Det vises til Dokument 8:97 S (2016-2017) oversendt fra Stortinget 18. april 2017. Stortinget ber om uttalelse til følgende representantforslag:

1. Stortinget ber regjeringa gjennom oppdragsdokumentet til helseforetaka sette krav om tiltak som stimulerer til kunnskapsbasert implementering av musikkterapi i tenestene.

2. Stortinget ber regjeringa opprette ei tilskotsordning til kommunar og helseføretak som etablerer nye musikkterapistillingar i tenestene.

3. Stortinget ber regjeringa sikre ressursar til følgjeforskning og anna relevant forskning på implementering av musikkterapi i tenestene, med fokus på brukarerfaringar og samarbeidsmåtar.

4. Stortinget ber regjeringa frå 2018 auke den nasjonale utdanningskapasiteten i musikkterapiutdanninga.

Vedrørende forslag 1 og 2: Stortinget ber regjeringa gjennom oppdragsdokumentet til helseforetaka sette krav om tiltak som stimulerer til kunnskapsbasert implementering av musikkterapi i tenestene. Stortinget ber regjeringa opprette ei tilskotsordning til kommunar og helseføretak som etablerer nye musikkterapistillingar i tenestene.

Oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene har primært to formål; det stilles styringskrav til de regionale helseforetakene om oppgaver som skal utføres i det påfølgende år, og midlene i Stortingets budsjettvedtak blir formelt stilt til deres disposisjon.

Representantene tar opp èn av mange viktige anbefalinger i Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Samtidig gjør jeg oppmerksom på at dette punktet er en av i alt 80 anbefalinger i den aktuelle retningslinjen.

Helsedirektoratet skal bidra til å styrke befolkningens helse gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå med utgangspunkt i rollen som fag- og myndighetsorgan. Helsedirektoratets retningslinjer er faglig normerende. I den konkrete retningslinjen som ligger til grunn for representantenes forslag poengteres det at formålet med retningslinjen er å bedre kvaliteten på tilbudet til personer med psykoselidelser og deres nærmeste, ved at de gis tilbud etter anbefalinger som er basert på den beste tilgjengelige kunnskapen på det tidspunktet de ble utarbeidet. I retningslinjen omtales samtidig at "Det må likevel alltid gjøres en individuell vurdering når det gjelder hvilke av anbefalingene som bidrar til best kvalitet på hjelpen den enkelte får, og tiltakene bør være tilpasset psykoselidelsens fase, symptombelastning og funksjonsnivå. Ressurser og bedringsprosess hos den enkelte bør tillegges stor vekt når en prioriterer behandling og oppfølging. (…)"

Ulike faglige retningslinjer er sentrale i arbeidet med kvalitetsforbedring i tjenestene, også eksempelet som det vises til her. Tjenestene er ansvarlige for at de faglige retningslinjene benyttes til beste for pasienter. Det synes ikke hensiktsmessig om vi fra politisk hold skal plukke ut og fremheve enkelte elementer i retningslinjer som er utarbeidet.

Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Den enkelte kommune avgjør selv hvordan tjenesten skal organiseres ut fra lokale forhold og behov. Kommunene har allerede i dag insentiver til å bruke ulike miljøterapeutiske tiltak, blant annet musikkterapi. Studier viser blant annet at når ansatte får mulighet til å bruke sang og musikk terapeutisk, fungerer det mot uro og depresjon ved demens eller mot utagering ved stell og daglige aktiviteter (Myskja 2011 og Sandell 2013). Samlet viser dette at kommunene har insentiver for å vurdere og benytte musikkterapi integrert i tjenestene.

Det ble i 2017 bevilget 5 mill. kroner for å videreutvikle og spre opplæringsprogram om miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang til ansatte i omsorgstjenestene. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020. Høgskolen i Nord-Trøndelag og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er hovedsamarbeidspartnere i utviklingen av opplæringsprogrammet.

Vedrørende forslag 3: Stortinget ber regjeringa sikre ressursar til følgjeforskning og anna relevant forskning på implementering av musikkterapi i tenestene, med fokus på brukarerfaringar og samarbeidsmåtar.

Det øremerkes hvert år midler til forskning i helseforetakene og til Norges forskningsråd. Departementet legger imidlertid ikke konkrete føringer verken til Norges forskningsråd eller til helseforetakene om hva det skal forskes på, hvilke konkrete forskningsprosjekt som skal finansieres, og heller ikke hvilken forskningsmetodikk som skal benyttes. Dette er viktig for at det ikke i etterkant blir stilt spørsmål om habilitet og til de svarene de konkrete forskningsprosjektene gir. Det er også viktig for å sikre helhetlig prioritering ut i fra tjenesten sitt behov.

Midlene som Helse- og omsorgsdepartementet finansierer gjennom Forskningsrådet er nasjonale konkurranseutsatte midler som er knyttet til opp til ulike overordnede tematiske programmer.

Den aktuelle tematikken som foreslås av representantene, kan ligge innenfor tematikken til programmet Bedre helse-, velferds- og omsorgstjenester (HelseVel). I programplanen til HelseVel heter det blant annet "Implementeringsforskning har som mål å redusere gapet mellom forskning og praksis, ved å utvikle og evaluere tiltak som settes i verk. Det er stort behov for studier av hvordan ny kunnskap implementeres i tjenesteutøvelsen, hvordan tjenesteutvikling og innovasjoner finner sted og hvilke forretningsmodeller og verdiskapingsmodeller som ligger til grunn for utviklingen. Følgeforskning vil gi kunnskap om hvordan tiltak og innovasjoner blir implementert i tjenestene, og kan også si noe om forhold som har betydning for hvilken effekt de vil ha for dem som skal nyte godt av tjenestene".

På generell basis synes dette i tråd med det forslagsstillerne skriver og i tråd med tiltak om følgeforskning i regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien. Departementet har videre gitt føringer til Forskningsrådet om at brukermedvirkning i forskning skal brukes i hele forskningsprosessen, nettopp for å få med brukerperspektivet og brukererfaringer i forskingsprosjekter. Jeg mener på denne bakgrunn at betingelsene ligger til rette for mulig følgeforskning og annen relevant forskning på implementering av musikkterapi gjennom de midlene departementet øremerker til programaktiviteten i Forskningsrådet, og føringer departementet har gitt om brukermedvirkning og samarbeid. Mulig forskning på den aktuelle tematikken fordrer derfor at norske forskere søker om forskningsmidler og når opp i konkurransen.

Gjennom programmet Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester i Forskningsrådet finansieres ulike forskningsprosjekter. Målet er bidra til god kvalitet, kompetanse og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene gjennom forskning og innovasjon. Gode og effektive tjenester skal omfatte anvendt forskning og innovasjon av nytte for bruker/pasient og befolkningen generelt, og for tjenesten. Det er videre etablert et nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Senteret skal bidra til utvikling og spredning av miljøterapeutiske behandlingstiltak og ivareta samspillet mellom forskning, utdanning og praksis.

Vedrørende forslag 4: Stortinget ber regjeringa frå 2018 auke den nasjonale utdanningskapasiteten i musikkterapiutdanninga.

Forslag om å øke den nasjonale utdanningskapasiteten i musikkterapiutdanningen er anliggende innenfor kunnskapsministerens ansvarsområde. Som representantene riktig anfører i forslaget, så er den årlige utdanningskapasiteten ved Universitetet i Bergen og ved Norges Musikkhøgskole på 24 studenter årlig. Et lavere antall har blitt uteksaminert senere år. Universitetet og Norges Musikkhøgskole må vurdere å benytte egen studiekapasitet til å styrke utdanningstilbudene dersom etterspørsel og behov er større enn utdanningskapasiteten.

Jeg er enig i at det etter hvert er utviklet ulike miljøtiltak som kan benyttes i tjenestene, blant annet innen psykiatri, rusbehandling, palliasjon og personer med demens. Både spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste må utvikle systemer som sikrer at ny kunnskap tas i bruk.

Det er positivt at det foreligger forskning om effekter av musikkterapi. Musikkterapi har vært brukt i psykisk helsevern i flere tiår, men først de senere årene har forskningen vist effekt.

Retningslinjen inneholder imidlertid ikke anbefalinger med hensyn til omfang av slik terapi, og det er ikke gjort vurdering av tilgangen på musikkterapeuter.

Jeg vil understreke at det er et lederansvar på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten at anbefalte og kunnskapsbaserte metoder tas i bruk.