Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga –BERIKTIGET

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Gå til alle temaer
Søk

Innhold

Innhold

Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Sammendrag

I revidert nasjonalbudsjett 2017 foreslår regjeringa fylgjande endringar i skatte- og avgiftsreglane som har provenyverknad for 2017:

  • Det vert innført ei skatteinsentivordning for langsiktige investeringar i oppstartsselskap som i gjennomsnitt over året har færre enn 25 årsverk og årlege driftsinntekter og/eller balansesum som ikkje overstig 40 mill. kroner. I ordninga vert det gjeve frådrag i alminneleg inntekt for personlege skattytarar for aksjeinnskot i kvalifiserte aksjeselskap for opptil 500 000 kroner årleg. Framlegget er anslått å gje eit provenytap på om lag 330 mill. kroner påløpt i 2017. Provenytapet vert i sin heilskap bokført i 2018. Ordninga tek til å gjelde straks med verknad frå og med 1. juli 2017.

  • Det vert innført ei ny ordning med skattefavorisert individuell sparing til pensjon. Framlegget er anslått å gje eit provenytap på om lag 430 mill. kroner påløpt og 45 mill. kroner bokført i 2017. Detaljane i den nye ordninga skal regulerast i forskrift. Departementet tek sikte på å sende framlegg til forskrift på høyring i laupet av våren 2017, slik at ordninga kan tre i kraft i laupet av hausten 2017.

  • Maksimalt frådrag for innskot til skattefavorisert pensjonssparing for sjølvstendig næringsdrivande vert auka frå 4 pst. til 6 pst. av berekna personinntekt frå næring. Framlegget er anslått å gje eit provenytap på om lag 150 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2017. Endringa tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2017.

  • Det vert gjeve ei skattelette til pensjonistar gjennom auka minstefrådrag i pensjonsinntekt. Framlegget er anslått å gje eit provenytap på om lag 840 mill. kroner påløpt og 170 mill. kroner bokført i 2017. Endringa tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2017.

Framlegga om endringar i skatte- og avgiftsopplegget inneber ein samla reduksjon i provenyet på om lag 1 750 mill. kroner påløpt og 295 mill. kroner bokført i 2017 samanlikna med saldert budsjett for 2017.

Regjeringa foreslår òg enkelte andre endringar på skatte- og avgiftsområdet:

  • Det vert gjorde tre endringar i reglane om verdsetjingsrabatt i formuesskatten. Endringane tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2017.

  • Det vert innført eit skattefritak for passiv avkasting i Statens pensjonsfond utland som vert opptent i selskap som er heileigd direkte eller indirekte av Noregs Bank. Endringa tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2017.

  • Produktavgifta i fiskeri-, kval- og selfangstnæringa vert redusert frå 2,3 pst. til 2,2 pst. Endringa tek til å gjelde frå og med 1. juli 2017.

  • Eingongsavgifta for motorsyklar vert lagd om i miljøvenleg retning ved å innføre ei progressiv avgift på CO2-utslepp, som erstattar avgifta på motoreffekt og stykkavgifta. Endringa gjeld motorsyklar med registrerte CO2-utslepp. Endringa er om lag provenynøytral. Endringa skal gjelde for eingongsavgift for motorsyklar som vert registrerte frå og med 1. juli 2017.

  • Konsernbidragsreglane vert endra for å motverke tilpassingsmoglegheiter som gjer det mogleg å unngå finansskatt på overskot i finansføretak. Endringane tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2017.

  • Unntaksregelen frå finansskatteplikt vert justert for verksemder som i høg grad driv meirverdiavgiftspliktig, finansiell verksemd. Endringa tek til å gjelde straks med verknad for inntektsåret 2017.

  • Det vert gjorde endringar i merverdiavgiftskompensasjonsloven for overdragingar av fast eigedom m.m. som ledd i kommunesamanslåingar og -delingar med verknad frå og med 1. januar 2017.

  • Meirverdiavgiftskompensasjonsordninga vert utvida for friskular med vaksne elevar utan rett til vidaregåande opplæring med verknad frå og med 1. januar 2017.

Det vert gjorde enkelte presiseringar og opprettingar i lovtekst.

I tillegg er fylgjande saker omtala:

  • Behandlinga i skattesamanheng av erstatning ved frivillig vern av skog for skogsameige.

  • Differensiering av eingongsavgift for ladbare hybridbilar etter elektrisk rekkevidde.

  • Konsekvensane for eingongsavgifta av nye reglar for måling av utslepp frå køyretøy (ny køyresyklus).

  • Status for notifikasjon av fritak for vegbruksavgift på naturgass.

  • Departementet vil fram mot statsbudsjettet for 2018 vurdere regelendringar i finansskatten for å motverke moglege tilpassingar gjennom reglane for fellesregistrering av konsernføretak etter merverdiavgiftsloven.

Det vert også viste til fylgjande saker som er omtala i kapittel 4 i Meld. St. 2 (2016–2017) revidert nasjonalbudsjett 2017:

  • Endringar i skattlegginga av opsjonar for små, nyetablerte selskap frå 2018.

  • Prosess, innretting og mogleg tidsløp for etablering av eit CO2-fond.

  • Oppmodingsvedtak om materialavgift for drikkevareemballasje.

  • Oppmodingsvedtak om fritak for meirverdiavgift for digital journalistikk.

  • Oppmodingsvedtak om støtte til bustader for vanskelegstilte.

I proposisjonen gjer departementet framlegg om:

  • lov om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova)

  • lov om endringar i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

  • lov om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

  • lov om endring i lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven)

  • lov om endringar i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (merverdiavgiftskompensasjonsloven)

  • lov om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)

  • lov om endringar i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)

  • lov om endring i lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning

  • lov om endringar i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)

  • lov om endring i lov 18. desember 2015 nr. 110 om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane

  • lov om endringar i lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven)

  • vedtak om endring i Stortingets vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2017 (Stortingets skattevedtak)

  • vedtak om endring i Stortingets vedtak om fastsetting av finansskatt på lønn for 2017

  • vedtak om endring i Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygda for fiskeri-, kval- og selfangstnæringa for budsjetterminen 2017

  • vedtak om endring i Stortingets vedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2017

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til at regjeringens vurderinger og forslag er nærmere omtalt i Prop. 130 LS (2016–2017). I innstillingen er saksomtalene i det følgende begrenset til kortere oppsummerende sammendrag. For nærmere omtaler og utfyllende vurderinger knyttet til de enkelte forslagene, vises det til proposisjonen. Kapittelinndelingen i innstillingen er den samme som i proposisjonen.

Komiteen presiserer at proposisjonens kapittel 4 om skattelette til pensjonister og kapittel 13 om oppfølging av finansskatten blir behandlet delvis i denne innstillingen med lovvedtak og delvis i Innst. 401 S (2016–2017) med skattevedtak. Kapitlene 8–12 i proposisjonen, som omhandler produktavgift, engangsavgift og veibruksavgift, behandles i Innst. 401 S (2016–2017) med tilhørende avgiftsvedtak. For de andre sakene i proposisjonen vises det til merknader under hvert kapittel nedenfor i denne innstillingen.

Komiteen viser for øvrig til at skatte- og avgiftssaker (opsjonsbeskatning, CO2-fond, materialavgift, fritak for merverdiavgift for digital journalistikk i tillegg til merverdiavgiftskompensasjon og tilskuddsordninger) omtalt i Meld. St. 2 (2016–2017) kapittel 4, behandles i Innst. 401 S (2016–2017) kapittel 2 og 3.

2. Skatteinsentivordning for langsiktige investeringer i oppstartsselskap

2.1 Sammendrag

For å kunne finansiere eit høgt velferdsnivå i åra framover er det heilt naudsynt å gjere det lønsamt å starte og utvikle nye verksemder. Det er menneske som torer å ta sjansar og satse på eigne evner, idear og ressursar som vil skape arbeidsplassar i framtida. Difor trengst det fleire gründerar som startar nye og lønsame verksemder. Regjeringa er positiv til tiltak som fremjar etablering og utvikling av nye verksemder.

Målet med ei skatteinsentivordning med frådrag for langsiktige investeringar er å auke tilgangen på privat risikofinansiering for selskap i startfasen ved å gjere det meir attraktivt å investere i oppstartsselskap.

I si behandling av budsjettet for 2017 vedtok Stortinget samrøystes å be regjeringa om å utgreie modellar for skatteinsentiv for langsiktige investeringar i oppstartsselskap, og å leggje det fram i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2017, jf. Innst. 3 S (2016–2017). Eit liknande oppmodingsvedtak (nr. 88 (2015–2016)) vart fatta på grunnlag av Innst. 2 S (2015–2016).

Departementet foreslår ei skatteinsentivordning som inneber at personlege skattytarar som investerer direkte eller indirekte i aksjeselskap som er seks år eller yngre og under ein viss storleik, får rett til frådrag i alminneleg inntekt for opptil 500 000 kroner i årlege investeringar.

Det er eit vilkår at investor held aksjane i minst tre år for å få rett til frådraget. Minste investeringsbeløp er 30 000 kroner. Selskap må ha færre enn 25 tilsette, berekna ut frå årsverk, og verken driftsinntekter eller balansesum kan overstige 40 mill. kroner. For å motverke skattetilpassing vert det stilt krav om eit årleg lønsgrunnlag på minst 400 000 kroner i selskapet, og selskap må dessutan hovudsakleg drive aktivitet som ikkje er passiv kapitalforvalting. Eit selskap kan ta imot inntil 1,5 mill. kroner i investeringar årleg gjennom ordninga.

Ordninga er utforma innanfor rammene av det alminnelege gruppeunntaket i EØS-avtalen sitt regelverk om statsstøtte. Dette inneber at det ikkje er naudsynt å notifisere EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) før ordninga tek til å gjelde.

Departementet anslår på svært usikkert grunnlag at frådraget vil gje eit påløpt provenytap på om lag 330 mill. kroner i 2017. Departementet legg til grunn at heile provenytapet vert bokført i 2018.

Departementet viser til framlegg om ny § 6-53 i skatteloven.

Departementet foreslår at ordninga tek til å gjelde straks med verknad frå og med 1. juli 2017.

2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner det er positivt at regjeringa tek grep for å sikre finansieringa til oppstartsselskap og støttar difor ordninga som vert føreslått. Denne medlemen vil likevel peike på at ein så langt som råd bør unngå å innføre kompliserte byråkratiske ordningar som inneber ekstra arbeid og kostnader både for staten og bedriftene, og som kan gje uheldige insentiv, ulikeverdige konkurransevilkår og er sårbare for å verte misbrukte av useriøse aktørar. Denne medlemen ser einskilde slike problem med dette framlegget og legg til grunn at regjeringa og departementet vil gjere seg stor møde med å sikre ei fornuftig innretning og utvikling av ordninga som tek mål av seg til å minimere slike negative bieffektar.

Denne medlemen vil elles peike på at Senterpartiet har ein offensiv gründer- og SMB-politikk og at partiet både i sitt alternative statsbudsjett for 2017 og i det nyleg vedtekne partiprogrammet for perioden 2017–2021 legg opp til ei rekke tiltak som vil styrke sektoren monaleg. Denne medlemen hadde gjerne sett at regjeringa også hadde vurdert nokre av desse tiltaka.

Denne medlemen vil elles peike på at regjeringa har gløymd distrikta i gründerpolitikken sin. Eit eklatant døme på dette er at innretninga av den nye finansskatten med eit betydeleg arbeidsgjevaravgiftselement trugar banktenestene i distrikta, noko som kan få svært dramatiske konsekvensar for høvet til å finansiere gründerverksemd utanfor sentrale område. Bankfinansiering er den desidert viktigaste finansieringskjelda for næringslivet. Menon-rapporten «Lokale sparebankers betydning for norsk næringsliv» frå 2013 viser at det at det finst ein lokal sparebank i eit område aukar sannsynet monaleg for at bedrifter får lån, og at låna som vert ytte, også er større. Det kan på ein slik bakgrunn ikkje vere kontroversielt å hevde at regjeringa gjennom innretninga på finansskatten reduserer finansieringsmoglegheitene til gründerar i distrikta. Det er ingen grunn til å tru at grepet regjeringa no gjer, vil vere i nærleiken av å kunne vege opp for denne store ulempa regjeringa har påført gründerar i distrikta. Denne medlemen oppmodar regjeringa om å ta grep for å sikre betre vilkår for gründerar også i distrikta.

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringa enno ein gong kommer med store skattekutt til dei rikaste, utan at dei kan sannsynleggjere at skattekutta vil få nokon effekt. Før valet i 2013 var kutt i formuesskatten ein hovudsak for regjeringspartia, som argumenterte med at kutt i formuesskatten ville auke investeringane i norsk næringsliv. Denne medlemen konstaterer at resultatet så langt er magert. Etter å ha brukt 5,5 mrd. kroner på å redusere formuesskatten, er investeringsnivået i norsk næringsliv på ei rekordlågt nivå. Det kan vanskeleg kallast noko anna enn ein total fiasko for høgresidas viktigaste skattepolitiske satsing.

Denne medlemen viser til at regjeringa sitt forslag har eit påløpt provenytap på 330 mill. kroner i halvårseffekt i 2017. Dette er eit betydelig beløp. Likevel kan ikkje regjeringa svare på kor mange ekstra nye bedrifter ordninga vil bidra til, eller korleis ein skal sikre at denne ordninga ikkje berre først og fremst bidrar til store skattefrådrag for investeringar i allereie ganske etablerte selskap. Denne medlemen viser til at regjeringa har uttala at om lag 40 pst. av alle norske bedrifter faller inn under denne ordninga, noko som betyr at denne ordninga er lite målretta. Denne medlemen peiker vidare på at forslaget vil bety store skattekutt til dei som har råd til å investere store summar, og samtidig har nok inntekt til å få fullt ut nytte av så store frådrag. Dermed blir dette enno eit skattekutt til dei aller rikaste i landet. Denne medlemen viser til at regjeringa sitt forslag vil bli dyrt, lite treffsikkert og ha dårlige fordelingseffektar, og går difor mot forslaget.

3. Skattefavorisert sparing til pensjon

3.1 Sammendrag

3.1.1 Skattefavorisert individuell sparing til pensjon

I Sundvolden-erklæringa slo regjeringa fast at ho ville stimulere til auka pensjonssparing gjennom å auke dei årlege sparebeløpa, og vurdere innføring av lik sats i skattlegging ved sparing og uttak i ordninga for individuell pensjonssparing (IPS-ordninga).

IPS-ordninga er ei skattefavorisert, individuell pensjonsspareordning. Innskot i ordninga, med ei øvre grense på 15 000 kroner årleg, kjem til frådrag i alminneleg inntekt i innskotsåret. Inneståande beløp i ordninga er unnateke frå formuesskatt, og avkastinga vert ikkje skattlagd laupande. Utbetalingar frå ordninga vert skattlagde som pensjonsinntekt.

For mange har IPS-ordninga vorte mindre gunstig dei seinare åra. Det har mellom anna samanheng med at mange pensjonistar har fått høgare marginalskatt på pensjon som fylgje av endringar i skattereglane for pensjon (2011), og at reduksjonar i skattesatsen for alminneleg inntekt har redusert skatteverdien av frådrag, inkludert innskot i ordninga. Dette har ført til at færre IPS-kontraktar har vorte teikna.

Regjeringa foreslår på denne bakgrunn at det vert innført ei ny ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon, der uttak frå ordninga vert skattlagt som alminneleg inntekt, i staden for som pensjonsinntekt med trinnskatt og trygdeavgift. Den nye ordninga skal elles skattleggast på same måte som den gjeldande IPS-ordninga, og ho vidarefører i hovudsak dagens løysingar for individuelle pensjonsspareavtalar. I den nye ordninga vil det likevel ikkje vere høve til å inngå skattefavoriserte pensjonsforsikringsavtalar. I samband med innføringa av den nye ordninga for individuell sparing til pensjon foreslår regjeringa at gjeldande IPS-ordning vert stengd for nye avtalar, men at eksisterande avtalar kan vidareførast med den same skattemessige behandlinga som i dag.

Vidare foreslår regjeringa å auke den øvre grensa for sparing i den nye ordninga til 40 000 kroner årleg. Det vert ikkje sett noka grense for maksimal samla sparing i ordninga.

Detaljane i den nye ordninga skal regulerast i forskrift, som ein tek sikte på å sende på høyring i laupet av våren 2017. Departementet legg opp til at ordninga kan tre i kraft i laupet av hausten 2017.

Departementet anslår på usikkert grunnlag at ei ny ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon vil redusere provenyet med 430 mill. kroner påløpt og 45 mill. kroner bokført i 2017.

Det vert vist til framlegg om endring i skatteloven § 5-20 andre ledd og § 6-47 fyrste ledd bokstav c og d, skatteforvaltningsloven § 7-3 andre ledd bokstav f og til framlegg om ny § 1-1 a i lov om individuell pensjonsordning. Departementet foreslår at endringane i skatteloven og lov om individuell pensjonsordning tek til å gjelde frå den tid Kongen bestemmer, og at endringane i skatteforvaltningsloven tek til å gjelde straks.

3.1.2 Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende m.m.

Sjølvstendig næringsdrivande, deltakarar i selskap med deltakarfastsetjing og tilsett eigar i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap kan få inntektsfrådrag for tilskot til pensjonsordning som tilfredsstiller vilkår fastsette i lov om innskuddspensjon. Frådraget kan maksimalt utgjere 4 pst. av berekna personinntekt frå næring mellom 1 G og 12 G. Næringsdrivande m.m. vil òg kunne spare i den nye ordninga for skattefavorisert individuell sparing til pensjon. For at næringsdrivande m.m. skal få endå betre moglegheit til skattefavorisert sparing til pensjon gjer regjeringa framlegg om òg å auke grensa for skattefavorisert sparing til pensjon for næringsdrivande m.m. til 6 pst. av berekna personinntekt frå næring. Departementet gjer òg framlegg om enkelte opprettingar.

Departementet anslår på usikkert grunnlag at framlegget vil redusere provenyet med om lag 150 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2017.

Det vert vist til framlegg om endring i innskuddspensjonsloven § 2-3 andre ledd. Departementet foreslår at endringane i skatteloven tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2017.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4. Skattelette til pensjonister

4.1 Sammendrag

Regjeringa ynskjer at pensjonistar skal ha ei god inntekt å leve av. Regjeringa har auka grunnpensjonen til gifte og sambuande og auka minstepensjonen for einslege. Auka grunnpensjon til gifte og sambuande og auka minstepensjon for einslege bidreg til at minstepensjonistane får ei årleg auking i alderspensjon i 2017 som er høgare enn anslått prisvekst. Pensjonistane har i tillegg fått ei skattelette på om lag 2,5 mrd. kroner under denne regjeringa. Skatteletta utgjer om lag 3 000 kroner i gjennomsnitt per person. Om lag 80 pst. av dette er letter i formuesskatten. No ynskjer regjeringa å gje ei lette i inntektsskatten for alderspensjonistar. Regjeringa foreslår å auke satsen i minstefrådraget for pensjon med 2 prosenteiningar (frå 29 pst. til 31 pst.) og å auke øvre grense frå 75 000 kroner til 81 200 kroner. Skatteletta vil betre inntektsutviklinga for pensjonistar, ei utvikling som har vore god sett over ein lenger periode, sjølv om einskilde av pensjonistane, som mange andre grupper, har fått ein nedgang i realinntekta dei siste åra.

Departementet anslår at provenytapet ved å auke minstefrådraget er om lag 840 mill. kroner påløpt og 170 mill. kroner bokført i 2017.

Departementet viser til endringar i skatteloven § 6-32 fyrste ledd bokstav b og Stortingets skattevedtak for 2017 § 6-1 andre ledd, og foreslår at endringane tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2017.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om endring i Stortingets skattevedtak behandles i Innst. 401 S (2016–2017) punkt 3.2.1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg her til regjeringens forslag om endring i skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b.

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti peiker på at den verkeleg store utfordringa for framtidas pensjonistar er den store ulikskapen i pensjonssystemet. Særlig gjeld dette pensjonen for lågtlønte i privat sektor, men også mange andre vil kunne få det økonomisk vanskeleg når dei blir gamle. Denne medlemen meiner at svaret på dette må vere å gjere dei kollektive pensjonsordningane betre, og ha eit arbeidsliv der folk får anstendige pensjonsavtalar. Med dette forslaget om skattefrådrag for individuell sparing til pensjon forsøker regjeringa å gi inntrykk av at dei gjer noko med pensjonssystemet, mens dei i røynda berre gjer det litt rimelegare å spare til pensjon for dei som har råd til det.

Denne medlemen viser til at regjeringa i tre år på rad har sytt for at pensjonistane taper kjøpekraft, trass i høglydte løfte om det motsette. I tillegg har regjeringspartia blokkert for at trygdeoppgjeret skal behandlast i Stortinget, og på den måten forsøkt å unngå ein ordentlig debatt om denne saka. Særleg har Framstegspartiet drive eit spel, der dei skylder på alle andre sjølv om dei har alle moglegheiter til å rette opp i urettferdigheten om dei ønskjer det. Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett for 2017, der vi foreslo å auke minstefrådraget i pensjonsinntekt til 38 pst. og auke i øvre grense til 77 000 kroner, i kombinasjon med auka ytingar til dei pensjonistane som har minst. Denne medlemen viser til at regjeringa sitt forslag til auka minstefrådrag ikkje vil komme dei med minst pensjon til gode. Det er derfor naudsynt å gjere endringar, slik at dei som har minst kommer betre ut. Denne medlemen går på denne bakgrunnen i mot regjeringa sitt forslag, og viser til egne forslag og merknader i Innst. 401 S (2016–2017).

5. Verdsettelsesrabatt i formuesskatten

5.1 Sammendrag

Som ein del av forliket om skattereform bad eit fleirtal på Stortinget regjeringa om å innføre ein verdsetjingsrabatt i formuesskatten på 20 pst. for aksjar og driftsmiddel og tilhøyrande gjeld innan 2018. Det er i den samanhengen innført ein verdsetjingsrabatt på 10 pst. for aksjar og driftsmiddel m.m. og ein tilsvarande reduksjon av frådraget for gjeld for 2017, sjå Prop. 1 LS (2016–2017). Rabatten skal etter planen aukast til 20 pst. i 2018. Vidare var det under budsjettforhandlingane semje om at verdsetjingsrabatten for sekundærbustader skulle reduserast frå 20 pst. til 10 pst.

Nokre av reglane som har samanheng med ovannemnde har ikkje vorte vedtekne i tråd med intensjonen. Departementet foreslår at desse reglane vert endra i tråd med intensjonane i Prop. 1 LS (2016–2017) og Innst. 4 L (2016–2017). Departementet viser til framlegg til endring av skatteloven § 4-10 andre ledd, nytt sjuande ledd i skatteloven § 4-12, og endring av skatteloven § 4-19 tredje ledd.

Endringane vil sikre det provenyet som vart lagt til grunn i statsbudsjettet for 2017. Det er difor ikkje grunnlag for å budsjettere med provenyverknader av framlegget.

Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2017.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner at regjeringa har vore for treg med innføringa av verdsettingsrabatten og peiker på at denne ordninga, dersom ho hadde vorte fasa inn raskare, kunne hatt ein positiv verknad for mange føretak som har opplevd vanskar i kjølvatnet på oljepriskrisa.

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk i mot auka verdsettingsrabatt for aksjar og driftsmiddel både i partiets alternative statsbudsjett for 2017 og i skatteforliket frå 2016, og vil presisere at støtte til oppretting av reglane i denne innstillinga ikkje skal tolkast som ei støtte til verdsettingsrabatten.

6. Statens pensjonsfond utland – skattefritak

6.1 Sammendrag

Noregs Bank vurderer å flytte holdingstruktur for delar av investeringane i unotert eigedom i Statens pensjonsfond utland (SPU) heim til Noreg. Framtidige holdingstrukturar blir tilsvarande vurdert lagde til Noreg. Noregs Bank er friteken for skatt, men dotterselskap av Noregs Bank som høyrer heime i Noreg blir i utgangspunktet skattepliktige hit.

Det er viktig at det er enkelt å samanlikne den gevinsten ein reknar med å få frå investeringar i unotert eigedom med den gevinsten ein alternativt kan skaffe seg ved investering i noterte aksjar og obligasjonar. Det er også viktig å unngå administrasjon med å føre skatt attende til SPU. Difor foreslår departementet at norske selskap som er direkte eller indirekte eigde fullt ut av Noregs Bank, skal vere fritekne for skatt på passive inntekter frå investeringar etter lov om Statens pensjonsfond. Framlegget vil ikkje ha verknader for investeringane i noterte aksjar og obligasjonar.

Framlegget vil ikkje ha provenyverknader. Det vert vist til framlegg om ny § 2-40 i skatteloven. Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2017.

Departementet viser dessutan til omtalar i fondsmeldingane for 2015 og 2016 (Meld. St. 23 (2015–2016) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2015 og Meld. St. 26 (2016–2017) Forvaltningen av Statens pensjonsfond 2016) av Noregs Bank sine vurderingar av ei eventuell flytting av holdingstrukturen for investeringar i unotert eigedom til Noreg.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

7. Skogvern – skog i selskap med deltakerfastsetting

Proposisjonens omtale av skogvern behandles i Innst. 401 S (2016–2017) punkt 3.2.2.

8. Produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk

Proposisjonens omtale av og forslag til endring i vedtak om produktavgift behandles i Innst. 401 S (2016–2017) punkt 3.2.3.

9. Engangsavgift for motorsykler

Proposisjonens omtale av og forslag til endring i vedtak om engangsavgift for motorsykler behandles i Innst. 401 S (2016–2017) punkt 3.2.4.

10. Engangsavgift for ladbare hybridbiler

Proposisjonens omtale av engangsavgift for ladbare hybridbiler behandles i Innst. 401 S (2016–2017) punkt 3.2.5.

11. Engangsavgift – innføring av ny kjøresyklus

Proposisjonens omtale av engangsavgift – innføring av ny kjøresyklus behandles i Innst. 401 S (2016–2017) punkt 3.2.6.

12. Veibruksavgift på naturgass

Proposisjonens omtale av veibruksavgift behandles i Innst. 401 S (2016–2017) punkt 3.2.7.

13. Oppfølging av finansskatten

13.1 Sammendrag

Frå og med inntektsåret 2017 vart det innført ein finansskatt på løn og overskot i finansiell sektor. Den viktigaste grunnen for innføringa av ein finansskatt er at finansielle tenester er unnateke frå meirverdiavgift, sjå grundigare omtale i Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017 kapittel 6.

Eitt av elementa i finansskatten er at skatten på alminneleg inntekt vert halden fast på 2016-nivå. Det vil seie at skattesatsen på overskot i finansføretak i 2017 er 25 pst., medan satsen for andre føretak er 24 pst. Som varsla i Prop. 1 LS (2016–2017) foreslår departementet ei endring av konsernbidragsreglane for å motverke tilpassingar i form av flytting av overskot frå finansføretak til andre konsernselskap.

Som utgangspunkt er alle føretak som har tilsette og som utfører finansielle aktivitetar, finansskattepliktige. Føretak med høg grad av meirverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet er unnateke frå finansskatteplikta. Departementet foreslår ei mindre justering av dette unntaket, som inneber at det vert betre samsvar mellom finansskatteplikta og meirverdiavgiftsunntaket for finansielle tenester.

Departementet legg til grunn at framlegga ikkje får provenyverknader i 2017.

I tillegg til desse regelendringane vil departementet fram mot budsjettet for 2018 vurdere moglege endringar i regelverket for å motverke verknadene av uheldige tilpassingar til finansskatten ved bruk av reglane om fellesregistrering i merverdiavgiftsloven.

Departementet viser til framlegg om endring i skatteloven § 10-2 fyrste ledd fyrste punktum og nytt andre punktum og § 10-3 fyrste ledd nytt andre punktum. Departementet viser vidare til framlegg om endring i Stortingets vedtak om finansskatt på løn for 2017 § 2 tredje ledd. Departementet foreslår at endringane i skatteloven tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2017, og at endringa i Stortingets vedtak om finansskatt på løn for 2017 tek til å gjelde straks med verknad for inntektsåret 2017.

13.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om endring i Stortingets vedtak om finansskatt og omtale av tiltak mot tilpasning ved fellesregistrering av konsernforetak behandles i Innst. 401 S (2016–2017) punkt 3.2.8 og 3.2.9.

Komiteen slutter seg her til regjeringens forslag om endringer i skatteloven § 10-2 og § 10-3.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet ynskjer å presisere at Senterpartiet, m.a. i partiet sitt alternative statsbudsjett for 2017, har føreslått å endre innretninga av finansskatten slik at arbeidsgjevaravgiftselementet vert avvikla. Denne medlemen viser til eigne merknader i Innst. 3 S (2016–2017) og at finansskatten slik han i dag er innretta, reduserer sysselsetting og finansieringsmoglegheiter for folk og bedrifter i distrikta.

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti gjekk inn for ein heilt annan modell for finansskatt enn den som til slutt blei vedtatt i Stortinget. Denne medlemen vil difor presisere at støtte til oppretting av reglane ikkje kan tolkast som ei støtte til den modellen for finansskatt som regjeringa Solberg valde.

14. Merverdiavgiftskompensasjon ved kommunesammenslåinger og -delinger

14.1 Sammendrag

Departementet gjer framlegg om unntak frå plikta til å justere kompensert meirverdiavgift etter merverdiavgiftskompensasjonsloven ved overdraging av bygg, anlegg eller annan fast eigedom i samband med kommunesamanslåingar og -delingar.

Regjeringa har starta ei reform av kommunestrukturen i Noreg. Eit sentralt prinsipp i reforma er at samanslåingar og -delingar ikkje skal utløyse utgifter eller prosedyrekrav for kommunane.

Merverdiavgiftskompensasjonsloven inneheld reglar om rett og plikt til å justere kompensert meirverdiavgift på anskaffingar til bygg, anlegg og annan fast eigedom, sjå lova § 16. Formålet med justeringsreglane er at bruken av bygget m.m. skal spegle tilknytinga til den kompensasjonsretta verksemda over ein lenger periode, og ikkje berre på tidspunktet for anskaffinga. Merverdiavgiftskompensasjonsloven sine reglar om justering inneber at det ved ei bruksendring eller anna disponering (justeringshending) over bygg, anlegg eller annan fast eigedom skal skje ein auke eller reduksjon i tidlegare kompensert meirverdiavgift. Plikta til å justere gjeld i ti år frå tidspunktet for ferdigstillinga av bygget eller byggetiltaket m.m. (justeringsperioden).

Overdraging utløyser som utgangspunkt ei plikt for kommunane til å tilbakebetale (justere) tidlegare kompensert meirverdiavgift. Justering kan unnlatast dersom justeringsplikta vert overført til kjøparen av bygget. Eit vilkår for å kunne overføre justeringsplikta er at det vert laga ein justeringsavtale med tilhøyrande dokumentasjon av ei rekkje opplysningar. Dette kan vere administrativt krevjande.

Departementet foreslår av omsyn til kommunane at det vert fastsett i merverdiavgiftskompensasjonsloven at overdragingar av bygg m.m. ved kommunesamanslåing og -deling ikkje er ei justeringshending. Framlegget inneber at fylke og kommunar som vert slåtte saman eller delte med heimel i inndelingslova §§ 4 og 5, ikkje må justere tidlegare kompensert meirverdiavgift når kommunen sine bygg, anlegg og faste eigedomar vert overførte til den nye kommunen eller dei nye kommunane. Framlegget omfattar òg dei tilfella der bygget m.m. vert overteke av ei avgiftsregistrert eining i den overtakande kommunen. Endringane medfører at kommunane slepp å utarbeide justeringsavtalar for å overføre plikta og retten til justering. Pliktene og rettane etter justeringsregelverket, som til dømes rett og plikt til å justere ved bruksendringar og overdragingar, vil etter ei overføring av eigedomane liggje til den eller dei nye kommunane som har overteke eigedomen. Departementet sitt framlegg inneber ingen endringar i reglane om justering etter merverdiavgiftsloven.

Departementet viser til framlegg om endringar i merverdiavgiftskompensasjonsloven § 16. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks og får verknad for kommunesamanslåingar under gjeldande reform, som vil seie med verknad frå og med 1. januar 2017.

14.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

15. Frittstående skoler med voksne uten rett til videregående opplæring

15.1 Sammendrag

Utgifter som frittståande vidaregåande skular har til opplæringa av vaksne elevar utan rett til vidaregåande opplæring er ikkje omfatta av den generelle ordninga med meirverdiavgiftskompensasjon for kommunesektoren. I revidert nasjonalbudsjett 2016, jf. Innst. 400 S (2015–2016), uttala fleirtalet i finanskomiteen at dei føreset at:

«[…]samtlige skoler får kompensert for den tapte merverdiavgiftskompensasjonen som følge av praktiseringen av eksisterende regelverk. Kompensasjonen skal også gjelde for de krav og avkortninger som fremsettes inntil nytt regelverk er kommet på plass, og det forutsettes at et slikt nytt regelverk gjøres gjeldende fra 1. januar 2017.»

I statsbudsjettet for 2017 vart føresetnadene til Stortinget fylgde opp ved at frittståande skular fekk auka statstilskot for vaksne elevar utan rett til vidaregåande opplæring. Samstundes fekk dei frittståande skulane òg rett til kompensasjon for meirverdiavgiftsutgifter for oppføring og drift av internatdelen til skulane. Av administrative omsyn vert det gjeve kompensasjon for elevar med og utan rett til vidaregåande opplæring for internatdelen.

I behandlinga av statsbudsjettet for 2017 fatta Stortinget eit oppmodingsvedtak (forslag nr. 14 til Prop. 1 LS (2016–2017) og Innst. 3 S (2016–2017)):

«Stortinget ber regjeringen sørge for at dekningen av friskolers merverdiavgiftsutgifter for voksne elever som ikke har rettskrav på videregående opplæring blir fullt ut kompensert gjennom forhøyet tilskuddssats fra 1. januar 2017.»

Den auka tilskotssatsen for dei frittståande skulane skulle dekkje meirverdiavgiftsutgiftene for drift av skulen knytte til elevar utan rett til vidaregåande opplæring. Meirverdiavgiftsutgifter for investeringar vert i dag ikkje dekte. For å dekkje dei fulle meirverdiavgiftsutgiftene i samband med både drift og investeringar for dei frittståande skulane, foreslår departementet å utvide ordninga for meirverdiavgiftskompensasjon til òg å omfatte opplæringa av elevar utan rett til vidaregåande opplæring ved frittståande skular. Administrative omsyn taler òg for ei slik utviding av ordninga for meirverdiavgiftskompensasjon. Samstundes foreslår regjeringa å reversere auken i tilskotssatsen.

Det er intensjonen til Stortinget at dei frittståande skulane skal få dekte meirverdiavgiftsutgiftene frå 1. januar 2017. Regjeringa foreslår difor at utvidinga av ordninga for meirverdiavgiftskompensasjon får verknad frå 1. januar 2017. Dei som har rett til kompensasjon etter utvidinga kan søkje om å få dekte meirverdiavgiftsutgifter frå den fyrste halvdelen av 2017 i påfølgjande skattemeldingar for meirverdiavgiftskompensasjon.

Det er anteke at framlegget om utviding av merverdiavgiftskompensasjonsloven medfører ein auke i kompensasjonsutbetalingar på til saman 12 mill. kroner påløpt og 10 mill. kroner bokført i 2017. Utvidinga vert dekt gjennom reduksjonar på budsjettet til Kunnskapsdepartementet, jf. Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017.

Departementet viser til framlegg om endring av merverdiavgiftskompensasjonsloven § 2 fyrste ledd bokstav f og framlegg om ny bokstav g. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks, med verknad frå og med 1. januar 2017.

15.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

16. Oppfølging av skatteforvaltningsloven

16.1 Sammendrag

16.1.1 Innledning

Skatteforvaltningsloven tok til å gjelde 1. januar 2017. Lova samlar alle forvaltingsreglane på skatte- og avgiftsområdet og erstattar ligningsloven og ei rekkje forvaltingsreglar i skatte- og avgiftslover. Som oppfylging av lova foreslår departementet nokre opprettingar og presiseringar m.m., både i sjølve skatteforvaltningsloven og i nokre andre lover. Departementet foreslår at endringa i skatteloven § 10-2 tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2017, medan dei andre endringane tek til å gjelde straks.

16.1.2 Folketrygdloven

Folketrygdloven § 24-4 gjeld kontroll av arbeidsgjevarar m.m. I tredje ledd fyrste punktum går det fram at skatteoppkrevjaren og skattekontoret kan kopiere til datalagringsmedium ved gjennomsyn av ei verksemd. Skattekontoret sin kontrollåtgang vert no regulert av skatteforvaltningsloven, og departementet foreslår difor å oppheve tilvisinga til skattekontor i folketrygdloven § 24-4.

Departementet viser til framlegg til endringar i folketrygdloven § 24-4 tredje ledd fyrste punktum. Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks.

16.1.3 Skatteloven

Skatteloven nytta tidlegare uttrykk som «ligning», «utlignet skatt» m.m. i mange føresegner. Ligningsloven vert oppheva i samband med den nye skatteforvaltningsloven, og uttrykket likning er ikkje lenger i bruk. Føresegnene i skatteloven vart difor endra ved lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) § 16-3 nr. 22. Departementet ser behov for å korrigere ein del av desse endringane, og viser til framlegg om endringar i skatteloven §§ 2-2, 2-10 til 2-15, 2-20, 2-33, 2-35, 3-1, 4-3, 4-17, 4-20, 4-31, 4-50, 4-51, 5-2, 5-11, 5-41, 6-3, 6-32, 6-49, 6-51, 6-70, 6-90, 7-3, 8-2, 8-3, 8-10, 9-14, 10-2, 10-63, 10-70, 14-1, 14-7, 14-70, 14-80, 14-82, 15-3, 15-4, 16-10, 16-28, 16-63, 17-2 og 18-5. Framlegget er ikkje meint å innebere realitetsendringar. Departementet foreslår at endringa i skatteloven § 10-2 tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2017, medan dei andre endringane tek til å gjelde straks.

16.1.4 Skattebetalingsloven

Føresegnene i skattebetalingsloven §§ 10-12, 11-2 og 11-4 nyttar uttrykk som levering av «oppgave». For å fylgje opp ny terminologi i skatteforvaltningsloven, foreslår departementet at «melding» vert nytta i staden for «oppgave». I skattebetalingsloven § 10-12 foreslår departementet vidare å endre tilvisinga til artistskatteloven § 11 til skatteforvaltningsloven § 8-15, jf. § 8-8 andre ledd, som no er riktig tilvising.

Departementet viser til framlegg til endringar i skattebetalingsloven §§ 10-12, 11-2 og 11-4. Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks.

16.1.5 Merverdiavgiftsloven

Merverdiavgiftsloven § 1-3

Føresegna definerer einskilde ord og uttrykk og viser i fyrste ledd bokstav g om unntak frå lova til §§ 16-1og 16-6 i lova. Merverdiavgiftsloven kapittel 16 vart oppheva med skatteforvaltningsloven, og departementet foreslår difor at tilvisinga vert oppheva.

Departementet viser til framlegg til endring i merverdiavgiftsloven § 1-3 fyrste ledd bokstav g. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks.

Merverdiavgiftsloven § 10-7

Føresegna gjeld refusjon av merverdiavgift som vert betala ved innførsel. Departementet foreslår at tilvisinga til § 11-2 i § 10-7 andre ledd tredje punktum vert endra til § 11-1 fyrste ledd, som no er riktig tilvising.

Departementet viser til framlegg til endringar i merverdiavgiftsloven § 10-7 andre ledd tredje punktum. Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks.

Merverdiavgiftsloven § 14-7

Føresegna gjeld sletting frå register for forenkla ordning. Tredje og fjerde ledd viser til andre ledd, men tilvisinga er feil då andre ledd vart nytt fyrste ledd som fylgje av skatteforvaltningsloven. Tilvisinga må difor endrast.

Departementet viser til framlegg til endringar i merverdiavgiftsloven § 14-7 tredje og fjerde ledd. Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks.

Merverdiavgiftsloven § 15-10

Føresegna gjeld dokumentasjonsplikt og viser i fjerde ledd til «omsetningsoppgaven». Ved skatteforvaltningsloven vart dette uttrykket erstatta med uttrykket «skattemelding», og føresegna må difor endrast i samsvar med dette.

Departementet viser til framlegg til endring i merverdiavgiftsloven § 15-10 fjerde ledd andre punktum. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks.

Merverdiavgiftsloven § 22-2

Overgangsreglane i andre ledd andre og tredje punktum er ikkje lenger aktuelle. Departementet foreslår difor at dei vert oppheva.

Departementet viser til framlegg til endring i merverdiavgiftsloven § 22-2 andre ledd. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks.

16.1.6 Skatteforvaltningsloven

Skatteforvaltningsloven § 2-10

Føresegna regulerer kva personar som ikkje kan gjere teneste som medlem av ei skatte- eller avgiftsnemnd. Dette gjeld mellom anna personar som i laupet av dei siste ti åra er straffa for å ha brote straffeloven §§ 378 og 379 (forsettleg skattesvik) og personar som i laupet av dei siste ti åra har fått skjerpa tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-6, jf. § 2-10 bokstav c og d. Straff for brot på straffeloven § 380, som gjeld grovt aktlaust skattesvik, er derimot ikkje til hinder for å vere nemndsmedlem.

Skjerpa tilleggsskatt kan verte pålagd når skattytar har handla grovt aktlaust, og kjem i staden for melding til påtalemakta. Departementet meiner difor at også straff for brot på straffeloven § 380 bør vere til hinder for å gjere teneste som nemndsmedlem.

Departementet viser til framlegg til endring i skatteforvaltningsloven § 2-10 bokstav c. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks.

Skatteforvaltningsloven § 7-4

Føresegna nyttar uttrykket «deltakerlignet selskap». Ved skatteforvaltningsloven vart uttrykket erstatta med uttrykket «selskap med deltakerfastsetting». Føresegna må difor endrast i samsvar med dette.

Departementet viser til framlegg til endring i skatteforvaltningsloven § 7-4 fyrste punktum. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks.

Skatteforvaltningsloven § 7-13

Føresegna gjev departementet heimel til å gje forskrift om mellom anna leveringsmåte, leveringsfristar og leveringsstad for pliktige opplysningar etter kapittel 7. Føresegna vidarefører den tidlegare forskriftsheimelen i ligningsloven § 5-12. Med heimel i denne var det også gjeven forskrift om innhaldet i opplysningsplikta, det vil seie kva ulike tredjepartar skal gje informasjon om. Desse føresegnene er i all hovudsak vidareførte i skatteforvaltningsforskriften, og departementet foreslår ei tilføying i skatteforvaltningsloven § 7-13 om at departementet kan gje forskrift om det nærare innhaldet i opplysningsplikta.

Departementet viser til framlegg om endringar i skatteforvaltningsloven § 7-13 fyrste ledd. Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks.

Skatteforvaltningsloven § 8-2

Føresegna bestemmer mellom anna kven som skal levere skattemelding for svalbardskatt og vidarefører Svalbardskatteloven § 4-4. Ved overføringa til skatteforvaltningsloven vart ordlyden endra noko, men utan at det var meininga å endre innhaldet. Departementet ser at føresegna har vorte meir upresis etter endringa og foreslår difor at ho vert endra tilbake til tidlegare ordlyd.

Departementet foreslår òg å endre tilvisinga til kven som er skattepliktig til Svalbard, og som dermed skal levere skattemelding. Både i den tidlegare føresegna i Svalbardskatteloven § 4-4 og noverande § 8-2 i skatteforvaltningsloven er det vist til Svalbardskatteloven §§ 2-1 og 2-2. Riktig tilvising skal vere §§ 2-1 og 2-3.

Departementet viser til framlegg til endringar i skatteforvaltningsloven § 8-2 fyrste ledd bokstav b. Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks.

Skatteforvaltningsloven § 8-3

Føresegna bestemmer kven som skal levere skattemelding for merverdiavgift, og viser i andre ledd til skattytarar som er nemnde i fyrste ledd bokstav b til e. Riktig tilvising skal vere fyrste ledd bokstav b til d.

Departementet viser til framlegg om endring i skatteforvaltningsloven § 8-3 andre ledd tredje punktum. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks.

Skatteforvaltningsloven § 14-3

Føresegna gjeld tilleggsskatt og fastset mellom anna at tilleggsskatt vert pålagd skattytar og trekkpliktig som har unnlate å levere pliktige opplysningar, når dette kan føre til skattemessige fordelar. Etter fyrste ledd andre punktum vert det rekna som unnlaten levering dersom opplysningane vert leverte etter at skattestyremaktene har fatta vedtak om skattegrunnlaget og berekna skatt. Føresegna byggjer på ei tilsvarande føresegn i ligningsloven § 10-2.

Etter ligningsloven fekk skattytar som leverte sjølvmeldinga etter leveringsfristen, ei forseinkingsavgift. Avgifta vart berekna i samband med likninga, og det var difor naudsynt å regulere skiljet mellom forseinka og ikkje levert melding. Ordninga med forseinkingsavgift vart oppheva med skatteforvaltningsloven, og det er ikkje lenger naudsynt å regulere eit slikt skilje. Departementet foreslår difor at fyrste ledd andre punktum vert oppheva.

Departementet viser til framlegg om endring i skatteforvaltningsloven § 14-3 fyrste ledd. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks.

Skatteforvaltningsloven § 16-2

Føresegna gjev overgangsreglar og regulerer mellom anna kva tilleggsskattereglar som skal nyttast når eit lovbrot har skjedd før skatteforvaltningsloven tok til å gjelde.

Etter andre ledd får reglane om tilleggsskatt og lovbrotsgebyr i skatteforvaltningsloven §§ 14-3 til 14-7 verknad for saker som vart tekne opp med varsel om tilleggsskatt eller lovbrotsgebyr etter at lova tok til å gjelde 1. januar 2017. For saker med varsel før lova tok til å gjelde, gjeld derimot dei tidlegare reglane i ligningsloven og merverdiavgiftsloven.

Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 7 nr. 1 har fylgjande ordlyd:

«Ingen skal bli funnet skyldig i en straffbar handling på grunn av noen gjerning eller unnlatelse som ikke utgjorde en straffbar handling etter nasjonal eller internasjonal rett på den tid da den ble begått. Heller ikke skal en strengere straff bli idømt enn den som gjaldt på den tid da den straffbare handling ble begått.»

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har i saka Scoppola mot Italia frå 2009 innfortolka eit krav i andre punktum om at mildare straffereglar, som er vedtekne og har teke til å gjelde etter at lovbrotet fann stad, skal brukast, jf. også Høgsterett sin omtale i dom 20. september 2016. Departementet foreslår på denne bakgrunn endringar i overgangsreglane slik at dei vert meir i samsvar med EMK. Framlegget inneber at skattestyresmaktene, i saker der lovbrotet fann stad før 1. januar 2017, men saka vert behandla etter dette tidspunktet, skal nytte dei mildaste tilleggsskattereglane (det vil seie uavhengig av når varsel om tilleggsskatt vert sendt).

Departementet viser til framlegg om endringar i skatteforvaltningsloven § 16-2 andre ledd. Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks.

Skatteforvaltningsloven §§ 2-2, 8-2, 8-11, 9-4 og 13-3

Av skatteforvaltningsloven § 1 bokstav e fylgjer det at lova gjeld for petroleumsskatt. Føresegnene om skatteforvaltning som tidlegare var i petroleumsskatteloven er difor flytta til skatteforvaltningsloven. Etter petroleumsskatteloven er det to grupper av skattepliktige. Det er skattepliktige som har ordinær skatteplikt etter petroleumsskatteloven, og skattepliktige som er særskattepliktige etter petroleumsskatteloven. Departementet foreslår enkelte presiseringar for å gjere dette skillet tydelegare i skatteforvaltningsloven.

Departementet viser til framlegg om endringar i skatteforvaltningsloven § 2-2, § 8-2 fyrste ledd bokstav c, § 8-11 fyrste ledd fyrste punktum og tredje ledd siste punktum, § 9-4 fyrste ledd og § 13-3 andre ledd fyrste punktum og fjerde ledd fyrste punktum. Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks.

16.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

17. Opprettinger i lovtekst

17.1 Sammendrag

17.1.1 Skatteloven

Nye reglar om opptening av pensjonsgrunnlag og berekning av alderspensjon i kapittel 20 Ny alderspensjon i folketrygdloven tok til å gjelde 1. januar 2011.

Alderspensjon skal etter dei nye reglane bereknast av opparbeidd pensjonsbehaldning. Pensjonsbehaldninga vert bygd opp av summen av årleg pensjonsopptening på grunnlag av mellom anna pensjonsgjevande inntekt, dagpengar og uføretrygd. Personar fødde frå og med 1954 vil difor ikkje lenger tene opp pensjonspoeng, men opparbeide pensjonsbehaldning som grunnlag for alderspensjonen.

Etter skatteloven § 2-3 fjerde ledd bokstav b har ein person som ikkje er busett i riket skatteplikt til Noreg for visse pensjonar og uføreytingar når mottakaren har tent opp pensjonspoeng i folketrygda, m.m.

For å gjere det klart at skatteloven § 2-3 fjerde ledd bokstav b og gjeld likeeins for dei som har opparbeid rett til pensjon etter folketrygdloven kapittel 20, foreslår departementet at lovteksten vert retta opp slik at den også viser til opparbeid pensjonsbehaldning i tillegg til pensjonspoeng.

Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2018.

17.1.2 Eigedomsskattelova

Kommunane kan velje å bruke formuesverdiane som eigedomsskattetakst for bustader, jf. eigedomsskattelova § 8 C-1. Endringar i reglane om verdsetjing av bustader i formuesskatten kan difor verke inn på reglane i eigedomsskattelova § 8 C-1, jf. Prop. 1 LS (2012–2013) punkt 8.4.5. Ein reduksjonsfaktor i eigedomsskattelova § 8 C-1 tredje ledd skal sikre at ingen bustader får eigedomsskattetakst som er høgare enn marknadsprisen for bustaden.

Då skatteforvaltningsloven vart vedteken av Stortinget, vart reglane i eigedomsskattelova endra for at den språklege utforminga skulle passe med faguttrykka i den nye lova. Endringane skulle gjelde frå 1. januar 2017. Ved ein feil vart faktoren for sekundærbustader i eigedomsskattelova § 8 C-1 tredje ledd endra til ein tidlegare faktor, som ikkje skulle gjelde for eigedomsskatteåret 2017. Riktig faktor for sekundærbustad i eigedomsskatteåret 2017 er 0,95. Difor gjer departementet framlegg om å rette faktoren i eigedomsskattelova § 8 C-1 tredje ledd for eigedomsskatteåret 2017 ved å endre skatteforvaltningsloven på dette punktet.

Departementet viser til framlegg om endring i skatteforvaltningsloven § 16-3 Endringer i andre lover punkt 7. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks og med verknad for skatteåret 2017.

Eigedomsskatten vert skriven ut med bruk av formuesverdiar frå skattemeldinga to år tidlegare. Prosentsatsen for å verdsetje sekundærbustader i formuesskatten har auka dei siste åra, og difor er eigedomsskattelova § 8 C-1 òg endra og tek til å gjelde for dei komande eigedomsskatteåra. Då skatteforvaltningsloven vart vedteken, vart ikkje den språklege utforminga av endringslovene endra. Difor vil ordet «likninga» kome inn igjen i eigedomsskattelova § 8 C-1 tredje ledd frå eigedomsskatteåret 2018. Departementet gjer framlegg om at den språklege utforminga i denne endringslova òg vert endra i tråd med ordbruken i skatteforvaltningsloven.

Departementet viser til framlegg om endring i lov 18. desember 2015 nr. 110 om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks med verknad frå og med skatteåret 2018.

Under budsjettforhandlingane om statsbudsjettet for 2017 vart det semje om å auke prosentsatsen som vert brukt til å verdsetje sekundærbustader i formuesskatten til 90 pst., jf. Innst. 4 L (2016–2017) kapittel 4. På grunn av denne endringa må faktoren for sekundærbustader i eigedomsskattelova § 8 C-1 tredje ledd òg verte endra. Endringa skal gjelde frå og med eigedomsskatteåret 2019. Departementet gjer framlegg om at endringa i formuesskatten vert fylgt opp med naudsynte endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 (eigedomsskattelova) § 8 C-1.

Departementet viser til framlegg om endring i eigedomsskattelova § 8-3 C-1 tredje ledd. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks med verknad frå og med skatteåret 2019.

17.1.3 Skattebetalingsloven

I skattebetalingsloven § 2-2 fyrste ledd andre punktum manglar ein «s» i ordet «innkrevingssentral». Departementet foreslår at skrivefeilen vert retta.

Skattebetalingsloven § 5-7 fastset at trekkfritaket etter fyrste ledd ikkje gjeld for visse ytingar til personar som ikkje bur i Noreg. Ved ein inkurie er dette regulert to stader i § 5-7, både i fyrste ledd bokstav b tredje punktum og i andre ledd, og i andre ledd er det vidare vist til § 5-5 femte ledd i staden for § 5-5 fjerde ledd. Departementet foreslår at § 5-7 fyrste ledd bokstav b tredje punktum vert oppheva og at § 5-7 andre ledd vert endra slik at føresegna viser til § 5-5 fjerde ledd.

Etter skattebetalingsloven § 5-12 andre ledd andre punktum kan «foretak som har rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansieringsvirksomhetsloven § 1-4» stille garanti for forskotstrekk i staden for å setje trekket inn på ein særskild bankkonto. Finansieringsvirksomhetsloven er oppheva, og departementet foreslår at tilvisinga til «finansieringsvirksomhetsloven § 1-4» vert erstatta med ei tilvising til «finansforetaksloven». Endringa tek sikte på å vidareføre gjeldande rett, og vil famne om føretak som nemnd i finansforetaksloven §§ 2-1 og 2-12 fyrste ledd andre punktum.

Skattebetalingsloven § 10-11 om betaling av lønsstrekk av inntekt på Svalbard vart endra ved lov 17. juni 2016. Endringa inneber at slike lønsstrekk skal betalast på same måte som forskotstrekk m.m., det vil seie i seks terminar, og ikkje lenger i to halvårlege terminar. Ved ein inkurie er ikkje føresegna om betaling i to halvårlege terminar i § 10-11 andre punktum vorte oppheva. Departementet foreslår ei endring slik at det vert retta opp i dette.

Departementet viser til framlegg om endringar i skattebetalingsloven §§ 2-2, 5-7, 5-12 og 10-11. Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks.

17.1.4 Tolloven

Reglane i tolloven § 13-3a om kontrollopplysningar om tollskyld og § 13-4 om kontroll av dokument m.m. vart endra ved lov 20. desember 2016 nr. 115. Endringane tek til å gjelde frå 1. januar 2017. I dag har tolloven § 13-3a reglar om kontrollopplysningar frå tollskylder og opplysningspliktige etter tolloven kapittel 3 og 4, medan tolloven § 13-3b har reglar om kontrollopplysningar frå tredjepartar. Tollloven § 13-4 har reglar om kontroll hos dei opplysningspliktige.

Norske tollmyndigheiter må som fylgje av frihandelsavtalar om preferansetoll og andre internasjonale avtalar kunne kontrollere opphavsbevis og andre opplysningar hos norske aktørar på vegner av tollmyndigheitene i andre land. Det gjeld sjølv om norske aktørar ikkje har direkte plikt etter tolloven til å gi opplysningar om opphavet til varene de fører ut av landet til norske tollmyndigheiter. Tidlegare § 13-4 tredje ledd fastslo at reglane om kontroll av dokument m.m. gjaldt på same måte for «importør, eksportør eller produsent, i forbindelse med kontroll av utferdigede fakturaer, opprinnelsesbevis eller andre særlige legitimasjonsdokumenter». Det gjaldt sjølv om aktørane ikkje har direkte opplysningsplikt etter tolloven. Ved endringane i lov 20. desember 2016 nr. 115 er reglane i tidlegare § 13-4 tredje ledd ikkje fullt ut vorte vidareførte. Dette var ikkje tilsikta.

Importør av varer til norsk tollområde er omfatta av reglane i § 13-3a om kontrollopplysningar frå tollskylder og andre opplysningspliktige etter tolloven kapittel 3 og 4. Alle som fører varer ut av landet har plikt til å gje opplysningar til norske tollmyndigheiter etter tolloven kapittel 3 og 4, og dei som produserer varer i Noreg kan ha plikt til å gje opplysningar som kan ha verknad for kontroll av andre aktørar sin vareførsel ut av landet etter § 13-3b. Tollmyndigheitene kan òg etter tollforskriften § 8-4-5 krevje at ein eksportør dokumenterer at eit produkt som det er utstedt opphavsbevis for, er eit opphavsprodukt. Etter føresegna i § 13-4 kan tollmyndigheitene foreta kontroll hos denne gruppa fordi dei har opplysningsplikt etter lova.

Det vil likevel være einskilde aktørar som ikkje har plikt til å gi opplysningar etter tolloven. For å klårgjere at tollmyndigheitene framleis kan foreta kontroll hos denne gruppa foreslår departementet eit nytt femte ledd i § 13-4 om at tollmyndigheitene kan foreta kontroll hos «importør, eksportør eller produsent i forbindelse med kontroll av utferdigede fakturaer, opprinnelsesbevis eller andre særlige legitimasjonsdokumenter».

Departementet viser til framlegg om endring i tolloven § 13-4. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks.

17.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

18. Andre forslag og merknader

18.1 Sykepenger selvstendig næringsdrivende

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til punktet om sykepenger selvstendig næringsdrivende, kompensasjonsgrad på 75 pst. fra 1. oktober 2017 i forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 8-34 første ledd skal lyde:

Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger med 75 prosent av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.

§ 8-36 første ledd bokstav a) skal lyde:

  • a) sykepenger med 75 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag,

II

Endringene under I gjelder fra 1. oktober 2017.»

19. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité med unntak av:

B romertall III, C romertall II skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b, og C romertall III som fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov

om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova)

I

I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjer ein følgjande endring:

§ 8 C-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Er verdet (taksten) for bustader sett ned ved fastsetjinga etter skatteloven § 4-10 første ledd andre eller tredje punktum, utgjer skattegrunnlaget det justerte verdet multiplisert med 2,67 for primærbustad og 0,8 for sekundærbustad.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med skatteåret 2019.

B.
Vedtak til lov

om endringar i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjer ein følgjande endringar:

§ 24-4 tredje ledd første punktum skal lyde:

Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan skatteoppkreveren foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos arbeidsgiver eller skatteoppkrever.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks.

III

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 8-34 første ledd skal lyde:

Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger med 75 prosent av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.

§ 8-36 første ledd bokstav a) skal lyde:

  • a) sykepenger med 75 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag,

IV

Endringene under III gjelder fra 1. oktober 2017.

C.
Vedtak til lov

om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endringar:

§ 2-2 tredje til femte ledd skal lyde:

(3) Deltakerne i selskap som nevnt i annet ledd skattlegges hver for seg for sin andel i selskapets formue og inntekt, jf. §§ 4-40 og 10-40 til 10-45.

(4) Skattlegging gjennomføres selv om selskapet eller innretningen er oppløst eller boet er sluttet og midlene utdelt til parthaverne før utgangen av inntektsåret.

(5) For selskap m.v. som har plikt til å svare formuesskatt, er formuesskatteplikten betinget av at selskapet, innretningen eller boet ikke er oppløst eller sluttet 1. januar i skattefastsettingsåret.

§ 2-10 skal lyde:
§ 2-10. Skattlegging av ektefeller under ett

Ektefeller skattlegges under ett for begges formue og inntekt når ikke annet er bestemt i denne lov.

§ 2-11 skal lyde:
§ 2-11. Særskilt skattlegging av ektefellers inntekt

(1) Har begge ektefeller inntekt, kan hver av dem skattlegges særskilt for inntekten.

(2) Særskilt skattlegging gjennomføres også uten at ektefellene har fremsatt krav om det, hvis det gir lavere eller samme samlede skatt som skattlegging under ett.

(3) Ved inntekt av bedrift som tilhører den ene eller begge ektefeller, kan ektefellene etter nærmere dokumentasjon skattlegges for en forholdsmessig andel av overskuddet som svarer til arbeidsinnsats og deltakelse i virksomheten. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjon.

§ 2-12 skal lyde:
§ 2-12. Skattlegging av ektefeller hver for seg
Ektefeller skattlegges hver for seg

  • a. når ekteskapet er inngått etter 31. oktober året før inntektsåret. Den ektefellen som har lavest alminnelig inntekt, kan likevel skattlegges under ett med den andre ektefellen hvis de har stiftet felles hjem før utløpet av inntektsåret,

  • b. når de ved utløpet av inntektsåret var separert eller levde varig atskilt.

§ 2-13 skal lyde:
§ 2-13. Fordeling av skatt mellom ektefeller

(1) Ektefeller som helt eller delvis skattlegges under ett, jf. §§ 2-10 og 2-12 bokstav a annet punktum, skal ha skatt av

  • a. alminnelig inntekt fordelt etter størrelsen av den alminnelige inntekt hver ektefelle har,

  • b. personinntekt fordelt etter størrelsen av den personinntekt hver ektefelle har,

  • c. formue fordelt etter størrelsen av den nettoformue hver ektefelle har.

(2) Endret skatt ved endring av skattefastsetting senere enn to år etter utløpet av inntektsåret, skal i sin helhet tilregnes den ektefellen som endringen gjelder. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.

§ 2-14 skal lyde:
§ 2-14. Skattlegging av barns formue og inntekt

(1) Når barn er 16 år eller yngre ved utløpet av inntektsåret, skattlegges barnets inntekt og formue med en halvpart på hver av foreldrene hvis foreldrene lever sammen ved utgangen av året. Foreldrene kan kreve en annen fordeling.

(2) Lever ikke foreldrene sammen ved utgangen av året, skattlegges barnets inntekt og formue hos den av foreldrene som barnet er folkeregistrert sammen med på dette tidspunkt. Hvis denne av foreldrene ikke har hatt omsorgen for barnet det meste av året, kan vedkommende kreve at barnets formue og inntekt skattlegges hos den annen hvis sistnevnte har hatt omsorgen for barnet det meste av året.

(3) Særkullsbarns formue og inntekt skattlegges med en halvpart hos hver av ektefellene. Den av ektefellene som ikke er barnets biologiske mor eller far og som heller ikke har adoptert barnet, kan kreve at barnets formue og inntekt skattlegges hos den andre ektefellen.

(4) Barn som i inntektsåret er 13 år eller eldre, skattlegges likevel særskilt for sin arbeidsinntekt.

(5) Barn som skattlegges sammen med foreldre etter reglene i første ledd, og som har mottatt engangserstatning eller annen ytelse som omfattes av § 4-22, kan skattlegges særskilt for formue og avkastning av ytelsen. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i første punktum.

Overskriften til § 2-15 og paragrafens fyrste ledd skal lyde:
§ 2-15. Skattlegging etter dødsfall

(1) Ved dødsfall i inntektsåret skattlegges boet eller arving som har overtatt boet udelt, for sin egen og avdødes samlede inntekt i dette året. Arving kan likevel kreve skattlegging av sin og avdødes inntekt hver for seg.

§ 2-20 skal lyde:
§ 2-20. Fordeling av inntekt ved eierskifte

Når eiendom eller virksomhet skifter eier i inntektsåret, skattlegges hver av eierne for den inntekten som etter tidfestingsreglene faller i vedkommendes eiertid, jf. likevel § 2-15 om skattlegging etter dødsfall og § 10-41 om realisasjon av andel i selskap med deltakerfastsetting m.v.

§ 2-33 fyrste ledd skal lyde:

(1) Konkursbo og insolvent døds- og administrasjonsbo er bare skattepliktig for inntekt av virksomhet som drives for boets regning. Ved siden av boet kan skyldneren skattlegges for inntekt som skyldneren eller ektefellen erverver, og som ikke tilflyter boet. Skyldneren skal skattlegges for formue som skyldneren eller ektefellen eier ved utløpet av inntektsåret, som ikke er inndratt i boet.

§ 2-35 andre ledd bokstav c skal lyde:

c. personer bosatt på fastlandet og selskaper hjemmehørende på fastlandet ikke skattlegges for inntekt og formue som er skattlagt til Svalbard.

§ 3-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Ved skattlegging under ett etter § 2-12 a svares skatt til bostedskommunen til den av ektefellene som har høyest alminnelig inntekt.

§ 3-1 syvende ledd tredje punktum skal lyde:

Personens ektefelle og barn i felles husstand anses bosatt samme sted, med mindre de har særlig svak tilknytning til denne boligen og ikke skattlegges under ett med personen.

§ 4-3 fyrste ledd skal lyde:

(1) Ved fastsettelse av skattepliktig formue gis det ikke fradrag for

  • a. forpliktelse som er avhengig av at en betingelse inntrer,

  • b. tidsbegrenset bruksrett som hviler på skattyterens formue,

  • c. kapitalverdien av føderåd påheftet fast eiendom og verdien av tidsbegrenset plikt til periodisk ytelse,

  • d. rentetermin eller utbytte av verdipapir så lenge betalingsforpliktelsen ikke er forfalt,

  • e. forskuddsskatt, forhåndsskatt og terminskatt som ikke er forfalt, samt restskatt og resterende skatt som ikke er fastsatt ved utløpet av inntektsåret,

  • f. skatt, trygdeavgift eller tilleggsskatt og renter som fastsettes ved endring av skattefastsettingen etter utløpet av inntektsåret.

§ 4-17 fyrste ledd skal lyde:

(1) Beholdning av varer og råstoffer i virksomhet verdsettes til samme verdi som legges til grunn ved skattefastsettingen, jf. § 14-5 annet ledd.

§ 4-20 andre ledd skal lyde:

(2) Personer som skattlegges under ett, har ett felles fribeløp etter første ledd.

§ 4-31 tredje ledd fyrste punktum skal lyde:

(3) Andre skattytere enn nevnt i annet ledd gis ikke fradrag for gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på verdien ved skattefastsettingen.

Underoverskrifta før § 4-40 skal lyde:

Selskaper med deltakerfastsetting

§ 4-50 skal lyde:
§ 4-50. Skattlegging av formue for inntekts- eller bruksnyter

Er det ved testament eller annen gyldig disposisjon bestemt at inntektsnytelsen av en kapital eller bruksnytelsen av en eiendom i kortere eller lengre tid skal tilkomme en person, men at selve kapitalen eller eiendommen skal tilfalle en annen person, stiftelse eller innretning, skattlegges rente- eller bruksnyteren for formue av kapitalen eller eiendommen så lenge denne retten vedvarer.

§ 4-51 skal lyde:
§ 4-51. Forsømmelse av meldeplikt ved realisasjon av aksje og grunnfondsbevis mv.

Er det i innsendt aksjonæroppgave oppført noen som har forsømt å gi melding til selskapets eller innretningens styre om at aksje eller grunnfondsbevis m.v. er realisert, skal vedkommende skattlegges som eier av aksjen eller grunnfondsbeviset mv., med mindre vedkommende påviser hvem som er den virkelige eieren.

§ 5-2 fyrste ledd andre punktum skal lyde:

Ved uttak fra enkeltpersonforetak eller sameie, gjelder skatteplikten bare hvor kostprisen helt eller delvis er kommet til fradrag ved skattefastsettingen.

§ 5-11 tredje ledd skal lyde:

(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling av første ledd og om i hvilken utstrekning reglene for forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser skal gis tilsvarende anvendelse ved skattefastsettingen, jf. skattebetalingsloven § 5-8 tredje ledd.

§ 5-41 fyrste ledd andre punktum skal lyde:

Det gjelder under forutsetning av at det ikke er gitt fradrag for premien ved skattefastsettingen.

§ 6-3 fjerde og femte ledd skal lyde:

(4) Udekket underskudd ved årets skattefastsetting kan fremføres til fradrag etter § 14-6. Foreldrefradrag etter § 6-48 og særfradrag etter §§ 6-80 til 6-85 tas ikke i betraktning ved fastsettelse av underskudd til fremføring.

(5) Når det i skatteavtale med fremmed stat er bestemt at inntekt skal være unntatt fra skattlegging i Norge, kommer tilhørende kostnad eller tilsvarende tap ikke for noen del til fradrag her i landet.

§ 6-32 andre ledd fyrste punktum skal lyde:

Minstefradrag beregnes særskilt for hver person som skattlegges under ett etter §§ 2-10, 2-12 a annet punktum og 2-14 første ledd.

§ 6-49 fyrste ledd skal lyde:

(1) Barn gis særskilt inntektsfradrag når barnet har arbeidsinntekt og barnet skattlegges for underholdsbidrag, barnepensjon o.l.

§ 6-51 andre ledd skal lyde:

(2) Er det fradragsført en kostnad ved skattefastsettingen, men fradragsrett for kostnaden likevel ikke foreligger som følge av denne bestemmelsen, skal tidligere fradragsført beløp tas til inntekt det år betalingen skjer.

§ 6-70 fyrste ledd bokstav a og b skal lyde:

  • a. etablerer skatteplikt som bosatt i riket, jf. § 2-1 første ledd, kan for de to første inntektsårene kreve standardfradrag etter denne paragraf i stedet for ordinære fradrag.

  • b. har begrenset skatteplikt etter § 2-3 første ledd d og annet ledd, kan kreve standardfradrag etter denne paragraf i stedet for ordinære fradrag.

§ 6-90 tredje ledd skal lyde:

(3) Skattlegges ektefellene særskilt etter § 2-11, eller fordeler de skatten etter § 2-13, gjelder første ledd særskilt for hver av dem.

§ 7-3 fyrste ledd skal lyde:

(1) Boligselskaper skattlegges ikke som selskaper. I stedet skattlegges andelshaverne etter denne paragraf.

§ 7-3 fjerde ledd skal lyde:

(4) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder selv om vilkårene i tredje ledd ikke er oppfylt, når skattemyndighetene finner at dette vil gi et resultat som stemmer bedre med det virkelige forhold enn skattlegging etter regnskap ville gjøre. Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføring av forrige punktum, herunder gi nærmere regler om beregning av leieinntekt.

§ 8-2 femte ledd skal lyde:

(5) Skattyter som i en kommune enten ikke har skog eller bare har skog som ennå ikke er inntektsgivende, gis fradrag for kostnad til skogreising på egen eiendom med inntil ti prosent av nettoinntekten ved skattleggingen i samme kommune. Fradrag gis bare for skogreising i område som etter departementets bestemmelse skal anses som skogløst eller skogfattig.

§ 8-3 fjerde ledd skal lyde:

(4) Fører skattleggingen til at skattyteren kunne ha foretatt større avsetning enn det beløp skattyteren regnet med som maksimum, er det adgang til å øke fradraget tilsvarende, forutsatt at økningen utgjør minst 5 000 kroner.

§ 8-10 fyrste ledd skal lyde:

(1) Bestemmelsene i §§ 8-11 til 8-20 gjelder for aksjeselskap som er stiftet i henhold til aksjeloven og allmennaksjeselskap som er stiftet i henhold til allmennaksjeloven, og som skattlegges etter den særskilte beskatningsordningen i henhold til bestemmelsene i §§ 8-11 til 8-20.

§ 9-14 sjette ledd tredje punktum skal lyde:

Tapet fastsettes ved skattleggingen for det året realisasjonen anses å ha funnet sted, jf. § 14-27.

§ 9-14 niende ledd fyrste punktum skal lyde:

Skattyter kan kreve utsettelse med innbetaling av fastsatt og forfalt skatt dersom skattyter er hjemmehørende i riket etter §§ 2-1 eller 2-2 eller anses skattemessig hjemmehørende i annen EØS-stat.

§ 10-63 skal lyde:
§ 10-63. Lavskattland

Som lavskattland regnes land hvor den alminnelige inntektsskatt på selskapets eller innretningens samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet eller innretningen ville ha blitt ilagt dersom det/den hadde vært hjemmehørende i Norge.

§ 10-70 niende ledd bokstav a fyrste punktum skal lyde:

Dersom skattyter realiserer aksjen eller andelen til en lavere verdi enn verdien fastsatt etter femte ledd, kan skattyteren kreve å få redusert fastsatt skatt på aksjen eller andelen som om gevinsten var fastsatt etter faktisk realisasjonsverdi.

§ 14-1 fjerde ledd skal lyde:

(4) Tredje ledd gjelder tilsvarende når staten, Opplysningsvesenets fond eller en kommune skal skattlegges og det foreligger regnskap som ikke følger kalenderåret.

§ 14-7 fyrste ledd skal lyde:

(1) Når det ved opphør av en virksomhet er et udekket underskudd som er oppstått i det året da virksomheten opphører, skal skattefastsettingen for det foregående, og om nødvendig også for det nest foregående, året endres, idet det i inntekten for disse år gis fradrag for det udekkede underskuddet. Er underskuddet oppstått i året forut for opphørsåret, skal skattefastsettingen for det foregående året endres tilsvarende.

§ 14-70 tredje og fjerde ledd skal lyde:

(3) Nytt formuesobjekt må være ervervet eller bindende avtale om erverv må være inngått innen utløpet av det tredje året etter realisasjonsåret. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om sikkerhetsstillelse i de tilfeller der reinvestering ikke har funnet sted innen utløpet av året etter realisasjonsåret. Gevinsten skal fradras det nye objektets kostpris uten å komme til fradrag ved skattefastsettingen.

(4) Oppfylles ikke vilkårene for fritak som nevnt under annet ledd, skal endring av skattefastsettingen foretas for gevinsten eller en forholdsmessig del av den etter skatteforvaltningsloven § 12-1. For gevinst på driftsmiddel i saldogruppe e til h og negativ saldo i saldogruppe j gjelder § 14-44 fjerde ledd tredje og fjerde punktum.

§ 14-80 tredje punktum skal lyde:

Endring av skattefastsettingen skal i tilfelle foretas for de to forutgående årene. Kravet må fremsettes innen den fristen som gjelder for innlevering av skattemeldingen.

§ 14-82 fyrste ledd bokstav c skal lyde:

  • c. Vedtak om endret skattefastsetting som treffes før skattefastsettingen for det påfølgende året legges ut, skal det tas hensyn til ved gjennomsnittsfastsettingen. Senere endring tilregnes det året endringen gjelder.

§ 14-82 andre og tredje ledd skal lyde:

(2) Ved opphør eller realisasjon av virksomheten og dersom skattyteren går konkurs, avbrytes gjennomsnittsfastsettingen. Gjennomsnittsfastsetting foretas ikke for dette året. Gjennomsnittsfastsettingen avbrytes likevel ikke

  • a. når virksomheten innen utgangen av skattyterens dødsår overtas udelt av arving eller av gjenlevende ektefelle i uskifte, og vedkommende skattlegges under ett med avdøde og dennes dødsbo for dødsåret,

  • b. når avdøde og skattyterens dødsbo skattlegges under ett for dødsåret.

(3) Dersom det ved avbrudd av gjennomsnittsfastsettingen viser seg at gjennomsnittsinntekten i det siste eller nest siste året avviker mer enn ti prosent fra det beløpet årsinntekten utgjorde, legges årsinntekten til grunn for inntektsfastsettelsen gjennom endring av skattefastsettingen for vedkommende inntektsår.

§ 15-3 tredje ledd skal lyde:

(3) De skattesatsene som gjelder ved utskrivning av forskudd på skatt, skal gjelde også ved skattefastsettingen. Kommunestyre og fylkesting kan likevel innen utgangen av april måned i året etter inntektsåret vedta andre skattesatser som skal gjelde ved skattefastsettingen. Vedtaket må godkjennes av fylkesmannen for å bli gyldig.

§ 15-4 andre ledd skal lyde:

(2) Personfradrag i klasse 2 gis til ektefeller som skattlegges under ett for begges samlede formue og inntekt.

§ 15-4 femte ledd skal lyde:

(5) Er en av ektefellene avgått ved døden i inntektsåret, skal gjenlevende ektefelle som skattlegges under ett med avdøde, ha personfradrag i klasse 2. Skattlegges ektefellens inntekt særskilt etter § 2-11 første ledd, gis personfradrag i klasse 1 i avdødes inntekt. Det samme gjelder når arving som har overtatt boet uskiftet, krever sin og avdødes inntekt skattlagt særskilt. Dødsbo skal for det inntektsåret dødsfallet fant sted, ha samme personfradrag som avdøde ville ha hatt i live. Hvis gjenlevende ektefelle skattlegges eller sannsynligvis vil bli skattlagt særskilt, skal boet ha personfradrag i klasse 1. Boet skal ikke ha personfradrag for de etterfølgende inntektsårene. Reglene om ektefeller i dette ledd gjelder tilsvarende for gjenlevende samboer som overtar boet uskiftet i medhold av arveloven § 28c.

§ 16-10 tredje ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:

For ektefeller som skattlegges under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som skattlegges under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som skattlegges særskilt.

§ 16-28 tredje ledd skal lyde:

(3) Skattyteren kan kreve utsettelse med inntektsbeskatningen så lenge han fortsatt skattlegges som eier av de enkelte eiendeler etter bestemmelsene i § 2-37 fjerde ledd eller §§ 10-60 til 10-68.

Overskriften til § 16-63 skal lyde:
§ 16-63. Skatteavregning, endring av skattefastsetting mv.
§ 17-2 fyrste og andre ledd skal lyde:

(1) Ved skattebegrensning etter § 17-1 skal ektefellers inntekt fastsettes hver for seg uansett om ektefellene skattlegges under ett eller særskilt.

(2) Ektefellers inntekt skal likevel fastsettes under ett for ektefeller som får skattebegrensning ved liten skatteevne etter § 17-4, uansett om ektefellene skattlegges under ett eller særskilt. Skattenedsettelsen fordeles forholdsmessig på hver ektefelles andel av skatten før nedsettelsen.

§ 18-5 femte og sjette ledd skal lyde:

(5) Formue i kraftanlegg med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA, settes til skattemessig verdi pr. 1. januar i skattefastsettingsåret.

(6) Formue i et kraftanleggs anleggsdeler som ikke er satt i drift, settes lik investert kapital pr. 1. januar i skattefastsettingsåret.

§ 18-5 åttende ledd skal lyde:

(8) Formue i anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft settes til skattemessig verdi pr. 1. januar i skattefastsettingsåret.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endringar:

Ny § 2-40 skal lyde:

Aksjeselskaper som er direkte eller indirekte heleid av Norges Bank skal ikke svare skatt på inntekt fra kapital som forvaltes i Statens pensjonsfond utland, jf. lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond § 2 annet ledd annet punktum, herunder avkastning i form av gevinst, utbytte, renter og valutagevinst.

§ 4-10 andre ledd tredje punktum skal lyde:

Prosentandelen er 25 for primærbolig og 90 for sekundærbolig.

§ 4-12 nytt sjuande ledd skal lyde:

(7) Ved fastsetting av ikke-børsnotert selskaps skattemessige formuesverdi, jf. FSFIN § 4-12-2, medregnes eiendeler og gjeld til full verdi, uten prosentvis reduksjon etter bestemmelser i dette kapittel. Næringseiendom medregnes til 89 prosent av full verdi. Bestemmelsene i dette ledd gjelder likevel ikke selskap nevnt i skatteloven § 4-13.

§ 4-19 tredje ledd skal lyde:

(3) Ved beregning av forholdet etter annet ledd medregnes primærbolig og eiendelene nevnt i første ledd uten prosentvis reduksjon.

§ 6-32 fyrste ledd bokstav b skal lyde:

  • b. Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med 31 prosent av summen av slik inntekt.

§ 10-2 fyrste ledd fyrste og andre punktum skal lyde:

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap har krav på fradrag for konsernbidrag ved skattleggingen så langt dette, før nedjustering etter annet punktum, ligger innenfor den ellers skattepliktige alminnelige inntekt, og for så vidt konsernbidraget ellers er lovlig etter aksjelovens og allmennaksjelovens regler. For selskap som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2 a, skal fradragsberettiget konsernbidrag til selskap som ikke svarer finansskatt på lønn, nedjusteres med en faktor som settes til skattesatsen på alminnelig inntekt delt på skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap som svarer finansskatt på lønn.

Noverande andre og tredje punktum vert tredje og nytt fjerde punktum.

§ 10-3 fyrste ledd nytt andre punktum skal lyde:

For selskap som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2 a, skal skattepliktig konsernbidrag fra selskap som ikke svarer finansskatt på lønn, nedjusteres med en faktor som settes til skattesatsen på alminnelig inntekt delt på skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap som svarer finansskatt på lønn.

Noverande andre punktum vert nytt tredje punktum.

III

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endring:

Ny § 6-53 skal lyde:
§ 6-53 Aksjeinnskudd i oppstartsselskap

(1) Personlig skattyter gis fradrag med inntil 500 000 kroner for aksjeinnskudd i forbindelse med stiftelse eller kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer, jf. aksjeloven kapittel 2 og 10. Det gis bare fradrag for aksjeinnskudd på minst 30 000 kroner for den personlige aksjonæren i det enkelte selskap. Aksjeselskap som nevnt i annet ledd kan ikke motta mer enn 1,5 millioner kroner årlig i fradragsberettigede aksjeinnskudd.

(2) Mottaker av aksjeinnskuddet må være norsk aksjeselskap. Selskapet må oppfylle følgende vilkår:

  • a) Selskapet kan ikke være eldre enn seks år, medregnet stiftelsesåret, det året kapitalforhøyelsen registreres i Foretaksregisteret. For selskap stiftet ved skattefri omdanning fra en selskapsform til en annen, beregnes alderen fra stiftelsesåret til det opprinnelige selskapet. For selskap stiftet ved fisjon gjelder annen setning tilsvarende. For selskap stiftet ved fusjon benyttes alderen til det eldste selskapet.

  • b) Ved utgangen av året selskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret må selskapet oppfylle følgende vilkår:

    • selskapets gjennomsnittlige antall ansatte utgjør mindre enn 25 årsverk,

    • både selskapets samlede driftsinntekter og balansesum er lavere enn 40 millioner kroner,

    • ett eller flere offentlige organer kan ikke alene eller til sammen kontrollere mer enn 24 pst. av kapital- eller stemmerettsandelene i selskapet.

    Dersom selskapet inngår i et konsern, jf. aksjeloven § 1-3, skal grenseverdiene beregnes ut fra samtlige selskap i konsernet.

  • c) Ved utgangen av det året selskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, eller det etterfølgende kalenderåret, må selskapet ha en årlig lønnskostnad som danner grunnlag for arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven kapittel 23 første ledd, på minst 400 000 kroner.

  • d) Selskapet må hovedsakelig drive annen aktivitet enn passiv kapitalforvaltning.

  • e) Selskapet kan ikke være i økonomiske vanskeligheter på tidspunktet for kapitalforhøyelsen.

(3) Personlig skattyter gis fradrag som nevnt i første ledd for aksjeinnskudd fra aksjeselskap der den personlige skattyteren er aksjonær, til selskap som nevnt i annet ledd. Dersom aksjeselskapet som yter aksjeinnskudd har flere aksjonærer, gis den enkelte aksjonær fradrag basert på sin eierandel i selskapet.

(4) Det gis ikke fradrag som nevnt i første ledd dersom skattyter eller skattyters nærstående, jf. aksjeloven § 1-5 første ledd,

  • a) er eller har vært aksjonær eller ansatt i selskapet eller i et annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3, på tidspunktet for et aksjeinnskudd i selskap som nevnt i annet ledd,

  • b) har vært aksjonær, ansatt eller eier i tidligere selskap eller annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3, dersom selskapet er stiftet i forbindelse med fusjon, fisjon eller skattefri omdanning, eller

  • c) blir ansatt i selskapet eller i annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3, i løpet av eiertiden som nevnt i femte ledd første setning.

    Ved aksjeinnskudd som nevnt i tredje ledd gjelder fjerde ledd første setning bokstav a tilsvarende så langt den passer for aksjeselskapet som foretar aksjeinnskuddet.

(5) Fradrag etter første ledd er betinget av at den personlige skattyteren beholder alle aksjene i minst tre kalenderår etter utløpet av det kalenderåret aksjeselskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret. Realiserer skattyteren aksjer i selskapet i eiertiden som nevnt i første setning, anses aksjer med krav til eiertid å være realisert sist. Fradrag etter første ledd er også betinget av at skattyter eller skattyters nærstående i eiertiden nevnt i første punktum ikke mottar utdeling fra selskapet i forbindelse med kapitalnedsetting, jf. aksjeloven § 12-1 første ledd nr. 2, eller utbytte fra selskapet, jf. skatteloven § 10-11 første ledd. Ved aksjeinnskudd som nevnt i tredje ledd gjelder kravet til eiertid i første punktum tilsvarende for skattyters eierandeler i aksjeselskapet som foretok aksjeinnskuddet. Annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for aksjeselskap som foretar aksjeinnskudd etter tredje ledd.

(6) Fradrag etter første ledd er betinget av at aksjeselskapet gir skattemyndighetene opplysninger om hvilke personlige skattytere som har foretatt fradragsberettigede aksjeinnskudd som nevnt i første eller tredje ledd.

(7) Bestemmelsene i (1) til (6) gjelder tilsvarende for aksjeinnskudd i utenlandske selskap som tilsvarer aksjeselskap, forutsatt at det utenlandske selskapet er hjemmehørende i et land innenfor EØS og er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav b.

IV

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endring:

§ 2-3 fjerde ledd bokstav b skal lyde:

Mottaker har opptjent pensjonspoeng eller opparbeidet pensjonsbeholdning i folketrygden og utbetalingen skjer på grunnlag av forpliktelse som påhviler person, selskap eller innretning hjemmehørende i riket eller person, selskap eller innretning hjemmehørende i utlandet som er skattepliktig til Norge etter første ledd bokstav b, eller

V

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endringar:

§ 5-20 andre ledd ny bokstav c skal lyde:

  • c) utbetaling fra avtaler om individuell sparing til pensjon, jf. § 6-47 første ledd bokstav d.

§ 6-47 fyrste ledd bokstav c og d skal lyde:

  • c) premie, innskudd og kostnader knyttet til administrasjon av individuell pensjonsavtale etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning, herunder kostnader til forvaltning av årets premie eller innskudd til individuell pensjonsavtale.

  • d) premie, innskudd og kostnader knyttet til administrasjon av avtaler om individuell sparing til pensjon herunder kostnader til forvaltning av årets premie eller innskudd til slike avtaler. Samlet fradrag etter bokstav c og d kan ikke overstige 40 000 kroner per år. Departementet kan gi forskrift om vilkår for fradrag etter første punktum.

Noverande bokstav d til f vert bokstav e til g.

VI

Endringane under I tek til å gjelde straks.

Endringane under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2017.

Endringa under III tek til å gjelde straks med verknad frå og med 1. juli 2017.

Endringa under IV tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2018.

Endringane under V tek til å gjelde frå den tid Kongen bestemmer.

D.
Vedtak til lov

om endring i lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven)

I

I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjer ein følgjande endring:

§ 2-3 andre ledd skal lyde:

Et foretak som ikke omfattes av første ledd kan opprette pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende, for personlig deltaker i selskaper med deltakerfastsetting eller for ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Tilsvarende gjelder for frilanser. Årlig innskudd til ordning som nevnt i første og annet punktum kan ikke overstige 6 prosent av vedkommende persons samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i selskaper med deltakerfastsetting eller lønn mellom 1 og 12 G. Dersom et foretak som nevnt i første punktum oppretter pensjonsordning, gjelder bestemmelsene i kapittel 4 om medlemskap for arbeidstakere og i kapittel 5 om innskudd for arbeidstakere tilsvarende så langt de passer.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad frå inntektsåret 2017.

E.
Vedtak til lov

om endringar i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (merverdiavgiftskompensasjonsloven)

I

I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (merverdiavgiftskompensasjonsloven) gjer ein følgjande endringar:

§ 2 fyrste ledd bokstav f og ny bokstav g skal lyde:

  • f) internatdelen ved skoler godkjent etter friskolelova, som er en del av skolens tilbud til egne elever,

  • g) opplæring av voksne elever uten rett til videregående opplæring ved frittstående skoler etter forskrift fastsatt med hjemmel i friskolelova § 3-1 femte ledd og ved frittstående skoler som er godkjent for å drive særskilt opplæring for funksjonshemmede, jf. friskolelova § 3-1 andre ledd andre punktum.

§ 16 andre ledd skal lyde:

Det skal ikke justeres for kompensert merverdiavgift ved overdragelse av bygg, anlegg eller annen fast eiendom som følge av vedtak om sammenslåing eller deling etter lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) §§ 4 og 5.

Noverande § 16 andre ledd vert nytt tredje ledd.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad frå 1. januar 2017.

F.
Vedtak til lov

om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjer ein følgjande endringar:

§ 2-2 fyrste ledd andre punktum skal lyde:

Statens innkrevingssentral har samme innkrevingsmyndighet som et skattekontor når den innkrever slike krav.

§ 5-7 fyrste og andre ledd skal lyde:

(1) Det skal ikke foretas forskuddstrekk i:

  • a) lovbestemt feriegodtgjørelse, lønn og ytelser som skattlegges som lønn, i ferietiden. Skattytere med månedsbetaling kan fritas for trekk for en måned i ferietiden om sommeren og for en halv måned før jul. Skattytere med uke-, dag- eller timebetaling kan fritas for trekk i 4 uker i ferietiden om sommeren og 2 uker før jul. Departementet kan i forskrift bestemme at det for skattytere som har kortvarig tilknytning til riket, skal foretas forskuddstrekk gjennom hele året uten noen trekkfrie perioder.

  • b) livrente, pensjon, vartpenger, introduksjonsstønad og supplerende stønad til person med kort botid i Norge for en måned før jul. Fritaket gjelder ikke beløp som først kan heves etter årets utgang.

  • c) føderåd og underholdsbidrag.

(2) Fritaket etter første ledd bokstav a og b gjelder ikke når trekket beregnes etter § 5-5 fjerde ledd.

§ 5-12 andre ledd andre punktum skal lyde:

I stedet for skattetrekkskonto kan det stilles garanti av foretak som har rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansforetaksloven.

§ 10-11 skal lyde:
§ 10-11. Lønnstrekk til Svalbard

For betaling av lønnstrekk av inntekt på Svalbard gjelder § 10-10 tilsvarende.

§ 10-12 skal lyde:
§ 10-12. Artistskatt

Artistskatt for en periode forfaller til betaling samme dag som det skal leveres melding over skatteplikten. Tidspunktet for innlevering av melding følger av bestemmelser gitt i medhold av skatteforvaltningsloven § 8-15, jf. § 8-8 annet ledd.

§ 11-2 fyrste og andre ledd skal lyde:

(1) Det skal beregnes rente av økning i skatt og avgift som fastsettes ved vedtak om endring mv. eller som skyldes at den skatte- og avgiftspliktige selv endrer en tidligere levert melding.

(2) Renten er beregnet fra forfallstidspunktet for kravene etter §§ 10-1 til 10-41, fram til det treffes vedtak om endring mv. eller ny endret melding kom fram til skatte- og avgiftsmyndighetene, med de unntak som følger av tredje til syvende ledd.

§11-2 åttende ledd skal lyde:

(8) Er det foretatt innbetalinger til dekning av skatte- og avgiftskravet før det er truffet vedtak om endring mv. eller før melding om egenretting av tidligere levert melding er kommet fram til skatte- og avgiftsmyndighetene, beregnes renten fram til betalingstidspunktet.

§ 11-4 fyrste ledd skal lyde:

(1) Ved utbetaling av for mye betalt skatt eller avgift som følge av vedtak om endring mv. eller ved egenretting av tidligere levert melding, skal det ytes rentegodtgjørelse fra betaling fant sted fram til forfallstidspunktet i § 10-60.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks.

G.
Vedtak til lov

om endringar i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)

I

I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel gjer ein følgjande endringar:

§ 13-4 femte ledd skal lyde:

(5) Tollmyndighetene kan også foreta tilsvarende kontroll hos importør, eksportør eller produsent i forbindelse med kontroll av utferdigede fakturaer, opprinnelsesbevis eller andre særlige legitimasjonsdokumenter.

Noverande § 13-4 femte til sjette ledd vert nytt sjette til sjuande ledd.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks.

H.
Vedtak til lov

om endring i lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning

I

I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning gjer ein følgjande endring:

Ny § 1-1 a skal lyde:
§ 1-1 a. Stenging for nye pensjonsavtaler

Nye pensjonsavtaler etter denne loven kan ikke inngås etter ikrafttredelse av denne paragraf.

II

Endringa under I tek til å gjelde frå den tid Kongen bestemmer.

I.
Vedtak til lov

om endringar i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjer ein følgjande endringar:

§ 1-3 fyrste ledd bokstav g skal lyde:

  • g) unntak fra loven: omsetning og uttak som ikke er omfattet av loven,

§ 10-7 andre ledd tredje punktum skal lyde:

Kravet om gjenutførsel kan frafalles dersom varen blir tilintetgjort under kontroll av eller etter avtale med tollregionen mot at den som var ansvarlig for merverdiavgiften etter § 11-1 første ledd bærer kostnadene.

§ 14-7 tredje og fjerde ledd skal lyde:

(3) Tilbyder som blir slettet i medhold av første ledd bokstav c, og som fortsatt har avgiftspliktig virksomhet, skal registreres ved representant etter § 2-1 sjette ledd.

(4) Tilbyder som har blitt slettet i medhold av første ledd bokstav c, skal kunne registreres på nytt når

  • a) tilbyderen etter slettingsvedtaket har fulgt pliktene som følger av merverdiavgiftsloven,

  • b) det må antas at tilbyderen ved ny registrering vil følge pliktene som følger av merverdiavgiftsloven, og

  • c) tilbyderen har oppfylt tidligere betalingsforpliktelser.

§ 15-10 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Transaksjonsoversikten skal være tilstrekkelig detaljert til at skattekontoret kan fastslå at merverdiavgiftsberegningen i skattemeldingen er korrekt.

§ 22-2 andre ledd skal lyde:

(2) Fra samme tidspunkt oppheves lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks.

J.
Vedtak til lov

om endring i lov 18. desember 2015 nr. 110 om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane

I

I lov 18. desember 2015 nr. 110 om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjer ein følgjande endring:

Eigedomsskattelova § 8 C-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Er verdet (taksten) for bustader sett ned ved fastsetjinga etter skatteloven § 4-10 første ledd andre eller tredje punktum, utgjer skattegrunnlaget det justerte verdet multiplisert med 2,67 for primærbustad og 0,83 for sekundærbustad.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad for skatteåret 2018.

K.
Vedtak til lov

om endringar i lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven)

I

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) gjer ein følgjande endringar:

§ 2-2 skal lyde:

§ 2-2 Petroleumsskatt

Oljeskattekontoret og Klagenemnda for petroleumsskatt er myndigheter for skatt på formue i og inntekt av virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5. Skattemyndighetene som nevnt i § 2-1 er myndighet for skatt på annen formue og inntekt etter petroleumsskatteloven.

§ 2-10 bokstav c skal lyde:

c) enhver som i løpet av de ti siste årene er straffet for overtredelse av denne loven, ligningsloven, merverdiavgiftsloven, skattebetalingsloven, straffeloven §§ 378 til 380 og 406, regnskapsloven eller bokføringsloven

§ 7-3 andre ledd bokstav f skal lyde:

f) individuelle pensjonsavtaler og avtaler om individuell sparing til pensjon

§ 7-4 fyrste punktum skal lyde:

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning som nevnt i skatteloven § 10-1, og selskap med deltakerfastsetting, jf. skatteloven § 10-40, plikter å gi opplysninger om gjeld og rentebetalinger til personlig skattepliktig.

§ 7-13 fyrste ledd skal lyde:

(1) Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i opplysningsplikten etter dette kapitlet, leveringsmåte for opplysningene, signatur, leveringsfrist og leveringssted, bekreftelse av opplysninger fra revisor samt om fritak fra å levere melding etter dette kapitlet.

§ 8-2 fyrste ledd bokstav b skal lyde:

  • b) er skattepliktig etter Svalbardskatteloven §§ 2-1 eller 2-3, og som ikke har begrenset skatteplikt etter Svalbardskatteloven § 2-1 annet ledd. Skattemelding skal også leveres av personer og selskaper som er skattepliktige til Svalbard for formue og inntekt som nevnt i svalbardskatteloven § 3-2.

§ 8-2 fyrste ledd bokstav c skal lyde:

  • c) har hatt formue eller inntekt som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven.

§ 8-3 andre ledd tredje punktum skal lyde:

Skattepliktige som nevnt i første ledd bokstav b til d, skal bare levere skattemelding for de terminer det oppstår plikt til å beregne merverdiavgift.

§ 8-11 fyrste ledd fyrste punktum skal lyde:

Selskap eller innretning som har plikt til å levere skattemelding i medhold av § 8-2 første ledd, skal også levere melding med opplysninger om art og omfang av transaksjoner og mellomværender med nærstående selskaper eller innretninger. Tilsvarende gjelder for selskap som har plikt til å levere selskapsmelding i medhold av § 8-9 første ledd.

§ 8-11 tredje ledd siste punktum skal lyde:

Første punktum gjelder heller ikke for skattepliktige etter petroleumsskatteloven § 5.

§ 9-4 fyrste ledd skal lyde:

(1) Skattepliktige kan endre opplysninger i tidligere leverte skattemeldinger for formues- og inntektsskatt, svalbardskatt, petroleumsskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn og særavgifter ved levering av endringsmelding. Trekkpliktige etter Svalbardskatteloven § 3-1, Jan Mayen-skatteloven og artistskatteloven kan på samme måte endre opplysninger i levert melding om trekk. Dette gjelder likevel ikke grunnlag som er fastsatt av skattemyndighetene, eller på områder hvor myndighetene har varslet om at fastsettingen er under kontroll. Skattepliktige etter petroleumsskatteloven § 5 kan ikke endre opplysninger i tidligere leverte skattemeldinger etter første punktum.

§ 13-3 andre ledd fyrste punktum skal lyde:

Skatteklagenemnda er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, merverdiavgift, petroleumsskatt som ikke er omfattet av fjerde ledd, finansskatt på lønn og arbeidsgiveravgift.

§ 13-3 fjerde ledd fyrste punktum skal lyde:

Klagenemnda for petroleumsskatt er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av skatt på formue i og inntekt av virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5 første ledd.

§ 14-3 fyrste ledd skal lyde:

(1) Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler.

§ 16-2 andre ledd skal lyde:

(2) §§ 14-3 til 14-7 får virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene.

II

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) gjer ein følgjande endring:

§ 16-3 Endringer i andre lover pkt. 7 om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova):
§ 8 C-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Er verdet (taksten) for bustader sett ned ved fastsetjinga etter skatteloven § 4-10 første ledd andre eller tredje punktum, utgjer skattegrunnlaget det justerte verdet multiplisert med 2,67 for primærbustad og 0,95 for sekundærbustad.

III

Endringane under I tek til å gjelde straks.

Endringa under II tek til å gjelde straks og med verknad for skatteåret 2017.

Oslo, i finanskomiteen, den 12. juni 2017

Hans Olav Syversen

Siri A. Meling

leder

ordfører