet i verneområder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til kap. 1420 post 31 økes med 5 mill. kroner til tiltak og tilrettelegging i verneområdene, forvaltning, oppsyn og informasjon, og post 33 økes med 5 mill. kroner til gjennomføring av nasjonalparkplanen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der man over kap. 1420 post 31 foreslår 5 mill. kroner i økt bevilgning sammenlignet med regjeringens forslag, for å ta vare på og legge til rette for ferdsel i verneområder.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der man over kap. 1420 post 40 (ny) foreslår 10 mill. kroner for å restaurere ødelagte økosystemer.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener det er nødvendig å etablere et program for restaurering og reetablering av våtmarker, naturskog og andre viktige naturtyper. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det foreslås avsatt 95 mill. kroner til dette på budsjettet for 2018.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det foreslås avsatt 20 mill. kroner ekstra til skjøtsel og bevaring av naturverdiene i vernede områder.

Dette medlem viser til at den svært lave aktiviteten på kap. 1420 postene 30, 32, 33 og 34, som er opprettet for å verne natur, er et uttrykk for at regjeringen ikke prioriterer naturvern. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative budsjett foreslår et betydelig løft på disse postene for å finansiere nye satsinger på storskala beskyttelsestiltak for natur- og friluftsområder.

Skog

Komiteen mener at natur som fanger og lagrer karbon, og som samtidig er viktig for naturmangfoldet, må forvaltes og ivaretas langsiktig og på en god måte. Komiteen viser til at dette i særlig grad gjelder skog, myr og øvrige våtmarker.

Komiteen viser til at skogen samtidig er viktig næringsvei, bidrar med fornybare materialer og ressurser, og kan spille en rolle for å erstatte fossil energibruk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, mener økt skogvern sammen med gode miljøhensyn i skogbruket er avgjørende for å kunne sikre norsk naturmangfold og viktige karbonlagre, og for å nå målene i konvensjonen for biologisk mangfold. Flertallet viser til at ordningen med frivillig skogvern har økt vernetempoet og redusert konfliktnivået.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det siden 2013 har vært en stor økning i bevilgningene til nytt skogvern. Disse medlemmer viser til at bevilgningene i perioden har økt fra 236,1 mill. kroner i 2013 til 442,1 mill. kroner i 2017. Disse medlemmer har merket seg at det har gitt rom for 249 nye skogvernområder på til sammen 777 kvadratkilometer. Disse medlemmer viser til at andelen vernet skog i Norge er på om lag 4 pst., og at Stortinget har vedtatt et langsiktig mål om 10 pst. skogvern.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen, hvor det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1420 post 35 med 75 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018). Disse medlemmer har merket seg at det er behov for å øke Miljødirektoratets kapasitet til å drive selve skogvernarbeidet, og foreslår at 3 mill. kroner av de økte skogvernmidlene fordeles på kapittel 1420 post 1 og øremerkes kapasitetsbygging skogvern.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1420 post 35 økes med 72 mill. kroner og bevilges med 464,612 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår at kap. 1420 post 1 økes med 3 mill. kroner og bevilges med 667,928 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at Stortinget har vedtatt et mål om å verne 10 pst. av skogen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ber om at det utarbeides en opptrappingsplan for skogvernet som sørger for at 10 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet innen ti år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne understreker at for å nå stortingsvedtaket om 10 pst. skogvern må kapasiteten i skogvernsystemet økes ved at fylkesmenn, skogeierorganisasjonene og Miljødirektoratet får økte midler til gjennomføringen av skogvernprosessene. Disse medlemmer fremhever behovet for bedret informasjon ut til skogeiere om den gunstige ordningen – skattefri erstatning – for frivillig skogvern. I dag har skogeierorganisasjonene hovedansvar for informasjonen ut til skogeierne. Men mange skogeiere er ikke medlem av en skogeierorganisasjon. Disse medlemmer mener det derfor er viktig at offentlige myndigheter bidrar både fra kommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen og Miljødirektoratet med god og fyldig informasjon, og gjerne i samarbeid med skogeierorganisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til kap. 1420 post 35 økes med 70 mill. kroner til oppfølging av målet om 10 pst. skogvern.

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til kap. 1420 post 37 reduseres med 10,375 mill. kroner til skogplanting.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet peker på at alle produkter som i dag kan produseres med basis i sort (fossilt) karbon, kan produseres med basis i grønt (fornybart) karbon. Disse medlemmer peker på skogen som en fornybar ressurs, og at skog i vekst både fanger og lagrer CO2. Et aktivt skogbruk er, etter disse medlemmers syn, en forutsetning for å nå klimamålene. Disse medlemmer peker på at skog som ikke hugges, til slutt vil dø, og gjennom forråtnelse vil det lagrede karbonet slippes ut i atmosfæren. I fredet skog foregår derfor ikke nettoopptak av klimagasser, og disse medlemmer mener et aktivt og bærekraftig skogbruk spiller en viktig rolle i arbeidet med å nå Norges klimaforpliktelser.

Disse medlemmer viser til at Miljødirektoratet identifiserer skogplanting på nye arealer som et kostnadseffektivt klimatiltak. Disse medlemmer har videre merket seg at det må plantes og hogges mer skog for å produsere både energi og produkter som kan erstatte dagens fossile løsninger.

Disse medlemmer har merket seg at det nå skal gjennomføres en evaluering av pilotprosjektet for skogplanting på nye arealer, og at pilotfasen er foreslått avsluttet sommeren 2018. Disse medlemmer registrerer at det er bygd opp betydelig kompetanse i de tre forsøksfylkene, Nordland, Nord-Trøndelag og Rogaland, om hvordan slik planting kan gjøres på en god måte. Disse medlemmer mener det er viktig å bevare denne kompetansen, og vil understreke viktigheten av at aktiviteten i de tre forsøksfylkene opprettholdes mens evalueringen pågår. Disse medlemmer mener videre at arbeidet med å kartlegge arealer som kan være aktuelle for tilplanting i andre fylker, bør starte opp, slik at det forberedes for at ordningen kan videreføres uten opphold når evalueringen er ferdig. Disse medlemmer forutsetter at dette arbeidet i 2018 kan finansieres ved å benytte 10,3 mill. kroner i overførbare midler fra 2017.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor bevilgningen til post 35 reduseres med 30 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der man over kap. 1420 post 35 foreslår 340 mill. kroner i økt bevilgning til skogvern sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere kap. 1420 post 37 Skogplanting med om lag 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til skogvern med 358 mill. kroner til 750 mill. kroner, med sikte på opptrapping til en årlig skogvernmilliard fra og med 2019.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å kutte 10,3 mill. kroner til skogplanting over kap. 1420 post 37.

Nasjonalparker

Komiteen viser til at nasjonalparkene er et kvalitetsstempel som gis til de beste kvalitetene norsk natur har å vise til, og at nasjonalparker er en verdi for reiseliv og for stolthet og folkehelse i lokalsamfunnene der de ligger.

Komiteen viser til at nasjonalparker og andre verneområder er en viktig del av reiselivet i Norge. Nasjonalparksentre og andre besøkssentre med naturinformasjon er utviklet til kunnskapsbaserte spydspisser for et naturbasert reiseliv. Noen av sentrene er utviklet til moderne opplevingssentre med tema som norsk natur, naturarv, klima og miljø. Komiteen viser til at flere av sentrene har en høy andel besøk fra norske og utenlandske turister, og er av stor betydning for utviklingen av lokale og regionale reiselivsaktører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil peke på at våre nasjonalparker er ujevnt fordelt på naturtyper og regioner, og at det er behov for flere nasjonalparker i lavlandet og i kystnære områder. Disse medlemmer viser til at vi gjennom internasjonale avtaler har forpliktet oss til å stanse tapet av arter og naturtyper innen 2020, og at nasjonalparker og andre verneområder er viktig for å sikre naturmangfoldet. Disse medlemmer ber regjeringen sette i gang et arbeid med en supplerende nasjonalparkplan, hvor opprettelse av Østmarka, Preikestolen og Lofotodden nasjonalparker er sentrale element, og komme tilbake til Stortinget med dette innen utgangen av 2019.

Disse medlemmer fra viser til at Norge gjennom de internasjonale Aichi-målene knyttet til Biomangfoldkonvensjonen forplikter Norge til, innen 2020, å sørge for at (mål 11):

«minst 17 pst. av land- og ferskvannsarealer og 10 pst. av kyst- og havområder, spesielt områder som er særlig viktig for biologisk mangfold og økosystemtjenester, (er) bevart gjennom effektivt og hensiktsmessig forvaltede, økologisk representative og godt sammenhengende systemer av verneområder og andre effektive bevaringstiltak, og er en integrert del av landskapet.»

Disse medlemmer viser til at Norge i dag har vernet drøyt 17 pst. av landarealet. Det er imidlertid mangler ved vernet. Artsrike områder som skog og andre naturtyper i lavlandet, samt marine områder, er sterkt underrepresentert.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram planer for hvordan Norge skal oppnå et representativt vern av 17 pst. av alle naturtyper, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der man over kap. 1420 post 34 foreslår 30 mill. kroner i økt bevilgning til nye nasjonalparker sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av 20 mill. kroner til eget program for etablering av marine nasjonalparker.

Restaurering av myr

Komiteen viser til at restaurering av myr og annen våtmark medvirker til å redusere klimagassutslipp, bedre den økologiske tilstanden med myrenes rike naturmangfold og dempe flom.

Komiteen viser til behandlingen av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Her gjorde Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen klargjøre hva som er god tilstand og hvilke arealer som er å regne som forringede økosystemer, og trappe opp arbeidet med å bedre tilstanden i økosystemene, med sikte på at 15 pst. av de forringede økosystemene skal være restaurert innen 2025.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener dette er et ambisiøst mål som krever godt planlagt og kraftfull innsats om vi skal klare å nå målet i dette tidsrommet.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram planer for hvordan Norge skal restaurere 15 pst. av ødelagte økosystemer, slik at vi kan nå det fastsatte målet innen 2025.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at tetting av grøfter fører grunnvannet tilbake til sitt naturlige nivå og hindrer at myrenes torvlag med høyt innhold av karbon ytterligere brytes ned. Flertallet viser til at slik restaurering ifølge FNs klimapanel er et billig tiltak for å redusere klimagassutslippene i jordbruket, og at tiltaket også ble trukket fram i Klimakur 2020 som et aktuelt tiltak i Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, legger til grunn at restaurering av myr skjer etter avtale med grunneiere og rettighetshavere, og at restaurering i verneområder der forvaltningen er avklart, prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen, hvor det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1420 post 38 med 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018).

Disse medlemmer foreslår at kap. 1420 post 38 økes med 3 mill. kroner og bevilges med 23,625 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til kap. 1420 post 38 økes med 8,6 mill. kroner til restaurering av myrområder og annen våtmark.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet forutsetter at restaurering i verneområder der forvaltningen er avklart, prioriteres. Dernest kan inngrep og restaurering kun skje i samråd og forståelse med grunneiere og eventuelt andre rettighetshavere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der man over kap. 1420 post 3 foreslår 10 mill. kroner i økt bevilgning til restaurering av myr sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningene til restaurering av myr med 40 mill. kroner.

Opprydding miljøgifter

Komiteen er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer som følge av historisk forurensning. Komiteen er tilfreds med at oppryddingsprosjektene i Sandefjord havn og Puddefjorden i Bergen vil bli ferdige i 2018/19. Komiteen vil peke på at det ikke er planlagt oppstart av store, nye prosjekt i 2018, men at det er behov for å sikre at opprydningen i Horten, Ålesund og Hammerfest kan komme i gang for fullt i 2019.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig å sikre framdrift i arbeidet med miljøgiftopprydding.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at sediment-opprydning i Hammerfest, Horten og Ålesund har framdrift i tråd med framlagte tidsplaner, slik at opprydding kan starte i 2019.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der man over kap. 1420 post 69 foreslår 100 mill. kroner i økt bevilgning til dette formålet sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der innsatsen til miljøgiftopprydding foreslås økt med 205 mill. kroner, fordelt på 35 mill. kroner på kap. 1420 post 39 og 175 mill. kroner på post 69.

Avfall og marin forsøpling

Komiteen viser til at plast utgjør den største delen av alt marint avfall og kan bli værende i havet i hundrevis av år. Forskerne forteller oss at hvis vi ikke gjør noe, vil det om 30 år være mer plast enn fisk i havet. En ny rapport anslår at det havner 8 millioner tonn plast i havet hvert år. Det er like mye som mengden tunfisk som fiskes hvert år. Mengden er forventet å doble seg innen 2030, og firdoble seg innen 2050.

Komiteen viser videre til at plasten dreper fisk, sjøfugl og andre dyr som følge av kvelning og andre livstruende skader. Plast brytes ned til mikropartikler og tas opp i dyr og marine næringskjeder, og mye blir værende i miljøet i hundrevis av år fremover. Komiteen erkjenner at plastforsøplingen i havet er et internasjonalt miljøproblem, som må løses med internasjonalt samarbeid. Men Norge må også sørge for at vi ikke bidrar til plastforurensingen. Mye marin forsøpling skjer også lokalt.

Komiteen viser til at Hold Norge rent årlig arrangerer Strandryddedagen, der de registrerer hva som er vanligst å finne. Personlig forbruk antas å være kilden til 45 pst. av det marine avfallet som ble samlet inn i fjor, mens hele 42 pst. ser ut til å være fiskerirelatert. Isopor har i flere år vært den nest vanligste gjenstanden (etter udefinerbare plastbiter), og mye av dette antas å komme fra byggeplasser. Andre gjengangere som også ligger på topp ti, er tau, drikkeflasker, isopor, korker, bomullspinner, pakkebånd og strips.

Komiteen mener det er viktig at eksisterende virkemiddelbruk evalueres og videreutvikles, og at nye virkemidler utarbeides for å hindre at forsøpling oppstår. Videre er det viktig at det settes av tilstrekkelige midler for å rydde opp i marin forsøpling før den gjør skade.

Komiteen mener det er nødvendig både å forebygge og rydde opp for å redusere marin forsøpling. Komiteen har merket seg at den viktigste forebyggingen er god avfallshåndtering, både i Norge og ikke minst, i andre deler av verden. Komiteen har merket seg at forsøpling av strender og havområder øker, og at dette er svært bekymringsfullt. Komiteen viser til at marint avfall spres med havstrømmene, og at plast er det største problemet. Komiteen har merket seg at ikke alle land har like gode systemer for å håndtere avfall, og at internasjonalt samarbeid er helt avgjørende for å få bukt med problemet. Komiteen har merket seg at marin forsøpling og mikroplast er høyt prioritert i det nordiske samarbeidet og i EU, og at Norge er en pådriver i dette arbeidet.

Komiteen viser til at Norge forvalter viktige naturverdier i våre havområder, og at det i norske farvann finnes verdens største torske- og sildebestand, korallrev av verdensklasse, viktige tareskoger, sårbare arter som grønlandshval og enorme sjøfuglkolonier. Komiteen ser klart utfordringen med at marin forsøpling er et økende problem, og at stadig mer plast finner veien ut i havet. Forsøpling og mikroplast langs kysten og i havet er både et globalt problem som krever internasjonalt samarbeid og avtaler, og et nasjonalt problem som krever egne tiltak som ryddedugnader både langs kysten og ute i sjøen.

Komiteen ser at plastavfall utgjør en overveldende del av marin forsøpling og brytes svært langsomt ned. Komiteen mener derfor det er viktig med tiltak som både forebygger og hindrer at plast kommer på avveie, og at vi reduserer bruken av plast. Komiteen viser til at vi alle har vært vitne til de tragiske konsekvensene og dyrelidelsene plast i havet medfører, gjennom en rekke filmer og bilder både nasjonalt og internasjonalt. Komiteen viser til at plasten medfører store problemer når den fragmenteres og blir til mikroplast, for så å tas opp i økosystemet gjennom næringskjeden til fisk, sjøfugl og sjøpattedyrene våre.

Komiteen vil styrke arbeidet med nasjonale opprydningstiltak og andre tiltak som reduserer plastforsøplingen. Komiteen viser til at både ryddedugnader hvor frivillige deltar, og ordninger med fiskere som tar med seg søppel fra havet – «fishing for litter», er viktige tiltak som bidrar til å redusere problemet. Komiteen viser videre til at den vil arbeide for å redusere behovet for bruk av plast.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, foreslår at det etableres en egen tilskuddsordning for tiltak mot mikroplast, som for eksempel kan omfatte forsøksordninger med andre materialer enn gummigranulat i kunstgressbaner. Mange kommuner og idrettslag ønsker å bidra i dette arbeidet, og flertallet ønsker å senke terskelen ved at staten blir med på spleiselaget. En slik ordning kan også omfatte andre tiltak for å redusere mikroplastutslipp fra bildekk, tekstiler, maling og andre større utslippskilder.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2018 opprette en tilskuddsordning for tiltak mot mikroplast og spredning av gummigranulater fra kunstgressbaner.»

Komiteens medlemmer Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det er bevilget ekstra midler til å trappe opp arbeidet mot marin forsøpling de siste årene. Disse medlemmer har merket seg at Miljødirektoratet i juli i år delte ut 25 mill. kroner i ekstra midler til tiltak mot marin forsøpling, og at rydding av strender og sjøbunn blir prioritert. Disse medlemmer har videre merket seg at problemstillingen er omtalt i Meld. St. 45 (2016–2017) Avfall som ressurs, som skal behandles av Stortinget våren 2018.

Disse medlemmer vil fortsette å styrke arbeidet mot marin forsøpling, og viser til budsjettavtalen, hvor det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1420 post 71 med 45 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018), slik at samlet bevilgning for 2018 blir 65,29 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1420 post 71 økes med 45 mill. kroner og bevilges med 65,29 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at frivillig innsats er en svært viktig del av arbeidet med å rydde opp i forsøpling på strender og langs kysten. Disse medlemmer har merket seg at strandrydding er viktig fordi det fjerner avfall som kan gjøre skade på dyr og natur, og det forhindrer at mer avfall havner i havet, hvor det kan brytes ned til mindre partikler og gå inn i næringskjeden. Disse medlemmer har merket seg at 2017 har vært preget av en stor frivillig innsats mange steder i landet, med en sterk dugnadsånd for å ta tak i problemet med avfall langs kysten. Disse medlemmer viser til at det er et behov for koordinering av den frivillige innsatsen, slik at den blir mest mulig effektiv, samt at avfall som er ryddet og samlet inn, tas hånd om og fraktes til mottak. Disse medlemmer har merket seg at Skjærgårdstjenesten har mannskap, utstyr, båter og kompetanse til å bidra i dette arbeidet. Disse medlemmer vil derfor omdisponere 5 mill. kroner fra økningen på kap. 1420 post 71 til kap. 1420 post 78. Kap. 1420 post 78 bevilges med 184,8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til kap. 1420 post 71 økes med 30 mill. kroner til tiltak mot marin forsøpling.

Disse medlemmer er sterkt kritiske til regjeringens budsjettkutt til organisasjoner som jobber med marin forsøpling. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor bevilgingene til de frivillige organisasjonene økes med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor bevilgningen til post 71 økes med 15 mill. kroner for å styrke arbeidet mot marin forsøpling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der man over kap. 1420 post 80 foreslår 80 mill. kroner i økt bevilgning til arbeid mot marin forsøpling sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det foreslås nye eller økte bevilgninger til en rekke ulike tiltak for å begrense marin forsøpling. Det foreslås å etablere «Fishing for litter» som en landsdekkende og permanent belønningsordning som gir fiskere insentiver til å levere avfall. Det foreslås videre å øke bevilgningen til regjeringens etablerte tilskuddsordning med 50 mill. kroner, og det foreslås at det bør være mulig å få refundert utgifter på opptil 40 000 kroner under post 63 Returordning for fritidsbåter. Dette medlem mener det bør iverksettes et mer omfattende arbeid med å kartlegge storskala tiltak mot plastforurensingen. Tiltak som bør vurderes, er blant annet en profesjonell ryddetjeneste for marint avfall og innføring av produsentansvar for fiskeriutstyr.

Støtte til klimatilpasnings- og klimatiltak

Komiteen viser til at klimaendringene er i gang. I Norge opplever vi styrtregn, flom og ras, men aller hardest rammes mennesker i fattige land. Det er i dag flere mennesker fordrevet som følge av naturkatastrofer og klimaendringer enn som følge av krig og konflikt. Klimaendringene rammer hardt og urettferdig. Stortinget har vedtatt mål for kutt i klimagasser i Norge fram mot både 2020 og 2030, og det er en stor jobb å skulle nå målene.

Komiteen viser til at Miljødirektoratet administrerer en rekke ordninger som skal bidra til kunnskap og omstilling til lavutslippssamfunnet, og det er derfor viktig at de får de ressursene som skal til for effektivt å utføre oppgavene sine. Komiteen understreker at en viktig oppgave er å sikre kunnskap om ulike klimatiltak og klimavirkemidler, slik at politikkutformingen kan skje på best mulig grunnlag.

Komiteen viser videre til at Miljødirektoratet administrerer tilskuddordninger til klimatiltak og klimatilpasning i kommunene. På få år har disse ordningene blitt populære ordninger som bidrar til mye aktivitet, og komiteen mener ordningene er viktige for å sikre at kommunene blir med på klimadugnaden.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at ordningen med Klimasats for kommunene ble innført i 2016. Disse medlemmer har merket seg at ordningen har vært svært populær blant kommunene, og at det er kommet inn søknader om midler som går ut over det som tidligere er satt av. Disse medlemmer mener kommunene har en viktig rolle i arbeidet med å redusere klimagassutslippene, og vil opprettholde ordningen på et tilstrekkelig nivå.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen, hvor kap. 1420 post 61 foreslås økt med 50 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018). Disse medlemmer viser til at etter to års erfaring med tilskuddsordningen mener Miljødirektoratet at det er viktig å styrke arbeidet med å dele erfaringer fra Klimasats-prosjekter. Disse medlemmer har merket seg at Miljødirektoratet derfor ønsker å jobbe mer målrettet med spredning av kunnskap, erfaringer og resultater fra Klimasats-prosjekter. Disse medlemmer foreslår derfor å omdisponere 3 mill. kroner av økning på post 61 til post 21, for å spre kunnskap og erfaringer fra Klimasats-prosjekter i resten av ordningens varighet.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1420 post 61 økes med 47 mill. kroner og bevilges med 153,920 mill. kroner, og at kap. 1420 post 21 økes med 3 mill. kroner og bevilges med 257,570 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der man over kap. 1420 post 61 foreslår 200 mill. kroner i økt satsing på tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning i kommunene. Dette sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne ønsker en langt mer omfattende ramme enn regjeringen har foreslått for ordningen. Dette medlem understreker at innføringen av ordningen har vært et vellykket grep fra regjeringen, men at potensialet åpenbart er større. Dette medlem ønsker å tydeliggjøre at klimatilpasningstiltak også bør bli en del av klimasatsordningen. Søknadsmengden har fra før av ligget betydelig høyere enn bevilgningene. Dette medlem mener derfor det er rom for et kraftig løft på denne posten.

Dette medlem har også merket seg at regjeringen har foreslått nye begrensinger for klimasatsordningen, blant annet en reduksjon i det maksimale støttebeløpet for klimavennlige bygg fra 7,5 til 3 mill. kroner. Dette medlem mener at nivået bør videreføres på 7 mill. kroner.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det foreslås å øke rammen for klimasatsordningen med 450 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.

Ren og trygg luft

Komiteen viser til at flere byer sliter med for høy luftforurensning. Barn, gravide, syke og eldre er særlig sårbare. Folk med allergi, astma og luftveislidelser får ekstra helseplager. Hjertesyke mennesker blir sykere og kan dø for tidlig. Veitrafikken er hovedårsaken til den skadelige lufta. Også vedfyring i gamle ovner er et problem, i tillegg til utslipp fra industri og skip i havner. Komiteen understreker at Miljødirektoratet har en viktig rolle i arbeidet med å sikre ren og trygg luft for alle. Miljødirektoratet følger opp kommunenes arbeid med tiltaksutredninger, og sammen med Fylkesmannen utfører de tilsyn med kommunenes arbeid på området. Miljødirektoratet har sammen med blant annet Folkehelseinstituttet utført viktig kunnskapsarbeid for å utvikle nye nasjonale mål for ren og trygg luft.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at for å holde fram det avgjørende arbeidet med å sikre ren og trygg luft for alle, er det viktig at Miljødirektoratet får tilstrekkelig med virkemidler og ressurser for å utføre sin del av oppgavene.

Flertallet minner om at endringen i kjøpsavgiften på nye biler i 2007 innebar å fjerne den såkalte slagvolumkomponenten fra engangsavgiften på nye biler og erstatte den med en CO2-komponent. Det var bred enighet om en slik omlegging på Stortinget. Politikken med å vektlegge utslipp i beregning av engangsavgiften har år for år blitt styrket i årene etterpå, blant annet gjennom innføring av NOX-komponenten i engangsavgiften i 2011. Den sistnevnte endringen var viktig på grunn av den internasjonale trenden med økt markedsandel for biler som hadde høyere utslipp av lokal luftforurensing. Flertallet viser til at avgiftsomleggingen med å vektlegge utslipp i engangsavgiften er videreført helt fram til statsbudsjettforslaget for 2018.

Flertallet vil videre minne om at dommen i EFTA-domstolen for brudd på luftkvalitetsdirektivet også kom på bakgrunn av at sittende regjering i rettsprosessen ikke maktet å legge fram troverdige planer for tilstrekkelige tiltak for å begrense utslippene framover.

Flertallet vil videre gi ros for at man i budsjettavtalen i år har fått gjennomslag for å endre Forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr § 4, slik at det er den enkelte kommune som kan bestemme gebyrets størrelse. Flertallet håper en slik endring kan gjøre at flere kommuner ser denne typen virkemiddel som mulig å innføre, for å redusere helsefarlig svevestøv.

Flertallet viser til også at Stortinget de siste årene gjentatte ganger har måttet etterlyse framdrift i å gi kommunene tilstrekkelige virkemidler for å kutte i luftforurensingen. Selv om kommunene nå har fått myndighet til å innføre flere virkemidler i arbeidet mot luftforurensing, så er man avhengig av rask avklaring og smidig samarbeid med sentrale myndigheter, for eksempel Statens Vegvesen. Flertallet viser til ett eksempel, som er beredskapstakster i bomringen på dager ved akutt forurensing, som kan bli aktuelt både i Oslo og Bergen denne vinteren. I den offentlige debatten er det etterlyst mer treffsikre satser på slike dager, men denne vinteren vil takster på alle biler øke, og systemet tar i mindre grad høyde for utslippsnivå for enkeltkjøretøy. Dette må på plass så raskt som mulig. Flertallet viser videre til at denne typen systemer krever rask framdrift og godt samarbeid med staten, og forventer at dette følges opp raskt og kontinuerlig fra statens side.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, vil peke på at problemet med overskridelse av grenseverdier i særlig grad skyldes dieselbiler, og at Norge er dømt i EFTA-domstolen for brudd på luftkvalitetsdirektivet i perioden 2009–2012 under den rødgrønne regjeringen. Dette flertallet viser til at det i samme periode ble ført en avgiftspolitikk som gjorde dieselbiler mer attraktive, og at andelen registrerte dieselbiler økte kraftig fra 2008 til 2013 før det flatet ut. Dette flertallet har merket seg at dieselbiler kun utgjorde 20,3 pst. av nybilsalget i august 2017. Dette flertallet har merket seg at det de siste årene er igangsatt en rekke tiltak, og at luftkvaliteten i de største byene har blitt bedre de siste årene, men at det er viktig å fortsette arbeidet for å bedre luftkvaliteten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det er gjennomført en rekke tiltak for å bedre på luftkvaliteten i norske byer og tettsteder. Disse medlemmer viser videre til at kommunene har fått adgang til å ta i bruk de virkemidler de har bedt om for å redusere problemet med akutt luftforurensing på kalde dager, herunder køprising, kjøreforbud for enkelte typer kjøretøy, tidsdifferensierte bompenger og datokjøring.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen, hvor det foreslås å redusere kap. 1420 post 75 med 30 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018). Disse medlemmer viser til at reduksjonen gjenspeiler et redusert anslag for bevilgninger til vrakpant.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der man over kap. 1420 post 62 (ny) foreslår 30 mill. kroner til en støtteordning for å fase ut gamle vedovner i kommunene.

Trua arter og naturtyper

Komiteen viser til innstillingen fra energi- og miljøkomiteen om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold, Innst. 294 S (2015–2016). Her skrev en samlet komité:

«Komiteen vil vise til at det i forbindelse med utarbeidelsen av naturmangfoldloven ble lagt opp til at et relativt høyt antall arter skulle prioriteres. Komiteen vil understreke at i Ot.prp. nr. 52 (2008–2009) Om naturmangfoldloven, vises det til utredninger fra Direktoratet for naturforvaltning, som mener at ca. 400 arter totalt kan være aktuelle som prioriterte arter. Komiteen viser til de respektive partiers merknader i Innst. O. nr. 100 (2008–2009) om naturmangfoldloven. Komiteen mener at ambisjonsnivået for prioriterte arter og utvalgte naturtyper bør være slik det ble lagt opp til i forbindelse med utarbeidelsen av naturmangfoldloven, og at det nå haster med å komme i gang med å ta i bruk de nye moderne, dynamiske og treffsikre virkemidlene for å stanse tapet av naturmangfold.»

Komiteen viser til at så langt har 13 arter blitt prioritert etter naturmangfoldloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at vi dermed har langt igjen til å nå målet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det globale naturmangfoldet er vesentlig redusert, og at påvirkningen på mange av jordens økosystemer har ført til at tilstanden for mange av disse er dårligere enn før. Dette flertallet vil understreke at situasjonen for naturmangfoldet i Norge på mange områder er mer positiv, men at det også her finnes utfordringer.

Dette flertallet viser til Meld. St. 14 (2015–2016) og Innst. 294 S (2015–2016), hvor det var bred enighet om mål og virkemidler for å ta vare på naturmangfoldet i Norge, og til Norges internasjonale bidrag. Dette flertallet vil understreke at det er de miljøfaglige myndighetene som er best skikket til å vurdere hvilke arter som skal prioriteres i arbeidet med tilstanden til de sterkt truede eller kritisk truede artene i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at planter og dyr utryddes i et langt høyere tempo enn normalt i jordens historie, og at vi er på vei inn i den sjette masseutryddelsesperioden. Flertallet peker på at dette også gjelder for Norge, hvor hver femte art står på rødlisten. Flertallet viser til FNs bærekraftmål nr. 15, som Norge sluttet seg til under FNs generalforsamling i september 2015, hvor det heter at vi skal stanse tapet av naturmangfold – et mål som er bekreftet av Stortinget flere ganger.

Flertallet viser videre til Meld. St. 14 (2015–2016) og Innst. 294 S (2015–2016), hvor Stortinget understreket behovet for treffsikre virkemidler for å stanse tapet av naturmangfold. Flertallet mener det må avklares hvilke virkemidler som er best egnet for å bedre utviklingen for alle truede eller nær truede arter, slik at de oppfyller forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldloven (§ 5), og er i tråd med det nasjonale mål for naturmangfold som beskrives i budsjettproposisjonen:

«Ingen arter og naturtypar skal utryddast, og utviklinga til truga og nær truga arter og naturtypar skal betrast.»

Flertallet ønsker å sikre overlevelsen til artene som naturlig hører hjemme i norsk natur, og forutsetter at arbeidet med prioriterte arter og utvalgte naturtyper prioriteres høyt. Flertallet mener de miljøfaglige myndighetene må vurdere hvilke arter som skal prioriteres i arbeidet med å forbedre tilstanden til de trua artene i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettenigheten, hvor det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1420 post 21 og 82 med henholdsvis 12 mill. kroner og 8 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018).

Disse medlemmer foreslår at kap. 1420 post 21 økes med 14,55 mill. kroner og bevilges med 257,57 mill. kroner, og post 82 økes med 8 mill. kroner og bevilges med 48,455 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til kap. 1420 post 82 økes med 35 mill. kroner til å styrke arbeidet med å sikre trua arter og naturtyper.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der man over kap. 1420 post 82 foreslår 38 mill. kroner i økt bevilgning til å ta vare på flere nye trua arter og naturtyper, og 10 mill. kroner i økt bevilgning til handlingsplan for sjøfugl, begge summer sammenlignet med regjeringens forslag. Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti over kap. 1420 post 73 foreslår 20 mill. kroner i økt støtte til forebyggende tiltak mot rovdyr.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke arbeidet for truede arter og naturtyper med 60 mill. kroner fordelt på 25 mill. kroner på eksisterende handlingsplaner og 25 mill. kroner til utvikling av nye faggrunnlag og handlingsplaner, samt 10 mill. kroner ekstra til tiltak for sjøfugler.

Friluftsformål

Komiteen viser til at friluftsliv er svært viktig for veldig mange mennesker i Norge. Gjennom friluftslivet blir folk glad i naturen, og det er bra for folkehelsa. Det offentlige må derfor legge til rette for at alle som ønsker det, skal ha god tilgang til naturen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener friluftsliv som virkemiddel for folkehelsearbeidet ikke gjenspeiles godt nok i regjeringens forslag til budsjett for 2018. Flertallet savner en økonomisk opptrapping av friluftslivets rolle og at hele feltet styrkes. Flertallet viser til komiteens høring om budsjettet, hvor Friluftsrådenes Landsforbund viste til det samme. Flertallet ønsker at styrkingen skal skje gjennom et samspill mellom stat, fylkeskommuner, kommuner, friluftsråd og det frivillige organisasjonslivet. Flertallet vil at naturen i større grad skal tas i bruk som aktivitetsområde og læringsarena for barn og unge, og vil styrke friluftslivsarbeidet for mennesker med særlige utfordringer.

Flertallet viser til at samfunnet kan spare store summer årlig på at flere er i aktivitet. Videre ser flertallet at den rådende tverrpolitiske enigheten rundt friluftsliv og folkehelsegevinster ikke står i forhold til regjeringens bevilgninger på området. Flertallet kan heller ikke se at regjeringens bevilgning står i forhold til det ambisjonsnivået Stortinget har gitt uttrykk for, blant annet under behandlingen av stortingsmeldingen om friluftsliv i oktober 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til kap. 1420 post 78 økes med 35 mill. kroner til tilskudd til friluftsaktiviteter, driftsstøtte til frivillige organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor satsingen på friluftsformål, post 78, foreslås styrket med 8 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der man over kap. 1420 post 78 foreslår 40 mill. kroner i økt bevilgning til nye friluftsaktiviteter sammenlignet med regjeringens forslag. Dette medlem viser videre til at man over samme post foreslår 1,5 mill. kroner i økt støtte til Forum for natur og friluftsliv, 5 mill. kroner i økt støtte til å kartlegge og verdsette friluftsområder, 1 mill. kroner i økt støtte for å tilrettelegge for friluftsliv for personer med funksjonsnedsettelser. Alle summer sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslår 20 mill. kroner i økt støtte til oppkjøp/båndlegging av områder til friluftsformål over kap. 1420 post 30 og 5 mill. kroner til nasjonale turiststier over kap. 1420 post 81.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at helseutgiftene øker raskt, og at mer aktivitet gjennom friluftsliv kan realisere store gevinster.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det foreslås at tilskuddet til friluftsaktivitet økes fra 52,5 til 72,5 mill. kroner, samt at det etableres 100 pst. FNF-stillinger i hvert fylke, og at støtten til Norsk Friluftsliv økes noe. Det foreslås der også 1 mill. kroner til et friluftslivsprosjekt for personer med funksjonsnedsettelser og en økning fra 10 til 15 mill. til friluftsaktivitet for innvandrere. Tilskuddet til Skjærgårdstjenesten foreslås økt fra 29 til 69 mill. i tråd med stortingsvedtak om utvidelse av tjenesten til hele landet, jf. Innst. 26 S (2016–2017). I tillegg viser dette medlem til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative budsjett foreslår at det gis 10 mill. kroner i støtte til å utvikle en nasjonal turportal på nett, 3,5 mill. kroner til Nasjonale turiststier og 5 mill. kroner til forsøk med koordineringsråd for friluftsliv og aktivitet i kommunene.

Støtte til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser

Komiteen mener de frivillige friluftsliv- og miljøorganisasjonene gjør et viktig arbeid for å spre kunnskap og debatt om miljøspørsmål og legge til rette for bærekraftig bruk av naturen. Komiteen mener det er viktig at de frivillige organisasjonene sikres langsiktige og gode vilkår, slik at de kan videreføre sitt engasjement og viktige arbeid for natur og friluftsliv.

Komiteen viser til at de naturfaglige organisasjonene mobiliserer mye god frivillighet og engasjement, bidrar til viktig datainnsamling gjennom frivillig registrering av funn i Artsobservasjoner og gjør en stor innsats for bevaring av norsk natur. Komiteen mener at denne tilskuddsordningen gir mye tilbake i form av naturkunnskap, naturopplevelser, friluftsgoder og folkehelse.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative forslag til statsbudsjett, hvor post 77 økes med 2 mill. kroner i støtte til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk (FNR).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der man foreslår 6 mill. kroner i økt støtte til aktivitet i miljøorganisasjoner og stiftelser sammenlignet med regjeringens forslag.

Verdensarvområder, kulturlandskap og verdiskaping fra naturarven

Komiteen viser til at forvaltningstiltak i verdensarvområder, tiltak i utvalgte kulturlandskap og verdiskaping basert på naturarven er viktige målområder for bevaring av naturverdier.

Komiteen har merket seg at Norge opplever en stor tilstrømming av turister som ønsker å oppleve norsk natur. Komiteen har videre merket seg at ved enkelte naturattraksjoner har det vært utfordringer knyttet til svært høyt besøk.

Komiteen viser til at den nyopprettede ordningen Nasjonale turstier skal gi tilskudd til et begrenset antall naturattraksjoner, hvor det er behov for omfattende tilretteleggingstiltak for å sikre at områdenes kvaliteter bevares, at sikkerhetshensyn ivaretas, og at opplevelsesverdiene for de besøkende styrkes. Komiteen understreker samtidig prinsippet om differensiert tilrettelegging i norsk natur og verdien av at vi også har store naturområder med liten eller ingen tilrettelegging. Komiteen vil peke på Trolltunga, Kjerag og Preikestolen som særlig aktuelle for den type tiltak som dekkes av ordningen for Nasjonale turstier.

Komiteen viser til at det tradisjonelle, artsrike kulturlandskapet er viktig for nærmere 600 utrydningstruede arter, blant annet mange av våre ville bier. Komiteen viser til at de ville insektene er viktige for landbruket, friluftslivet og naturen og leverer blant annet økosystemtjenesten pollinering. Komiteen mener at ordningen med utvalgte kulturlandskap er en god måte å ta vare på levestedene til de ville pollinatorene og mange andre arter av planter, sopp og insekter. Komiteen viser til at ordningen er populær i lokalsamfunnene som deltar, og er et godt samarbeid mellom miljø- og landbruksmyndighetene – også økonomisk.

Komiteen viser til innstillingen fra energi- og miljøkomiteen om Stortingsmelding Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold, jf. Innst. 294 S (2015–2016). Her skrev komiteen:

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle dagens ordning med utvalgte kulturlandskap med sikte på å øke antall områder frem mot 2020.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettenigheten, hvor det foreslås å øke bevilgningen til utvalgte kulturlandskap i jordbruket på kap. 1420 post 81 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018).

Disse medlemmer viser til at kap. 1420 post 81 reduseres med 750 000 kroner som overføres Stiftelsen Norsk naturarv på kap. 1400 post 76.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1420 post 81 økes med 9,250 mill. kroner og bevilges med 60,511 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår 15 mill. kroner i økt støtte sammenlignet med regjeringens forslag til å ta vare på flere utvalgte kulturlandskap over kap. 1420 post 73.

Komiteen medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det foreslås å finansiere en kraftig opptrapping av antallet utvalgte kulturlandskap med mål om 100 innen 2021. Dette medlem viser til at det settes av 30 mill. kroner til sistnevnte for å starte en rask opptrapping i 2018.

Dette medlem vil legge til et nytt formål i arbeidet med verdensarvområder og naturlandskap, nemlig å stoppe tapet av naturmangfold i verdensarvområder og kulturlandskap gjennom aktiv skjøtsel.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en målsetting om å trappe opp antallet utvalgte kulturlandskap til minst 100 innen 2021.»

Rovvilttiltak

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at rovdyrforvaltningen er en del av den helhetlige naturforvaltningen i Norge, og at dette byr på store utfordringer flere steder i landet.

Disse medlemmer vil påpeke at midlene til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen dekker en rekke viktige tiltak, som for eksempel kostnader til kompensasjon for kommunale jaktlag ved skadefelling og kompetansetiltak for jegere. Disse medlemmer er særlig opptatt av at det skal være mer midler tilgjengelig til konkrete tiltak som fungerer i områder der rovdyr, beitedyr og befolkning lever i konflikt, og at dette må innebære muligheten til å drive effektiv lisensjakt like fullt som ekstra tilsyn i beiteområder. Disse medlemmer mener dette er en linje som bygger opp under en forsvarlig og langsiktig forvaltning av rovvilt i Norge.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å kunne sette i verk mer omfattende tiltak enn det som blir gjort i dag, og vil understreke betydningen av at tiltakene er så treffsikre og lokalt forankret som mulig. Disse medlemmer viser derfor til Senterpartiets alternative budsjett og forslag om å styrke post 73 til rovvilttiltak med 20 mill. kroner. Disse medlemmer mener en styrking på dette området vil kunne bidra til å målrette rovvilttiltakene bedre.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag til ordninger for å forebygge tap av beitedyr til rovvilt.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det foreslås å sette av 40 mill. kroner ekstra til eksisterende ordninger for å forebygge tap av beitedyr til rovvilt på kapittel 1420 post 73, samt 5 mill. kroner til et nasjonalt program for systematisk utvikling av skadeforebyggende tiltak.

Naturinformasjonssentre

Komiteen viser til at naturinformasjonssentrene skal være spydspisser i formidlingen omkring nasjonalparker, våtmark, villrein, rovvilt, fugler og villaks, og er en viktig satsing. Komiteen viser til at målgruppa er både lokalbefolkning og turister, og at formidling til barn og unge er prioritert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Trillemarka-Rollagsfjell er Norges største barskogreservat med sine 148 km2, grenser til to dalfører og strekker seg over tre kommuner. Flertallet mener Trillemarka-Rollagsfjell står i en særstilling blant naturreservatene, både i forhold til størrelse og antall kulturminner og miljøer inne i området. Flertallet er kjent med at Sigdal kommune, sammen med Flesberg og Nore og Uvdal, ønsker å etablere et nasjonalt naturinformasjonssenter for barskogvern.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett med en plan for hvordan staten skal medvirke til realisering av et nasjonalt naturressurssenter om barskog, knyttet til Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat i Eggedal.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettenigheten, hvor det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1420 post 85 med 4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018). Disse medlemmer vil peke på at 1 mill. kroner av midlene skal øremerkes Runde miljøsenter på Rundøya i Møre og Romsdal.

Disse medlemmer viser til Stiftelsen Kunnskapssenter for laks- og vannmiljø og deres initiativ for etablering av en nasjonal stiftelse for et villakssenter. Disse medlemmer har merket seg at formålet med et slikt villakssenter skal være å ha en samarbeidsarena for forskning, næringsliv, forvaltning og allmennhet. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 3 mill. kroner til Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø på kap. 1420 post 85.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1420 post 85 økes med 4 mill. kroner og bevilges med 66,114 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne mener Norge har en særegen posisjon internasjonalt med mange vernede vassdrag. Andre typer verneområder og nasjonalparker har dokumentasjonssenter for å formidle erfaringene med vern. Sentrale myndigheter bør nå samarbeide om å løfte fram kvalitetene og opplevingsverdiene i de enestående vernede vassdragene våre. Disse medlemmer mener det kan gjøres gjennom et nasjonalt senter knyttet til ett av de mest besøkte vassdragene.

Disse medlemmer mener et slikt dokumentasjonssenter vil være interessant for reiselivet og for undervisning og forskning, og mener derfor regjeringen bør vurdere å opprette et dokumentasjonssenter også i forbindelse med vassdragsvern.

Disse medlemmer er kjent med at det finnes planer for et nasjonalt senter for vernede vassdrag ved Nasjonal turistveg Gaularfjellet i Gaular kommune i Sogn og Fjordane. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake til dette på egnet måte i løpet av denne stortingsperioden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet i sitt alternative statsbudsjett over kap. 1420 post 85 foreslår 1 mill. kroner til Runde miljøsenter, 4 mill. kroner til Trillemarka skogvernsenter og 5 mill. kroner til et fossesenter i Gaular.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig å komme i gang med oppstart av et kunnskapssenter for laks og vannmiljø i Tana, slik stortingsflertallet har lovet. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det foreslås en generell styrking av post 85 for å styrke arbeidet med formidling av naturkunnskap samt planlegging av Østmarka nasjonalparksenter.