Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren, Audun Otterstad
og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og
Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen
og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 95 L (2016–2017)
og at formålet med den norsk-svenske elsertifikatordningen er å
bidra til økt produksjon av elektrisk energi basert på fornybare kilder
i begge landene. Grunnlaget for samarbeidet er nedfelt i «Avtale
mellom Kongeriket Norges regjering og Kongeriket Sveriges regjering
om et felles marked for elsertifikater», av 29. juni 2011, med endringsavtale
av 8. april 2015. I avtalen er det satt et samlet mål for fornybar
elektrisitetsproduksjon i Norge og Sverige på 28,4 TWh i 2020, som det
felles elsertifikatmarkedet skal utløse.
Komiteen registrerer at andre
kontrollstasjon er gjennomført og er tilfreds med dette.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår at kvotene for elsertifikater settes i forskrift. Komiteen mener
at fastsettelse av kvotene i elsertifikatforskriften vil gjøre det
mulig å korrigere for eventuelle estimeringsavvik raskere enn ved
dagens praksis og støtter dette.
Komiteen viser videre til at
regjeringen foreslår at departementet minst hvert annet år skal
gi forskrift om justerte elsertifikatkvoter. Komiteen støtter dette og mener
det er ønskelig at eventuelle avvik korrigeres så raskt som mulig. Komiteen mener
at det er viktig at det også i de mellomliggende år foretas en vurdering
av hvorvidt kvotene bør justeres, og at denne vurderingen offentliggjøres
snarest mulig etter at vurderingsunderlaget foreligger for å hindre
usikkerhet rundt justeringer av kvotene.
Komiteen viser til at loven
pålegger vedtak om justeringer senest innen utgangen av året før
de justerte elsertifikatkvotene gis virkning for elsertifikatpliktens
omfang. Komiteen registrerer
at Energi Norge i sitt høringsinnspill uttrykte at endelig kvote
burde kunngjøres minst ni måneder før leveringsåret starter for
at kunnskap om produksjon og forbruk kan inngå i beregningen, samtidig
som kraftleverandørene vil kjenne kvotene i rimelig god tid før
leveringsåret starter. Komiteen har
forståelse for denne problemstillingen, og mener det er viktig at
det tilstrebes mest mulig åpenhet om prosesser og vurderinger, samt
at det offentliggjøres relevant informasjon så tidlig som praktisk
mulig for å gi markedsaktørene forutsigbarhet rundt kvotejusteringer.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår at justeringer som følge av ny kunnskap om de foregående
årene som hovedregel skal innarbeides i kvotene for det neste året,
eventuelt også året deretter, og at disse justeringene unntaksvis
kan innarbeides i elsertifikatkvotene for inntil fire påfølgende
år. Komiteen støtter
dette.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti peker på at mesteparten av Norges energibruk
er fossil. Det er derfor behov for energieffektivisering og økt
norsk kraftproduksjon for å fase ut fossil energibruk.
Dette medlem beklager at stortingsflertallet
i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft
til endring, valgte å stanse videre investeringer med støtte fra
grønne sertifikater. Siden den gang har Sverige valgt å videreføre
og forsterke ordningen med grønne sertifikater for å finansiere
ytterligere 18 TWh fornybar kraftutbygging i Sverige.
Dette medlem viser til merknader
og forslag i Innst. 401 S (2015–2016), og mener regjeringen må fremme
forslag til prinsippene for en ny støtteordning til fornybar energi,
som både bidrar til betydelig økt kraftproduksjon og kommersialisering
av umoden teknologi.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 fremme forslag
til en ny støtteordning til fornybar energi, som både bidrar til
betydelig økt kraftproduksjon og kommersialisering av umoden teknologi.»