Dokument 8:80 S (2016-2017)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande,
Pål Farstad og Sveinung Rotevatn om en gjennomgang av statens organisering
og utbredelse med formål å redusere offentlig aktivitet i velfungerende
markeder - kommersielle markeder
Jeg takker for anledningen
til å kommentere dette forslaget. Representantforslaget tar opp
interessante og viktige problemstillinger om grensene mellom offentlig
og privat virksomhet. Jeg deler forutsetningen som forslagsstillerne
legger til grunn, om at det offentlige ikke skal fortrenge private
aktører fra velfungerende markeder. Det offentlige skal ikke tilta
seg roller der kommersielle aktører må konkurrere på andre vilkår.
Slike problemstillinger er viktige i den politiske debatten, og
det er prisverdig at slike prinsipielle spørsmål reises i Stortinget.
La meg peke på noen
eksempler på tiltak som regjeringen har gjennomført for å fremme
bruk av markedet i løsningen av offentlige oppgaver: Vi har innført
nøytral merverdiavgift i staten og i helseforetakene, vi har utgitt
en veileder om økt brukervalg i kommunal sektor, en nasjonal strategi
for bruk av skytjenester åpner for å løse oppgaver i skyen framfor
å utføre dem selv, delingen av offentlige data for viderebruk er
økt og anskaffelsesregelverket er betydelig forenklet.
I situasjoner der
både offentlige og private virksomheter deltar i økonomisk aktivitet,
er det viktig med like konkurransevilkår. Her har regjeringen allerede
satt i gang et utredningsarbeid, slik forslagsstillerne også har
referert til. Formålet med arbeidsgruppens utredning er å gi norske
myndigheter et godt grunnlag for å iverksette tiltak som skal sørge
for at reguleringen av økonomisk aktivitet utøvd av staten, fylkeskommuner,
kommuner, regionale helseforetak og helseforetak er i tråd med EØS-avtalens
regler om offentlig støtte, og at offentlige og private aktører
har like konkurransevilkår.
Representantene
viser i sin begrunnelse til at et offentlig utvalg bør vurdere en
rapport fra Danmark med en analyse av offentlige aktiviteter på
kommersielle markeder. Jeg gjør oppmerksom på den eksterne arbeidsgruppen
som nå er i gang med sitt arbeid, også skal kartlegge regelverket
og erfaringene med de ulike tiltakene som er gjennomført i Sverige,
Danmark og Finland, og innhente informasjon om hvordan de samme
problemstillingene er løst i andre utvalgte EU-land, samt innhente
informasjon fra OECD. Jeg mener derfor det ikke vil være hensiktsmessig
å starte en ny, parallell undersøkelse om dette, men heller avvente
arbeidsgruppens kartlegging.
Etter min vurdering
tar representantforslaget opp prinsipielt viktige problemstillinger
som vi bør diskutere politisk. Å oppnevne et offentlig utredningsutvalg
innebærer et omfattende og ressurskrevende arbeid, både til forberedelser,
gjennomføring og oppfølging. Det bør derfor være en rimelig grad
av sikkerhet for at utvalgets forslag vil bli vurdert grundig med
sikte på gjennomføring. Regjeringen har som nevnt allerede nedsatt
en ekstern arbeidsgruppe som vil ta opp flere av de problemstillingene
som representantene peker på. Det vil derfor være en fordel å vente
til arbeidsgruppens utredning og forslag foreligger i 2018 før det
tas stilling om det bør oppnevnes et offentlig utvalg, og hvordan
et mandat for dette arbeidet i så fall skal være.