Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen, og Eirin Sund, fra Høyre, Frode Helgerud, Frank J. Jenssen, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til Representantforslag 87 S (2016–2017) der stortingsrepresentantene Karin Andersen og Heikki Eidsvoll Holmås foreslår endringer i kriteriene for nedleggelse av asylmottak.

Komiteen merker seg at 70 pst. av mottakene i dag drives av kommersielle aktører, 8 pst. drives av ideelle og 22 pst. drives av kommunale. I 2004 var fordelingen kommersielle 56 pst., ideelle 14 pst. og kommunale 30 pst. Kommersielle aktører utgjør nå den største andelen av driftsoperatører.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget ønsker etablering og drift av flere mottak i regi av ideelle aktører og kommuner, jf. Innst. 399 S (2015–2016). Det er derfor et paradoks at antall kommunale og ideelle driftsoperatører synker mens de kommersielle øker tilsvarende.

Flertallet er enig med forslagsstillerne i at det må sikres en bedre balanse i tredelingen mellom ideelle, kommersielle og kommunale driftsoperatører. For å opprettholde en tredeling må føringen om at alle driftsoperatører skal være representert, hensyntas i større grad ved nedleggelser av asylmottak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at andelen asylsøkere som bor i mottak driftet av ideelle aktører, har økt fra utløpet av 2015 og fram til april 2017. Dersom en ser på utviklingen fra utløpet av juli 2016 fram til utløpet av april 2017, har andel beboere ved mottak driftet av ideelle organisasjoner økt fra 13 pst. til 15 pst., og andelen ved kommunale mottak økte fra 13 pst. til 22 pst. Tilsvarende er andelen asylsøkere i mottak driftet av private aktører blitt redusert i samme tidsperiode.

Disse medlemmer viser til at etablering og drift av mottak er konkurranseutsatt. Konkurranseutsetting betyr at så vel ideelle, kommersielle og kommunale aktører kan melde sin interesse for anbud. Dette bidrar til kostnadseffektivitet og nødvendig fleksibilitet i et system der kapasitetsbehovet kan svinge mye på kort tid. Disse medlemmer peker på at mottakssystemet er organisert på en måte som legger til grunn at mottakskapasiteten skal tilpasses behovet fortløpende. I andre halvår 2015, da det kom svært mange asylsøkere, ble mottakssystemet satt under et betydelig press. Til tross for dette ble det opprettet tilstrekkelig mottaksplasser til at alle asylsøkere fikk tilbud om innkvartering.

Disse medlemmer viser videre til at det er opp til UDI å veie hensynet til et kostnadseffektivt mottakssystem opp mot hensynet til å kunne tilby asylsøkere lovpålagt innkvartering. Disse medlemmer peker på at UDI har anledning til å skjerme dyre mottak som de anser som viktig å beholde, og å legge ned mottak med dårlig kvalitet selv om de er billige. Disse medlemmer viser også til Stortingets anmodningsvedtak der regjeringen bes om å «gjennomføre tiltak for å redusere kostnadene ved etablering av nye mottaksplasser» (vedtak 434:7 (2015–2016), jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).

Disse medlemmer peker på at komiteen i Innst. 399 S (2015–2016) uttalte et ønske om at «mottakene i større grad involverer frivillige aktører», og ikke at det var et mål å øke antallet mottak i regi av ideelle aktører og kommuner.

Komiteen viser til UDIs kriterier ved opprettelse av ordinære mottak der pris vektes 45 pst., bemanningsplan 15 pst., innkvarteringstilbud 20 pst. og sikkerhet 20 pst. Når det gjelder vurderingen av hvilke plasser som skal avvikles, skal regionene følge UDIs interne rutiner, IM 2010-039. Utvelgelsen skal skje på følgende kriterier:

«Regionene rangerer egne mottak for å identifisere hvor mange og hvilke avtaler som må sies opp for å oppnå oppdragets måltall. Rangeringen skal skje etter følgende prinsipper:

Mottakene rangeres etter pris per plass per år, beregnet på det tidspunkt oppdrag om nedbygging ble mottatt. Rangeringen justeres for eventuelle føringer gitt i oppdraget, se punkt 4.»

I punkt 4 står følgende:

«Ulike kategorier driftsoperatører skal være representert, og kommunale driftsoperatører skal utgjøre en hensiktsmessig andel.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, registrerer at forslagsstillerne mener denne føringen sjelden anvendes og at pris vektlegges når asylmottak skal legges ned. Det er i dag to ideelle driftsoperatører (Norsk Folkehjelp og Sana) igjen. Totalt ble ti av de 23 ordinære asylmottakene drevet av de ideelle aktørene, lagt ned høsten 2016. Etter de siste oppsigelsene i 2017 har de ideelle aktørene nå totalt åtte mottak.

Komiteen merker seg at settestatsråden i sitt svarbrev til Kommunal- og forvaltningskomiteen den 28. april 2017 skriver at etablering og drift av mottak er konkurranseutsatt, og at det er nødvendig med kostnadseffektivitet og fleksibilitet i et system der kapasitetsbehovet kan svinge mye på kort tid.

Komiteen mener at ideelle driftsoperatører bringer med seg merverdier som er viktig i et samfunnsperspektiv. Mottakene har en viktig samfunnsoppgave i den forstand at de skal yte et godt tilbud til beboerne, integrere og inkludere dem i lokalsamfunnene, samt bygge broer mellom lokalsamfunnet og beboerne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener det er uheldig når godt drevne mottak som har vært operative i flere år, blir lagt ned fordi pris har hatt forrang. Dette er ofte mottak som over tid har opparbeidet seg verdifulle erfaringer, kunnskap og kompetanse, og ikke minst tillit i sine lokalsamfunn.

Flertallet er enig med forslagsstillerne i at kvalitetskriteriet må vektlegges tyngre, både ved opprettelse og nedleggelse av asylmottak. God samfunnspolitikk handler om å forvalte fellesskapets ressurser på en forsvarlig og ansvarlig måte. Det er i fellesskapets interesse å gi beboere ved mottak et verdig og meningsfylt liv slik at de blir godt integrert i sine lokalsamfunn. Flertallet mener derfor at mottak som kvalitativt er de beste, må bevares.

Flertallet ser behovet for en tydeliggjøring av hvilke kriterier som skal vektes ved nedleggelser av asylmottak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at mottakene for asylsøkere skal være nøkterne og tilpasset til søkerens behov, og de skal være lokalisert over hele landet. Disse medlemmer understreker at mottakskapasiteten skal tilpasses antall asylsøkere, og at mottakskapasiteten må tas ned i en situasjon med lave ankomster. Det er viktig at pris tillegges vekt, slik at asylmottakene drives på en kostnadseffektiv måte. Det er imidlertid viktig at pris vurderes opp mot andre kriterier, slik at man er sikker på at man går videre med de beste mottakene.

I et skriftlig svar til Stortinget datert 7. februar 2017 viser statsråden til UDIs interne rutiner for nedbygging av mottakskapasitet. Her står det blant annet at:

«Etter disse rutinene vurderes og rangeres mottakene etter kriterier som pris, innhold i drift, innkvarteringstilbudet, organisatoriske og administrative forhold og tjenestetilbudet i vertskommunen. Videre foretar UDI en skjønnsmessig vurdering av ulike forhold, herunder behovet for å beholde mottak med spesiell nøkkelkompetanse og at ulike kategorier driftsoperatører skal være representert. UDI åpner også for å vektlegge andre momenter, avhengig av situasjonen på det tidspunktet et mottak legges ned. Ved vurdering av nedleggelse av mottak foretar UDI en helhetlig vurdering i det konkrete tilfellet, hvor pris ses i forhold til kvalitet.»

Etter disse medlemmers mening er dette fornuftige avveininger, men det er vanskelig å se hvordan dette utøves i praksis. Det synes heller ikke som om regjeringen tar sitt overordnede ansvar for å sikre kvalitet, mangfold av aktører, vertskommunenes tjenestetilbud og nøkkelkompetanse i mottakene i de pågående prosessene med å nedskalere mottakene. De ideelle aktørene er i ferd med å bli en relativt mindre aktør blant mottaksdriverne, og mottak som er godt integrert med det øvrige kommunale integreringsarbeidet legges ned, som for eksempel asylmottaket på Grong.

Disse medlemmer etterlyser at det gjøres vurderinger knyttet til geografi og beredskap. Det er nylig blitt kjent at asylmottaket i Vadsø skal legges ned. Dette er det eneste gjenværende asylmottaket i Øst-Finnmark, og mottaket var svært verdifullt å ha med store ankomster av asylsøkere over den norsk-russiske grensa på Storskog høsten 2015. Disse medlemmer mener det basert på disse erfaringene er viktig å bevare en infrastruktur på mottakssiden i Øst-Finnmark også for framtiden.

Disse medlemmer viser til at det under de høye ankomstene høsten 2015 ble opprettet en rekke nye mottak over hele landet uten at vertskommunene ble tilstrekkelig informert. Dette satte de berørte kommunene i en krevende situasjon, og gjorde det vanskeligere å gi et tilfredsstillende tilbud til asylsøkerne. Disse medlemmer mener det er avgjørende med en god dialog mellom stat og kommune både ved opprettelse og nedleggelse av mottak, og understreker at det er regjeringens ansvar å sikre dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det allerede eksisterer retningslinjer for kommunikasjon med kommunene om opprettelse og nedleggelse av asylmottak.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at mottakskapasiteten i distriktene bør prioriteres. Fra et integreringsperspektiv er det viktig med spredte mottak i hele landet. Asylsøkere og flyktninger må få kjennskap til det norske samfunnet på en god måte, og man må unngå utvikling av parallelle samfunn i byer og bydeler der det allerede er en høy andel innvandrerbefolkning. Det må også unngås at enslige mindreårige risikerer å bli ofre for menneskehandel og/eller radikalisering.

Dette medlem viser til Politiets sikkerhetstjenestes (PST) rapport «Hvilken bakgrunn har personer som frekventerer ekstreme islamistiske miljøer i Norge før de blir radikalisert?» (2016). I rapporten fremkommer det blant annet at enslige mindreårige asylsøkere er en svært utsatt gruppe for radikalisering. Dette medlem mener at faren for å havne i slike destruktive miljøer er større i storbyer enn på mindre og mer oversiktlige steder. Dette medlem mener videre at man må ha en offensiv innsats for å motvirke at enslige mindreårige asylsøkere blir ofre for menneskehandel, havner i kriminelle miljøer eller blir utsatt for radikalisering. I så måte er spredt bosetting i hele landet et viktig tiltak.

Dette medlem mener videre at mottaksdrift i distriktene bør være et politisk virkemiddel for spredt bosetting, utvikling og aktivitet i hele landet. Mottakene skaper arbeidsplasser, og de genererer aktivitet som er viktig for de ulike lokalsamfunnene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at konkurranseutsetting og anbudssystemet fører til at det ikke først og fremst er kvalitet og hvorvidt driverne er best i stand til å integrere beboerne som premieres, men pris.

Dette medlem viser til at en spesielt ser dette når asylmottak vurderes for nedleggelse, hvor det mer eller mindre kun har vært pris som har vært avgjørende. Departementet viser til eksempler på at noen mottak har vært i drift lengre på grunn av flytting og at mottak ikke har blitt nedlagt på grunn av beredskap. Det er likevel ikke vist til noen eksempler på situasjoner hvor kvaliteten og evne til integrering har ført til at asylmottak har blitt opprettholdt.

Dette medlem mener at denne situasjonen ikke er til det beste for de som bor på mottak, hverken når de bor der eller når de skal integreres i det norske samfunnet etter å ha fått sin asylsøknad vurdert. Det er viktig at kvaliteten på mottakene er høy.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide kriterier for opprettelse, videreføring og nedlegging av mottak som ivaretar Stortingets pålegg om å sikre kvalitet i tilbudet og en god balanse mellom kommunale, ideelle og private aktører, og som bidrar til god integrering, beredskap og geografisk spredning.»

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å styrke de ideelle og kommunale driftsoperatørenes andel i asylmottaksmarkedet.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen straks sørge for at kriteriene ved utvelgelsen for nedleggelse av asylmottak speiler kriteriene for opprettelse av asylmottak.»

Disse medlemmer viser til Norsk Folkehjelps høringsuttalelse hvor det nevnes at beboerrettet arbeid og lokalsamfunnsarbeid er tatt ut som kriterier i anbudstildelingene de siste par årene. Dette viser slik disse medlemmer ser det at integrering ikke er blitt prioritert høyt ved opprettelsen og drift av asylmottak, selv om regjeringspartiene har gått høyt på banen i debatten om frykt for manglende integrering.

Disse medlemmer viser også til Røde Kors sin uttalelse om at det også etter deres oppfatning er de gode og mest fungerende mottakene som legges ned. De viser også til at det kan være god samfunnsøkonomi i å satse på mottak som skaper verdige boforhold, aktivisering og inkludering i lokalsamfunnet i stedet for kun å fokusere på rene driftskostnader. Det er disse medlemmer enig i.

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at det i kriteriene for opprettelse av anbud vektlegges tilbydernes evne til å jobbe med lokalsamfunnet og med beboerrettet arbeid.»