Generelt om innholdet i direktivet

Direktiv (EU) 2016/680 regulerer politiets og påtalemyndighetens behandling av personopplysninger til kriminalitetsbekjempende formål, og behandling av personopplysninger innenfor rammene av politisamarbeid og annet rettslig samarbeid i straffesaker. Direktivet er atskillig mer omfattende enn den tidligere rammebeslutningen. Direktivet har nesten dobbelt så mange artikler som rammebeslutningen, og i tillegg er artiklene mer detaljerte enn de tilsvarende bestemmelsene i rammebeslutningen. Dette har først og fremst sammenheng med ønsket om en størst mulig harmonisering mellom direktivet og den generelle forordningen (EU) 2016/679 om behandling av personopplysninger.

Den største forskjellen mellom direktivet og rammebeslutningen er anvendelsesområdet. Rammebeslutningen gjaldt i utgangspunktet bare for behandling av opplysninger som utveksles mellom medlemslandene, mens direktivet også gjelder for den nasjonale behandlingen av opplysninger.

Direktivet regulerer innsamling, bruk og sekundærbruk av opplysninger, og inneholder blant annet regler om lovligheten av behandling av opplysninger. Sentralt står prinsippene om at opplysninger bare må behandles for nærmere angitte formål, samt at opplysningene må være nødvendige, relevante, korrekte og tilstrekkelige. Direktivet inneholder sentrale rettigheter for den opplysningen gjelder, herunder rett til innsyn og rett til å kreve opplysninger rettet, slettet eller sperret. Videre er det nedfelt regler om erstatning, tilsyn, informasjonssikkerhet og konfidensialitet.

Gjennomføring av direktivet i norsk rett

Gjennomføringen av direktivet nødvendiggjør endring av lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven). Justis- og beredskapsdepartementet fremmer Prop. 99 L (2016–2017) om endringer i politiregisterloven mv. (gjennomføring av direktiv (EU) 2016/680 mv.), der endringsforslagene som følge av direktivet er omtalt. Direktivet medfører ikke vesentlige materiellrettslige endringer i politiregisterloven.

De bestemmelsene som omhandler mer detaljerte regler i tilknytning til behandling av personopplysninger vil bli gitt i forskrifts form. Av denne grunn er det nødvendig å endre forskriftshjemmelen i politiregisterloven § 69 for å sikre at de nye bestemmelsene i politiregisterforskriften er tilstrekkelig hjemlet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføringen av direktivet vil ikke medføre nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser. Riktignok vil enkelte endringer i saksbehandlingsreglene kunne medføre en noe større aktivitet fra den behandlingsansvarliges side, men denne eventuelle merbelastningen blir kompensert gjennom adgangen til å kunne avvise grunnløse eller gjentatte begjæringer og gjennom opphevelsen av meldeplikten.

Konklusjon og tilrådning

Direktivet viderefører i det alt vesentlige de personvernmessige prinsippene og den registrertes rettigheter som var nedfelt i rammebeslutningen, og som ble gjennomført i politiregisterloven.

Schengen-avtalen forutsetter at partene anvender samme regelverk. Det forutsetter at Norge godtar og innarbeider i nasjonal rett innholdet i EUs vedtak som er en videreutvikling av Schengen-regelverket. Norge bør fortsatt være en fullverdig partner i dette samarbeidet og basere samarbeidet med de øvrige Schengen-land på felles regler om personvern, som også er et viktig område for norske myndigheter.

Justis- og beredskapsdepartementet tilrår godtakelse av direktivet. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.