Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti,
Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre,
Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
viser til representantforslaget.
Komiteen ser på skolen som
en av de viktigste institusjonene i samfunnet. Samfunnsoppdraget
er bredt. Skolen skal ruste barn og unge til å mestre sitt eget
liv i et stadig mer komplisert samfunn. Men skolen skal også danne
barn og unge slik at de kan bidra og være til gavn for andre i samfunnet
rundt seg.
Komiteen viser til Meld. St. 28
(2015–2016) Fag – Fordypning – Fornyelse, hvor det ble varslet en gjennomgang
av fagene i skolen i den hensikt å gi elevene mer dybdelæring og
bedre forståelse. Alle fagplaner skal gjennomgås, og den generelle
delen av læreplanen skal fornyes.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det norske utdanningssystemet
er preget av stor grad av tillit til lærere og skoleledere. Nasjonale
utdanningsmyndigheter fastsetter gjennom læreplanen mål for hva
elevene skal lære, og det er hver enkelt skole selv som bestemmer
hvordan de vil nå disse målene. Lokale skoleeiere og skoleledere
har et betydelig profesjonelt handlingsrom. Disse medlemmer viser til at opplæringen
er preget av et bredt kunnskapssyn, og at det brede samfunnsmandatet
i skolen er forankret i formålsparagrafen i opplæringslova. Ny generell del
av læreplanverket, som nå er på høring, vil tydeliggjøre hvordan
samfunnsmandatet skal komme til uttrykk i opplæringen.
Disse medlemmer har stor tillit
til skoleeiere, skoleledere og lærere og mener at en god skole hvor
elevene lærer mer, utvikles best lokalt. Disse medlemmer mener forslagsstillerne
slår inn åpne dører når de hevder norsk skole trenger en tillitsreform,
og vil peke på at det pågående arbeidet med forenkling av læreplanenes
detaljeringsgrad er ett av flere eksempler som understøtter dette.
Disse medlemmer vil videre
understreke at kvalitetsvurderingssystemet har stor betydning for kvalitetsarbeidet
i skolen. Systemet skal bidra til å gi et godt grunnlag for lærernes
profesjonelle vurderinger i møtet med elevene. Det skal også gi
informasjon om hvordan utdanningssystemet når målene for opplæringen. Disse medlemmer mener
det er av stor verdi at foreldre og lokale og nasjonale myndigheter
får informasjon om resultatene i skolen. Det er derfor viktig med
åpenhet om resultatene i skolen, slik at den frie utøvelsen av det
profesjonelle handlingsrommet hele tiden kan være under utvikling
for å sikre en best mulig skole. Handlingsrommet vil økes med den
desentraliserte kompetansemodellen regjeringen har foreslått i Meld.
St. 21 (2016–2017) Lærelyst.
Disse medlemmer viser til at
Kunnskapsdepartementet legger opp til en bred og inkluderende prosess
for fagfornyelse i nært samarbeid med sentrale aktører i skolen.
Dette vil bidra til legitimitet i prosessen og bred oppslutning
om målene. Disse medlemmer vil
understreke at det å fjerne byråkrati og tidstyver i skolen har
vært en viktig prioritet for regjeringen. I 2014 hadde KS og Kunnskapsdepartementet
et felles prosjekt for å redusere omfanget av dokumentasjon og rapportering
på alle nivåer i skolen. Anbefalingene fra dette prosjektet er i
stor grad fulgt opp. Rapporteringen fra GSI er forenklet, antall
skriftlige underveisvurderinger er redusert, obligatoriske kartleggingsprøver
på VG1 er omgjort til frivillige læringsstøttende prøver, og kravene
til skriftlig dokumentasjon i forbindelse med felles nasjonalt tilsyn
er forenklet. Disse
medlemmer peker på at tidstyvarbeidet følges opp også lokalt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget
allerede har fattet flere vedtak og lagt føringer for regjeringens
arbeid med fornyelsen av skolens læreplanverk som er i tråd med
intensjonen i representantforslaget.
I forbindelse med
behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016) skriver et flertall av
komiteens medlemmer blant annet at:
«Skal vi utvikle
en skole der alle elever opplever mestring, og der undervisningen
ivaretar det brede kunnskapssynet, må vi gjenreise den profesjonelle lærerrollen,»
og at:
«Vi kan ikke bygge
styringen på kontroll og mistillit, men må utvikle et kvalitetsvurderingssystem, som
fremmer elevenes læring, som bygger på tillit og øker det profesjonelle
handlingsrommet.»
Flertallet viser
videre til at Stortinget blant annet har fattet vedtak der regjeringen
bes sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke
metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for
å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat,
og et annet vedtak der Stortinget slår fast at kvalitetsvurderingssystemet
skal ivareta skolens brede kunnskapssyn, bygge på tillit til lærerne
og legge til rette for økt profesjonelt handlingsrom.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti imøteser
regjeringens oppfølging av disse vedtakene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener at det må innføres en
tillitsreform i skolen, og at det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet
(NKVS) må endres. Flertallet vil
vise til Innst. 19 S (2016–2017), der Stortinget gikk inn for å
innføre en tillitsreform i skolen og påpekte at et kvalitetsvurderingssystem
skulle ivareta skolens brede kunnskapssyn, bygge på tillit til lærerne
og legge til rette for økt profesjonelt handlingsrom.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
kritiske til regjeringens manglende oppfølging av dette vedtaket.
I stedet prioriterer regjeringen å videreutvikle et kvalitetsvurderingssystem
som ytterligere forsterker en målstyring som innsnevrer skolens
kunnskapssyn og baseres på kontroll og rangering.
Disse medlemmer mener lærere
skal få bruke mer tid på elevene og mindre på skjemaer. Mer tillit
og mindre måling og kontroll må skapes gjennom å lytte til elevene
og lærerne, og derfor må en tillitsreform utarbeides i nært samarbeid
med profesjonen og bygge på styringsprinsipper som ivaretar skolens brede
kunnskapssyn, har elevenes læring i sentrum, og fjerner tidstyvene
i skolen.
Disse medlemmer fremmer forslag
1 i dokumentet:
«Stortinget
ber regjeringen, i nært samarbeid med profesjonen, utarbeide en
tillitsreform i skolen som ivaretar skolens brede kunnskapssyn,
bygger på tillit til lærerne og legger til rette for økt profesjonelt handlingsrom.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, har som ambisjon å gjøre
hverdagen for lærerne mindre byråkratisk og vise lærerne mer tillit,
og mener det er behov for å forsterke dette arbeidet ytterligere
i årene fremover.
Flertallet mener for eksempel
at læreplanene skal være mer konkrete enn i dag, og at læreplanene bør
ha færre, men tydeligere mål. Dette vil gjøre det lettere å følge
opp i det daglige arbeidet og bidra til å kutte byråkrati og unødvendig
ekstraarbeid.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at en god skole forutsetter
dyktige lærere som gis tid og tillit til å følge opp hver enkelt elev.
Derfor er det viktig med nok lærere, slik at det ikke blir for mange
elever per lærer, og at både skolens styringsdokumenter og den praktiske
politikken tydelig signaliserer tillit til lærerprofesjonen.
Dette flertallet viser til
arbeidet med «generell del» i læreplanarbeidet og at det nye forslaget
til generell del er ute på høring. Læreplanens generelle del utdyper
formålsparagrafen i opplæringslova, angir overordnede mål for opplæringen
og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget
for grunnskolen og videregående opplæring. Siden den generelle delen
har overordnet betydning for opplæringen, er det viktig at den forankres godt
hos alle som arbeider i og rundt skolen, og at alle i skolen føler
et særlig eierskap til denne delen av læreplanen – også på tvers
av politiske skillelinjer. Dette flertallet mener derfor
at det vil være riktig å forankre læreplanarbeidet i Stortinget
for å sikre forankring og oppslutning om endringene.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener framveksten
av et omfattende målstyringsregime i styringen av skolen er i konflikt
med lærernes mulighet til profesjonell yrkesutøvelse. Disse medlemmer mener
derfor det er nødvendig, og på høy tid, å foreta en kritisk vurdering
av bruken av målstyring i hele skolesystemet og hvordan dette innvirker på
prioriteringene i skolen, elevenes læring og lærerens profesjonsutøvelse.
Disse medlemmer mener det over
mange år har vært en ukritisk holdning til bruk av OECDs internasjonale
tester, og at resultatene av disse testene bidrar til å overstyre
skolens brede samfunnsmandat. Et etter hvert omfattende målstyringsregime
har resultert i en ensidig vektlegging av enkelte fag og ferdigheter,
noe som har ført til en innsnevring av kunnskapsbegrepet på bekostning
av skolens formålsparagraf og generell del av læreplanen.
Disse medlemmer viser til Ludvigsen-utvalget,
som i sin rapport påpeker at standardiserte prøver ikke fanger opp
kompleksiteten i fag og kompetanser. Disse medlemmer mener derfor,
i likhet med Ludvigsen-utvalget, at vesentlige endringer i skolens
innhold må gjenspeiles i kvalitetsvurderingssystemet: «Kompetansene
elevene skal utvikle i fremtidens skole, er komplekse, og elevene
skal kunne anvende kunnskaper og ferdigheter i ulike sammenhenger.»
Skal vi utvikle en skole der alle elever opplever mestring, og der
undervisningen ivaretar det brede kunnskapssynet, må vi gjenreise
den profesjonelle lærerrollen.
Disse medlemmer viser videre
til rapporten «Lærerrollen – hva slags lærere trenger vi i framtida»,
som også underbygger behovet for å endre målene skolene styres etter
og måten det gjøres på. Rapporten tar utgangspunkt i at lærerne
opplever mistillit basert på mer målstyring og økt kontroll, og
at dette fører til ensretting av undervisningen og et smalt kunnskapssyn.
Disse medlemmer viser til at
bruk av målstyring i skolen ikke bare debatteres i Norge, men at det
både i USA, Asia og i en rekke europeiske land er en økende uro
over virkningen av testkulturen og en pågående debatt om å reversere
bruken av slike tester. Disse
medlemmer mener det er på høy tid at også norske utdanningsmyndigheter
ser med kritisk blikk på målstyringens innretning og omfang.
Disse medlemmer viser for
øvrig til tidligere merknader og forslag vedrørende dette, blant
annet ved behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning
– Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet.
Disse medlemmer mener en inkluderende fellesskole
skal bidra til at alle elever lærer mer, trives på skolen og mestrer
livet. En skole som handler for mye om pugging og testing, står
i veien for dette målet. Lærerne må få større mulighet til selv
å bestemme hvordan de vil undervise, slik at det ikke bare blir
PISA og nasjonale prøver som prioriteres. I dag opplever lærerne
mistillit gjennom mye kontroll. Disse medlemmer vil vise til
at forskningsrapporter og tilbakemeldinger fra elever og lærere
har dokumentert at Kunnskapsløftet har ført til en mer teoritung
skole og en mer ensrettet undervisning. Skoleforskere peker dessuten
på at en omfattende målstyring kan ha bidratt til å øke elevenes
prestasjonspress, og helsepersonell melder om at antallet elever
som oppgir at de har stressrelaterte psykiske problemer og udefinerbare
fysiske helseplager, har økt kraftig de senere årene.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til disse partiers programmer, der det foreslås å gjøre nasjonale
prøver om til utvalgsprøver, at Norge ikke lenger skal delta i PISA-testene,
og at tilliten til lærerne må gjenreises gjennom et kvalitetssystem
som er læringsfremmende og som styrker lærernes faglige handlingsrom.
Disse medlemmer fremmer forslag
2 og 3 i dokumentet:
«Stortinget
ber regjeringen legge følgende overordnede prinsipper til grunn
for en tillitsreform i skolen:
-
Kvalitetsutvikling
i skolen skal bygge på få, overordnede mål, der profesjonen blir
inkludert i målutformingen nasjonalt og lokalt.
-
Det totale omfanget
av rapportering og dokumentasjonskrav på nasjonalt og lokalt nivå
må legges på et nivå som ikke går på bekostning av lærernes tid
til eleven og det profesjonelle handlingsrommet.
-
Mål og kvalitetsindikatorer
skal speile skolens brede kunnskapssyn.
-
Læringsfremmende
styringsprinsipper legges til grunn for kvalitetsvurderingen av
skolen.
-
Reell medbestemmelse
og tillit skal prege samarbeidet mellom skoleeier, skoleledelse
og lærerprofesjonen på alle nivåer.
-
Sterke profesjonsfellesskap
skal være bærebjelken i skolens faglige arbeid og utvikling.
-
Den profesjonelle
lærer har metodeansvar og gis et stort faglig handlingsrom.»
«Stortinget
ber regjeringen foreslå tiltak for kvalitetsvurdering av skolen
som motvirker økt konkurranse og rangering av skoler.»