22. juli 2011
Komiteen vil understreke at
utgangspunktet for Riksrevisjonens undersøkelse er 22. juli 2011
da Norge ble rammet av den mest alvorlige terrorhendelsen noen gang
i fredstid. Åtte mennesker ble drept som følge av bombeeksplosjonen
i regjeringskvartalet og 69 i massedrapet på Utøya. I tillegg ble
mange mennesker skadet både psykisk og fysisk. De materielle
ødeleggelsene var enorme.
I dagene og ukene
etter terroren stilte hele det norske folk opp, med kongefamilien
og statsministeren i spissen. Nasjonen var samlet i sorg, men også
i fortvilelse over at samfunnet ikke hadde vært bedre i stand til
å stanse gjerningsmannen.
Den 10. november
2011 holdt daværende justisminister og forsvarsminister redegjørelse
for Stortinget, som samme dag besluttet å nedsette en særskilt komité
for å behandle saken videre. Komiteen som ble ledet av Knut Arild
Hareide, avga sin innstilling 1. mars 2012.
12. august 2011
oppnevnte regjeringen en uavhengig kommisjon for å gjennomgå og
trekke lærdom av hendelsene. Etter drøftinger med de andre partiene
på Stortinget ble Alexandra Bech Gjørv gitt i oppdrag å lede kommisjonen,
og det ble klart og tydelig formidlet at kommisjonen skulle skrive 22. juli-historien
usminket og ærlig. Kommisjonen la frem sin rapport 13. august 2012.
Kommisjonens seks hovedkonklusjoner var knusende. I sin redegjørelse
28. august 2012 delte statsministeren følgende erkjennelse med Stortinget:
«Kommisjonen dokumenterer
en svikt i norsk beredskap og beredskapskultur som er mer omfattende
og dypere enn jeg var forberedt på. Det er tungt å ta inn over seg.»
Statsministeren
beklaget den sviktende beredskapen. Et samlet politisk Norge var
enige om at Gjørv-kommisjonens anbefalinger i likhet med tiltakene
som ble foreslått av den særskilte komité, skulle følges opp. Viktige
tiltak var allerede under arbeid eller igangsatt av den daværende
regjering. Et viktig ledd i oppfølgingen var instruks om sikring
og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra Forsvaret
og politiet i fred, krise og krig som ble fastsatt ved kgl.res.
24. august 2012 med ikrafttredelse samme dag.
En av de viktigste
anbefalingene var at ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk
må arbeide med å styrke sine egne og organisasjonens holdninger
og kultur knyttet til risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling,
IKT-utnyttelse og resultatorientert lederskap. Et samlet
storting mente også at det var et arbeid som vil ta tid og kreve
vilje til endring på alle nivåer. Et arbeid som vil kreve et mer
effektivt byråkrati, og ikke minst samhandling og et lederskap som
er villig til å lytte og lære av dem som står i førstelinjen som
vet hvor svakheter og styrker befinner seg. Et slikt lederskap var
mangelvare før 22. juli 2011, både på administrativt og politisk
nivå på flere områder.
Alexandra Bech Gjørv
sa i høringen:
«Vi konkluderte
at det haster med å ta tak i disse utfordringene fordi nødvendig
endring kan og vil ta tid, og krever besluttsomhet og utholdenhet.»
Komiteen viser til at et samlet
storting la stor vekt på å rette opp de beredskapsmangler som først Den
særskilte komité og deretter Gjørv-kommisjonen hadde pekt på. De
anbefalingene som hadde blitt gitt, skulle systematisk følges opp
av en rekke tiltak. Den særskilte komité identifiserte åtte sentrale temaer
for arbeidet, hvorav to var samhandling mellom politi og Forsvar
og beskyttelse av utsatte objekter.
Gjørv-kommisjonen
pekte på i sin hovedkonklusjon at storting og regjering på de fleste
områder hadde stilt opp fornuftige ambisjoner for sikkerhetsnivået
i samfunnet, men at utfordringene ligger i å skape bedre samsvar
mellom ord og handling. Kommisjonen stilte opp syv tiltak på nasjonalt
nivå.
Punkt nr. 6 er:
«Sikkerhetslovens
bestemmelser som pålegger tiltak for objektsikring, må gjennomføres
på en offensiv måte. NSM må føre tilsyn med objektsikring. Det bør
utarbeides en nasjonal objektsikringsplan der oppgavene dimensjoneres
og fordeles mellom politi, Forsvaret og objekteier. Det må gis anledning
til å gjennomføre realistiske øvelser på de utvalgte objektene.»
Komiteen vil peke på at det
er ulike meninger om hvor mye som er rettet opp på beredskapsområdet etter
22. juli. Komiteen viser
også til at Riksrevisjonen i to omganger har lagt frem undersøkelser
av beredskapsarbeidet som Justis- og beredskapsdepartementet har
ansvaret for, jf. Dokument 3:7 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse
av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet
og beredskap, og Dokument 3:8 (2016–2017) Riksrevisjonens oppfølgingsundersøkelse
av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet
og beredskap, hvor det fremgår at arbeidet har blitt bedre gjennom
de to årene som har gått mellom de to undersøkelsene. Selv om alt
beredskapsarbeid henger sammen, vil komiteen begrense seg til objektsikring,
som er den delen av beredskapsarbeidet Riksrevisjonen har undersøkt
i denne rapporten.
Komiteen har erfart at NSM
som tilsynsmyndighet gjør en samvittighetsfull jobb. Arbeidet fagdepartementene
har hovedansvar for, å peke ut objekter i henhold til sikkerhetsloven,
ser ut til å være vektlagt ulikt i departementene, og komiteen registrerer
at OED ikke har pekt ut noen skjermingsverdige objekter på sitt
ansvarsområde til tross for at de er eierdepartement for kraftforsyning
og oljeinstallasjoner. Komiteen har
også merket seg at det ser ut til å være uklarheter om hvem som
skal sørge for at det enkelte fagdepartement gjør denne viktige
jobben. Det ble fra både justis- og beredskapsministeren, forsvarsministeren
og statsministeren presisert at det er den enkelte eier av objektene
som skal sikres, som har ansvar for å melde dem inn. Da statsministeren under
den åpne kontrollhøringen 21. mars 2017 fikk spørsmål fra representanten
Grøvan om hvem som har ansvar hvis ikke objekter meldes inn, svarte
hun:
«Da ligger det et
ansvar til NSM å påtale hvilke objekter de mener man må samfunnssikre
– og levere.»
Komiteen har ikke inntrykk
av at NSM har den samme forståelse, men går ikke videre i sin omtale
av denne saken. Komiteen mener
at statsministeren bør klargjøre dette viktige forholdet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, konstaterer
at verken Forsvarsdepartementet eller Justis- og beredskapsdepartementet
har oppfylt Stortingets forutsetning eller instruksens krav. Objektsikring,
som er utpekt som en svært sentral del av beredskapen, både av Den
særskilte komité og Gjørv-kommisjonen, er ikke fulgt opp.
Flertallet viser til at bedre
objektsikring var et av kjernepunktene i oppfølgingen av 22. juli.
I Innst. 207 S (2011–2012) fra Den særskilte komité om redegjørelse
fra justisministeren og forsvarsministeren i Stortingets møte 10.
november 2011 om angrepene 22. juli var det tydelige merknader som
understreket dette. Komiteen uttalte følgende om forskriften for objektsikkerhet:
«Gjennomføringen
av sikkerhetstiltak på bakgrunn av fastsatt sikkerhetsklassifisering
mv. skal skje så raskt som mulig, og senest tre år etter ikrafttredelsen,
dvs. i løpet av 2013. Komiteen understreker betydningen av at dette
følges opp innen de angitte tidsfristene.»
Fra Politidirektoratets
side blir det gitt et inntrykk av at man ikke fulgte opp vedtakene
om objektsikring godt nok fram til 2015 fordi det var en krevende
periode med mange oppgaver på grunn av oppfølging av Gjørv-kommisjonen
og forbedring av beredskap etter 22. juli.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener dette
er en problematisk forklaring, med tanke på at objektsikring var
et kjernepunkt både i oppfølgingen av 22. juli og i Gjørv-kommisjonens
rapport.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet mener dette er en ikke tillitvekkende forklaring,
med tanke på at objektsikring var et kjernepunkt både i oppfølgingen
av 22. juli og av Gjørv-kommisjonens rapport.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at så godt som alle anbefalingene
fra Gjørv-kommisjonen og Den særskilte komité er gjennomført eller
under gjennomføring. Disse
medlemmer viser til Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt
samfunn, hvor det i vedlegg 2 til meldingen er listet opp en oversikt
over tiltak som er iverksatt etter terrorhendelsen 22. juli 2011.